Notater:

{geni:occupation} Magister og Sogneprest, student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra

{geni:about_me} Ble student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra efter broren Oluf.

I Melchior Augustinisøns Annaler [trykt i PHT. 3 rk. bd. 3] finnes følgende opptegnelse for året 1670: «Dom. Lætare stod Conrectoris Rasmus Rosings Bryllup med Aane Skjelderup, han blev siden Sogneprest til Hitteren i sin Broder Hr. Olufs Sted».

Det kan kanskje her være på sin plass å ta livet av en annen gjenganger, også forekommende i nevnte bok om Hitra, nemlig at en Niels Rosing har vært sogneprest til Hitra. Kilden her er uten tvil Erlandsens Biographiske Efterretninger og det er sannsynlig at han har trukket denne slutningen om en Niels Rosing på grunn av at det skulle ha vært to prester efter hverandre med navnet Rosing og at disses successor, Hr. Anders Bull, gift med datteren av den siste [Rasmus Clausen Rosing], kaller en av sine sønner for Niels Rosing Bull.

Hr. Melchior Jacobsens efterfølger som sogneprest til Hitra, Hr. Hans Hansen Bernhoft har jeg siste gang funnet nevnt i lensregnskapene for året 1654. Samme året nevnes hans efterfølger «Olle Clausøn» idet han byksler ½ øre i «Monsiernenn». I de følgende år nevnes han ved sitt fulle navn «Hr. Oluf Classen Rosing», og siste gang i amtsregnskapet for 1674. Hr. Oluf Rosing døde høsten 1674, idet hans bror, Rasmus Claussen Rosing, da conrektor i Trondhjem, søker stillingen som sogneprest til Hitra efter ham (Norske Innlegg).

(Kilde: NST XIX, side 215-216.)

Han utgav en samling religiøse sange som han tilegne kong Kristian V da han besøkte Trondheim.

(Kilde: Hauglid, Albertine, Innflytterslekter til Vega og deres røtter, 1981.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Rasmus Clausen Rosing var formann, provst og sogneprest i Hitra.

Bror av Hans Rosing, biskop i Oslo.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
RESIDENCE: Magister. Sognepr. Dolm, Hitra. 8 barn (7D+1S)
OCCUPATION: Sogneprest på Hitra 1674-1705. Prost
BIRTH: 1641, Brønnøy, NO
BAPTISM: (1666 ?)
DEATH: MAI 1706, (1705 ?) Hitra, ST
EVENT: 1 Jun 1706, Skifte (?) (skal ha signert et skifte den 7 Jun 1706 !)

Rasmus giftet seg med Anne Nielsdatter Schielderup 13 Mar 1670. Anne (datter av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 17 Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk 15 barn, hvorav 4 døde som små.

(Kilde: Schilbred, C. S., Slægten Bull.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Fra Jens Bulls ekteskap med Birgitte Rosing stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Birgitte giftet seg med Anders Henriksen Bull cirka 1692, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Anders (sønn av Heinrich Jørgensen Bull, Sogneprest og Anna Andersdtr. Holm) ble født cirka 1663 , Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1735, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gertrud giftet seg med Jørgen Claussen Parelius cirka 1707. Jørgen (sønn av Claus Jørgensen Parelius) ble født cirka 1675 , Hevne, Fosen, Sør-Trøndelag; døde cirka 1733, Heggåsen, Hittra, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Bull hadde ingen barn med noen av sine ektemenn.

Døde i 1780 i Allinge på Bornholm hos sin stesønn, sogneprest Lars Hansen Mahler.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

--------------------

Døde som liten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christian Mahler. Hans ble født cirka 1690 , Odense, Syddanmark, Danmark; døde 17 Okt 1759, Allinge, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Opdahl. Christen ble født cirka 1691 , Hole, Buskerud, Norge; døde 1 Apr 1741, Klemensker, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberstløytnant

{geni:about_me} Oberstløytnant. Han ble underoffiser i 1715, adjutant i 1718, sekondløitnant ved 1. trondheimske nasjonale infanteri-regiment 12. mai 1719, premierløitnant den 13. oktober 1726; i 1743 var han med sitt kompani kommandert til den sønnenfjelske armé. Den 14. oktober 1744 søkte han om å få majors grad, men fikk den først den 29. august 1747. Den 25. mai 1751 inngikk han akkord med oberstløitnant Jørgen Coldevin og premiermajor Hans Grøn således at han mot å betale Coldevin 100 rdl. skulle bli premiermajor etter Grøn, og Grøn bli oberstløitnant mot å betale Coldevin 1500 rdl. Bull ble sekondmajor 13. desember 1752 og oberstløitnant av infanteriet 29. desember 1756; hanvar i 1762 utkommandert til Holsten.

Nils Rosing Bull ble i 1764 av regimentsjefen oberst von Krogh foreslått til å avgå med pensjon: "Premiermajor med Oberstlieuts Charackter Nils Bull, 68 Aar gl., Chef for Beitstadske Comp., født i Norge, Præstesøn, tjent 49 Aar,... har tjent med temmelig Reputiation (Premiermajor ved Felttoget i Holsten), har og været en ærekjær Mand, hvilket nok endnu saaledes findes, men den tiltagende Alder er ham hinderlig, hvor han til Afgang med Pension proponeres og om mulig, at han maatte nyde noget mere end den ordinære Pension af 200 Rdl. som Premiermajor, efterson hans Omstændigheter ere meget trængende." Bull ville imidlertid ikke høre tale om avskjed, sålenge tre andre offiserer ved regimentet ble stående, skjønt "sandelig ingen haver noget for mig i sundhed eller anden tilfellde". Men han antyder at han kunne gå hvis han ved avskjed fikk oberst grad; dette ville iallefall være "en ren soulagement". Oberst vonKrogh lot ham i den anledning vite, at når generalen, grev von Schmettow, hadde tilbudt ham en så anselig pensjon som 300 rdl., så burde han ta imot dette, da det måtte sees som "en stoer Distinction". Forøvrig burde Bull "meleresig med Deres Egen Sag" og ikke blande inn de tre andre offiserer. Bull aksepterte deretter denne pensjon og fikk avskjed fra 1. januar 1766.

Nils Rosing Bull eide gården Fosnes i Beitstad fra 1729 inntil 1771 (jfr. Krafts Beskr. VI s. 121). Han fikk den 18. januar 1752 bevilling til å bygge en sag ved ferjevannet i Beitstaden med rett til å skjære 1500 bord årlig, og i 1752 fikk han approbasjon på sitt bud 18 rdl., førstefeste og bygsel og 3 rdl. årlig skog- og sag-grunnleie for "Kongens almindings Brug og Skoug-Hugst af Saug Tømmer, saavel som den proponerede Saug Opbyggelse ved Ferge-Vandet,udi bemeldte Kongens alminding i Bedstadens Præstegiæld". I 1754 (kgl. res. 2. oktober s.å.) kjøpte han følgende Kongens gårder i Innerøens fogderi: Bradtberg, to bruk for resp. 131 og 149 rdl., Røseg, to bruk for resp. 160 og 162 rdl., og gården Øvnet i Namdals fogderi for 60 rdl. I Trondhjems Adr.-Contors Efterretn. 1771 nr. 4 aventerer han sine løse og faste eiendeler tilsalgs ved offentlig auksjon den 26. februar s.å.

De faste eiendommer var gården Fosnes hvor han bodde, de to "Avelsgaarder" Melgaard og Stjerne, Beitstadens kirker med annekser "og deres Jordegods", gårdene Tinglem, Nordøvnet og Svee på Namdalseidet, "hvortil ere tvede Saugbruge 9 og en halv Stabels Qvantum, og eet Saugbruk av 1 og en halv Stabels Qvantum, bøxlet paa Kongelig Alminding". Dessuten nevnes løsøre av gull, sølv, tinn, kobber, messing, jern og "træefang", husgeråd og mobilier av alle slags, sengeklær, lintøi, hester, kreaturer etc.

Sannsynligvis flyttet han deretter til sin yngste sønn (der han bodde høsten 1772) og senere til sin eldste sønn, hvor han døde.

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

-Ole Nielsens slektsbok.

-Krafts Beskr. VI s. 121

Nils giftet seg med Anna Catharina Lemvig cirka 1726. Anna ble født cirka 1700 , Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Nov 1770, Fosnes, Beitstad, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Provisor på Tronheims apotek.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} handelsmann på Hitra

{geni:about_me} "Borger" på Andsnes i Hitra.

Døde hos sin svigersønn Andreas Parelius "i sin hæderlige Alderdoms 98de Aar".

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Marie Helkand. Anna ble født cirka 1699; døde cirka 1782, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 2 Jan 1783, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberst

{geni:about_me} Underoffiser i 1. trondheimske infanteriregiment i 1715, var fenrik reformé i 3. trondheimske infanteriregiment fra 12. mai 1919 til 1. november 1720, da han ved innskrenkingene etter den store nordiske krig ble "redusert" og visstnok fikk vartpenger. Ble premierløitnant i samme regiment den 2. april 1725, fikk kapteins grad 24. desember 1732, ble sjef for rennebuske kompani av nevnte regiment 15. august 1738, major av infanteriet den 24. februar 1751, secondmajor i regimentet 11. oktober 1755, premiermajor, "dog uden at nyde Gagen" 2. desember 1761, fikk oberstløitnants grad s.d., ble virkelig oberstløitnant 1. januar 1766. Fra 1. juli 1767 til 1. mai 1769 hadde han vartpenger 300 rdl. årlig. Ble atter oberstløitnant 1. mai 1769, fikk obersts grad 4. september 1772, ble sjef for 1. vesterlendske infanteriregimant 22. april 1773, dimittert 6. september 1775 med behold av sin gasje 1200 rdl., dog mot å avgi årlig 300 rdl. til eftermannen oberst Fred. Dietrichson.

For flere detaljer se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 31).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Hans giftet seg med Inger Kristine Ibsen 4 Okt 1736, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. Inger ble født cirka 1713 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 2 Nov 1789, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Captajn, kapten

{geni:about_me} Kaptein.

Han stod i Kongens tjeneste i 38 år. Han ble premierløitnant ved 3. trondheimske infanteriregiment den 8. mai 1730, kaptein og sjef for gauldalske landvernskompani den 24. februar 1751, sjef for fosenske landvernskompani den 5. mai s.å. Han bodde først i Osen sogn, senere på sin gård Lines i Stoksund; av denne gård så han seg nødsaget til å selge den ene halvdel.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Martha Kreiberg. Martha døde cirka 1733, Roan, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 15 Mar 1733, Roan, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Maren Marie Jonsdatter Schanke cirka 1734. Maren ble født cirka 1710; døde cirka 1769, Beitstad; ble begravet 26 Jun 1769, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein, kaptein

{geni:about_me} Kaptein.

I følge konduitelistene hadde han i 1764 tjent i 45 år, altså fra 1719, da han formodentlig ble underoffiser. Han ble fenrik reformé ved 1. trondheimske infanteriregiment den 25. juli 1733, premierløitnant ved samme regiment den 9. november 1739, kaptein ved de nordenfjelske skiløperes landevern den 10. desember 1749, forflyttet til det 3. trondheimske nasjonale infanteriregiment den 22. november 1755. Han flyttet i 1757 fra Stod til Bryneset, hvor han antagelig har bodd på den daværende sjefsgård Brændsel i hovedsognet.

Regimentsjef oberst von Heinen innstilte ham den 21. oktober 1743 til kaptein og sjef for skiløperkompaniet "som god Skieløber og en dertil dygtig Officer, som temmelig lang Tid har tjent og (er) en af de ældste Lieutenanter".

Hans svigerfar kom på den tanke at det fantes gull i Finnmark, og han fikk regjeringen til å oppnevne en mann som kunne dra deropp for å undersøke dette. Utsendingen ble daværende løitnant Jørgen Andreas Bull. Han fant imidlertidingenting. Svigerfarens skuffelse var så stor, at man mente det medvirket til hans død kort tid etter.

Bull dro med de dansk-norske tropper til Holsten, som 30 000 mann sterke under grev St. Germain rykket inn i Mecklenburg for å stanse de fremrykkende russere (i anledning av Peter III's krav på en del av Slesvig som holstensk-gottorpsk hertug). Det heter at Bull, da han kom tilbake fra leiren i Holsten, medbragte soldatfeber (nervefeber), og døde av den.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 32-33).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Jørgen giftet seg med Dorothea Wandal Randulf 9 Jul 1743, Bergen, Hordaland, Norge. Dorothea ble født cirka 1716 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norge; døde 8 Jul 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Contoir betient

{geni:about_me} Slekten Parelius og handelsstedet Hopsjø

Bidrag fra Statsadvokat Nils Parelius







Slekten Parelius og handelsstedet Hopsjø på Hitra



(Artikkelen er hentet fra Årbok for Fosen 1947 og 1948).



Av statsadvokat Nils Parelius.



Forfatteren skriver bl.a. til redaksjonen: XArtikkelen bygger på stoff som er samlet gjennom mange år fra trykte og utrykte

kilder, så som kirkebøker, skifter, panteregistre, skjøter m. v., og som ikke tidligere har vært samlet og bearbeidet.X





Helt fra middelalderen hadde statens politikk gått ut på å samle handelen i byene. Ved kongelige privilegier fikk byene

enerett til handelen i de tilstøtende områder. Således fikk Trondheim ved privilegier av 1662 og 1682 stadfestet sin enerett til

handelen i Trøndelag samt Nordmøre og Romsdal. De fire såkalte sjølen, Namdal, Fosen, Nordmøre og Romsdal, fikk i

enkelte perioder en gunstig særstilling, for så vidt som de fikk rett til å handle både med Trondheim og Bergen.





Handelsvirksomheten kunne bare drives av de byinnvånerne som hadde løst handelsborgerbrev. Disse handelsborgerne

utgjorde således en privilegert stand. Til gjengjeld måtte de betale visse avgifter. Fra sin faste bopel i byen foretok borgerne

i sommerhalvåret reiser omkring i distriktene for lettere å komme i kontakt med befolkningen. Utviklingen medførte at enkelte

av dem ble boende ute i distriktet hele året, på steder som hadde vist seg å ligge gunstige til for handelen. Slike folk ble kalt

utliggerborgere. De ble fremdeles regnet som byborgere og betalte sine skatter og avgifter til byen. Byene følte seg likevel

brøstholdne ved dette forhold, da det kunne medføre at varer og avgifter i en viss utstrekning ble berøvet dem. Det ble

derfor gjort en rekke forsøk på å uteliggerborgerne til å flytte inn til byen. For Trondheim vedkommende kom det strenge påbud

om dette i både 1662, 1682 og 1689. Men det viste seg temmelig håpløst å få påbudene etterlevd i praksis. Uteliggerborgerne

ble boende og fortsatte å handle som før. Etter hvert ble forholdene alminnelig godkjent. Men helt til handelsloven av 1842

måtte handelsmennene på landet løse borgerbrev i en kjøpstad. Det var naturlig at uteliggerborgerne særlig slo seg ned i

distrikter som lå langt fra byene. Som rimelig kan være finner en således tidlig uteliggerborgere på Hitra. De kjøpte opp fisken

og forsynte seg til gjengjeld befolkningen med det den trengte av korn og andre nødvendighetsartikler. Takket være sin

monopolstilling kom mange av borgerne her ute til å samle seg store formuer. Meget av jordegodset kom etter hvert på

deres hender.I siste halvdel av 1600-tallet finner en Anders Nielsen Riber som borger på Ansnes. Han hadde tidligere vært

sorenskriver i Fosen, men fant det antakelig mer regningssvarende å gå over til handelen. Ved siden av sognepresten i

Hitra, magister Rasmus Rosing, ble han også den største eiendomsbesitter der. I matriklene for Hitra av 1695 finner en

Anders Nielsens arvinger oppført som eiere av et stort antall gårder.





Omkring år 1700 levde det en rekke borgere omkring på Hitra og i fiskeværene. De tilhørte slekter som i lange tider kom til å

sette preg på den økonomiske utviklingen der ute. En kan nevne slektene Koch, Bernhoft, Helkand, Parelius og flere

andre. Disse slektene ble forbundet ved innbyrdes giftermål, og på samme måte ble det også knyttet forbindelse med

prestene. Bernhoftene var for øvrig etterkommere av en av sogneprestene, Hans Bernhoft, som hadde giftet seg med en

datter av Hemnepresten, Hr. Mikkel Christensen, som vesentlig er kjent for sin trelasthandel med hollenderne. Resultatet

var et sluttet og bestemt avgrenset lag i samfunnet, som satt inne med den økonomiske makt og den åndelige kultur som

fantes.





Den slekt som har virket lengst på Hitra som handelsmenn og proprietærer, er uten tvil slekten Parelius. Den kom til Hitra i

slutten av 1600 tallet med brødrene Jørgen og Gabriel Clausen Parelius. Den siste ble borger på Valen (Heggåsen). Han slo

seg stort opp, ikke minst ved heldige giftemål. Hans sønn, Rasmus Rosing Parelius, kom ved giftermål i besittelse av Hopsjø,

som snart ble det største handelsstedet på Hitra. Han ble etterfulgt av sin sønn Niels Rosing Parelius, som igjen ble fulgt av

sin brorsønn Rasmus Brochmann Parelius. Etter han kom hans sønn Niels Rosing Parelius d. y., og så dennes sønn Hans

Holst Lund Parelius, som døde ugift i 1905. Etter hans død ble Hopsjø solgt ut av slekten etter å ha vært i dens eie fra 1747.





Ved siden av denne hovedlinjen som residerte på Hopsjø, forgrente slekten seg videre utover. På Heggåsen satt Jørgen

Parelius som handelsmann, og etter ham hans sønn Rasmus Rosing Parelius og senere Andreas Parelius Møller,

legatstifteren, som døde ugift i 1872. På Magerøy på sydsiden av Hitra bodde Christopher Jørgensen Parelius og senere hans

sønn Augustinus, mens den annen sønn, Andreas Parelius var borger på Ansnes. Der ble han fulgt av sin sønn Rasmus Bull

Parelius.



Brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34



Det var i slutten av 1600-tallet at brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius kom til Hitra. De var sønner av Claus

Jørgensen Parelius, som var lensmann i Hemne. Han var født omkring 1635 og bodde i 1701 på Stamnes i Hemne.1) Hans

hustru het visstnok Marit (Gabrielsdatter?), Fra 1670 til etter 1695 bodde han på gården Belsvik i Hemne. Han ble

lensmann i 1680 etter Jens Nielsen på Hemnskjell f. 1608. Han kjøpte gården Stamnes og bodde der til etter 1706. Han

nevnes da som kreditor på skiftet etter sønnen Jørgen Clausen PareliusX første hustru. Nærmere opplysninger om lensmannen

og hans slekt har man for tiden ikke. Man antok tidligere at han var sønn av Sparbupresten Hr. Jørgen Hansen Fynbo,

men dette er sikkert ikke riktig. Det kan henvises til XPrestene Parelius i Sparbu og FosnesX i Årbok for Nord-Trøndelag

Historielag for 1944. Politimester Kvalsund har framsatt den hypotese at lensmannen kan være sønn av Hr. Jørgen Clausen

som bodde på Aurvåg på Sunnmøre og visstnok senere flyttet til Romsdalen. Han kan igjen ha vært sønn av Borgersundpresten

Hr. Claus Corneliussen, hvis sønn, Jens Clausen, antok navnet Pareliusen og ble stamfar for en vidtforgrenet presteslekt i

Trøndelag.2)





Det kan i dag ikke påvises noen forbindelse mellom denne slekt og Hitra slekten, men også den siste utleder etter

tradisjonen sin avstamning fra Hr. Claus Corneliussen i Borgund. Brødrene kom til Hitra på en tid som bød på usedvanlig

gode betingelser for dristige folk. Etter at den store trelastperioden tidligere på 1600-tallet var ebbet ut, var det i 1680-årene

kommet en nedgangsperiode. XDen markerer klart skillet mellom den gamle trelastepoken og det nye tidsrommet som

skulle komme til å stå i havets og fiskenes tegn,X som dr. Arne Odd Johansen treffende uttrykker det.3)





Nedgangsårene ble avløst av en økonomisk oppgangstid med fiskeriene som grunnlag. Fra omkring 1695 strømmet skreien

og silden årlig i store mengder inn mot kysten av sjølenene. I den første tiden etter år 1700 var det også stort sett gode sildeår,

men dårlige år omkring 1733. Sist i 1730-årene slo sildefisket til igjen rikelig til, og utover 1757 var det eventyrlige mengder

sild som årvisst strømmet inn mot kysten. Da dette storfisket tok til, var også garn begynt å komme i bruk. Det var borgerne

som her gikk i spissen når de gjaldt å innføre de nye metoder. De kom snart i motsetning til den alminnelige

fiskerbefolkningen, som ikke hadde råd til å anskaffe de nye redskaper og de større fartøyer som krevdes. Fiskerne måtte i

stor utstrekning fortsette med sitt gammeldagsX snørefiske, samtidlig som de søkte å få garnfisket forbudt. Sildegarn trengte

snart igjennom, men torskegarn var like til omkring 1750 forbudt i Trondheims amt.





Den eldste av brødrene var Gabriel Clausen Parelius. Han var født i 1668. Ved folketellingen i 1701 bodde han i Mausund

på Sula, som borger. Han var da gift med Maren Andersdatter Bierch (eller Bjerk). Hun var enke etter Jens Pedersen

Koch, som døde i 1697 som eier av Sula fiskevær, et av de eldste og største i Sør-Trøndelag. Det hadde tidligere vært eid av

Anders Nielsen Riber. Nå kom det altså i Gabriel Clausen PareliusXs eie. Hustruens sønn fra første ekteskap, Peder Jensen

Koch, var 6 år i 1701 og levde da hos sin mor og stefar. Det samme gjorde visstnok også søsteren, Maren Jensdatter Koch,

som var født i 1690 (kvinner ble ikke medtatt ved folketellingen i 1701). Hun ble senere gift med Hans Hansen Bernhoft,

borger og eier av Titran, og deres datter ble igjen gift med sønn av Jørgen Clausen Parelius. Gabriel Clausen Parelius og

hustru skjenket i 1701 en altertavle til Sula kirke. Den finnes visstnok nå på prestegården på Frøya, etter at den lenge hadde

ligget på tårngalleriet i Sletten kirke.





Lege Christian Johannes Brodtkorb i Trondheim eier en stor sølvpokal som har følgende innskrift på lokket: XGabriel Clausøn

Pareli. Maren Anders Datter Bierch 1706X. På siden står:XHans Bernhoft. Maren Jens Datter Koch. 1737. Ekteparet døde

barnløst, - når vet man ikke, da Hitras kirkebøker bare går tilbake til 1720. Etter deres død kom Sula igjen i slekten. Kochs eie

med den forannevnte Peder Jensen Koch. Hans slekt hadde det til først på 1800-tallet, da det ble solgt til rasmus

Brovhmann Parelius på Hopsjø.





En søster av Gabriel og Jørgen var gift med Ludvig Aarføret, som nevnes ved skiftet etter Jørgen i 1733. De hadde iallfall en

sønn, Fredrik Ludvigsen Aarføret, som døde i Hemne i 1778, 73 år gammel. Ved skifte etter Christopher Jørgensen Parelius på

Magerøy den 7. januar 1766 nevnes han som født verje for sønnen Augustinus. Han var gift med Martha Busch. Man

kjenner 4 barn fra ekteskapet. Det ser ut til at de til dels har kalt seg Busch.





Jørgen Clausen Parelius var født i 1675. 4) Han var en tid fullmektig hos fogd Brønlund i Fosen, men slo seg snart på

handelen. Han var en av dem som i full monn utnyttet de muligheter som fiskerikdommen skapte. Ved folketellingen i

1701, 26 år gammel, finner man ham som borger og eier av handelsstedet Valen på østsiden av Dolmøy på Hitra. Stedet ble

den gang benevnt henholdsvis Sør-Valen eller Waløen. Slik benevnes det i matriklene for Hitra tinglag for 1695. Her

anføres det at X Anders til Christian Frost, Pastor Hitteren bøxler.X I Realpanteregisteret for Hitra kalles eiendommen XHæggaas

med Waløen.X Navnet Valen er nå forsvunnet og oppslukt og avløst av Heggåsen.





I gamle familieopptegnelser har man oppbevart en uttalelse som Jørgen Clausen Parelius ofte lot falle på sine eldste

dager: XMin eiendom da jeg kom til Valen, var 6 ort i oenger og et sildgarn.X Det var en beskjeden begynnelse, selv om et

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

sildgarn i de dager var et aktivum som ikke var å forakte. Når han temmelig hurtig ble en velholden mann, skyldes det også

hans heldige giftermål. I slutten av 1690-årene var han blitt gift med Elen Gjerlovsdatter Nettelhorst, som var født omkring

1682. Hun var datter av Gjerlov Ovesen Nettelhorst som døde i 1697 som lensmann i Hitra, og hustru Mille Hansdatter

Bernhoft. Lensmannen var uekte sønn av adelsmann, men var lyst i kull og kjønn, som det het. Han var sønnesønn av

Gjerlov Nettelhorst til Os i Smålene, gift med Vibeke Bielke, datter av Ove Bielke til Østeråt.5 ). Han eide en rekke gårder på

Ørlandet, i Hemne, og på Hitra.Av hans 3 andre barn ble en handelsmann på Hitra, og en i Trondheim, mens en datter ble

gift med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann på Hitra. Ved dette giftemål kom Jørgen Clausen Parelius i forbindelse med en

fremstående og velhavende slektskrets.





Hustruen døde på Valen allerede i 1706. Skifte etter henne 8. oktober 1706.6 ). Mannen kalles her Xwell-Achtbare og

fornemme Monr Jørgen Clausøn Pareell, Borgerlig Udliggere til Thrundhiem.X Hustruens bror st. Ove Gjerlovsen Xfornemme

Negotiant udi ThrundhiemX skulle ha vært til stede, men kom ikke. Først registerets sølvtøy, tinn, kobber, messing og

jernsaker. Så fulgte sengeklær og linklær og forskjellig bohave. Av krøtter var det 4 kyr, 3 sauer, og 2 geiter, samt ei ku på leie.

Av sjøredskap var det 24 sildgarn, Xgode og ringe blant hin andreX, 2 sild-not-lotter, en liten jakt på 14 lester med behørig

redskap som ble taksert til 80 Rdl., videre var det 5 båter, delvis med seil. Av korn og kramvarer var det bl.a. 60 tønner

malt, 40 tønner rug, 7 tønner havre, 40 tønner XbiugX. Videre var det tobakk, hamp, lin, brød, spansk salt, 3 anker brennevin,

ei halv tønne mjød, forskjellige tøyvarer, bånd, kniver, angler, tran, m.v.





Dernest ble gangklærne oppregnet. Så fulgte Xde paa Vallens Holme bestaaende Værelser og Huuser med tillige tilhørende

Huus med Stuer der omkring, samt Oddells Gaarden Vall-Øen Huus af Land-Schyld 1 øre og med Bøxell ofver alt 2 øreX satt

til 300 Rdl. Så kom utestående tilgodehavende hos 30 skyldnere. Den største debitor var sognepresten hr. Anders Bull med

9 Rdl. Kapellanen hr. Peder Enge skyldte 2 Rdl. Og sl. Rasmus Høyer det samme beløp. Det var ytterligere 18 debitorer,

hvis gjeld ble oppført som uviss. De utestående beløp utgjorde i alt 113-1-.21. Boets aktiva var i alt 1159 Rdl. Passiva

utgjorde 502-2-21. Boets største kreditor var svogeren Sr. Ove Gjerdsloven i Trondheim, som hadde til gode etter regning

vel 270 rdl. Så kom Sr. Henrich Slytter etter regning med vel 92 Rdl. Og Madame Margrete, enken etter Christian Frost,

med ca 29 Rdl. Enkemannens far, Hemnelensmannen, eller Klaus Jørgensøn Stamnæs, som han kalles her, hadde til gode

etter obligasjonen de dato 60 Rdl. For begravelsen krevet mannen godtgjørelse med 50 Rdl. Etter ar gangklærne ble holdt

utenfor, ble det til arv 639-3-21.





Det var 2 sønner og 2 døtre i dette ekteskapet. Allerede omkring 1707 giftet han seg på ny, denne gangen med Gjertrud

Kristine Rosing. Hun var datter av sogneprest i Hitra, mag. Hans Clausen Rosing, som døde i mai 1705. Han var bror av

dr. Hans Rosing som var biskop i Christiania. Hennes mor var Anna Schjelderup, sønnedatter av biskop Peder

Schjelderup i Trondheim. Gjertrud Kristines søster, Birgitte, var gift med farens ettermann i kallet, hr. Anders Bull, som

døde i 1735.





Det var visstnok ikke flere enn disse to barna til å dele arven etter faren. Og mag. Rasmus Rosing lot meget etter seg.

Den tid han hadde vært på Hitra, hadde han benyttet til å samle et utstrakt jordegods. I matriklene for 1695 finner man ham

oppført som eier og byksler av en lang rekke gårder. Han eide således en god del av Dolmsundets og Kvenværs jordegods.

XDenne Rasmus Rosing træder frem som en myndig prelat, og som en mann der forstod sig på penger og pengers verdi,X

skriver Herm. Fjeldberg i XHitra og Frøyas BeskrivelseX s. 180 X og det var hans gods enkelte familier fikk støtte til å ta sig frem

som borgere og formuende folk etter den tids forhold,X fortsetter han. Hans navn går karakterisk nok igjen hos de to

dattersønner av ham som ble borgere på Hitra, nemlig Rasmus Rosing Parelius og Rasmus Rosing Bull.





Med sin hustru fikk Jørgen Clausen Parelius bl.a. en vesentlig del av Kvenvær-godset. Etter giftemålet med denne rike arving

var hans økonomiske stilling blitt grunnfestet for alvor. Nå hadde han ikke bare sin handel å leve av, men også betydelige

inntekter som jordeier. Samtidlig var han besvogret og beslektet med de fleste av dem som betydde noe på Hitra i den tid.

Ved skjønt dat. XVallenX 14. August 1733 overdro han Xmin Kiære sønd, Rasmus Jørgensen PareljX sin odelsgård Dyrviken. Skjøtet

ble tinglest 26. August s. å. på sommertinget på gården Strøm. Han kaller seg her XBorger og Handelsmand til Trondhiems byX.





Allerede i måneden etter avgikk han ved døden, 58 år gammel. Det ble holdt registrering i boet 29/10 1733, etter

skifterettens ordre av 23/10. Skiftet ble holdt på Sørvalen 24. mai 1734. Han benevnes da X Negotiant og Borger til

Trondhjem. 7 ). Enken Madame Gjertud Kristine Rosing, var til stede sammen med sin lagverje, sorenskriver i Fosen,

Peder Brarup. Arvinger var 4 barn av første ekteskap og 8 av annet. Som verje av 2 av døtrene var oppnevnt Sr. Peder

Jensen Koch i Sula (stesønn av Gabriel Clausen Parelius), men han vegret seg og oppga som deres rette fødte verjer

deres fasters mann, Ludvig Aarføret, og deres fars søskenbarn, Hans Jæger. Som verje for en tredje datter var oppnevnt

Henrik Stockhoff, borger i Hitra (kjent som stifter av Stockhoffs legat). Enken levde ennå i 1754. Blant boets eiendommer

var også en part av gården Stamnes i Hemne, som arvelaterens far, Claus Jørgensen Parelius, hadde kjøpt da han i 1680

ble lensmann i Hemne. En arv fra lensmannen var også et sølvbeger med intinalene XC.J.S. M.G.D.X 8 ). Det var videre flere

sølvgjenstander med XJ.C.P.X og de 2 hustruers initialer, XE.G.NX og XG.K.R.X Aktiva utgjorde 3366 Rdl. Og passiva 1059 Rdl. I

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

første ekteskap var det følgende 4 barn:





1. Gjerløv Jørgensen Parelius, født på Valen ca 1700. På skiftet etter faren ble han oppgitt å være handelsmann, 33 år gammel,

som i noen tid hadde vært utenlands. Man viste ikke hvor han oppholdt seg eller om han i det hele var i live. Man hadde

nemlig ikke hørt fra ham siden 1728 da han utgikk på en reise fra Hamburg til Spania med kaptein Jakob Ludvig.





2. Marit Parelius var født ca. 1702 og var gift med Povel Ellingsen Holst, borger på Storvalen. De døde begge i 1750, uten

barn.





3. Hans Jørgensen Parelius var født ca. 1704 og døde i mars 1750. Han bodde på Budalsøra i Hitra og var gift med Karen

Marcelius, som ble sittende igjen med 3 mindreårige barn. Avdødes halvbror, Rasmus Rosing Parelius, tok familien til seg.





4. Elen Christine Jørgensdatter Parelius var født 1706 og døde i 1738. Hun var gift med Fredrik Christian Dreyer, som var

underfogd i Trondheim. De hadde 7 barn, og en tallrik etterslekt stammer fra dem, bl.a. samfunnsforskeren Eiliert

Sundt.9 )





I annet ekteskap var det disse 8 barn:





1. Rasmus Rosing Parelius, 1708-1780. Han ble eier av Hopsjø og vil bli behandlet nærmere nedenfor.





2. Claus Parelius, født 2/11 1711 og druknet i 1740.





3. Birgitta Catharina Parelius, født ca. 1713. Hun ble gift med Niels Henriksen Helkan, borger på Hitra. De hadde 7 barn.

Hans søster, Karen, var gift med Birgittas bror, Rasmus Rosing Parelius.





4. Niels Rosing Parelius, født 1717. Han levde i 1734, 17 år gammel, men omkom i ung alder på Frøyfjorden.





5. Anna Margareta Pareliusm født ca 1718, døde i 1738.





6. Mille Christine Rosing Parelius, født ca. 1721. Hun ble først gift med Johan Arnt Westergaard, kjøpmann i Trondheim,

der de hadde 6 barn til dåpen. Etter mannens død i 1754 ble hun gift med Jacob Falster, som døde i 1792.





7. Ingeborg Marie Parelius, født ca. 1723, levde i 1800 på Hopsjø, da hun nevnes ved skiftet etter brorsønnen, Niels Rosing

Parelius.





8. Jørgen Parelius, født 1724. Den 4/7 1754 ble det holdt tingsvitne på Hitra i anledning av at han var død på kysten av

Guinea med sal.kaptein Toftes skib. Den 3/7 1761 ble det skiftet etter ham. Det anførtes da at han var død som styrmann

på de oversjøiske reiser. Boets aktiva utgjorde 51 Rdl. Og passiva 93 Rdl.10 )





Foruten den foran nevnte søsteren hadde Jørgen Clausen Parelius også en søster, Ingeborg Clausdatter Parelius. Hun ble

omkring 1701 gift med Jørgen Jensen Magerøen. Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy.

Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av Xringe vilkårX og i 1701

XNoget gjeldbundetX. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøy og Røstøy, en del holmer og noe

jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til. Ifølge skiftet 20. august 1725 var hans etterlatte enken,

Ingeborg Clausdatter, og 4 barn:





1. Claus Jørgensen, f. 1703. i likhet med sine søsken kalte han seg Parelius. Han hadde sønnen Jørgen Clausen Parelius,

sjømann, født 1732, død 1757, skifte i Trondheim 2/9 1761. Etterlot seg enke og sønnen Jørgen Andreas, 5 år ved skiftet.





Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

2. Mille Jørgensdatter Parelius, f. 1705





3. Christopher Jørgensen Parelius, født 1708, død 1765, skifte 7/1 1766. Han overtok Magerøy etter faren. Han hadde tre

barn: Anne, 1753-1772, Ingeborg, f. 1762, og sønnen Augustinus, f. 1758, død 15/10 1833. Han overtok Magerøy etter

faren. Han var gift med Giske Weybye og hadde en datter Nicoline Katrine Braag Parelius, som ble gift med sin fetter,

Daniel Christopher Eriksen Strøm fra Havn, som derved ble eier av Magerøy. Deres sønn, Hans JensenWeybye Strøm, ble

eier av Magerøy på skifte etter moren i 1851. Dennes sønn, Nils Justsen Strøm, døde i 1930-årene som kjøpmann og gårdbruker

på Magerøy. Etter hans død ble eiendommen solgt ut av slekten, etter at den hadde vært i dens eie i henimot 250 år. 11)

Christophers sønn, Andreas Chritophersen Parelius, ble borger på Ansnes, Hitra, og ble der fulgt av sønnen, Rasmus Bull

Parelius. Ved en annen anledning kan en kanskje komme tilbake til denne gren.





4. Margrethe Jørgensdatter Parelius, født 1711, død i Kristiansund 15/5 1763. Hun var 3. påskedag 1757 blitt gift med Henrik

Hansen Dyrnes. Hun hadde tidligere vært gift med Isaak Augustinussen Hals, 1715-1755, handelsmann på Dyrnes Bratvær.

Hans søster, Anne Sophie, var gift med Christopher Parelius på Magerøy, slik at det altså var søskenbytte. X Det var 4 barn i

ekteskapet med Hals, som ble gift med Daniel Iversen, den kjente lagatstifter på Smøla. Den nåværende eier av Hopsjø,

Edvard Neerland, stammer fra morsiden fra dette ektepar.



Rasmus Rosing Parelius 1708-1780



Rasmus Rosing Parelius var født 1708 på Valen. Etter farens død i 1733 overtok han handelsstedet. Gården Dyrvik hadde

han som nevnt fått overdratt mens faren ennå levde. Han var gift 3 ganger, og ved sine giftermål økte han i betydelig grad sin

formue. Hans første bryllup stod på Sør-Valen den 22. september 1733. Bruden var Karen Henriksdatter Helkan. Hun var

født på Hitra den 20. april 1706. Hennes foreldre var Xden velagtbare og velfornemme Mand Sr. Henrich Helkan, borger og

handelsmenn paa Hitteren, Moderen og den gudelskende og dydziirede Matrone Karen Niels-datter Meddelfart.X X Henrik

Pedersen Helkan var født i 1657 og døde 1717 på Store Vedøy. Han var sønnesønn av den innvandrede danske Anders

Jensen Helkan, som døde som borgermester i Trondheim.





Brudens bror, Niels Helkan, var borger på Hitra og ble gift med Birgitta Catharina Parelius, søster av Rasmus Rosing

Parelius. Brudens to søstre ble også inngiftet i borgerslekter på Hitra: Anna Marie Helkan giftet seg med Rasmus Rosing

Bull som var borger på Ansnes, 12) og søskenbarn av Rasmus Rosing Parelius. Martha Helkan ble gift med Hans

Mikkelsen Bernhoft fra Hitra, som senere ble borger i Trondheim. X Navnet Helkan er nå for lengst forsvunnet. Karen

Helkans levnetsløp er beskrevet i likprekenen over henne. Her er det blant annet: XDe (foreldrene) har heller ikke ladet

mangle i Hendis oppdragelse, at lade Hende lære de Ting hendes Kiøn og Stand sømme dem hvori Hun artede og tiltog,

som en from og dydig Datter, der af Barnsbeen og de spæ Aar tegnede til det, som Hun siden visede i al sin Omgiengelse.

Hun var da hos sin kiære Forældre, den Stund Gid sparede dem Livet, og siden efter deris Dødelig Frafall, hos sin kiære broder

Sr. Niels Helkan indtil Aaret 1733.X X om hennes ekteskap heter det: XMed denne sin Mand havde Hun et Kierlig og

fornøyelig Ægteskap, som dog varede ikke kort lidt over 8 Aar. - - Hva Hendes Liv og Levnet angaaer, da er det eenhver af

dette Stæds Indvaanere bekandt, at Hendes hele Liv og omgiengelse har skinnet af Dyd, Gudsfrøgt Fromhed, og Gud

behagelig Sagtmodighet. - - Mod sin Ægte-Husbonde beviiste Hun sig en From og u-mistelig Ægtefælle, for sit Huus og Børn

en flittig og kiær Moder, for sin Næste en omhyggelig og troefast Ven, og for den Fattige en medliden Nødhielpere.X





Det var sognepresten i Hitra, Ludvig Fredrik Broch, som uttalte dette i sin tale ved graven. En 8 dagers tid etter at hun

var nedkommet med sitt fjerde barn, ble hun angrepet av Xen hidsig FeberX. Hun brukte XLægedomme til sit Legemis

Conservation og StørkeX, men på sykdommens 11. dag, den 18. november 1741 klokken 6 formiddag sovnet hun inn Xsagte

og sødelig i HerrenX X Xefter at Hun hadde levet i denne kummerfulde Verden 35 Aar, 6 Maander og 28 dage.X





Hun ble begravet i Dolm kirke den 4. desember. X Likprekenen sammen med en XSvane-SangX ble trykt hos Jens

Christensen Winding i Trondhjem i 1742. Den utgjør en hel liten bok på 88 sider med tittelen: XChristelig /Liig

Prædiken/Over/Den i Livet Gudelskende og Dydziirede/Matrone/Nu salige/Karen Hendrichs-/Datter Helkan/ Da Hendes

Legeme med anseelig Comitat/og Ceremonier, ble begravet i Dolmøe Kirke/paa Hitteren den 4. desember 1741/

Eenfoldigst forestillet/af/L.F.BX





I dette ekteskap var det som nevnt 4 barn. Vel et år etter, den 23/1 1743, giftet enkemannen seg igjen. Etter kgl. tillatelse

og kongebrev, ble han viet i huset i Sør-Valen, og bruden var Dorothea von der Lippe, og Margrete Sophie

Sebastiansdatter Withe.Hustruen døde etter få års ekteskap, etter å ha brakt 3 barn til verden. Den 5. juli 1747 inngikk han

sitt 3. ekteskap. Etter kgl. dispensasjon ble han viet i huset. Hustruen; Elsebe Catharina Bernhoft, var født 1717 og var

datter av Hans Hansen Bernhoft, 13) borger og handelsmann på Titran og stor jordeier i Hitra. Moren var Maren

Jensdatter Koch, 14) datter av Jens Pedersen Koch, eier av fiskeværet Sula. Hun var året før blitt enke etter Marcus Olsen

Hegge, 15) hanedelsmann og eier av handelsstedet Hopsjø, og hadde 7 barn med han. Ved dette ekteskap kom Rasmus

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

Rosing Parelius i besittelse av Hopsjø, som var i slektens eie til 1905, da hans sønnesønns sønnesønn døde ugift.





Han flyttet nå fra Sør-Valen og tok bopel på Hopsjø. Mens Valen med Heggåsen ligger på østenden av Dolmøy, ligger ligger

Hopsjø på nordsiden av fast-Hitra, ved Dolmsundet, omtrent rett overfor Dolm kirke. Med datidens samferdselsforhold

hadde det en ypperlig beliggenhet som handelssted. Strandsetet eller borgerleiet Hopsjø var opprinnelig en del av gården

Hopen eller Hopr, som det het i eldre tid. Det ble senere forenet med gårdene Hopen og Meland til en eiendom, Hopsjø

gård. X I den eldste eksisterende matrikkel for Hitra tinglag, som skriver seg fra 1695, finnes Hopen oppført som krongods.

Som byksler av Meland finnes oppført hans morfar, magister Rasmus Rosing.



Kystmuseet.no

http:/

Notater:

døde i i ung alder på Frøyfjorden

Notater:

Jørgen Parelius døde circa 1754 i på kysten av Guinea med kapt Toftes skip.

Notater:

{geni:occupation} prost

{geni:about_me} Provst i Nordmøre provsti, sogneprest i Kvernes.

Født på gården Fosnes i Beitstad den 25. juli 1727.

Jens Lemvig Bull ble student på Trondheims Katedralskole i 1742, hvor han hadde Ludvig Holberg som privatpræceptor. Han tok examen philosophicum i 1743, ble philosophiæ baccalaureus og teoligisk kandidat i juni 1744 (haud).

Han ble ansatt hos fogd Jens Tausan på gården Elnan i Beitstad i 1747, og da Tausan døde ett og et halvt år senere ble Jens ansatt hos sognepresten i Sunndal, Peder Borch. Den 25. august 1752 fikk han kgl. konfirmasjon som peronellkapellan hos sognepresten i Kvernes, Hans Grøn, og ble ordinert i Trondheim domkirke av Biskopen i Nannestad den 10. november s.å. Den 16. mai 1755 ble han res.kapellan i Grip under Kvernes.

Etter søknad til kongen den 8. juli 1766, fikk han den 11. oktober s.å. kallsbrev som sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes prestegjeld.

Jens Lemvig Bull ble sogneprest i Kvernes den 8. juli 1774, og fikk av biskop Bang det skussmål at han var "en vel studeret Mand, hurtig og flittig Arbeider, elsket og yndet Lærer, vel bekjendt og bevandret i alle Embedets Dale".Han ble provst i Nordmøre provsti den 20. mars 1776.

Han var en venn av historiker Gerh. Schøning og biskop J. E. Gunnerus. Begge disse besøkte ham høsten 1773. Gunnerus døde under besøket i Bulls hus.

I 1766 ble han medlem av det Kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Jens Bull skrev i 1786 bygselsbrev på livstid på Oterhomen til William Rennie, som derfor protesterte da Lars Dreyer fikk samme bygsel av sogneprest på Edøy, Søren Hagerup Holck den 8. april 1794.

Kjøpte gården Ingeborgvika, Averøy i 1797.

Han døde i Kvernes den 31. juli 1799 etter lang sykelighet, i noen år særlig av "Fodsyge".

"Var en grundig og arbeidsom Lærer, en barmhjertig og hjælpsom Mand, en øm og velgjørende Fader."

For noe mer detaljert informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 48-50).

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

Kilder:

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok.

Jens giftet seg med Anna Johanne Grøn 29 Jun 1757. Anna (datter av Hans Hansen Grøn og Charlotte Lauritzdatter Brix) ble født 9 Sep 1731 , Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Aug 1796, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberst

{geni:about_me} Oberstløytnant. Sjef Telemarkske nat. inf. regim.

Døpt den 1. mai 1729, Beitstad, Nord-Trøndelag.

I 1767 var han bosatt i Vinje, Mosviken

KIlder:

-"Trønderslekten Bull".

-Ole Nielsens slektsbok.

Andreas giftet seg med 19 Feb 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med 15 Apr 1783, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} major, Husbonde Orkdal. Kaptein og kompanisjef

{geni:about_me} Capitaine og comp. chef

Andreas giftet seg med 27 Feb 1778, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kancelliråd

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Birgitte giftet seg med cirka 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun er oppført som stedse sykelig etter morens død.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Hun var født med tilfelle på sin ene fot, så hun var halt.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Nils giftet seg med 3 Sep 1779, Kristiansund, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} apoteker

{geni:about_me} Regimentsfeltskjær og apoteker.

Ole Bornemann Bull var oppkalt etter sin morfars svoger, biskopen i Bergen, Ole Bornemann, som døde samme år som Bull ble født. Han kom som gutt til sogneprest i Indre Holmedal, Michael Schwartzkopf (født 2. desember 1717 - død 1762), som var gift med hans mors søster, Karen Margarethe Randulf. Han var senere lærling hos apoteker Dynner på Løveapoteket i Bergen.

Da Løveapoteket i Bergen brant den 2. april 1771, reiste han ut og ble i 1772 ansatt ved Arendal apotek. En hollandsk Ostindia-farer som kom til Arendal, hadde i Nordsjøen mistet sin skipslege; Bull tilbød seg som vikar og ble antatt, og seilte med til Amsterdam.

I Amsterdam ble han eksaminert og fikk den 14. mai 1773 testimonium som bekvem til skipskirurg. Kort tid etter ble han ansatt som dette i den hollandske marine, og gikk med flåten til Batavia, og senere til Surinam. Her gikk han innom stedets apotek for å komplettere skipets beholdninger, og det viste seg da at den hollanske apoteker var hans bror Nils Henrik, som han ikke hadde sett siden han var barn.

Ole studerte kirurgi i Fredrikstad og Halden under regimentfeltskjær Voigt og ble ansatt som bataljonkirurg ved 1. smålenske regiment. Dette har sannsynligvis vært i 1771 og 1772, før oppholdet i Arendal. I 1777 reiste han til København og tok i juni farmasøitisk eksamen. Han hadde i 1776 kjøpt apoteket i Kristiansund N. for 2800 rdl., og fikk den 25. juni 1777 privilegium som apoteker der. Han måtte imidlertid gi opp apoteket i 1780 da "dette Stæd, hvor hverken Doctor eller Chirurgus kan finde Levebrød... ligesaalidt kan underholde en Apotheker". Apoteket ble deretter solgt ved auksjon i november 1780 for omtrent det halve av hva han hadde gitt for det.

I 1782 reiste han til København for mulig å få det ledige apotekerembede på St. Croix, men fikk så lite gunstige opplysninger at han oppgav dette. Fra København søkte han den 13. juli 1782 et av de ledige overfiskeveier- og ekstratollbetjent-embeder i Bergen, men fikk det ikke.

Han studerte deretter kirurgi i København og tok våren 1785 eksamen med første karakter, og i mai 1786 tok han full medisinsk eksamen. Han ble dog bare autorisert som "chirurgus", antagelig fordi han ikke hadde artium. Han ble regimentsfeltskjær ved 1. bergenhusiske infanteriregiment med bopel i Bergen den 14. juli 1786. Ved skjøte av 27. mai 1796 kjøpte han Svaneapoteket i Bergen for 10 000 rdl. (hvorav 5000 kontant), og fikk privilegium på det den 26. august 1796. Han tok derfor avskjed s.å. fra sitt embede som regimentfeltskjær.

Svaneapoteket ble senere drevet av hans sønn, Johan Storm Bull (far til den berømte violinist Ole Bull) og av hans sønn igjen Johan Storm Bull til i 1884, da det ble solgt videre til Johan Olai Lothe for 30 000 spd.

Ved testamente av 12. mars 1803 ble Ole Bornemann Bull innsatt som universalarving etter sin moster, fru Schwartzkopf (som hadde hatt 6 barn, alle døde) og ble ved hennes død i 1808 eier av gårdene Valestrand, Rønhovde, Elvik, Edvartsdalen og Eide på Osterøy i Hamre. Godset var gått i arv til Schwartzkopf fra den berømte historiker, mag. Edvard Edvardsen i Bergen (død 1695).

Ole Bornemann Bull var medlem av "Det dramatiske Selskab" i Bergen, og opptrådte visstnok selv som skuespiller.

Gift med Gidsken Edvardine Storm. Viet av sogneprest Peter Munch, som var gift med brudens halvsøster.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Ole giftet seg med Gidsken Edvardine Storm 23 Sep 1779, Vaage, Norway. Gidsken (datter av Johannes Mikkelsen Storm og Ingeborg Birgitte Røring) ble født 28 Nov 1751 , Vågå, Oppland, Norge; døde 10 Nov 1833, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} høyesterettsjust.

{geni:about_me} Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var Norges første høyesterettsjustitiarius. Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815 samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet.

Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene - i en gård som stod på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis á vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat - kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.

Johan Herman Wessel skrev at «det skal kule til en trønder». Det var Bull dette utsagnet var myntet på, da denne en gang fikk en hagl-ladning i skallen, men det skal jo kule til en trønder. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Johan Bull, Johan Lausen Bull, født 14. mai 1751, fødested Rein i Stod (nå Steinkjer), Nord-Trøndelag.

Død 29. juli 1817, dødssted Christiania. Embetsmann.

Foreldre: Kaptein Jørgen (eg. Georg) Andreas Bull (1703X64) og Dorothea Catharina Wandal Randulf (1716X63). Gift 23.2.1781 med Charlotte Amalie Brix Bull (22.5.1763X29.10.1844), datter av sogneprest Jens Lemvig Bull (1727X99) og Anna Johanna Grøn (1731X96). Bror av Johan Randulf Bull (1749X1829).

Johan Lausen Bull bekledde det viktigste byembetet i Norge som magistratspresident i Christiania under en av de vanskeligste periodene for landet, og var i samtiden kjent for sin humane innstilling og praktiske patriotisme. Et par feiltrinn sendte ham ned i tidens juridiske malstrøm.

Bull tilhørte en gren av den trønderske slekten Bull. Etter foreldrenes død livnærte han seg som assistent hos fetteren Henrik Helkand Bull, som var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen fra 1768 og i Moss fra 1773. Deretter drog han til København for å ta dansk-juridisk eksamen, som han avla 1776. En stund var han fullmektig i byen, bl.a. hos Christian Colbjørnsen. Høsten 1777 ble han adjungert sorenskriveren i Sunnmøre, Melchior Falch, som snart avstod embetet mot pensjon. 1779 ble Bull utnevnt til sorenskriver, og han bosatte seg i Djuviken på Sula. Her ønsket han å drive frem distriktets handel og sendte 1793 et forslag til kongen om å legge en fast losse- og lasteplass på Sunnmøre til Ålesund. I kjøpstedene Bergen, Molde og Kristiansund likte man dette dårlig, og også stiftamtmannen i Bergen var negativ. Men forslaget fikk støtte av sunnmørsfogden Andreas Nordløv, amtmannen i Romsdal Even Hammer og stiftamtmannen i Trondheim Thorkild Fjeldsted. Ved kgl.res. av 11. september 1793 ble Ålesund tildelt rettigheter som ladested og tollsted.

Bull flyttet til Kristiansand som magistratspresident 1798, og 1802 fikk han det prestisjefylte presidentembetet i Christiania. Gården Tøyen ble anskaffet som bosted. 1805 var han med i kommisjonen som planla å bygge en kanal mellom byen og Øyeren, 1808 deltok han i kommisjonen til Understøttelsesfondet for Saaredes og Faldnes Efterladte, og 1811 gikk han inn i direksjonen til Selskabet for Norges Vel.

Som leder for magistraten ble det Bulls oppgave å forsvare det Ankerske fideikommiss mot odelspretendentenes krav. Her fremholdt han at man ikke kunne basere fondsberegningene på de siste års gylne tider. Mang en trelasthandler hadde periodevis vært nær undergangen, og man burde derfor ta hensyn til både Xde magre og de fede AarX, mente han. Jacob S. Worm-Müller har rost Bull for hans Xkloke og klarsynte uttalelserX som kanskje kunne ha reddet Bernt Ankers livsverk, og Bull klarte da også å forhindre den kapitalforringelse som fideikommissets administrasjon først hadde akseptert. Likevel medførte det endelige arveoppgjøret med Ankers nevøer og nieser og hans antatte forlovede Georgine Lovise Falbe betydelige belastninger. Bulls kamp for fideikommissets interesser utsatte nok forfallet, men stanset det ikke.

Ettertiden har også rost Bull for hans humane holdning til den fengslede Hans Nielsen Hauge. Han sørget for at fengselsforholdene ble lettet, bad ved flere anledninger Hauge hjem til seg på Tøyen og stilte kausjon da Hauge 1809 ble satt fri en tid for å hjelpe opp saltkokeriene ved Lillesand og Stavanger. Han var også til stede i Hauges bryllup 1815. Hva Bull mente om Hauges lære, vet man mindre om. Men han må ha sympatisert med haugianernes praktiske pretensjoner, og han stod også i en viss personlig gjeld til dem. Da han 1804 ville kvitte seg med teglverket sitt på Eeg ved Kristiansand, var det Hauge som tok initiativ til at det ble kjøpt av en trosfelle, Ole Eielsen, som siden omgjorde det til en vellykket bedrift.

Selv led Bull et stort tap da han ble avspist med inflatoriske kurantsedler for salget av Tøyen til universitetsformål 1812. Likevel var han en velstående mann og eide flere store gårder, og Storøen i Hole var hans faste hjem etter at han tok avskjed fra presidentembetet 1815.

Bull tilhørte den sindige embetsmannstype fra dansketiden, men ble nå offer for en indre norsk oppvask. Bakgrunnen for avskjeden var to taksasjonssaker der han skal ha prøvd å påvirke lagrettsavgjørelser. 28. mars 1814 ble han dømt i stiftsoverretten, og dommen ble i hovedsak opprettholdt av Høyesterett 15. juli 1817. Kort etter døde Bull på gjennomreise hos broren Johan Randulf Bull i Christiania. Et halvår før hadde han mistet sin eneste sønn i en ulykke på Tyrifjorden. Han hadde også klart å pådra seg en annen sak, der borgerskap var tildelt en person uten tilstrekkelig tid i handelen. Lapsusen skjedde mens han avviklet sin embetsgjerning, men byens borgere klaget på forholdet,en kommisjon ble nedsatt, og 17. september 1817 ble Bull, borgermester Osterhaus og rådmann Larsen idømt bøter. Da var Bull alt gått bort. En alminnelig oppfatning var at de siste års tunge problemer hadde fremskyndet hans død.

Kilder og litteratur:

-Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 3, 1858.

-Bang: Hans Nielsen Hauge og hans Samtid, 1874.

-Daae: Det gamle Christiania, 1891.

-Worm-Müller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, 1922.

-Bugge: Aalesunds historie, bd. 1, Ålesund 1923.

-Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 2, 1925.

-Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941.

-Breistein: Hans Nielsen Hauge, kjøbmand i Bergen, Bergen 1955.

-XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Claus giftet seg med 20 Jul 1803, Eidsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med 29 Jul 1788, Kristiansand S., Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.