Notater:

{geni:occupation} brugskriver

{geni:about_me} Laurits var bergskriver ved Løkken Verk, og han ble andre gang gift med Abelone Müller, som var datter av Løkken-direktør Hans Rasmussen Müller og Maria Lucia Meintz.

Familie/Ektefelle/partner: Abelone Hansdatter Müller. Abelone (datter av Hans Rasmussen Müller og Maria Lucia Meintz) ble født cirka 1716 , Innset, Kvikne; døde 11 Aug 1797, Orkdal, Orkdal, S?r-Tr?ndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med 7 Des 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. theol., Godseier, m.m.

{geni:about_me} '''Godseier &''' '''Cand. theol.''' Reinholt Johannes Schive (1767-1835) ble '''proprietær''' ved sitt giftermål med enke etter Hans Fr. Klingenberg, Adelgunda Christina. Ved giftermålet fikk Schive Elgeseter gård, og dessuten gården Kuset ved Jonsvatnet.

Schive var en meget ivrig amatørmeterolog, og hans observasjoner gjennom en årrekke vant kongens bifall.

Schive ble 8.april 1811 valgt til '''formann i Selskapet for Strindens Præstegjelds Vel.'''

Han er nevnt som''' Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern''', november 1812.
(http://home.online.no/~zinow/p54.htm)

'''Elgeseter gård :'''
Elgeseter gård hørte i sin tid til Elgeseter kloster som lå på gårdens grunn. Det blev bygget i begynnelsen av det 12te århundre.

Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule.

I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske syv-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig.

Elgeseter gård vedblev å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.

Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .

I 1766 oprettet A. Klingenberg og bakermester Peter Iversen kontrakt med hverandre angående av en heste- eller oksemølle på Elgeseter. A. Klingenbergs enke solgte i 1796 gården til sønnen Hans Fredrik , og fra nu av begynner en rekke større og mindre parseller å bli utskilt og frasolgt Elgeseter.

Hans Fr. Klingenberg døde i 1799 og hans enke Adelgunde Christina blev gift med cand.theol. Reinholt Schive som derved blev eier av Elgeseter, og utparselleringen fortsattes i stor målestokk.

Fra 1837 var først kaptein Joha D. Frølich og dernæst Chr. A. Lorck & Sønner eier av den da gjenværende og ubetydelige del. Denne rett gikk over til Trondhjem i 1863.

I matrikkelen fra 1838 er nevnt henimot 30 større og mindre matrikkulerte eiendommer som intil da var utskilt fra Elgeseter.Den største av dem er Singsaker . Av andre større deler kan nevnes: Gløshaugen, Tempe, Paulinegard, Elisefryd, Sorgenfri, Tilfredshet, en del av Lerkendal, Edvardsminde, Valøen, Veisletten.

Utigjennem de følgende år foregikk ytteligere oppdeling av de parseller av Elgeseter som enda hørte Strinda til. I matrikkelen for 1886 er nevnt 112 bruksnummer som enda 1å innen Strindas grenser av det oprinnelige Elgeseter, derav 83 bruksnummere utstykket av Singsaker. Såvel Singsaker som en hel del av de øvrigebruksnummere blev lagt til Trondhjem ved byutvidelsen i 1893.

I Strinda var det i 1932 over 300 bruk som er utskilt av den gamle eiendom Elgeseter. Omkring 1900 blev det bygget meget under Elgeseter. Og mange villaer er også bygget der efter 1920.

'''Kuset gård :'''
Kuset (muligens av norrønt küa, gen. plur. av kýr 'ku'), gnr. 150 ved Jonsvatnet, sørøst for Jervan nedre. Gården tilhørte Malvik kommune inntil 1953. da den ble overført til Strinda kommune.

Kuset er nevnt første gang 1559 og var 1647 krongods. Fra 1661 eide slekten Sehøller gården, som 1749 ble solgt til Johan Wessel Brun.

Fra 1791 var justisråd A. H. Friedlieb eier og gården ble brukt som avlsgård under Sluppen.

1868 kjøpte korpslege Nils R. Parelius Kuset, og 1894 solgte hans enke den til firmaet M. Thams & Co., som året etter solgte til restauratør Carelius Svendsen. Gården har siden vært i denne slektens eie.

(http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Elgeseter_g%C3%A5rd)

Reinholdt giftet seg med A. Schive 26 Jun 1800, Elgsæter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lauritz Møller SCHIVE

1769 - AFT ER 1824

RESIDENCE: Kasserer og skiftforv. v Blaafarveverket

OCCUPATION: Kass. v Modum Blaafarvev.

BIRTH: 1769, Svorkmo, ST

BAPTISM: 6 Sep 1769

DEATH: AFT ER 1824, Strømsø, Drammen, BU

BURIAL: Strømsø

Father: Jens Reinholdtsøn SCHIVE

Mother: Marie Lucie MÜLLER

Family 1 : Birthe Cathrine SNOUR

MARRIAGE: 11 Jul 1798

+Inger Wilhelmine SCHIVE

Notater:

{geni:about_me} '''Johan Christian Vogelsang Schive, Lensmann i Selbu (1850 -74)'''

Han ble student fra Trondheim skole 1834 og cand.jur 1842 i fra Universitetet i Christiania, deretter '''ansatt som kopist (saksbehandler) i Justisdepartementet (1842 - 50) '''
Utpreget friluftsmenneske som han var, hadde han vanskelig for å finne seg til rette med departementsarbeide, og søkte og fikk lensmannsombudet i Selbu 1850. Bodde der som Lensmann på gården Sjøvold til sin død under et besøk hossin svigersønn Lensmann Rønning i Skogn .

I følge skattemanntall for '''Christiania 1845''', så er han nok den Schive som er registrert som "Copiist", og '''boende i Brogaden 22,''' med løpenr. 1490.
(http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?query=Schive&table=lign1845&language=nor&searchtype=simple)

"Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845".
I 1845 var den minste skattbare årlige inntekten på ett hundre spesiedaler. '''I 1845 var dette omlag ti prosent av befolkningen.''' I hovedsak var det menn,
Denne databasen inneholder derfor kun de personer som var bosatt i Christiania, og som '''tjente hundre spesiedaler eller mer, og/eller hadde en formue på tusen spesiedaler eller mer.'''

'''Brogaden 22, Christiania :'''
Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. '''Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971''' som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.
(http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Brugata_22_(Oslo))

Bosteder :
'''Elgeseter gård, Trondheim : 1812 - 1836''' *
'''Christiania : ca. 1836 - 1850''' *
'''Selbu, Trøndelag : 1850 - 1874'''

(Familien Schive, Olaus Schmidt, 1917)

Lensmann

Lensmann