Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost, Sogneprest, Lardal

{geni:about_me} Etter farens død i 1684, vokste han opp hos hr. Søffren Røeg i Leksviken, ble student i 1690, var på (konditionerte) Hedinge præstegård, Sjælland, Danmark; og ble, etter å ha tatt teologieksamen på Strømsøe, kapellan i Lardal 1693, og sogneprest her til han døde. Han mistet sine foreldre i ung alder, og overlevde en brann på prestegården Leksvik ved å hoppe ut av et vindu. Familien fikk han i skole i Trondheim først og 1690 dimitert til Universitetet i København der han studerte teologi i tre år.

[Kilde: Holst, F: Michael Skjelderup, 1853, side 62.]

Han kom ved farens død i 1684 til Hr. Søren Røg i Leksviken, ble student 1690, konditionerte derpå på Store Hedinge prestegård på Sjælland, og etter å ha tatt theol. eksamen på Strømsø, ble han kapellan i 1693 i Lardal og sogneprest der fra 1704 til sin død i 1743. Han ble gift 1. gang 1694 i Lardal med en datter av sin forgjenger Hr. Bastian Nielsen Stabel og hustru Augdi Andersdatter, Anna Stabel. Gift 2. gang 1706 i Holmestrand med skipsreder Jacob Nielsen Worms enke Karen Frederiksdatter Haderslev. Datter av Frederik Olsen og Karen Torkelsdatter, hvis bror var lensmann i Våle, Hans Torkelsen Firing.

[Kilde: NST IV, side 92.]

Augustinus giftet seg med Anna Bastiansdatter Stabel cirka 1694, Lardal, Norway. Anna ble født cirka Apr 1673 , Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway; døde cirka Feb 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway; ble begravet 8 Feb 1706, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Augustinus giftet seg med Karen Friderichsdatter Hadelslev 13 Okt 1706, Holmestrand, Vestfold, Norway. Karen ble født cirka Jun 1661 , Nedre Greåker, Botne, Holmestrand, Vestfold, Norway; døde cirka Jun 1740, Lardal, Vestfold, Norway; ble begravet 16 Jun 1740, Svarstad, Lardal, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Stokke

{geni:about_me} Han ble student 1716, tok theol. attestas i 1718, ordinert 18. oktober 1722 til kapellan i Lardal, og 28. juli 1733 til Sogneprest til Stokke. Etterlot seg ved skifte 26. april 1743 480 Rdl. Nevnt eldste sønn av sin far, kallt `sin lærde sønn´. Gift 1. gang 1721 i Lardal med Maren Worm, gift 2. gang 1726 i Larvik med Dorthe Theodorusdatter Andersen.

[Kilde: NST IV, side 93.]

Notater:

{geni:occupation} Skriver og styrmann

{geni:about_me} Han etterlot ved skiftet kun et barn: Anne Margrethe.

[Kilde: NST IV, side 94.]

Text: Styrmand.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost

{geni:about_me} Kallt av sin far: `den fromme Sønn´. Sogneprest til Botne fra 1723. NESTYNGST I SHM18. Hos Hornemann kalles han Sebastian Sch; SHM og NST IV: Bastian. Han ble student i 1718. Var så huslærer på Sandsvær Prestegård. I 1721 tok han Ex.Philos., og året etter teol.attestas. Etter 30 år som sogneprest ble han i 1753 prost. Skifte holdt 6. februar 1765.

[Kilde: NST IV, side 94.]

Sebastian Schielderup ser i mangt og meget ut til å ha vært sin forgjengers motstykke (Hr. Jens Kraft, sogneprest i Botne). Utadvendt og geskjeftig som han var, har han nok hatt den beste kontakt med bygdefolket gjennom de 42 år han virket som sjelesørger i Botne.

Liksom Kraft var også Schielderup prestesønn, idet faren, Augustinus Schielderup, var hjelpeprest i Lardal fra 1694 til 1704, i de neste 40 år sogneprest sammesteds. Sebastian ble født i 1698 på gården Roso i Hem, og sin første undervisning fikk han hjemme på prestegården i Svarstad, sammen med en rekke andre embetsmannssønner. Sogneprest Schielderup ga nemlig gjennom en rekke år privat undervisning til sønner av kondisjonerte, og det var ikke få som han i tidens løp førte fram til studenteksamen. I 1724 kunne Sebastian avlegge sin teologiske embetseksamen, for kort etter å få kallsbrev til Botne. 2. Søndag etter påske 1723 ble han ordinert i Oslo Hospitals kirke av biskop Deichman og to uker senere innsatt i sitt embete av prost Gerner.

Den nye presten fikk snart ord på seg for å være en god og from mann. Hans far kalte ham da også alltid "min fromme sønn", i motsetning til de to andre som han kalte henholdsvis "min vakre sønn" og "min lærde sønn". I 1726 giftetSchielderup seg med den 18-årige jomfru Anne Margrethe Kraft, datter til avdøde sogneprest Kraft. Hun døde imidlertid alt i 1740, og samme år inngikk Schielderup nytt ekteskap med jomfru Else Maria Schierven fra Hem. 2 1/2 år senere gikk også hun i graven, bare 25 år gammel.

De første årene av 1740-tallet var trengselstider over hele landet med uår og sult, og på prestegården i Botne gikk de heller ikke fri. Hele husstanden, 15 i tallet, lå syke, og presten selv måtte holde senga i 14 uker. Da det ble skrevet ut en ekstraskatt på denne tiden, uttalte Schielderup at han ikke hadde noen formue, men tvertimot gjeld, noe som først og fremst skyldtes at han hadde en stor husstand å forsørge i disse dyre tider.

Sitt tredje ekteskap inngikk Schielderup i 1745 med enken Sophia Holst, født Plade, som var søster til kanselliråd og amtsforvalter Brede Plade. Med henne fikk han seks barn, fire gutter og to piker. Da Schielderup døde i 1765, kunne prost Müller "med Sandhed og med Fornøyelse holde en berømmelig Lig-Tale over ham". Det hadde han desto større grunn til å gjøre ettersom Schielderup selv hadde vært prost i Jarlsberg i årene 1753-59.

Med årene var han blitt nærmest for en storbonde å regne, idet han hadde kjøpt opp gårdene Gunnerød, Skjeggerød (gården som er ryddet av Skjeggi), Sukke, en del av Skjeggestad, et av brukene på Øvre Li samt plassen Smørstein; dessuten lå jo plassene Bekk, Lajord og Tangen under prestegården. Også på annen måte var han virksom; sammen med tre andre menn lot han opprette et bunngarn og rusestø i Rambergbukta, og fikk i den anledning ta det nødvendige trefang i Ramberg skog mot en årlig avgift. Da Schielderup døde, flyttet enken til Nordre Allum og bodde der til sin død i 1773.

Schielderup hadde også en finger med i opprettelsen av skolestellet i Botne. Han var med på å utarbeidet en fundas på 11 artikler som omhandler hvordan skolestellet skal være.

I en etterskrift legger ikke Schielderup skjul på at det er han som har hovedæren for dette stykke arbeid. "Denne fundasen er således innrettet av meg, nåværende sogneprest for Botne kall Bastian Schielderup, etter mitt begrep påden beste og nyttigste måte for ungdommen etter bygdenes situasjon og den menegerligste(?) måte for almuen". Det er tydelig at Schielderup har tenkt meget og vel over sakene siden den første ideen om skolestellet i 1738, han har sikkert også drøftet dem med andre embetsmenn og med enkelte bygdefolk. I tiden mellom 14. Okt. 1748, da fundasen ble opplest for almuen på Gjøklepp, og 21. nov. 1748 da den ble undertegnet, er det dessuten kommet til en bestemmelse om at skoleholderne må nyte visse friheter, som f. eks. fritagelse for militærtjeneste, og sortere under geistlig domsmyndighet, da det ellers vil bli umulig å skaffe folk for en så ringe lønn.

[Kilde: Botne bygdebok, del 1A, sidene 112-113 og 123.]

Text: Provst til Botne.

Notater:

{geni:about_me} Student 1718, teol.attestas 1720, sogneprest til Vinje i Telemark 19. mars 1723, til hans død i 1734. Hans far kalte ham for `sin vakre Sønn´. Ingen livsarvinger, og i skiftet etter hr. Søren 31. aug. 1736, gav faren Augustinus avkall på arv til fordel for Else Prydz' tre barn fra 1. ekteskap med Ole Wulf. Ikke funnet gift i Vinje, ikke funnet begravet i Vinje eller Lardal 1734. Vinje KB stopper i februar 1734.

[Kilde: Lassen, Wilhelm, Schjelderup-delen, side 197b.]

Søren Schjelderup "begynte sin Prestelige virksomhet på Vinje Nyttårsdag 1724 med ønsket om at Gud ville gi Lykke og Velsignelser i Jesu navn", skriver Hans Landstad i Vinje Kallsbok. "Severinus Schielderupius" deponerte fra Trondheims latinskole i 1716. Til Vinje kom han i 1723 siden han tok til i embetet nyttårsdag 1724 og skreiv under matrikkeloppgavene som var samla i 1723, for Vinje underskrevet 24-25 februar 1724. Kirkeboken fører han med dagregister og brevliste, slik som presten før han, så det var til fulle en dyktig embetsmann, liksom han var en "god og gudfryktig mann."

Kona het Else Dorothea Prydz. Han tok henne til ekte etter presten Ole Hansson Wulf, som døde prest i Drangedal 1722. Med henne fikk Schjelderup i hjemmefølge de 3 barna hennes. Eldst av disse var Hans Jacob Wulf, senere klokker i Vinje.

Else var datter til rådmann Engebret Erichsen på Fredrikshald og Mette Dorthea Lorentz. Else var noe eldre enn mannen sin, født ca. 1691, og døde på Vinje bare 41 år gammel.

Schjelderup ble ingen gammel mann. Vinteren 1734 gjorde han ei reise østover til far sin. Trolig har han ikke tålt reisen, og pådratt seg den sykdommen som endte dagene hans. I februar gjorde han reisen, i april var han begravd. Gamle Augustinus mistet med han en gild sønn og Vinje en god prest.

Else Dorothea hadde ikke barn med 2. ektemannen, men han sørget for barna hennes som en far.

Skiftet etter Søren ble holdt 31. august 1736 og boet var fallitt.

[Kilde: Bygdebok: Vinje og Rauland, bind IV, side 219.]

Text: Sogneprest til Vinje.

Notater:

{geni:about_me} Kan dette være samme datter som kalles Anne. Skifte etter henne holdes den 2. mars 1764., hun døde den 4/2-1764. (Skifteprotokoller over de geistlige i Jarlsberg prosti, side 269.)