Notater:

{geni:occupation} Slotsskriver, Fogd, godseier, Fogde

{geni:about_me} Volqvars Brodersen RÜSBRICH was born EST ABT 1604 in Rsbrich (Sleesijk-Holstein), Duitsl.. He died 16 Dec 1660. Volqvars married Karen Nielsdatter LEM about 1639.

Volqvars was employed 1635 slottskriver (secretary) at Bergenhus (Gouv.. He was employed bailiff in Nordhordland. He was employed bailiff at Utstein Kloster. He was employed 1638 licence to operate the Gravdal mill.

--------------------

Volquart Brodersen Riisbrich kom til Bergen før 1636, kjøpte Gravdal gård i Laksevåg og fikk privilegium på mølledriften rundt Bergen. Han var fogd i Nordhordaland og slottsskriver på Bergenshus. Han giftet seg i 1639 med Karen Nielsdatter Lem. Volquart var deres eldste sønn. Han fikk i 1675 betaling som Commisarius i Bergen. 1660 overtok han Gravdal ved skifte etter faren.

---------

Ifølge Randi Helene Breistein: Het han Volkvart Volkvartssøn, f. 1598 d. 1660.

Det er kjent at Mette Riisbrichs far, Folkvard, innvandret til Norge, og i henhold til Personalhistorisk Tidsskrift var han antakelig sonn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech.[3] Folkvard skal i henhold til LaksevaXgs Historie ha vært i veneziansk eller maltesisk tjeneste som ung, og han skal ha sittet 14 aXr i tyrkisk fangenskap. Han klarte til sist aX romme i en pram, og padlet med hendene for ikke aX bli oppdaget. Fra 1635 var han fogd i Nordhordland, en stilling han sannsynligvis hadde faXtt med hjelp fra broren Thomas, borgermester i Odense. Thomas Riisbrich drev forretninger med den mektige Rosenkrantzfamilien, som ogsaX satt i fremtredende posisjoner i Bergen. Fra 1637 var Folkvard bosatt paX Gravdal i LaksevaXg, et gods han overtok i 1649 og som familien beholdt frem til 1802.[4]



Slottsskriver paa Bergenhus, Foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier

Volquart giftet seg med Karen Johanne Nielsdatter Lem cirka 1638. Karen (datter av Nils Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født cirka 1616 , Brunla, Vestfold, Norway; døde cirka 1660, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kommisarius i Bergen

http://siec.winnem.com/nriisbrich_lem.htm

Volquart giftet seg med Else Maria Hansdotter Smidt Lillienschiold 11 Sep 1674, Bergen, NO. Else ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Ludvigssen Munthe. Ludvig (sønn av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1625 , Borgeby, Malmöhus, Sverige; døde cirka 1706, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 9 Mar 1688, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kone nummer to til Ahasverus de Crequi dit la Roche. Se: www.winnem.com . (SIEC).

Noter[A] E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift, 1898, 4 rekke, 1 bind, 1898, s.220, SpoXrsmaal og Svar, Opplysninger om familien Riisbrich ved E.A.Thomle, med tillegg av C.E.A. SchoXller[1] Kjell Fossen "LaksevaXg" (Bergen 1984), bind I, "I 1637 dukket det opp en ny mann i Gravdal som brøt det hollandske hegemoniet. Det var den knapt 40 aXr gamle Folkvard Broderssøn Riisbrigh. Han var født paX slektsgaXrden Riesbrick i Flensborg amt i Sørslesvig. Denunge Riisbrich maX ha vervet seg til venetiansk eller maltesisk tjeneste. Han ble tatt til fange av tyrkerne, og satt innesperret i 14 aXr. Da klarte han aX rømme i en pram. Han padlet, fortelles det, med hendene for ikke aX bli oppdaget av vaktene(24). I Danmark har broren Thomas trolig tatt seg av ham. Thomas var borgermester i Odense og hadde store forretningsaffærer med Rosenkrantzfamilien, som satt i fremtredende posisjoner i Bergen."*, Note 24 (referanse: Anders Samsing, Det kongelige biblioteks haXndskrifter, Nye Kgl. saml. samling, 4o 1260. *Var 14 Aar fangen i Tyrkiet* Det er ogsaX en tegning av fangen som ror med hendene bort fra festningsmuren.[2] Genealogen 1/2003, s.60, Enken efter tolleren Peder Montagne stod som reder for Cornelia av Bergen, som i 1673 hentet 103 slaver fra Guinea. Det ble starten for den dansk norske slavehandelen, en trafikk som paagaar i mer enn 100 aar. Fra Erik Gøbels A Guide to the Sources for the History of the Danish West Indies, 1671-1917, 2002. [3] DAA 1957[4] DA, *indsettes om aftenen i hendes sal. faders b.*[5] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740. Innskrevet 1705, * Falcardus Riisbrich, 20 aar gammel*.Topsoe-Jensen og Marquand, Søeetatens Officerer 1660-1932, oppgir fødselsaaret som 1686.[6] C.E.A.Schøller, Pers. Hist.Tidsskrift,4 r, 1 b. 1898 *antagelig en datter af capitainen* [7] Søeetatens Officerer 1660-1932, Topsoe-Jensen og Marquand[8] Ovenstad. Militaerbiografier. Den Norske Haers Officerer 1628-1814. Oslo 1950. Norsk Slektshistorisk Forening. [9] Karl K:son Leijonhufvud, Personhistorisk Tidsskrift 1903, Adliga aXtten Storm [10] DA, Døde i Bergen 1668-1815, *major Storm, indsatt i sal. Lilienschiolds muuret begr.*[11] Gustaf Elgenstierna, Svenska adelns aXttartavlor, Adliga aXtten Storm 1925-36.[12] Else Maria von Hatten NICOL f. 23-9-1743 paa Helgeland i Trondjem Stift, gift 24 Juli 1765, Gravdal Ulrich Christian VOSBEIN (VOOSBEEN), f. 21-1-1732 i Kobenhavn d. 31-5-1778. Son af Schoutbynacht Christian V. og hustru Susanne Christine de Guntelberg d. 10-9-1793, datter af Oberstlt. Phillip N. i dennes andet egteskab med Margretehe f. Bergmann. V. var Indrullingsofficer, Sekltnt. i Egersund i Stavanger Districkt. Hun døde som enke 10-09-1793, begravet Domkirkens kirkegaard, Bergen 17-09-1793. Hun var fra Nicols 3de ekteskap og oppigjenkallet efter hans første hustru. Kilder: Officerer i Søeetaten/ Dødsfald i Bergen. [13] Digitalarkivet debatt 26-6-2002, R. Breistein[14] Wiesener, D. i Bergen[15] Baade Leijonhufvud og Elgenstierna oppgir Fredrik som sønn av kaptein Gustaf Vilhelm STORM, som igjen var sønn av generalmajor Arvid Kristian STORM, eneste bror av major Anders Johan STORM. Imidlertid er det mer rimelig at han var sønn av major Anders Johan STORM i dennes ekteskap med Margrethe Riisbrich, en datter av Volquard Volquardsen RIISBRICH og Else Hansdatter LILLIENSCHIOLD, jfr. blant annet opplysningen om at Margrete Riisbrich bodde som enke hos sin sønn Fredrik v. Storm og at hun var født Lillienskiold paa morssiden. (jfr Slekten Hjorth, s. 68/Pers.Tidsskrift 2R.5B.s119). At F. var f. i Fredrikstad 1715 eller 1716 samsvarer ogsaa med Nordhordland Tingbok n. 34, 1715-1719, sak 102, hvori tinglyses et av major Storms utgivet bøxelbrev datert Fredrikstad 1 januar 1716. [16] S.Fj Fylkesarkiv. Hans Thiis Nagel skøter 1750 Osen med 12 tilhørende gaarderover til svigersønnen, kaptein von Storm.[17] Ovenstad. Dødsannonsen gjengitt i Wiesener: *f. i leiren i en jordhytte 1715*.[18] DA, Døypte i S.Fj.-Gravlagde i S.Fj. Anna Stub, major Storms frue, f. 1719, død januar 1768. [19] DA, Vigde i S.Fj. 1669-1922, 8-10-1748, sorenskriver Jacob Rafn og Anna Schonvig. [20] Fylkesarkivet S.Fj. [21] Wiesener[22] Lampe[23] S.Fj.Fylkesleksikon[24] Fylkesarkivet S.Fj.[25] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740*Ioh. Riisbrich 17 Aar*.[26] DA. Hans Riisbrech og Else Maria Lillienschiold, Copuler. i Huuset, 19 November, 1717, Korskirkens Sogn, Bergen. [27] DA, Hans Risbrech, enkemand fra Gravdal, og jomfru Mette Helene Storm, torsdag 22 September 1735, Domkirken, Bergen. [28] Digitalarkivet Debatt[29] I Nordhordland Tingbøker opptrer han 1686 paa vegne av amtmann Hans Lillienschiold; i 1715 nevnes han som Lars Valter og Lauritz Walter i Bergen.[30] Vigerust: Lars Walter, 1729-30 sivil betjent i Sunnfjord fogderi.Lignet 1729 til rd 3-0.[31] Personalhistorisk Tidsskrift, 4 rekke, 1. bind, 1898, E.A.Thomle. [32] Søeetatens Officerer 1660-1932, Topsoe-Jensen og Marquand[32-1] DA, Tingbok for Nordhordland, 34, 1715-1719,"Velædle og Velbyrdige Assessor Wilhelm Hansens udstædde Caution for fogeden Jens Lems fogede tieniste og intradernis Oppebørsel daterit Steenegaard den 29 Decembris 1717", samt "Signeur Jens Lems Allernaadigste meddelte bestalling til at Være foget over Nordhordlehn og Wos, daterit Kiøbenhafn den 21 Februarij 1718" [32-2] DA, ung kioXbmand Ludwig Lem, og jomfru Jeane Maria Catharina Chezeau, "viet i huset", Domkirkens sogn, Bergen. [32-3] DA, Y. NedreboX i DA, debattinnlegg 1-8-2003[32-3-1] FamilySearch[32-4] A.Falk-Jensen og H.Hjorth-Nielsen, Candidati og Examinati Juris 1736-1936, KoXbenhavn 1959.[32-5] FamilySearvh[32-6] FamilySearch[32-7] FamilySearch [33] Erling Reksten, Krongods og kongsmenn. Jordsalg og sosial endring paX Vestlandet 1650-1700, Oslo 1985. Novus forlag.[34] Ovenstad: Har laert fyrverkerkunsten ved det danske artilleri fra 10-2-1669. Var kommandert til Ostindien i 1670, Stykkj. i nov 1676, innstilles 24-8-1677 av Haagen Mikkelsen til lnt. og blev utn. som saadan fra 24-8 s.a. Var i 1678 2.lnt ved kpt Gersdorffs artill.komp. og blev 21-4-1678 embarkert paa skuten St.Peder for aa overføres til Norge. Var i 1680 lnt. ved et komp. i Kj.havn. Kpt. og chef for Bergenske artill.komp. fra 12-12-1682 til sin død 8-2-1708.[35] Han hadde brødrene Hans Hansen Schmidt og Jørgen Schmidt, men uvisst fra hvilket ekteskap[36] V.Olsvig; Ludvig Holbergs Unge Dage. Originalkilde: S.Birket Smith 1894, København Universitets Matrikel,2 b. 1667-1740.[37] Lampe [38] DA, Fadre: *Folqvar Risbrechs kiereste, fru Else Lillienskiold; Hans Clausens kone, Ingebor Lem; Commendanten Obriste Klein; Borgermester Hans Munthe ( gift Zille Riisbrich); Hans Ettersen (rimeligvis tidligere regimentsadjutant, fyrverker ved Kongsvinger artillerikompani)*

2. Mette RIISBRICH fodt ca 1645, gift Ahasverus DE CREQUI DIT LA ROCHE, Oberstloytnant (sonn av Jean DE CREQUI DIT LA ROCHE og Gjertrud RENGERS), fodt 1617/1618, dod 15-01-1678. Han gift 1. gang 1-10-1648, Judith SWEERS. Mette gift 2. ca 1680 med Michael TONNESEN (Teunissen) [31], kaptein i sjoetaten. Mette hadde fem barn i ekteskapet med oberstloytnant de Crequi, 3 barn med kaptein Tonnesen., f. 1642 paa Lister i Norge. Admiral Niels Juel skriver i Konduitelisten 7-5-1690: Kapt. M. T. fodt paa Lister, 48 aar gammel, gift, har 9 born i live (maa vaere inkl. Mettes barn i 1ste ekteskap). Fra alder af 15 aar faret med jakter i Norge, i 1663 fra Norge til Holland til Frankrig i Koffardis.Siden til Orlog i Holland med mange slag. I 1678 blev antaget som maanedstjeneste for Lt. og 1679 avanceret til Kaptlt. og blev saa taget ind som aarstjeneste som Kapt. og "alle er fornoyet med ham". I Dansk tjeneste som Kapt. paa Orlogsskibet Norske Love og Svenske Falk. 30-12-1685 soger Adm. om hjelp da han har misted en stor del af hans ejendele ved den store brand i Stavanger, 1686 Chef for Orlogskibet Sverdfisken og flere andre Orlogsskibe, 23-2-1691 tog afsked, 14-3 s. a. vil rejse til Norge med hustru og born". [32

Familie/Ektefelle/partner: Michel Tønnesen. Michel ble født cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 cirka 1670, Netherlands. Ahasverus (sønn av Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud de Leys Rengers) ble født cirka 1617 , De Haag, Netherlands; døde 25 Feb 1678, Marstrand, Sweden; ble begravet cirka 1678, Koret i Stavanger Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrich Fredrichsen Green. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Helene giftet seg med cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Willum Hansen. Willum (sønn av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født cirka 1678 , Bergen, Hordaland; døde 30 Mar 1740, På gården Stend i Fane, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Judith var gift to ganger, 1, gang med kapellan på Voss, Peder Arctander, hvor han sees bosatt på gården Lekve i 1701 (Lars Kindem: Vossaboki, bd. III (1933). Kindem sier at Ludvig Holberg omtalte Arctander som "en stor predikant", en kommentar som er spesielt interessant i denne slektshistorien. Peder Pederssøn Lem, gift med Judiths halvsøster Catharina, var Holbergs formynder etter at forfatteren var blitt foreldreløs i ung alder, og dermed kan vi plassere Judith som "pleietante" og Peder Arctander som Holbergs "pleieonkel". I 1706 er Judith omtalt som enke på Lekve (Kindem 1933).

I Knut Aarneson Renes bok, History of Emigration from Voss and the Vossings in America (Madison, Wis. 1930/2003), leser vi: Ludvig Holberg X the great author and the father of modern Dano-Norwegian literature X was the resident teacher at the house of Christen Weinwick from 1702-4 of which Holberg has given an accounting. He preached in the church occasionally, and he was thought to do just as good as the capable Mr. Peter. That would be Peter TorbjørnsonArctander, who had been the canon at Voss just before. After Holberg`s stay there people have used the names Holberg house, Holberg Square and the Holberg Fir of a certain tree on Vangen.

I Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke bd. II, 1898, oppgir Thomle at hun ble gift 2. gang i 1717 med Peder Lauritzen Scavenius, men dette årstallet er ikke understøttet av de to referansene Thomle selv bruker (Johan Frederik Lampe, Bergen Stifts Biskoper og Præster efter reformationen, samt Martin Arnesen og Iver Hesselberg Breder (Familien Breder med den beslægtede familier Preus og Arctander (Kristiania 1876)). Slekten Scavenius er kort omtalt i NSTs bibliotek i Oslo, under referansen Blå 13. Peder Scavenius var sogneprest i Overhalla fra 1705, hvor han endnu levede 1720 (død før 1728?) (Arnesen 1876).

(Skrevet av Remi Pedersen)

Familie/Ektefelle/partner: Peder Lauritsen Scavenius. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Torbensen Arctander. Peder ble født cirka 1652 , Loppa, Finnmark, Norway; døde cirka 1706, Voss, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cencelliraad, kanselliassesor (dommer), godseier

Gjertrud giftet seg med Wentzel Rothkirck Kaas 10 Mar 1693, Stavanger. Wentzel (sønn av Hartvig Iversen Kaas (Mur), Mur og Sophie Wenzelsdatter Rothkirch) ble født cirka 1669 , Ulstrup, Hundborg, Thisted; døde 15 Apr 1746, Korsør, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} født i Stavanger 1671. Han nevnes både med hele etternavnet og som de Cr*e*qui og dit la Roche. I 1682 bodde han hos sin eldre halvsøster Alida, gift med Herman Garman, på Nedre Mjelde i Haus, Osterøy ved Bergen.[238] Tre år senere ble han kalt for Garmans tjener.[239] Mellom 1688 og 1692 var Ahasverus fenrik i Indre Sogn, der han 1691 opptrådte uhøflig overfor sorenskriveren.[240] Omkring 1694 bosatte han seg på Ydstebø på Kvitsøy i Rogaland, en av de mange eiendommer morfaren, Folkvard Riisbrich, hadde eid. Ahasverus ble gift i Rennesøy kirke 3. juni 1694 med Anne Knudsdatter Urne (Dn: Trin: Spons. Welædle Monsr. Ahasverus De Crequi Dit Laroche, oc Æd(e)leg Ane Cnuds datter Urne. X[241] Klikk for kopi av originaldokument). Flere forhold tilsier at Anne Urne var født utenfor ekteskap som datter av Knud Jørgenssøn Urne (født 1628, død 20. des. 1674) og trolig N. Ditlefsdatter Brockdorff.[242] Foruten de tre barna Anne og Ahasverus hadde sammen, fikk Ahasverus en sønn med Haldri Bjørnsdotter (se nedenfor),[243] og Anne fikk på sin side datteren Anna Christine med styrmann Tønnes Jansen fra Hamburg. Anna Christine varaflet i Hvidingsøe [Kvitsøy] og ble døpt i Stavanger 13. des. 1701. Hennes videre skjebne er ukjent. Sommeren 1702 stod moren, Anne, offentlig frem i kirken på Kvitsøy og bekjente sin brøde. Ahasverus oppholdt seg 6. mai 1707 i Rendsburg,[244] og bare en måned senere, 9. juni, var han i København, hvor alle spor etter ham slutter.[245]Etter alt å dømme har familien reist til Danmark. I 1717 visste ikke sønnen Salomon Ahasverus om faren i det hele tatt vari live. De tre barna i ekteskapet var:


--------------------
http://www.winnem.com/siec/nsiec11_2_1.htm

AHASVERUS,[237] født i Stavanger 1671. Han nevnes både med hele etternavnet og som de Cr*e*qui og dit la Roche. I 1682 bodde han hos sin eldre halvsøster Alida, gift med Herman Garman, på Nedre Mjelde i Haus, Osterøy ved Bergen.[238] Tre år senere ble han kalt for Garmans tjener.[239] Mellom 1688 og 1692 var Ahasverus fenrik i Indre Sogn, der han 1691 opptrådte uhøflig overfor sorenskriveren.[240] Omkring 1694 bosatte han seg på Ydstebø på Kvitsøy i Rogaland, en av de mange eiendommer morfaren, Folkvard Riisbrich, hadde eid. Ahasverus ble gift i Rennesøy kirke 3. juni 1694 med Anne Knudsdatter Urne (Dn: Trin: Spons. Welædle Monsr. Ahasverus De Crequi Dit Laroche, oc Æd(e)leg Ane Cnuds datter Urne. X[241] Klikk for kopi av originaldokument). Flere forhold tilsier at Anne Urne var født utenfor ekteskap som datter av Knud Jørgenssøn Urne (født 1628, død 20. des. 1674) og trolig N. Ditlefsdatter Brockdorff.[242] Foruten de tre barna Anne og Ahasverus hadde sammen, fikk Ahasverus en sønn med Haldri Bjørnsdotter (se nedenfor),[243] og Anne fikk på sin side datteren Anna Christine med styrmann Tønnes Jansen fra Hamburg. Anna Christine varaflet i Hvidingsøe [Kvitsøy] og ble døpt i Stavanger 13. des. 1701. Hennes videre skjebne er ukjent. Sommeren 1702 stod moren, Anne, offentlig frem i kirken på Kvitsøy og bekjente sin brøde. Ahasverus oppholdt seg 6. mai 1707 i Rendsburg,[244] og bare en måned senere, 9. juni, var han i København, hvor alle spor etter ham slutter.[245]Etter alt å dømme har familien reist til Danmark. I 1717 visste ikke sønnen Salomon Ahasverus om faren i det hele tatt vari live.

Familie/Ektefelle/partner: Haldri Bjørnsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ahasverus giftet seg med Anne Knutsdatter Urne 19 Mai 1695, Kvitsøy, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian von Alst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lambert Didriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Voigt. Claus døde cirka 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Cosmussen Bornemann. Oluf (sønn av Cosmus von Bornemann og Dorothea Olesdatter Worm) ble født 28 Nov 1683 , København, Danmark; døde 2 Jun 1747, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maria giftet seg med Christen Flor 28 Aug 1739, Domkirken. Christen ble født 4 Okt 1686 , Strømsø, Norge; døde 17 Des 1750, Bergen, Norge; ble begravet 4 Jan 1751, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Judiths datter, trolig av første ekteskap:

2 a. Petronella Arctander. Død før 1731, gift med res. kap i Overhalla 1716-1729, senere sogneprest i Sunndalen Peder Jeremiassøn Borch, født 1692, død i januar 1751. Barn:

3 a. Peder Scavenius Borch, født 1723

3 b. Sofia Katarina Borch, født 1725, gift i 1748 med sogneprest i Stangvik Edvard Meyer Tyrholm. Hun døde 2/6 1776 i Stangvik. Ingen barn.

Petronella fremkommer som Judiths datter ved sistnevntes skifte i 1738 (Olav Flotten, Overhalla Bygdebok, bd IV, s 303-303, 1971), hvor det fremkommer at Petronella er død og at hennes to barn derfor trer inn som arvinger. Imidlertid hevder Flotten at Petronella var født Scavenius (Schavenius) - altså datter av 2. ekteskap - mens han omtaler henne som Petronella Arctandra (ikke Arctander). Kronologien antyder at dette må våre feil, spesielt dersom det er korrekt at Judith ble gift 2. gang først i 1717 (Thomle 1898). Arnesen (1876) plasserer Petronella som sannsynlig datter av Peder Arctander - men med et spørsmålstegn. Det gjenstår å få dette endelig bekreftet. Flotten (1971) hevder også at Peder Borch ble sogneprest i Surnadal, men det korrekte er Sunndalen.

Etter at Petronella var død innen 1631, giftet faren, Peder Borch, seg med Karen Schjelderup (1712-80) og fikk i alle fall seks barn med henne i årene 1631-46: Karen Petronelle Arctander Borch, f. 1731, d. 1810; Jeremia MargretheBorch, f. 1735, d. 1813; Sophie Amalie Borch, f. 1736, d. 1799; Johan Schjelderup Borch, f. 1737, Sør-Trøndelag., d. 1817, Sør-Trøndelag; Jeremias Borch, f. 1738, d. 1760; og Caspar Abraham Borch, f. 1746, d. 1805. (Simon Ellefsen på ) I tillegg oppgir Thorgeir Borch et 7. barn, sjømannen Abraham Dreyer Borch, f. 1748.

Ellefsen viser til at den eldste datteren av Peder Borchs 2. ekteskap - altså Karen Petronelle Arctander Borch f. 1731 - var gift to ganger; første gang med Simon Lund, andre gang med Jørgen Christian Zeeliger. Fra det første ekteskapet stammer, iht. Ellefsen, sønnen Peder Borch Lund, født i Trondheim 1758, død 1804.

I folketellingen for 1801 (DA) finner vi under Sunndalen, Hoff sogn, Schiølland gård at den 37 år gamle Sophie Karina Borch var gift med Even Petersen. I Ivar Seljedals Sunndalsboka b. III (1967) leser vi under gården Skjøllend, side 205 om husmannsplassen Peterstrøen:

Sitt annet ekteskap inngikk Even Pedersen omkring 1788, da han ble gift med Sofia Katarina Lund, f. ca 1763. Hun var en datterdatter av Peder Borch, som var sogneprest i Sunndal 1729-51, og en halvsøsterdatter av sokneprest PederTønders frue Jeremia Margrethe Borch. Sofia Katarinas foreldre var parykkmaker Simon Olsen Lund og hustru Karen Petronella Arctander Borch. I sitt ekteskap med Even Pedersen følgende barn: Peder Borch, f. 1789, Sofie Margrethe (f. 1790). Deretter 5 - fem - dødfødte barn.

Så, på side 206: Det var ikke mer enn menneskelig om Even Pedersen (eller Pettersen som han også kaltes) liksom følte seg i familie med "bedre folk". (.....) Og hans annen hustru var som nevnt en datterdatter av sokneprest Peder Borch, som satt i embeted i Evens barndom. På samme tid var hun en søsterdatter (vår uthevning) av den prestefrue som nå i hans voksne alder satt på Sunndal prestegård. Så hadde Even Pedersen også fått seg husmannsplass under sokneprestens private eiendomsgård Skjøllend. Even var derfor tross alt noe mer enn en vanlig husmann. Han var liksom et anheng til prestegården.

Videre: Etter Even Pedersens død i 1805 giftet enken Sofia Katarina seg i 1807 med soldat Ole Evensen, f. 1777, sønn av Even Ivarsen Børstølen. Samme år byglset Ole også plassen Peterstrøen. Denne Sofia katarinas nye mann var over 40 år yngre enn den forrige. Ole Evensen døde 1813, (og) ble begravet 14. juli. Og 28. desember s.å. ble enken gift med enkemann Tore Bech, visstnok fra Kristiansand. Han ble ikke husmann på Peterstrøen så vidt vi vet.

Disse lange sitatene fra Sunndalsboka har en interesse for oss av to grunner: A: I det første avsnittet kaller forfatteren henne halvsøsterdatter av Jeremia Margrethe Borch (men i avsnittet etter bare søsterdatter). B: Hun heter Sofia Katarina - og det er navnet på Petronellas datter født i 1725. Men: Sunndalsboka plasserer henne som datter av Karen Petronella Arctander Borch, eldste datter av sogneprest Borchs annet ekteskap. Simon Ellefsen (http://www.nose.dk/Norge/borch.html) plasserer ikke Sofia Katarina som barn av Sofia Katarine og Peder Lund det hele tatt; han nevner bare sønnen Peder Borch Lund som skal ha vært født i Trondheim i 1758 (Ellefsens kilde er Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992).

Nå har vi gjennom en debatt på Digitalarkivets brukerforum fått avklart at Sofia Katarina ble gift og ikke etterlot seg barn, og med det begynner floken å løse seg en smule. Det forteller oss at Sofia Katarina Lund - nevnt over -må være oppkalt etter morens halvsøster, og Sunndalsbokas kommentar om at hun skulle være en halvsøsterdatter kan korrigeres tilsvarende.

Igjen fra FT 1801: Da er Karen Borch, 71 år gammel og gift med den 66 år gamle parykkmakermester Jørgen Sægler (jfr. Ellefsens Jørgen Christian Zeeliger), bosatt i Skomakerveita 1 i Trondheim. Hun gift for 2. gang, han 1. Under husstanden hører hennes 40 år gamle sønn Johan Lund, som også er parykkmakermester. Broren, den 43 år gamle Peder Borch Lund, er bosatt på Øksnes i Nordland, hvor han er sogneprest og gift med Elisabeth Kildal. Blant deres barn: Ensønn på fem år døpt Simon Lund (etter farfar), og en datter på tre år døpt Karen Petronelle Arctander Borch Lund (etter farmor).

(Skrevet av Remi Pedersen.)

Petronelle giftet seg med Peder Jeremiassen Hass Borch cirka 1723. Peder ble født 15 Jun 1692 , Fornes, Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 19 Jun 1692 , Stod, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norway; døde 16 Jan 1751, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapteinløytnant, Kapteinløytnant i marinen

Ahasverus giftet seg med Anne Birgitte Birgitte Scheen 21 Jan 1718, Skt Povl Kirke. Anne ble født cirka 1696 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 17 Mai 1765, København, Danmark; ble begravet 21 Mai 1765, Holmens Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maria Hansdatter Mangor. Maria (datter av Hans Jonassøn Mangor og Christine Pedersdatter Hanning) ble født cirka Jan 1689 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Mai 1749; ble begravet 8 Jun 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Løjtnant

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Sybille de Rodriguez. Magdalene ble født 1 Mar 1704 , Nakskov, Maribo, Denmark; ble døpt 14 Mar 1704 , Nakskov, Maribo, Danmark; døde 24 Des 1753, Fårup, Randers, Danmark; ble begravet 29 Des 1753, Fårup, Randers, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Wentzel tilhørte adelslekten Kaas. Han var Baron . Wentzel og Gjertrud ble gift i Mars 1693 i Stavanger domkirke.

Han var dansk offiser og var stsjonert i Stavanger. Han kom fra en meget gammel nobel familie i Danmark. De flyttet tilbake til Danmark hvor familielinjene forsetter i dag.

Deres 2. sønn, Johan Kaas ble tilbake i Norge og ble senere "Colonel" av det Bergehus regiment. Han ble eier av en stor "estate" i Sogndal. Hansetterkommer ble i Norge og denne noble slekten ble kjent som Munthe-Kaas.

Notater:

{geni:about_me} døpt 21. nov. 1734, gravlagt 2. mars 1794. Gårdbruker på Rægje i Sola. Gift 2. juli 1765 med Berta Maria Jonsdotter, født 1733, døde 15. april 1817, fra Voll i Klepp. To barn:

Familie/Ektefelle/partner: Marta Eriksdotter Klingshei. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette. Mette ble født cirka 1554. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Salomon Ahasverus Ahasverussøn de Cr*e*qui dit la Roche, døpt i Kvitsøy kirke 23. april 1695, død 1742. På bytinget i Stavanger 20. mai 1717 møtte [Salomon] Ahasverus Ahasverussen de Crequi dit la Rochie med to borgere som bekreftet at han var Ahasverus Ahasverussen dit la RochieXs naturlige og enlige sønn, og altså arving etter hans sl. avdøde farssøster Ulrica Antonetta de Crequi dit la Rochie, som i Ostindien ved døden skal være avgått.Såsom ingen kan vite noe visst om hans far enten var levende eller død, hvorpå han begjærte en rådstueattest, som ham ble bevilget.[246] Salomon Ahasverus ble stamfar til Sævik-slekten i Veabygdå i Veavåjen på Vest-Karmøy. Ved trolovelsen bruker han begge fornavn, men noen måneder senere ser vi at han bare bruker Ahasverus ved giftermålet. Gift i Avaldsnes på Karmøy 17. sept. 1718 med Mette Andersdotter fra Ytreland på Karmøy, død 1742, datter av Anders Tomasson Ytreland og Barbro Jensdotter Nordvik. I 1720 fikk Salomon Ahasverus gavebrev på Sævik av svigerfaren.[247] Salomon Ahasverus var gårdbruker, og drev blant annet med hummerhandel.[248] På folkemunne gikk han både for Danskjen og (Salomon) Ahasverus Telleros[249] Rosenkrantz. Navnet hentyder på kontakt med den gamle danske adelsslekten Rosenkrantz. Ifølge tradisjonen omkom både Mette og Salomon Ahasverus ved et forlis i 1742.[250] Tre barn:

3fba. Salomon Ahasverus De La Roes, døpt i Avaldsnes 11. sept. 1718, gravlagt 12. feb. 1719. Like etter dåpsnavnet skriver presten NB Indbilding verre end pestilense -- kanskje som en kommentar til det uvanlige navnevalget.

3fbb. Knud Ahasverusson/Salomonsson, født mellom 1720 og 1725 på Sævik. Død i Skudeneshavn ca. 1743, kort tid etter foreldrene. Ugift. Søsteren arvet ham.[251]

3fbc. Anna Mettine Ahasverusdotter, født på Sævik ca. 1732, død senest sommeren 1784.[252] Oppfostret hos slektninger i Nordvik på Utsira. Gift i Utsira kirke 6. feb. 1761 med gårdbruker Ola Asgautsson fra Våga i Avaldsnes, døpt i Avaldsnes 3. juni 1736, død 26. sept. 1799. De bosatte seg på Sævik i Veabygdå, og fikk fire døtre som alle ble boende på gården:
--------------------
døpt i Kvitsøy kirke 23. april 1695, død 1742. På bytinget i Stavanger 20. mai 1717 møtte [Salomon] Ahasverus Ahasverussen de Crequi dit la Rochie med to borgere som bekreftet at han var Ahasverus Ahasverussen dit la RochieXs naturlige og enlige sønn, og altså arving etter hans sl. avdøde farssøster Ulrica Antonetta de Crequi dit la Rochie, som i Ostindien ved døden skal være avgått. Såsom ingen kan vite noe visst om hans far enten var levende eller død, hvorpå han begjærte en rådstueattest, som ham ble bevilget.[246] Salomon Ahasverus ble stamfar til Sævik-slekten i Veabygdå i Veavåjen på Vest-Karmøy. Ved trolovelsen bruker han begge fornavn, men noen måneder senere ser vi at hanbare bruker Ahasverus ved giftermålet. Gift i Avaldsnes på Karmøy 17. sept. 1718 med Mette Andersdotter fra Ytreland på Karmøy, død 1742, datter av Anders Tomasson Ytreland og Barbro Jensdotter Nordvik. I 1720 fikk Salomon Ahasverus gavebrev på Sævik av svigerfaren.[247] Salomon Ahasverus var gårdbruker, og drev blant annet med hummerhandel.[248] På folkemunne gikk han både for Danskjen og (Salomon) Ahasverus Telleros[249] Rosenkrantz. Navnet hentyder på kontakt med den gamle danske adelsslekten Rosenkrantz. Ifølge tradisjonen omkom både Mette og Salomon Ahasverus ved et forlis i 1742.[250] Tre barn:

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Andersdatter. Mette ble født cirka 1694 , Ytreland; døde cirka 1742, Sævik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Hans Knoph 4 Mai 1714. Hans ble født cirka 1679 , Stømsø, Norge; døde 12 Okt 1732; ble begravet , Trinitatis Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]