Notater:

{geni:occupation} Adelig

{geni:about_me} Omtalt som slavehandler i Bergens Tidene. Adlet i 1676.

Kilde: nermo.org
--------------------
Bergens kvinnelige slavehandler
I 1673 forlot fartøyet «Cornelia» Bergen med kurs for «Dend guineische guld og slawe Cust». Skipet var eid av Else Hansdatter Montagne fra Bergen, men flere andre interessenter la penger i ekspedisjonen.
BilderVis/Skjul

DOMKIRKEN: Bak alteret er det en gjenmurt dør inn til gravkapellet, som lå under denne rhododendronen, forteller Yngve Nedrebø. Øyvind Ask (Foto) . Skriv ut artikkkelenLiten skriftstørrelseMellomstor skriftstørrelseStor skriftstørrelseØivind Ask
Publisert: 07.nov.2003 06:00,Oppdatert: 07.nov.2003 06:00
Ved den danske utposten i Vest-Afrika hentet pinassen 103 slaver og fraktet dem over Atlanteren til St. Thomas i Dansk Vestindia der de skulle være gratis arbeidskraft. Skuten var armert med 24 kanoner. Bevæpningen var livsnødvendig, for i farvannet utenfor Afrika ble det drevet ivrig kapervirksomhet.
Else Hansdatter Montagne var enke etter nylig avdøde toller Peder Pedersson Montagne og datter av Hans Hansson Schmidt, byens tidligere borgermester. Han hadde trolig medinteresse i ekspedisjonen.

Døde som fluer
Utenfor Cuba ligger Jomfruøyene, eller Virgin Islands. St. Thomas overtok Danmark/Norge fra England i 1670, St. Jan ble kjøpt i 1684 og St. Croix fra Frankrike i 1733.

Da fellesriket skulle kolonisere St. Thomas i 1671, var det få som meldte seg frivillig. I stedet hentet øvrigheten fanger fra Bremerholm og kvinner fra Spindehuset i København, og fraktet dem om bord på skuten «Færø». Den var i så dårlig forfatning at skipperen måtte inn til Bergen for reparasjoner. Her benyttet fangene anledningen og stakk av.

I januar 1672 tok «Færø» fatt på turen sørover, men nå med 190 festningsslaver om bord, mange av dem fra Bergenhus. De som ikke døde på reisen, bukket raskt under i det fremmede klimaet. På slutten av året var færre enn 50 ennå blant de levende, og det var ikke på grunn av dårlig behandling. Myndighetene innså at her nyttet det ikke med hvit arbeidskraft.

Det er nå Else øyner en mulighet, og søker kongen om å utruste ekspedisjonen til den danske utposten på «Slavekysten». I 1673 setter vesle «Cornelia» kurs for Vest-Afrika. Dette var begynnelsen på en 100 år lang dansk/norsk slavehandelsperiode, der også Jørgen Thormøhlen ble engasjert i 1690. For ham ble dette eventyret en økonomisk katastrofe, og endte med dundrende konkurs.

Borgermesteren
Else kom til verden i 1645, som førstefødte barn av Margrethe Jonasdatter og Hans Hansson Schmidt. Else hadde to brødre, Hans og Jonas Hansson. Alle tre har etterkommere i Bergen og på Vestlandet. Vår tipser, Johannes Opstvedt, er etterkommer av Hans Hansson i 10. ledd.

Margrethe var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken og Anna Jensdatter Mechelborg, som begge kom fra Nord-Norge. Da Margrethe døde i 1654 viste boet etter henne en formue på 8.000 riksdaler, etter dagens verdi omtrent 10 millioner kroner.

Hans Schmidt kom til Norge fra Kiel-området i 1630-årene, men tok ikke borgerskap før 1648. Karrieren hans er mildt sagt imponerende, og vi kan lure på hvordan han fikk det til. I 1641 fikk han stillingen som «Slottsskriver» på Bergenhus, det vil si regnskapsfører, en betrodd stilling. Han blir rådmann, i 1650 borgermester, siden lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondheim len og overhoffretsassessor før han ble stiftamtsforvalter for Bergenhus.

Adlet
I 1676 blir han takket for innsatsen og adlet med navnet Lillienschiold. 5. november 1681 dør Hans og blir gravlagt i Domkirken, i et eget kapell han fikk murt bak alteret i 1673. Det betalte han nok godt for, men det er ikke mulig å finne noen dokumenter som bekrefter dette. Trolig gjorde han opp med gaver som utsmykninger eller liknende.

Da han gikk i graven forlot han et herskapshus med tilhørende parkområde i 11. rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Totalformuen hans var på minst flere 100 millioner kroner etter dagens verdi.

Adelskapet ga ham store privilegier, så det var ikke merkelig at han villig betalte dyrt, etter våre verdier et par millioner kroner. Men det var en svært lønnsom investering. Han og etterkommerne fikk enda større inntektsmuligheter og dørene ble åpnet for de aller høyeste stillinger i riket. Han og familien regelrett vasser i penger, i tillegg har han skattefrihet for deler av inntekten, og ikke minst, han kunne ikke dømmes i en vanlig rett, bare av kongen eller likemenn. Ordningen var som vi skjønner ganske praktisk hvis du ville gå utenom loven, og kunne være fristende for den som hadde penger nok til et adelskap.

Sønnene Hans og Jonas
- Sannsynligvis er dette en av Norges største kjeltringer gjennom alle tider, sier statsarkivar Yngve Nedrebø som har lagt mye arbeid ned i å finne gamle dokumenter.

Hans Lillienschiold investerte i eiendommer og kjøpte blant annet Herdla gård med Flatøy, eiendommer på Manger og i Lindås, bygårder, Losnagodset i Eivindvik, eiendommer i Sunnfjord og på Voss og en del av Giske-godset på Sunnmøre.

Men de to sønnene var ganske ulik faren. De var ikke opptatt av å øke formuen, heller «vitenskapelig» interessert og sannsynligvis tæret de sterkt på arven. Mye tyder også på at de ga blaffen i kirkens lære. Hans var kunstneren av dem, og skrev og illustrerte fra en tre-fire års studiereise brødrene la ut på i 1668 til Europas mange universiteter. Den begynner med seilingsleden nordover fra Bergen, gjennom Alverstrømmen og like til Lærdal.

Hans ble senere amtsmann i Finnmark, der han talte de undertryktes sak mot handelsmonopolene som hans bysbarn hadde bygd opp. Fra Finnmarks-tiden har vi bevart manuskripter og tegninger som forteller om folks levekår.

I fattige kår
Hans giftet seg med Maria Lem fra Fana, datter av sokneprest Peder Lem og bispedatter Abel Munthe, som igjen var søster til Ludvig Holbergs mor. Maria opplevde enkestanden i meget trange kår.

Jonas ble også amtmann. Da han døde etterlot han seg blant annet et bibliotek på 400 bind. Det påstås at han tok livet av seg, men det høres merkelig ut, for han hadde det vi kaller et vellykket liv, god råd, kone og barn og en god stilling, men på kant med geistligheten.

22. oktober 1728 ble det holdt skifte i huset til Else Hansdatter Lillienschiold, som var en meget gammel dame i 80-årene da hun døde ca. 20. mai samme året. I protokollen som byfogdfullmektig Mons Poul Jensen førte, finner vi oppramset møbler og en rekke dagligdagse gjenstander som var i de bergenske hjem, pluss noen «skilderier».

Huset hennes i byen ble taksert til 400 daler, ikke noe verdifullt med andre ord. Eiendommen i Gravdal ble det ikke satt verdi på av denne skifteretten.

28. mai, om kvelden, ble kisten til Else plassert i farens gravkapell i Domkirken, men like etter 1800 ble de sannsynligvis fjernet og lagt i grav utenfor kirken og gravkapellet murt igjen. Fortsatt ser vi den gjenmurte døråpningen bak alteret.

Elisabeth Hansdatter fikk etterkommere i flere «fine» familier, men de gikk relativt raskt over i «bondestand», og det gikk ikke mer enn et par generasjoner før de soknet til fattigkirkegårdene i Bergen. Else hadde en datter Cathrine Margrethe som ble gift med kaptein Caspar Georg von Brünnech, tyskfødt, og de fikk etterkommere i Herdla, Manger og Lindås.

- Siste ledd i den adelige delen av slekten var Hans Lillienskiold, som var gullsmed i Bergen. Han døde ung og barnløs i 1748, forteller Johannes Opstvedt.

Else giftet seg med Volquart Volquartsen Riisbrich 11 Sep 1674, Bergen, NO. Volquart (sønn av Volquart (Folkvard) Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født cirka 1640 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka Mai 1714, Gravdal, Norway; ble begravet 25 Apr 1714, Bergen, NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Peder Pedersen Montagne cirka 1664, Bergen, Hordaland, Norway. Peder (sønn av Peder Jenssen Kolding og Karen Thomasdatter Ruus) ble født 25 Nov 1638 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 18 Nov 1672, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med Caspar Georg von Bruenech cirka Okt 1684, Bergen. Caspar ble født cirka 1650 , Germany; døde 24 Des 1714, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Oberstløytnant. Oppdratt av morfaren og tok senere hans navn.

Kilde: nermo.org

Peder giftet seg med Abel Cathrine Hjort cirka 1690. Abel ble født cirka 1675 , Stend Hovedgård, Fana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fødselsår kan også være 1665
Kilde:http://tom.brondsted.dk/genealogi/bruun/1_10.php

Johanne Adelius MONTAGNE.

Død 1739. ~ 1. gang med Johan STORCH læge (1645-1692). Læge og dr.med. i Bergen. . ~ 2. gang med Envold KJØNING organist (-1726). Organist og klokker v. Bergen Nykirke. . · 2. mand var enkemand efter Lisbeth Jallis.

Ialt mindst 2 børn.

Johanne giftet seg med Jan (Johan) Wilumsen Storch cirka 1684, Bergen, Hordaland, Norway. Jan (sønn av Willum Heidenwortsz Storch og Cathrine Smit) ble født cirka 1645 , Bergen; døde cirka 1692; ble begravet 30 Mai 1692, Kors kirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Enevold Kiønig cirka 1699, Bergen, Hordaland, Norway. Enevold døde cirka 1739. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kaptein.

Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:about_me} Elisabeth Catharina (Sophie) von Brünnech (e. 1695 - e. 1755 ), sikkert født på Sandbo i Våge, Gudbrandsdalen, da foreldrene bodde der. Hun bodde nok i Ålborg i årene 1701-04 da faren var ansatt der, men kom tilbake til Norge omkring 1716 og ble gift med Jakob Olsen Landsvig, bondesønn far Manger som ble militær. I årene 1720 - 1733 bodde de tydeligvis i Trøndelag, er senere flyttet til hans slektsgård på Landsvig. 22 oktober 1748 oppgir presten W. Frimann - Elisabeth som en av de personer av adelig slekt som er bosatt i stiftet i Manger prestegjeld ved Bergen.

Notater:

{geni:about_me} Secondløytnant, senere oberstløytnant. Hadde 19 barn i 3 ekteskap.

Kilde: nermo.org

Friederich giftet seg med Beate Birgitte Sørensdtr Hagerup cirka 1720, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Beate (datter av Søren Rickertsen Hagerup og Lucie Stensdatter Meldahl) ble født cirka 1694 , Frosta, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka Apr 1738, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Friederich giftet seg med cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Premiereløytnant. Begge sønnene underoffiserer.

Kilde: nermo. org

Notater:

{geni:occupation} Kaptajn

{geni:about_me} Kaptajn med privilegium på færgefarten ved Middelfart.

Gjorde sin karriere i søetaten. Efter nogle år som underofficer i Norge og i hollandsk søkrigstjeneste blev han som 18-årig dansk sekondløtjnant. 8 år senere var han chef for snauen Sophie og forfremmedes til premiereløjtnant. Sin afsked tog han som kaptajn 1733, hvor han fik privilegium på færgefarten ved Middelfart. Her døde han 30. december 1734.

Han blev gift med den noget ældre enke Dorothea Louise Müller, men ægteskabet kan ikke have været lykkeligt. I hvert fald klager hun 15. december 1731 over, at han holder sig separeret fra hende, så hun og en datter (Friderica Louisa?) lider nød. Der kendes kun 2 børn foruden en søn, der på et tidspunkt var indskrevet i Frederiksborg Skole.

Notater:

{geni:occupation} Major, Generaladjudant

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Henriette giftet seg med Anthony Jacob Wilhelm Coucheron 20 Jun 1727, Vang, Hedmark, Norway. Anthony (sønn av Wilhelm de Coucheron og Blanceflor Sophia Due) ble født 12 Apr 1682 , Norway; døde 2 Okt 1736, Vange i Vik, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p3118.htm#i102850

Louise giftet seg med Lars Bastian Sebastian Stabell 26 Okt 1762, Hole, Buskerud, Norway. Lars ble født 27 Jan 1727 , Kongsberg, Buskerud, Norway; døde 30 Aug 1793, Modum, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Christine Aamot. Anne ble født cirka 1739 , Hof, Hedmark; døde, Løten, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Marie Junghans. Elisabeth ble født 17 Des 1729 , Leksvik, Nord-Trøndelag; døde 9 Okt 1794, Leksvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Major

Notater:

{geni:about_me} Dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11752&idx_id=11752&uid=ny&idx_side=-28

Notater:

{geni:about_me} Seems like an invalid profile. It is emtpy, and I struggle to find evidence of his existence... Morten Abrahamsen.

Other sources indicate that Henriette cared for 12 "children", at the time Anthony's death.