Notater:

{geni:occupation} Landflygtig fra Holland

{geni:about_me} Maren Nilsdatter giftet seg med Peder Jensen. Maren Nilsdatter døde i Skjellerup, Jylland, Danmark. Hun ble født i Skjellerup, Jylland, Danmark.

Barn av Maren Nilsdatter og Peder Jensen

Jens Pederssøn Schjelderup+ f. c 1510, d. 1582


--------------------
Birth 1490 Fyn, Danmark, Dead 1563 Fyn
--------------------
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning


Skrevet om hendes søn:
Ingenting er kjent om Jens Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning at han var fra Jylland og at faren var bonde, moren landflyktig fra Holland. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland

* BIRTH: ABT 1480, (Bloch ?) Skjellerup, Fyn, DK
* DEATH: Bergen (Skiellerup, DK ?)

Familie/Ektefelle/partner: Jens NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Jensen Skjellerup cirka 1501, Denmark. Peder (sønn av Jens NN og nn NN) ble født cirka 1480 , Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Denmark; døde 29 Sep 1563, Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Denmark; ble begravet cirka Okt 1563, Skjellerup, Hobro, Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jens Nielson Bloch*, født 1535-40, død 21./22. oktober 1580. Sogneprest til Domkirken i Viborg. Rørdam skriver at hans mor var en søster til biskop Jens Pedersen Skielderup og Aage Brask kan fortelle oss at moren heter Kirsten Jensdatter gift med herredsfogd Niels Bloch (født omkring 1500, død 1573/74). Dermed kan det foreligge den mulighet at biskopens mor, som angivelig skulle hete Maren Nielsdatter, må ha vært gift med en Jens før hun for annen gang ble gift med biskopens far, Peder Jensen. En annen mulighet kan være at Jens Blochs mor Kirsten Jensdatter, er en søster til biskopens far.

*Fotnote: "Kirkehistorisk Samling I", side 278; Krog: "Efteretninger om Viborg By", side 149; H.F.Rørdam; Brask, Aage: "Niels Bloch i Rold og hans nærmesate slægt", 1947.

----------------------------------------------------

Notater:

{geni:about_me} Født på 1500 tallet i Skjellerup Danmark

Familie/Ektefelle/partner: Thomas Jørgensen. Thomas døde, Fyn, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Hansson Bonde. Jens ble født cirka 1495 , Hardanger; døde cirka 1570, Hardanger; ble begravet , Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen. Professor i fysikk, Doktor i medisin.

{geni:about_me} '''Jens Pederssøn Schielderup''', (1509-1582) biskop i Bergen

Geistlig. Foreldre: Faren het Peder (død 1563); morens navn er ikke kjent (trolig død etter 1563). Gift med Susanne Lennertsdatter; hennes levetid og foreldre er ikke kjent. Far til Peder Jenssøn Schjelderup (1571X1646); svigerfar til Jørgen Erikssøn (1535X1604).

Som biskop i Bergen 1557X82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot Xaffgudiske billederX i kirkene X en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.

Ingenting er kjent om Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning at han var fra Jylland og at faren var bonde, moren landflyktig fra Holland. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Skielderup studerte en periode i Wittenberg og omtales fra ca. 1550 som magister. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. Han tok baccalaureus-graden i medisin 1553 i København, og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og i juni i København ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder X noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden X hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for XgenerX (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.

Bildestriden berører mange fagfelter X historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.


===Verker===


* Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

* Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

* En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

* Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning Jens Pederssøn Skielderup]
* E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
* Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
* H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1X4, København 1868X74 (bd. 1X3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
* W. M. Schjelderup: XDen norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557X1582X, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
* Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
* D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
* NLH/Bull, bd. 2, 1958
* Absalon Pederssøn: Dagbok 1552X1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
* O. Hagesæther: XEt blad av Bergens reformasjonshistorieX, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219X227
* S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
* J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
* I. Montgomery: X'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557X1582X, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139X155
* S. H. Lindøe: Til kamp mot Xafguders billederX. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
* G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153X165



===Portretter===

* Et kobberstikk i Det kgl. Bibliotek, København forestiller ikke, som hevdet, den biograferte, men hans sønnesønn av samme navn

Jens fikk seks barn.

* RESIDENCE: 1551, Prof. i fysikk. 1554: Dr.med.
* OCCUPATION: Biskop i Bergen 1557-
* BIRTH: 1509, (d.e.) Svendborg, DK (1510 ?) (1499, Skiellerup, Fyn ?)
* BAPTISM: (Skellerup, Hobro, Nord-Jylland ?)
* DEATH: 1582, Bergen
* BURIAL: 1582, Bergen Domkirke

Han var biskop. Født omkring 15105. Død 1582. Han tog i 1544
afgangseksamen i filosofi og kort efter magi stereksamen, 1551 professor
i fysikken ved Kjøbenhavns Univ ersitet, 9. mar. 1553 medicinor
baccalaureus, 1554 docent m ediciner og 16. juni 1557 biskop over Bergens
Stift. Han blev magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicu s i
København. I 1551 er >physicus< Jens Skjelderup assiste nt hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under s in ansættelse hos Capeteyn
og modtog den første licentiatgr ad i medicin fra Københavns Universitet.
Omtrent samtidig æ gtede han Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønske de physicus Skjelderup at blive læge og indtræde i det medi cinske
fakultet. Hjulpet af sin svigerfar blev han i 1554 i mmatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr bl ev dr. med.6 Den 19. april
1565, drog han til Danmark, for at hente arve n efter sin faders død, og
var udi stor livsfare . Den 25. juli 1565, kom han
tilbage fra Danmark he n mod aften, til land s indtil Hardanger, oc saa til Byen.>2 At han rejste fra Randers
kunne indikere, at hans familie s tammede fra Skjellerup by ved Hobro,
ikke langt fra Randers. Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: superin tende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Be rgen]
sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elsch elige børn oc
aruinge ...> - udtrykket 'beggis theris' henv iser til forældrene og skal
ikke tolkes som at der 1567 ku n var to børn i ægteskabet. Samtidig
skriver Absalon Peders søn om sønnen Torberns død: <7 Martij 1563,
Dominica Remini scere, lige som klocken slo fult sex, doXde doctor Iens
Sche llerups soXn Torbern, hues moder heder Susanna, och hans els te
broder Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffu er Adrian.> -
Dette tyder paX at kun et barn var i live 1563 , datteren Adriane. Bysp i
Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana ; othe disse BoXrn:
Peder, Marien, Adriana, Ellin.7 Schøning skriver om hans moder at hun var
, men dette kan tænkes være en
for veksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter.8

Professon i naturvidenskap i København 1590.
biskop i Bergen i 1557

Han tog i 1544 afgangseksamen i filosofi og kort
efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken
ved Kjøbenhavns Universitet, 9. mar. 1553
medicinor baccalaureus, 1554 docent mediciner
og 16. juni 1557 biskop over Bergens Stift.
Han blev magister i Wittenberg og 1547
professor pædagogicus i København. I 1551 er
*physicus* Jens Skjelderup assistent hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under
sin ansættelse hos Capeteyn og modtog den
første licentiatgrad i medicin fra Københavns
Universitet. Omtrent samtidig ægtede han
Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønskede physicus Skjelderup at blive læge og
indtræde i det medicinske fakultet. Hjulpet af sin
svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr blev dr.
med.6
Den 19. april 1565, drog han til Danmark, for at
hente arven efter sin faders død, og var udi stor
livsfare *under Jullandt*. Den 25. juli 1565, kom
han tilbage fra Danmark hen mod aften, *kom fra
Randers til Skien, oc siden til lands indtil
Hardanger, oc saa til Byen.*2
At han rejste fra Randers kunne indikere, at
hans familie stammede fra Skjellerup by ved
Hobro, ikke langt fra Randers.
Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: *hederlig oc høglerd herre doctor
Jens Schelderop wor superintende(n)s oc
medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj
Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc
beggis theris elschelige børn oc aruinge ...* -
udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og
skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i
ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn
om sønnen Torberns død: *7 Martij 1563,
Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult
sex, doXde doctor Iens Schellerups soXn Torbern,
hues moder heder Susanna, och hans elste broder
Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffuer
Adrian.* - Dette tyder paX at kun et barn var i live
1563, datteren Adriane.
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro
hede Susana; othe disse BoXrn: Peder, Marien,
Adriana, Ellin.7
Schøning skriver om hans moder at hun var
*landflygtig fra Holland f. Dau de Alba*, men dette
kan tænkes være en forveksling med biskopens
hustru Susanna Leonardsdatter.

Han tog i 1544 afgangseksammen i filosofi og kort efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken ved Kjøbenhavns Universitet, 9.marts 1553 medicinor [sic] baccalaureus, 1554 docent mediciner og 16.juni 1557 biskop over Bergens Stift. Han var biskop i Bergen fra 16. juni 1557. Han ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. "Som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evengelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme" (Dr. Bang).3,2 "Den 19.april 1562, drog ham til Danmark for at hente arven efter sin faders død, og var udi stor livsfare. Den 25.juli 1562, kom ham tilbagefra Danmark hen mod aften." Han reise med båt fra Randers til Skien og deretter over land til Hardanger hvor han igjen brukte båt frem til Bergen.

Arnstein Rønning Har mer informasjon om herremannen:

Jens Pedersøn Schjelderup var sønn av bonde Peder Jenssøn og Maren Nielsdatter, f. ca 1510, trolig i landsbyen Skjellerup ved Hobro i Jylland, død i Bergen 1582 (ukjent dato). Gift med Susanne Lennertsdatter, født i Danmark, død i Bergen 1582, foster- eller stedatter til professor Peter Capeteyn i København (død 1557).

Om ungdomstida hans vet vi ingenting. Han må ha studert ved Københavns Universitet, og i 1543 hørte han til de som dyrket samværet med teologen Niels Hemmingssøn, den siste var nettopp kommet tilbake fra Tyskland, der han hadde studert under Melanchton.

I 1544 tok Jens baccalaurgraden i filosofi, deretter studerte han i utlandet i noen år og tok visstnok magistergraden i Wittenberg, kom tilbake til København og fekk ei lærerstilling ved Universitetet, trolig som "Professor pædagogicus", men ble allerede 1551 utnevnt til professor i fysikk.

Han la seg straks etter legevidenskapen, fikk baccalaureusgraden i dette faget 9.3.1553 og tok doktorgraden i Rostock i juni s.å. En medisinsk avhandling av Jens vart trykt i København i 1554.

Han tok vel sikte på professoratet etter svigerfaren sin, Peter Capeteyn, men da dette vart ledig i 1557, ble en annen utnevnt, og dette gjorde kanskje sitt til at Jens tok imot kallet fra Kongen s.å. om å bli biskop i Bergen etter Gjeble Pederssøn. Han hadde akkurat gitt uttrykk for sin reformatoriske overtydning ved å skrive under på den vedkjenninga om nattverden som Niels Hemmingssøn hadde måttet legge fram, og han hadde sagt fra at han i dette spørsmålet bare ville holde seg til det han hadde lært av lærerne sine i København og Wittenberg. Men det var likevel et særsyn at en medisiner uten teologisk eksamen var biskop, han har vel selv også vært i tvil om han skulle ta imot utnevninga, og med Kongens hjelp fikk han konsistoriet ved Universitetet til å love (28.5.1557) at han skulle få professoratet sitt tilbake dersom han fant at han ikke kunne fortsette som biskop. Han ble utnevnt 16.6.1557 og ordinert i København samme måned.

Ved Kongelig brev av 14.6.1557 fastsatte kongen hans inntekter slik: Kontant gasje 200 rdlr, 24 tdr. malt, 18 tdr. mel, 4 tdr. smør, 30 vog fisk, 8 okser og kjør, 40 får og lam, 1/4 part av all fisketiender som gikk fra Bergens tollbod, fri bolig i Gråbrødrenes kloster i Bergen, samt så meget eng som det medgikk til å fore 8 kuer og 2 hester.

Jens Schjelderup var den andre biskopen (superintendenten) i Bergen etter refomasjonen. På den tid han overtok embetet, var forskjellige katolske kirkeskikker forsatt levende i bispedømmet, selv i Bergen by. Selv om han var en myndig prelat som gjerne ville få gjennomført reformasjonen fullt ut, ser det ut til at han for fram med lempe de første årene. Straks han kom til Bergen, prøvde han å fåbyrådet til å ta bort helgenbildene i Domkirka, gamle kvinner tilba fortsatt disse bildene på gammelt vis. Men rådet nektet, og det ble ikke gjort noe med saken før i 1568, da riksråd Jørgen Lykke og et par andre høye danske herrer kom til Bergen. Jørgen Lykke beklaget at det fortsatt fantes bilder omkring i kirkene i byen. Jens var nærmest glad for å få moralsk støtte på denne måten, han ga riksråden en skriftlig utgreiing om sitt syn på bildene og lovetå gjøre det han kunne for å få de bort.

Året etter kallet han prestene i stiftet sammen til et kirkemøte i Bergen 22.6.1569, 28 av dem møtte, og her fikk han vedtatt at alle gamle voksfigurer i kirkene skulle tas bort. Det samme skulle "saa sagtelig" gjøres med alle helgenbildene, foreløpig med unntak av de på høyalteret. Dessuten skulle det heretter være slutt på all sjeleringing (likringing) under gudstjenesta. Vedtakene var heller moderate, men devarslet en kamp som skulle bli særlig kvass når det gjaldt selve Domkirka.

Rådet ville ennå ikke gi etter, og de reiste kraftig motstand da biskopen mellom jul og nyttår 1570 gikk et skritt videre og tok bort de fleste helgenbildene på høyalteret i Domkirka, kort tid etter krevde han at rådet skulle ta bort resten. Rådet svarte med å true med kirkestreik, og søndag 14.1.1571 stod Domkirka nesten tom.

Biskop Schjelderup gikk da til lensherren Mads Sheel for å få han til å mekle. Det lyktes omsider, og rådet ser stort sett ut til å ha gitt opp motstanden. Hvordan vedtaket fra 1569 ellers ble gjennomført i bispedømmet, kjenner vi lite til.

Året etter striden med rådet ga han ut et skrift mot bildedyrkinga. Det er en dialog mellom en bonde og en prest. Bonden representerer det gamle synet, presten henter argumenter fra bibelen.

Jens preket ofte, men vi kjenner ikke noen av prekenene hans. Derimot refererer Absalon Pedersøn Beyer i Bergens Kapitelsbog et par bønner som han er opphavet til (den ene sammen med Erik Rosenkrantz), de er klart evangeliske i tonen. Argumenteringene hans i bildestriden og vennskapet hans med Niels Hemmingssøn kunne nok tyde på visse kalvinistiske, reformerte tendenser i hans teologi, men det er ellers ikke kildegrunnlag for slike gjetninger. Han tok tvertimot avgjort front mot kalvinistisk forkynning for nattverden. Detvart aktuelt i 1571 da en bergensprest som hadde studert i Skotland begynte å lære at brødet og vinen bare var tegn og symbol. Presten fikk noen advarsler av biskopen og rettet seg senere etter dette.

At han ville gi prestenei bispedømmet teologisk rettledning, er sikkert nok. I 1569 bad han seg fram til å holde filosofiske og teologiske forelesninger for landsprestene dersom de ville komme til Bergen en måneds tid. De takket for tilbudet, men svarteat det ikke passet for dem da.

Som ventet var, interesserte han seg for latinskolen, der de fleste nye prestene i stiftet fikk sin opplæring, han fikk bl.a. tilsatt en lærer til. Vi kjenner også eksempel på at han tok unge menn til seg i huset og kostet skolegang på dem.

Om visitasreisene hans vet vi ikke annet enn at han var i Lindås 1562 og Sunnfjord og Nordfjord 1565. Tidligere hadde han klaget til Kongen over at han ikke kunne visitere bygdenelengst borte, fordi han måtte holde skyss selv. Det førte til at han fikk kongetidende av Voss prestegjeld lagt til embetet.

Kampen mot den moralske oppløsningen må ha vært et alvorlig problem for prestene i Bergen på denne tid. Somme av dem grep til primitive og drastiske tiltak som f.eks. å slå opp skamskrifter mot navngitte personer. Denne trafikken fikk biskopen stoppet ved hjelp av vedtak i domkapitlet. Han prøvde i det hele tatt å unngå unødvendig forarging og uro.

Det hindret ikke at han selv kom i strid med borgere og styresmakter i byen, ikke bare på grunn av bildedyrkingen. Det hadde delvis sammenheng med at han i virkeligheten var en snarsint mann som noen ganger kunne glemme hva som sømte seg for en biskop. Men det kom også av at de verdslige styresmaktene, særlig lensherren og byfogden, flere ganger viste vrangvilje f.eks. i økonomiske saker. Schjelderup hadde mye dårligere inntekter enn Gjeble Pederssøn hadde hatt, og bostedet hans - Gråbrødreklosteret - var i dårlig stand. Lensherren Erik Rosenkrantz saboterte lenge et kongebud om å sette istand bostedet, og tok til og med en byeiendom fra biskopen. Jens klaga personlig til Kongen da han var i København i 1565, og fikk med seg et nytt kongeskriv til lensherren. Det hjelpte ikke stort, først 6- 8 år senere fikk han bedre ytre kår, etter at Kongen hadde gitt et nytt påbud til høvedsmannen på Bergenhus.

I en sak var det likevel godt samarbeid mellom Schj. og de verdslige styresmaktene. Det gjaldt strevet med å få tyskerne til å bøye seg under norsk lov og norsk kirke. De to tyske sogneprestene, som var utnevnt av rådet i Lybeck, nektet å lyde kirkeordinansen og godkjenne biskopen som overhode. Allerede i 1559 klaget Schj. over dette til lensherre Christopher Valkendorf, som straks krevde at de to prestene skulle bøye seg eller reise fra landet. De valgte det første, og det ser ut til at denne underkastingen varte så lenge Schj. levde.

Til tross for alle konfliktene som han kom opp i, var han en aktet mann i samtida. At han stod på god fot med kongen, er alt nevnt, han vart da også kalt til København da Fredrik II skulle krones i 1559. En utgave av et teologisk verk av den kjente Rostock-teologen David Chytræus er tilegnet Schj. og i skriftet "Den norske So", som en tysker gav ut på plattysk i 1582, er det brukt sterke lovord om Schj. Forfatteren hadde vært i Bergen i flere år og hadde fått førstehands inntrykk av hvor god og nyttig mann biskopen var for byen. Den som her mest detaljer å fortelle om Schj. er ellers Absalon Pederssøn Beyer i dagboka "Bergen Kapitelsbok".

"Pestelentze": Fram til 1567 mistet Schjelderup en sønn, en sønnesønn og en tjenestepike, mens datteren overlevde. Schjelderups søstersønn, Jens Jenssøn Bonde, var på denne tiden kapellan til Domkirken i Bergen.

Ei datter, Adri(a)na, f. ca 1552 i København, d. før 1602 i Stavanger, ble trolovet 2.11.1570 og gift 21.10.1571 med biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn, f. 1535 i Haderslev, Slesvig, d. 5.6.1604 i Bergen, begravet i Stavanger. Han var 1560-66 slottskapellan på Bergenhus, men fortsatte senere sine studier i København, Wittenberg, Rostock og Nurnberg. Tok magistergraden 1570 og utnevntes 2.8.1571 til biskop i Stavanger, hvor han virket i 33 år og fikk orden i kirke og skole. Adriana og Jørgen hadde igjen sønnen Jens Jørgensen (c. 1578-1645), bl.a. sogneprest til Stav. Domkirke (1608) - senere handelsmann i Stavanger - gift med Kirsten Christensdatter Trane (datter av Christen Christenssøn Trane, f. 1533 i Viborg, død 12.7.1600 i Stav., var 5.8.1573 Jørgen Dåes foged på Utstein Kloster og senere kgl. foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene - rådmann 1588 og hustru Magdalena Nilsdatter - ei datter av Nils Jenssøn på Simling.

En av sønnene hans, Peder (se egne opplysninger), ble biskop i Trondheim og sønnesønnen (Jens) ble biskop i Bergen 1649-1665. Ei datterdatter, Anne, ble gift med "den ulykkelige mag. Ole (Oluf) Coccius eller Cock, sogneprest til Nicolai kirke i København, der 1614 blev afsat og forvist kongens riiger formedelst en theologisk strid."

(Han ble først dømt til døden). Jens Schjelderup hadde dessuten Thorberg Jenssøn f. 2.7.1562, død 7.3.1563, Otto Jenssøn f. 25.2.1565, død 27.10.1566, og Daniel, Katharine og Marien.

Hans våpenskjold er en hånd med tre prestekager, og signatur under

Jens giftet seg med Susanna Leonardsdatter cirka 1540, København, København, Hovedstaden, Denmark. Susanna (datter av Leonard Mitens?? og nn NN) ble født cirka 1510 , Denmark; døde cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest, kannik, sognepest i Gand, Prest i Høyland

{geni:about_me} Bonde. Prest i Gand fra ca 1575

--------------------

Han skrives også Høyland

--------------------

Født på 1500 tallet i Stavanger

--------------------

g. og æ. i Høyland, s. 209, nr. 2

Medlem av Stavanger Domkapitel (kannik).

Sokneprest i Høyland

Præster i Høyland av Oluf A. Løwold, side 4.
Efter Reformationen.
4. Peder Jenson ("Petrus Johanni" i Gand) nævnes under den bekjendte dygtige Biskop Jørgen Frichsson (1571-1604).
Blandt de kannikker, som deltog i Kapitlet den 10de October 1576 paa samme tid, nævnes hr. Peder Jacobsen, Sogneprest til Haaland, og Anders Jonsson, som skal have været den første evangeliske præst på Ly. Den 2den Marts 1581 overvar ovennævnte Peder Jensson med flere Overhørelsen af en Mand, som ikke kunde sin Børnelærdom, men megen forfængelig læsning i fabler og munkedigt, hvorfor han af kapitlet dømtes til at staa aabenbar Skrifte. Kort efter maatte Peder i Gand purgere sig ved Ed, at han vidste om den nævnte Mands "Læsning paa Schelbrot". (Theologisk Tidsskrift II., side 212).

Tillæg (1886)
Peder Jensson (Petrus Johanni), f.S.4. Under denne præst tilføyes: 19de August 1590 blev det overdraget hr. Peder Jensson i Gand, hr. Laurits Cristensen i Klep og hr. Peder i Bigedal at forlige Anders paa Heggelund med en Gnnild,som sagde at han havde lovet hende Ægteskab. Da deres sind ei kunde falde sammen, enedes de om, at han skulde give hende 12 Rdrl., 1 Ko og deres barns Opfostring. (Theologisk Tidsskrift II., side 212).

(By Irene Røyneberg)
--------------------
Sogneprest in Gand.
Listaboka I 440-1.

Høyland, Høyland, 2

Familie/Ektefelle/partner: NN Bonde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hennes mann var gift 3 ganger i følge Bendix de Fines Beskrivelser over Stavanger 1745. Norsk Magasin III, side 188: Jørgen Eriksen's 3. hustru het Barbara Trondhsdatter, -hun var gift 1. gang med Jon Pedersøn Jempt, død 2. september 1571. Gift 2. gang med Lagmann i Stavanger Morten Nilsen, og gift 3. gang i 1601 med J. E. Jempt, død etter 1600. [Kilde: NST II, side 118]

------

Adri(a)na, f. ca 1552 i København, d. før 1602 i Stavanger, ble trolovet 2.11.1570 og gift 21.10.1571 med biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn, f. 1535 i Haderslev, Slesvig, d. 5.6.1604 i Bergen, begravet i Stavanger. Han var 1560-66 slottskapellan på Bergenhus, men fortsatte senere sine studier i København, Wittenberg, Rostock og Nurnberg. Tok magistergraden 1570 og utnevntes 2.8.1571 til biskop i Stavanger, hvor han virket i 33 år og fikk orden i kirke ogskole.

Adriana og Jørgen hadde også sønnen Jens Jørgensen (c. 1578-1645), bl.a. sogneprest til Stav. Domkirke (1608) - senere handelsmann i Stavanger - gift med Kirsten Christensdatter Trane (datter av Christen Christenssøn Trane, f. 1533, i Viborg, død 12.7.1600 i Stav., var 5.8.1573 Jørgen Dåes foged på Utstein Kloster og senere kgl. foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene - rådmann 1588 og hustru Magdalena Nilsdatter - ei datter av Nils Jenssøn på Simling.

De hadde også sønnene Samuel Jørgensen, sogneprest til Mandal, og Daniel Jørgensen, sogneprest til Hjelmeland og provst i Ryfylke. [Kilde: Arnstein Rønning]

------

Adriana blleff gifftt till mester Jøren bysp i Staffuanger; ote disse Børn tilsammen: Jens Daniell, Samuell, Susana. Adriane ble forlovet 2. nov.1570; gift 20/21 okt. 1571 med mag. Jørgen Eriksen.

I 1566 ble hun ifølge Absalons Pedersen syk av pesten som dengang herjet i Bergen, men ble frisk igjen. Adriane og broren Daniel var trolig eldst av søskenflokken. Etterat hennes far Jens døde vites det sikkert at minst ett av søskenene, Peder, vokste opp hos sin søster og svoger (Jørgen Eriksen i Stavanger), det vil også være naturlig at også andre etterlevende søsken da kom dit. Om Adriane finnes ikke særlig mye mer skrevet, men siden Jørgen giftet seg 3dje gang i 1601 med en tredje kone, må Adriane ha gått bort et års tid i forveien eller så. Vi ser imidlertid hennes navn dukke opp på Lista etter hvem vi tror er hennes søster Marien (eller Ellin), som ble gift med presten Daniel der; og også hos eldste datter av hennes eldste sønn Jens Jørgenson (Eriksen). [Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift, bind V, side 148.]
(Alle tre innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)
--------------------
http://vestraat.net/ettersl/schjelderup0001.htm#id65656

se generasjon 3 pkt 5.


http://www.nose.dk/Norge/trane.html#f39

s 9.2

Adriane giftet seg med Jørgen Eriksen, Biskop i Stavanger 21 Okt 1571, Stavanger, Rogaland, Norway. Jørgen ble født cirka 1535 , Haderslev, Jylland, Danmark; ble døpt 5 Jun 1604; døde 5 Jun 1604, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet , Stavanger Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 8. Martij. Vart han (Torbern) begraffuen vdi kored i Domkirken hoes sin søster Katrine, som var kalled effter m. Christophers hustru predikanters thil S. Mortens kirke, och bar ieg Absalon baade de børn thil derislegersted."

Notater:

{geni:about_me} Han lever i januar 1583 da moren selger en eiendom og i salgsbrevet, datert 16. januar 1583 står der: "Jegh Susanna Lennersdaatter Saligh Doctor Jensis effterlefferske Kiendis och giør Vitterligh for alle medt dette mitt obne breff, at Jeg medt min Kiere Suager Mester Jørgen sampt min søn Daniel Schielderups raad och samtycke haffuer affstaet och affhend,......."

Notater:

{geni:about_me} 2. Julij, paa huilken falt visitatio Marie om en Torsdag, natten til Fredagen fødde Susanna, byspens hustrw, en søn, oc det skede lit effter som tolff slo ved it halfft korter. Bleff barnit christned aff her Michel Sognepresten, oc vart kalled Torbern.

7 Martij, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, døde doctor Iens Schellerups søn Torbern, hues moder heder Susanna, og hans elste broder Daniel och elste søster, och den eniste igenleffuer Adrian.

8. Vart han begraffuen vdi kored i Domkirken hoes sin søster Katrine, som var kalled effter m. Christophers hustru predikanters thil S. Mortens kirke, och bar ieg Absalon baade de børn thil deris legersted.

Notater:

{geni:about_me} Abs.Beyer: 'ved siw slett om afftenen fødde Susanna doctor Jens Schellerups hustrw en søn ved nafn Otto,' 2.mars' vart Bispens søn døbtt oc kallit Otto -' 23.okt.1566:'Paa denne dag døde Otto doctor Jens Schellerups bispens søn -'.

Notater:

{geni:about_me} "Vart Bispens søn døbt, oc kallit Jens, efter her Jens Bonde bispens søstersøn som døde i pestelentzen." Dessverre er han ukjent videre, muligens død. Hvis han var i live ved farens død i 1582 ville han trolig blitt nevnt i sammenheng med at hans bror Peder ble sendt til sin søster Adriane, gift med biskop Jørgen - ( dit kanskje også hans søster/re ble sendt). Men samtidig er ikke broren Daniel nevnt ved farens død i 1582 og Daniel lever helt sikkert i 1583.

Notater:

{geni:occupation} Biskop

{geni:about_me} '''Peder Schjelderup''' (1571-1646) Biskop i Trondheim

Foreldre: Biskop i Bergen Jens Pederssøn Skielderup (ca. 1510X1582) og Susanne Lennertsdatter. Gift 1) 1601 med Anne Nilsdatter (død 1612), datter av lagmann i Mandal Nils Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holck; 2) 1622 med Gidske Hermansdatter Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensburg Herman Lange. Svoger til Jørgen Erikssøn (1535X1604); morfar til Ove Schjelderup (1674X1756); farmors far til Søren Schjelderup (1698X1736); farfars farfars farfar til Michael Skjelderup (1769X1852).

Peder Jenssøn Schjelderup var en markant biskop i Trondheim og ivret blant annet for misjon blant samene. Blant hans etterkommere er en rekke kjente personer i Norge og Danmark.

Schjelderup vokste opp i Bergen, der han fikk sin første utdannelse ved byens latinskole. Senere gikk han på skole i Stavanger, hvor hans svoger var biskop, og i Sorø, før han 1593 ble student ved universitetet i København. 1595X98 studerte han i Wittenberg. Etter en grundig teologisk utdannelse vendte han tilbake til Norge, hvor han ble kapellan i Mandal. Kanskje ble han også sogneprest der.

Kong Christian 4 skal ha hørt Schjelderup preke og ble så imponert at han befalte ham å dra til Danmark, hvor han 1607 ble utnevnt til slottsprest på Frederiksborg. Schjelderup kom ikke til å tiltre dette embetet, da han i stedetble utnevnt til sogneprest i Vor Frue kirke i København. Samme år, 1608, ble han også magister. I København ble han kjent som en dyktig prest. Han ble i København til 1622, da han ble utnevnt til biskop i Trondheim etter den avsatte Anders Arrebo. Antakelig så kongen ham som en sindig mann som kunne foreta en nødvendig opprydding etter den uortodokse Arrebo.

Schjelderup kom til Trondheim 1623 og slo seg ned i Degnegården, som lå like nord for domkirken, nær byens nåværende rådhus. Han visiterte sitt store bispedømme, som strakte seg fra grensen mot Sunnmøre til Vardø, og tok fatt i en rekke forhold. Han huskes også fordi han sammen med lensherren Oluf Parsberg laget et system som sikret at domkirken i Trondheim ble vedlikeholdt. Dessuten er han den første biskop som man vet tok et initiativ til misjonering blant samene. Schjelderup sørget for at sognepresten i Snåsa fikk en prebende (inntekter av jordegods) for å kunne bedrive misjonsarbeid. Også i Nord-Norge arbeidet han for at prestene skulle misjonere blant samene. Hvordan misjonsfremstøtet falt ut, er ikke kjent, men samene forble i hovedsak hedninger til ut på 1700-tallet.

Schjelderup var en grundig og arbeidsom biskop, som styrte det store stiftet med fast hånd. 1642 søkte han avskjed, noe som ble innvilget. Han fikk da en pensjon på 500 riksdaler, som hans etterfølger på bispestolen, Erik Bredal,skulle betale ham.

1611 fikk Schjelderup trykt et anonymt skrift, En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid. Ellers ble hans likpreken til minne om lagmann Peder Grum trykt i København 1631. 1639 sendte Schjelderup en merkelig skrivelse til professor Thomas Bartholin, hvor han hevdet at en kvinne i Ytre Namdal hadde født velskapte barn med bare seks måneders mellomrom. Denne opplysningen lot Bartholin senere trykke.

Peder Schjelderups eldste sønn ble biskop i Bergen i likhet med farfaren, mens to andre sønner ble prester, henholdsvis i Skogn og i Vår Frue kirke i Trondheim. Datteren Annas barn med Søren Hansen, som var sogneprest i domkirkeni Trondheim, tok i bruk morfarens slektsnavn, som derved ble spredt vidt omkring.

===Verker===


* En inderlig Bøn til Gud dagligen at bede aff Predickestolen i denne tilstandenis tid, København 1611
* Ligprædigen ofver lagmand Peder Grum, København 1631



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Schjelderup/utdypning Peder Schjelderup]
* E. Bredal: Ligprædigen ofver Peder Schjelderup, København 1648
* Erlandsen/Trondheim, 1844, s. 20X21
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 384X385
* K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
* T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537X1953, bd. 1, Trondheim 1987, s. 133X151

I 1593 tok han eksamen ved Sorø Skole og i perioden 1595-98 studerte han i Wittemberg.5 Han var Han ble kapellan i Mandal i 1599. I 1604 ble han ordienert til sogneprest samme sted. Fra 1607 ble han sogneprest i Fredriksborg og i1608 sogneprest i Vor Frue Kirke i Køenhavn. Han var biskop i Trondheim fra 1623 til 1642. I 1642 søkte han avskjed hvilket var svært uvanlig på den tiden. Vanligvis var man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen på detvilkår at han betalte Peder 500 rdlr årlig.5,6 I 1622 underskrev han et edsformular som er å finne i Trondhjems Kapittelbok.

Arnstein Rønning (http://home.c2i.net/arnsteins/Schjelderup.htm#VåpenSchj) Har flere opplysninger:

Som barn gikk han først i skole i Bergen, men etter farens død kom han til Stavanger, hvor biskop Jørgen Eriksen, som var gift med hans søster, tok han i sitt hus. Senere begynte han i Sorø skole, hvorfra han ble studenti 1593. Han studerte i 2 år i København og 3 år i Wittenberg. I 1598 ble han så kapellan i Mandal. Om han, slik det vanligvis blir fortalt, ble sogneprest i Mandal i 1604, er antakelig tvilsomt.

Da Christian IV i 1607 besøkteStavanger, preket Peder for ham i Domkirken. Kongen fant så stort behag i hans preken, at han kallet ham til slottsprest på Fredriksborg. Først i april 1608 flyttet han fra Mandal til København, hvor han i februar, etter Kongens befaling, av Universitetet var kallet til sogneprest ved Vor Frue Kirke. Sitt embete på Fredriksborg har han altså ikke tiltrådt. Samme år tok han magistergraden.

I 1622 ble han Anders Arrebos ettermann som biskop i Trondheim.Om hans 20 årige virksomhet i denne stillingen foreligger bare sparsomme opplysninger.

Han var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (f 1575, d 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck

2. (1622) medGidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med at hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg, Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581) se ellers http://www.nose.dk/Norge/packeholk.html når det gjelder slekta til Randi Holck.

Biskop Schjelderup hadde (bl.a.) følgende barn:
1. Jens (1604-1665), biskop i Bergen (som farfar). Han ble gift 1639 med Inger Worm (1621-1677), datter av professor Ole Worm d.e. og Dorthe Thomasdatter Finke. 7 barn.

2. Jørgen, sogneprest i Skogn, etter først å ha vært res. kap. i Vår Frue kirke i Trondheim i tiden 1637-1640. Han var i årene 1639-1656 prest i Skogn. I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite. Han var gift med Anna Busch. datter til borgermesteren i Trondheim.

3. NIELS , res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim, se nedenfor.

4. Maren, gift med mag. Mentz Christophersen Darre, sogneprest til Trondheim Domkirke.

5. Anna, gift med mag. Søren Hansen, stiftsprost i Trondheim. De hadde bl.a. sønnen Johan Schjelderup som var prest i Skogn i tidsrommet 1717-21. Han døde i mai 1721 av steinsmerter, og er gravlagt under funten i Alstadhaug kirke. Biskop Krog holdt gravtalen.

Om slavehandelen fra V-Afrika (Ghana) til slavebrukere i Dansk Vestindia - Øyene St. Thomas, St. Croix og St. Jan i Det Karibiske hav, heter det: "Hele virksomheten var omgitt av et lett kristent slør. Sentralt stod bl.a. en "god" slavehandler fra Skogn, prestesønnen Severin Schjelderup, "slavehandleren med det store hjertet", en strengt religiøs mann omtalt som et stort menneske. I virkeligheten var han en stor slavehandler og samtidig guvernør over slavefortet Christiansborg, den dansk-norske hovedbesittelsen på den vest-afrikanske Gullkyst på 1730-tallet." Dette må ha vært sønnen til ovennevnte Johan Schjelderup. Det finnes en artikkel om guvernøren på Guinea i Personalhistorisk Tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff.).

Residerened kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim

* RESIDENCE: Barn: 1.(3S+3D) , 2.(2S+5(3?)D)
* OCCUPATION: Mag., Biskop Trh. 1623-42
* BIRTH: 7 Sep 1571, Bergen
* BAPTISM: 11 Sep 1571, Bergen Domkirke
* DEATH: 27 Sep 1646, Trondheim (Skifte 28/7-1647)

Han var prest. Marriage: (1): Anne Nilsdatter Holch 1601 Marriage: (2):
Gedske Hermansdatter Lange 1622 Biskop i Trondhjem 1623-42. Anno 1608 ij
aprijl floXtte mijn suoger mester Per Skijelero p fra Mandal och ttel
KijoXpenhauen efftter kong. Maijstatt z beffaling.14 Skifte 28 jul. 1647,
Trondhjem.15: Avdøde mester Peder Skie lderup, svoger og barn, 2 piker,
nemlig Birgitte og Anne, s voger hr. Mentz Christophersen og brødre,
fars- og morsarv.. Gift 1o 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn
soXster An ne Nijls dotters festeroXl paa Holme ij Mandal medt hederli g
mandt her Per Skyelerop., Anno 1601 stodt deris brulup.1 4 med

ble født den 7 Sep 1571 i Bergen
Han døde den 27 Sep 1646 i Trondheim

Peder Jenssen Schjelderup 1571 1649 (444), biskop i Trondhjem, aXr anfader till slaXktled foXr
Leif Danielsen och
syskon baXda paX far och mors-sidan. Hans son JoXrgen Pedersen Schelderup 1609-1627,
prest, gaXr
via Elisabeth Andersdatter Schjelderup 1707-1781 gift med Henrik Olson Dybdahl 1689-1795
till Leifs morfars andra hustru Bertha Kristine Ellingsen 1864-1903. Bertha aXr saXledes styvmoder
till Leifs mor. *

Andra ledet gaXr fraXn Peder Jensen Schjelderups dotter Anna Pedersdatter Schjelderup via
Anna Schelderup Dorenfeldt 1763-1846 till Leifs farmor Julie Emilie Mikaelsdatter Jensen
1854-1927.

Peder Jensen Schjelderup far kom fraXn Danmark och blev biskop i Bergen..

Peder giftet seg med Anne Nielsdatter Nielsdatter cirka 1601, Mandal, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch) ble født cirka 1575 , Holum (Holme); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Gidske Hermannsdatter Lange cirka 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Gidske (datter av Hermann (Harmen) Hanssen Lange og Birgitta Jacobsdatter Fincke) ble født cirka 1590 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde cirka 1640, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1640, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Det antas at også en Kirsten Lystrup var datter av disse. Felles for barna var at de brukte navnet Lystrup og ikke Schjelderup. Trolig hadde de en onkel: Nils Lauritzsøn Lystrup som kan være bror til Adelus, og som hadde sønnen Lauritz Lystrup til Borland i Sannidal. Uavklart spørsmål om Christen er sønn av biskop Jens Schielderup:de i Bergen, Hornemann hevder dette; og det kan være nok en gren i Schjelderup-slekten.

Han kan også muligens være en nevø av Dr/biskop Jens Pedersøn Schielderop d.e. i Bergen. Uten primærkilde-dokumentasjon til hans opphav, skolegang og fødested kan man bare anta at slektskapet er riktig ut fra kjente indisier. Imidlertid er det ting som også kan tyde på at antagelsen er riktig.

Vi kjenner hans alder og dødsår, ->fødselsår 1574. På den tiden levde Jens Sch. i Bergen og også hans kone Susanne. Men hvorfor nevnes da ikke Christen i samme forbindelse som hans bror Peder som kom til sin søster og svoger biskop Jørgen Ericksen i Stavanger, og nevnes flere ganger. Alt tyder også på at Jens' datter Marien som Holk nevner, også vokste opp, eller hadde tilhold hos Adriane og Jørgen da hennes barn med presten Daniel på Lista klart bærer oppkalling etter disse. Men, - heller ikke Marien blir nevnt, selv om dette trolig må tilskrives at hun var pike. Vi har dessverre 10-12 blanke år før biskop Dr. Jens Schielderop døde som vi gjerne skulle ha visst mere om. Og endelig hvorfor finner vi ikke noen som heter Christen i disse tidlige generasjonene av Schielderup-slekten ?? -- når vi ellers ser at den har vært svært konsekvent i å foreta navneoppkallinger, spesielt i de agnatiske ledd.

Han var sogneprest i Søgne fra 1605 til 1622.

Remi Pedersen

---------------------------------------------------------------

Han er antagelig søn af biskop Jens Skielderup (1510-82) i Bergen. Den primære kilde til
biskoppens børn har været præsten Absalon Beyer's kapitelsbog, men denne er kun ført frem
til 14. april 1572.

Født i Bergen og sønn av biskop Jens Pedersen Schelderup. Sokneprest i Søgne 1605-1622.

Familie/Ektefelle/partner: Adelus Lauritzdatter Lystrup. Adelus ble født cirka 1574; døde cirka 1625; ble begravet cirka 1625. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Jacob var av bondeætt og derfor hadde han tatt det fine latinske tilnamnet Agricola.

Familie/Ektefelle/partner: Maren Andersdatter Berteldtr Bonde. Maren (datter av Anders Jonson Jonson og Margrethe Michalsdatter Fabner) ble født cirka 1608; døde cirka 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Kjøpmann

{geni:about_me} Pastor i Stavanger 1608, gikk av i 1610 pga sykdom. Handelsmann i Stavanger, og den 2. januar 1620 fikk han et kongelig brev som sa at han var unntatt fra skattelegging opptil en årlig inntekt på 299 Rdl., for hanselv og hans kone.

Fødselsår 1578, i en kort periode sogneprest til katedralen i Stavanger, han hadde en dårlig helse. Han var i live i 1645. Barna tok navnet Thrane.

Lassen har barnas rekkefølge slik: Adriana, Lisbeth, Jørgen, Karen og Kirsten, men ingen fødselsår er oppgitt.
(Innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)

--------------------
http://vestraat.net/ettersl/schjelderup0001.htm#id65656

Generasjon 4, 15.
Jens JØRGENSEN (Adriane Schjelderup, Jens, Peder Jensen) ble født cirka 1578 i Stavanger, Rogaland. Han giftet seg med Kirsten Christensdatter Trane, datter av Christen Trane og Magdalene Nilsdatter Semeleng, cirka 1604 i Stavanger, Rogaland.5
Han var Sogneprest og kjøpmann.


http://www.nose.dk/Norge/trane.html#f39

se 9.2.
Jens Jørgensen
Født omkring 157819.
Død omkring 16609.
Søn af Jørgen Eriksen og Adriana Jensdatter Skielderup.
Sogneprest til Stavanger 1598, kannik 1608. Afskediget på grund af sygelighed 1610. Købmand i Stavanger, da han ved kongelig skrivelse af 2. jan. 1620 erholdt som sådan Skattefrihed indtil en årlig indtægt af 200 rdlr. for sig og Hustru.
Sogneprest, siden kjøpmann i Stvgr.9
--------------------
Student ved universitetet i Rostock i 1599

Sogneprest i Hamre/Bergen og Stavanger domkirke i 1608

Sogneprest til Stavanger 1598, kannik 1608. Afskediget paX grund af sygelighed 1610.
Købmand i Stavanger, da han ved kongelig skrivelse af 2. jan. 1620 erholdt som saXdan
Skattefrihed indtil en aXrlig indtægt af 200 rdlr. for sig og Hustru.
Sogneprest, siden kjøpmann i Stvgr.

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten Christensdatter Trane. Kirsten ble født cirka 1582 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet cirka 1661. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost, sokneprest

{geni:about_me} Christiansands Stift: Under Hjelmeland: "Daniel Jørgensøn, Søn av Biskop Jørgen Eriksøn og hans anden Hustru Adriane Schelderup, en af sin Tids dygtigste Prester i Stiftet. Han blev efter Paaskriften paa hans Portræt i Hjelmelands Kirke født 22 aug.1583, kaldet til Sogneprest i Hjelmeland 1601, ordineret 1603, døde 19 april 1635(Faye:s:196-222). Hans Hustru hvis portræt ligeledes henger i Kirken, hed Maren Nielsdatter og var født 1582. Hunvar søster til Lauritz Nielssøn, Borgermester i Tønsberg. Han overvar Prinds Christians hyldning i Oslo 1610 og var tilstede ved Kirkemøtet i Stavanger 20 Febr.1628."

Han ble Provst i Ryfylke 1627. Han havde i sin Ungdom studeret paa adskillige steder i Tyskland, og det siges at han er en god Antiqvarius og "kand suarlig vel læse oc tyde gamble Norske Breffue oc Schrifter."(Thomle) Han nevnes i 1621 å ha betalt en Rdl Specie til bygging av "Universitets residentzer" i København i en manntalsliste undertegnet av biskop Laurentius Scavenius som sogneprest i Hjelmeland. Videre har han vært til "Opslou" i anledning hylligsferden til kong Christian (Ulldalske Saml.)

"Anno1610 denn 23 junij S. Hans baptijeste affttenn kom mijn kijerre suoger och broder her Danijel Jørrensøn sogneprest tijl Hijelmelans preste gijel ij Rijefølke ij Stauanger stefftt hijdt tel byenn medt hans kijerre broder her Samuel Jørrensøn sogneprest ij Mandal och kom de begge same tijdt fra høllingen som stodt ij Opslou."

Daniell ble sogneprest i Hjelmeland 1603 og prost i Ryfylke og Karmsund. Han drev også en del med sagbruk og tømmerkjøp, som de fleste prester gjorde på den tid. For dette ble han tiltalt av bykremmeren Jesper Egbertsøn, da dennemente det vat i strid med byens privilegier og til skade for byens borgere. Hornemann: angir fødselsår til 1588, samme dato.

(Kilde: Trap, D: Christiansands prester i det 17de aarhundre.)



Daniel Jørgensen*, født 22. august 1583, død 19. april 1635. Provst i Ryfylke og sogneprest til Hjelmeland. Besøgte sammen med broderen Samuel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nielsen, borgermester i Tønsberg, efter at de havededeltaget ved kongehyldningen i Oslo den 16. juni.*

Gift 24. juni 1604 med Maren Nielsdatter (født 1582), datter af lagmand på Agdesiden, Niels Lauritssen og Randi Lautitsdatter Holk.* I Hjelmeland kirke findes der malerier af Daniel og dennes hustru Maren, malet af G. Hentzschel.**

Fotnoter:

* Personalhistorisk Tidsskrift I, side 147-154.

** Hjelmeland Skipreid, Herad og Kyrkjesokn, Gard og Ætt, Stavanger 1938

--------------------

Provst i Ryfylke og sogneprest til Hjelmeland.

Daniel Georgii, sokneprest 1603-1635, .... Målarstykkje av hr. Daniel heng i Hjelmeland.

Kona hans heitte Maren Nielsdotter og bilete hennar heng og i same kyrkja [Se boken s. 95].

Hr. Daniel var også prost i Ryfylke. Under det bilete (målarstykkje) av hr. Daniel Jørgensøn

som heng i Hjelmeland kyrkja stod skrive: «Effigies D. Danielis Georgii pastori qvo ecclesiæ

Hjelmelandis. Anno 1583 die 22. Aug. fuit natus vocatur 1601. Ordinatur 1603 pastorem

veriannos 32 Mariebatur pie in Domine 1635 die 19 Aprilis ætatis suæ 52.» Under

målarstykkje av prestefrua stoud denne inskripsjon: «Anno 1582 war Maren Nielsdotter fød udi

Tønsberg, døde udi hendes alders Aar .... Fryct Døden icke - betenk at det er saa skicket aff

Herren offuer alt Kjød, baade offuer deris som haffue verit faar dig oc som sculle komme efter

dig.» Båe disse brystbilete er måla av G. Hentzschel, som var en lærling af Peter Reimers frå

Neustadt i Tyskland.15

Besøgte sammen med broderen Samuel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen,

borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den

16. juni.25

Provst i Ryfylke, blev kaldet 1601 [Præst i Hjelmeland], ordineredes 1603.

Provst i Ryfylke og sogneprest til Hjelmeland.
Daniel Georgii, sokneprest 1603-1635, .... MaXlarstykkje av hr. Daniel heng i Hjelmeland.
Kona hans heitte Maren Nielsdotter og bilete hennar heng og i same kyrkja [Se boken s. 95].
Hr. Daniel var ogsaX prost i Ryfylke. Under det bilete (maXlarstykkje) av hr. Daniel Jørgensøn
som heng i Hjelmeland kyrkja stod skrive: *Effigies D. Danielis Georgii pastori qvo ecclesiæ
Hjelmelandis. Anno 1583 die 22. Aug. fuit natus vocatur 1601. Ordinatur 1603 pastorem
veriannos 32 Mariebatur pie in Domine 1635 die 19 Aprilis ætatis suæ 52.* Under
maXlarstykkje av prestefrua stoud denne inskripsjon: *Anno 1582 war Maren Nielsdotter fød udi
Tønsberg, døde udi hendes alders Aar .... Fryct Døden icke - betenk at det er saa skicket aff
Herren offuer alt Kjød, baade offuer deris som haffue verit faar dig oc som sculle komme efter
dig.* BaXe disse brystbilete er maXla av G. Hentzschel, som var en lærling af Peter Reimers fraX
Neustadt i Tyskland.15
Besøgte sammen med broderen Samuel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen,
borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den
16. juni.25
Provst i Ryfylke, blev kaldet 1601 [Præst i Hjelmeland], ordineredes 1603.

Daniell giftet seg med Maren Nielsdatter Lauridsen Holck 24 Jun 1604, Stavanger, Rogaland, Norway. Maren (datter av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch) ble født cirka 1582 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde, Hjelmeland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sogneprest i Mandal

{geni:about_me} Hornemann anfører at han var gift med en Ahlet Hansdatter på 1600-tallet. Bekreftet i Ulldalske Samlinger 34 fol:A.M.82 qv.:IV Optegnelser af Laurids Nilsson: "Anno 1609 den 14 februarij stodt wellerdt mand her Samuel Jørrensøns brulup medt erlige pijege Alis Hans dotter och gijorde mijn broder deris brulup her ij Tønsberig." Fra Thrap: Chr.sds stifts prester: "Samuel Jørgensen blev efter Engelharts Samlinger prest her 1608 og må saaledeshave været Kapellan hos Oluf Søfrensøn, hvis eftermand han blev 1613. Samme Aar blev han - efter Faye- den 15. aug 1613 dømt til Udredsel i Krigen. 16. nov 1623 erholdt han gaarden Vig med Ødegarden Lie til Brug for sin og Hustrues Levetid, (N.Rigsregistr.V:348.) og 5. feb 1639 fik han også Bevilling til, at et af Børnene matte have samme Gaard paa sin Levetid, naar Forældrene var døde." (NRR.VII:506.) Efter Engelhart nævnes han 14. april 1645 som provst,og skal han som saadan være død 1650 eller 1651. Hans Hustru hed Astrid(Alis?) Hansdatter. Deres Navne findes paa en Lysekrone i Holme kirke med Aarstal 1648. Han var Biskop Jørgen Eriksøns Søn, blev efter E.A.Thomles Meddelelse 14. feb 1609 gift med Alis Hansdatter i Tønsberg, var Provst 14. april 1645 og betalte 1646 13 Rdl i Presteskatt.

(Kilde: Trap, D: Christiansands prester i det 17de aarhundre.)

Deltog sammen med broderen Daniel ved kongehyldningen i Oslo 16. juni 1610. Var 1613 stævnet for Herredagen, fordi han med andre præster i Mandalen, havde undlandt at hverve Folk og Besoldning i Kalmar-krigen.*

Fotnote:

* Personalhistorisk Tidsskrift I, side 147-154.

--------------------

Anno 1609 den 14 februarij stodt wellerdt mand her Samuel Jörrensöns brulup medt erlige

pijege Alis Hans dotter och gijorde mijn broder deris brulup her ij Tönsberig.17

Besøgte sammen med broderen Daniel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen,

borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den

16. juni.25

Var 1613 stevnet for Herredagen, fordi han med andre prester i Mandalen, havde undladt

at hverve Folk og Besoldning i Kalmar-krigen.


--------------------
Gift 12.2.1609 sogneprest til Mandal.

Anno 1609 den 14 februarij stodt wellerdt mand her Samuel JoXrrensoXns brulup medt erlige
pijege Alis Hans dotter och gijorde mijn broder deris brulup her ij ToXnsberig.17
Besøgte sammen med broderen Daniel, 23. juni 1610 sin svoger Laurits Nilsen,
borgermester i Tønsberg, efter at de begge havde deltaget ved kongehyldningen i Oslo den
16. juni.25
Var 1613 stevnet for Herredagen, fordi han med andre prester i Mandalen, havde undladt
at hverve Folk og Besoldning i Kalmar-krigen.

Samuel giftet seg med Alis (Aleth) Hansdatter Baad 14 Feb 1609, Tønsberg, Vestfold, Norway. Alis ble født cirka 1590 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde, Mandal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Oluf Jenssen Kock cirka 1602. Oluf ble født cirka 1577 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1619, Stockholm, Stockholm, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Senere gift med Jen S. Morsing

==Kilder:==
Slægden Hielm av B. Hielm

Familie/Ektefelle/partner: Jens Jonassen Hielm. Jens ble født cirka 1605 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde cirka 1648, Hjelmeland prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Simonsen Morsing. Jens døde cirka 1680, Hjelmeland, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Michel Madssen Greve. Michel ble født cirka 1590; døde cirka 1644, Greve, Tune, København, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Magister, Biskop i Bergen

{geni:about_me} Individual Note: Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

Død 2 okt. 1665, Bergen47.

Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Afderes 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48

---------------

Skjelderup, Jens Pedersen, 1604-65, Biskop, var Søn af

efternævnte Biskop Peder Jensen S. og født 14. Febr. 1604 i

Mandal, hvor Faderen den Gang var Præst. I sin tidlige Barndom

kom han med Forældrene til Danmark og blev fra Kjøbenhavns

Skole Student 1622. Efter 4 Aars Studier i Kjøbenhavn besøgte

han forskjellige fremmede Universiteter og opholdt sig navnlig en

Tid lang i Wittenberg. Ved sin Tilbagekomst blev han 1631 Rektor

i Lund, tog 1633 Magistergraden og blev 1636 Sognepræst ved

Lunds Domkirke. Endnu s. A. blev han kaldet til Slotspræst i

Kjøbenhavn, hvorefter han 1639 blev Sognepræst ved Nicolai Kirke

sammesteds. Efter 10 Aars Virksomhed i denne Stilling udnævntes

han 1649 til Biskop i Bergen. Han var som Biskop paapasselig i

sin Embedsgjerning og omtales som en retsindig og ganske dygtig

Mand. Han døde 2. Okt. 1665. 1639 blv han gift med Inger

Worm (f. 2. Avg. 1621 d. 4. Maj 1677), Datter af Professor Ole W.

og Dorothea Fincke.

Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster I, 10 f.

Personalhist. Tidsskr. III, 266

--------------------

Jens Pedersen Schjelderup

Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

Død 2 okt. 1665, Bergen47.

Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48



Gift 11 aug. 163948,48 med

Inger Olsdatter Worm

Født 11 aug. 162148,48.

Død 4 mai 167748.

Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke.





Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm:



57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640

58.35. Søster Schjelderup, f. 1641

59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668

60.35. Inger Schjelderup, f. 1643

61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714

62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668

63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679

64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647

65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648

66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709

67.35. _____



http://www.nose.dk/Norge/holch.html

--------------------

Jens Pedersen Schjelderup

Født 24 feb. 1604, Mandal46,47.

Død 2 okt. 1665, Bergen47.

Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3 Sønner i unge Aar.48



Gift 11 aug. 163948,48 med

Inger Olsdatter Worm

Født 11 aug. 162148,48.

Død 4 mai 167748.

Datter af Ole Worm og Dorothea Thomasdatter Fincke.





Børn af Jens Pedersen Schjelderup og Inger Olsdatter Worm:



57.35. Christine Dorothea Schjelderup, f. 1640

58.35. Søster Schjelderup, f. 1641

59.35. Susanne Schjelderup, f. 1642, d. 1668

60.35. Inger Schjelderup, f. 1643

61.35. Anna Jensdatter Schjelderup, d. 1714

62.35. Peder Jensen Schjelderup, f. 1649, d. 1668

63.35. Oluf Worm Schjelderup, f. omkr. 1649, d. 1679

64.35. Thomas Jensen Schjelderup, f. 1647

65.35. Jørgen Jensen Schjelderup, f. 1648

66.35. Jens Jensen Schjelderup, f. 1658, d. 1709

67.35. _____



http://www.nose.dk/Norge/holch.html
--------------------
fra 1649 biskop i Bergen

Schjelderup X biskop Jens Schjelderups slekt. Biskop Jens Schjelderup d.y. var far til oberstløytnant Oluf Worm Schjelderup, hvis datter Magdalene var gift med kjøpmann Peder Kjærulf. Deres sønnesønn, sogneprest i Stange Peder Kjærulf (1714X61), tok navnet Schjelderup; hans dattersønn, oberstløytnant Jørgen Grimseth (1789X1857), fikk 1829 kgl. bevilling til å føre navnet Schjelderup. Han var far til sogneprest i Kragerø Peter Wilhelm Schjelderup (1816X81)og byfogd i Bergen Georg Elias Schjelderup (1821X97). P. W. Schjelderup var far til biskop i Kristiansand Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853X1913), som igjen var far til biskop i Hamar Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1894X1980) og professor Harald Krabbe Schjelderup (1895X1974). Byfogd G. E. Schjelderup var far til komponisten Gerhard Rosenkrone Schjelderup (1859X1933).

Mag. Jens Pedersen Schielderup, f. 1604, 14. Febr. Blev Kong Christian IV. Hof-Prædikant 1637, 22 Oct. Sognepræst ved Nicolai Kirke 1639. Biskop i Bergen 1649. Døde 1665. Gift 1639, 11 Aug. med Inger Worm. Af deres 10 Børn døde 3Sønner i unge Aar.31

Familie/Ektefelle/partner: Inger Olsdatter Worm. Inger (datter av Ole Willumsen Worm og Dorthea Thomasdatter Fincke) ble født 2 Aug 1621 , København, Hovedstaden, Denmark; døde cirka 1677, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000059.html#I3744

1609 - 24 Dec 1657

* RESIDENCE: Oppk. et. fars svoger Biskop J. Eriksson

* OCCUPATION:
Sogneprest i Skogn (1640 1657).
Res. kap. i Domkirken fra 1657

* BIRTH: 1609, København (1605, Mandal ?)

* BAPTISM: 1609, Vor Frue Kirke, København

* DEATH: 24 Dec 1657, Trondheim (1646 ?) (Reistad, Skogn, NT ?)

* BURIAL: 31 Dec 1657, Skogn, NT

--------------------------

Han studerte som 24-åring de Liturgiske studia ved Leydens Universitet og ble immatrikulert der den 3. juli 1634 under navnet Georgius Skeldderupius, sammen med broren Niels (se PHT II, side 123). Han var i 1637 residerende kapellan eller diakonus ved Vår Frue Kirke i Trondheim og ble i 1640 sogneprest til Skogn i Innherred prosti. Han ble utnevnt i 1656 til residerende kapellan til Domkirken i Trondheim og innsatt 24. mai 1657. Han døde imidlertid kort tid etter, den 24. desember 1657. Biskop Bredal holdt nyttårsaften epecedium Schelderupianum over Psalme 32, 1-11.

Han er trolig oppkaldt etter den nylig avdøde (5. juni 1604) svoger til faren Peder, biskop i Stavanger Jørgen Eriksen.

Innen de forskjellige kall var det dengang stor prestisje om å få disse tildelt. Som vi tidligere har sett søkte hans far biskop Peder for at sønnen Jørgen skulle etterfølge ham, men embedet gikk da til biskop Bredal etter kongens gunst. Vi vet at omtrent samtidig med Jørgens utnevnelse til residerende kapellan ved Domkirken ble sogneprestembedet ved Vår Frue Kirke ledig ved at Augustinus Olafson døde. Til dette kall lot bare kapellan til Vår Frue Kirke seg høre, og kallsdagen ble bestemt til 14. februar. Dagen før fremmøtte imidlertid på kapitlet endel av borgerskapet, som ønsket "at flere vilde lade sig høre til det ledige kallet, blandt andre, at hr. Jørgen Skelderup, som nys var bleven kapellan til domkirken, måtte lade sig høre til dette kald udi Vår Frue Kirke, sigende, at de sådant af bispen begjært havde, hvortil bispen svarede, at det stod ham ikke an at præsterne nogen prædikestoler efter deres begjæring, men, at den, som vil ambulere og begjære att lade sig høre til bemeldte kall, burde selv angive sig hos som hos sin præpositum og begjære at prædike". Heraf blev der dog intet, og Bredal blev utnevnt(L. Daae: Trondhjem stifts Geistlige historie, side 220-221.

Jørgen ble gift med en datter av Hans Hellekande, Anna Hansdatter Busch. Opplysninger om dato for bryllup kommer via Baard Riiber's slektssider på web, og hans kilde er Hogne Holst's anetavle på web, april 1997. CHK.

Jørgen var residerende kapellan til Domkirken i Trondheim og sogneprest til Skogn, Trondheims stift. Skiftet ble påbegynt den 19.mars 1662, gjort endelig den 25.juni 1667. Hans barn Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra seg hjemgave med 300 Rd. (NST, bind XVI, s.141).

I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite.

NB!! Der henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug kirke ved Levanger. Det kan kanskje være verd å få en kopi av.

--------------------

Jørgen Pedersen Schjelderup var sogneprest til Skogn. Han ble født circa 1605 i Mandal. Han var sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch. Jørgen Pedersen Schjelderup giftet seg med Anna Hansdatter Busch, datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter, den 16 mai 1636. Jørgen Pedersen Schjelderup døde den 24 desember 1657 i Skogn, Nord-Trøndelag.

--------------------

Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble Residerende Kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Innskrevet under navnet Nicolaus Skelderupius, 23, lit.stud. 3. juli 1634. Innskrevet som litr. student ved Leydens Universitet 3. juli 1634 som 23-åring sammen med sin bror/halvbror Jørgen.

Han og Anna fikk 8 barn.

Skifte holdt den 13. oktober 1653. Enken Anne Andersdatter frendeskifte med 6 umyndige barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne.

--------------------

Jørgen Pedersen Skielderup blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637

første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i

Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res.

Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet

Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en

Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der

hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

--------------------

Jørgen Pedersen Schjelderup var sogneprest til Skogn. Han ble født circa 1605 i Mandal. Han var sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch. Jørgen Pedersen Schjelderup giftet seg med Anna Hansdatter Busch, datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter, den 16 mai 1636.1 Jørgen Pedersen Schjelderup døde den 24 desember 1657 i Skogn, Nord-Trøndelag.
--------------------
Jørgen Pedersøn Schjelderup var residerende kapellan til Vår Frue Kirke, sokneprest i Skogn og residerende kapellan til Domkirka i Trondheim.
--------------------
Jørgen Pedersen Schjelderup. Født omkring 1610 i Kjøbenhavn. Død 1657-12-24 i Skogn. [1] Sogneprest til Skogn 1639-1656.
Res kap ved Domkirka fra 1657

Jens var biskop i Bergen i perioden 1649-1665.

Sogneprest i Skogn, kapellan i domkirken i Trondheim

Niels avsluttet studiene i Leiden, Amsterdam, Nederland i 1636.

Han er oppkalt etter sin fars svoger som døde 5. juni 1604,
biskop i Stavanger Jørgen Eriksen
Han var kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim i 1637,
og ble sogneprest til skogn i 1640
Det henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

* RESIDENCE: Oppk. et. fars svoger Biskop J. Eriksson
* OCCUPATION: Sogneprest i Skogn
* BIRTH: 1609, København (1605, Mandal ?)
* BAPTISM: 1609, Vor Frue Kirke, København
* DEATH: 24 Dec 1657, Trondheim (1646 ?) (Reistad, Skogn, NT ?)
* BURIAL: 31 Dec 1657, Skogn, NT

Han var residerende kapelan i Troms.
Senere ble han residerende kapellan i VaXr Frues Kirke i Trondheim

Han var biskop i Bergen fra 1649

Født omkring 1605 Død 24 dec. 1657, Trondhjem, Han døde her [Trondhjem]
24 De cember 1657, begravet 31 dec. 1657, Trondhjem, Begravet Nyt
aarsaften. Blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 163 7
første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Tr ondhjem. I 1640
blev han Sognepræst i Skogn, hvor han funge rede indtil 1657, i hvilket
Aar han den 24 Mai blev indsa t som res. Kapellan til Domkirken i
Trondhjem. Han døde he r 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften.
Jørgen S kielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tviv l en
Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev h ans Eftermand som
Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Sk ielderup i Koret i Alstadhaug
Kirke ved Levanger. Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem: Avdøde herr Jørgen
Pederse n Skielderup, E. Anna. PaXbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fi kk
brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hj emgave med 300
Rd..

Jørgen Pedersen Skielderup
Født omkring 1605
Død 24 dec. 1657, Trondhjem, Han døde her
[Trondhjem] 24 December 1657
begravet 31 dec. 1657, Trondhjem, Begravet
Nytaarsaften.35.
Blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden
1634 og i 1637 første Diakon eller res. Kapellan til
Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han
Sognepræst i Skogn, hvor han fungerede indtil
1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som
res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde
her 24 December s. A. og blev begravet
Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og
afholdt Præst. Det var uden Tvivl en Skuffelse for
hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans
Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af
Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved
Levanger.

(FoXdd 1605, Mandal?)

(DoXd 1646 Skogn?

Jørgen Pedersen Skielderup blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637
første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i
Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res.
Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet
Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en
Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der
hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

Jørgen giftet seg med Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch 16 Mai 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter) ble født 1 Jan 1614 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka Jan 1680, Reistad, Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jan 1680, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim

{geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker.

Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim.
Barn:
Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644.
Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648.
Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650.
Rasmus Nilsøn Schjelderup.
Karen Nilsdatter Schjelderup.
Anna Nilsdatter Schjelderup.

--------------------
Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Niels Pedersen Skielderup

Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter.
Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..
--------------------

Hans fødselsår er ukjent, men død i Trondheim 3.10.1652. Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Niels Schjelderup ble gift 11. juni 1643 med Anne Andersdatter Helkand f 3.1.1627, datter av borgermester i Trondheim, Anders Jensen Helkand og Karen Hansdtr (om Helkand) og http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html

Niels og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).

2. Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.

3. Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rosing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rosing, sogneprest samme sted.

4. Anders, f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (se under).

5. Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnesikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.

6. Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

Overformynderprotokoll i Trondhjem viser: 13/10 1653, Herr Niels Skielderup, Enke Anne Andersd. Barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne. Brorlod 266 Rd, stedfar her Peder Bredahl.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn: Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen død 1697, Søfren f 1655, Karen f 1656, Peder f 1657, Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

Sogneprest i Trondenes

Niels giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 10 Jan 1627 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Datter til en biskop nordpå
--------------------
Hennes mor Anna Nielsdatter Holck er her:
http://www.geni.com/people/Anne-Holck/6000000001506700675

Maren fikk 12 barn.

Maren giftet seg med Mentz Christophersen Darre, Sogneprest cirka 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Mentz (sønn av Christopher Bjørnssøn Darre og Sophie von Ravensborg) ble født 30 Sep 1598 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Des 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 15 Des 1657, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sources: Genealogia Schieldrupiana og Biskop Peder Jensen Schielderups Liv og Levnet. Universitetsbiblioteket i Bergen: MS-99. Side 1.

Anna fikk aXtte barn, fem sønner og tre døtre.

Anna Pedersdatter.4,4,4 Hun ble født circa 1610 i København, Danmark

Anna giftet seg med Søfren Hansen 15 Okt 1650, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Søfren (sønn av Hans Sørensen og Gjertrud Eriksdatter Blix) ble født cirka 1623 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 8 Feb 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Feb 1679, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift med Hans Nielsen Tausan 25.09.1659, Tingvoll, Nordmøre

Birgitte giftet seg med Jens Andersen Thingvold cirka 1650. Jens ble født cirka 1623; døde 2 Jul 1659, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka Jul 1659, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Birgitte giftet seg med Hans Nilsen Tausan 25 Sep 1659, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hans (sønn av Niels Hansen Tausan og Kirsten Nielsdatter Balg) ble født cirka 1626 , Støren; døde 29 Jun 1697, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1697, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Olsen Faaborg. Niels ble født cirka 1590; døde cirka 1678, Søgne, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Olsen Faaborg. Niels ble født cirka 1590; døde cirka 1678, Søgne, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]