Notater:

{geni:occupation} Begravet under Trondenes kirke

{geni:about_me} Anne Hansdatter Nysted

http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000052.html#I5128

* RESIDENCE: 1701, Tovik, Trondenes. 2+3 barn

* BIRTH: 1645, Trondheim (1640?) (Danmark ?)

* DEATH: 1711, Tovik, Skånland, Trondenes

* BURIAL: 1711, Under koret, Trondenes kirke

Notater: Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kistemed to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl.

--------------------

Anne Hansdatter Nysted fra Danmark, datter av borger i Nysted, Hans Nysted og Mette Andersdatter Bredal, som var en søster av den kjente biskopen i Trondheim, Erik Bredal, som i 1658 flyktet til Trondenes under svenskenes okkupasjon av byen.

Børre Heitmann Holmeslet skriver:

Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete
(landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken
hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus
Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da
gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. PaX lokket var initialene AHDN og
innskrift: . Ved hennes side i Trondenes
kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun
ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap.
Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun paX Tovik i Trondenes med
sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 aXr gl.

Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 år gl.

Steinar Winnem
Anne Nysted er søsterdatter til biskop Erik Bredal. Slekten skal være fra Laaland i Danmark. Hennes kiste ble funnet under gulvet i Trondenes kirke under restaurering og på lokket stod det skrevet 'A,H,N Jesu Krist er mitt liv død 1711'. Hun var 1. gang gift med Rasmus Arvesen Warberg.




Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som
enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser
ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708
avsto hun ... av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt.

Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje
var det hennes to menn ?

Børre Heitmann Holmeslet skriver:

Da Anne ble enke annen gang 1692, fikk hun hele Tovik utlagt som enkesete (landskyld- og skattefri) og døde der 1711. Det ser ud til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun ... avTovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. Det er ganske sikkert hennes kiste som ble funnet da gulvet i Trondenes kirke ble tatt opp. På lokket var initialene AHDN og innskrift: «Jesus Christ er mit Liv. 1711». Ved hennes side i Trondenes kirke sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn ? Efter hun ble enke for anden gang bodde hun en tid (1695) hos sin svoger res. kap. Jens Schjelderup i Hamarøy. I 1701 bodde hun på Tovik i Trondenes med sønnen Niels Anderssøn Schjelderup, 16 årgl.

Anne giftet seg med cirka 1663, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Nielssen Schielderup. Anders (sønn av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 24 Apr 1648 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 6 Jul 1692, Trondenes prestegård, Trondenes, Harstad, Troms, Norway; ble begravet cirka Jul 1692, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, prest, sogneprest

{geni:about_me} Gift 5 gange. http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html#193

etter sin eksamen ble han residerende pastor til Hillesøy. Derretter
res.pastor til Torsken, hvoretter han var res.pastor i Skjervøy fraX 1720
til sin død. Rasmusen var gift 5 ganger.

Rasmus giftet seg med Kirsten Augustinusdatter Røgh cirka 1707, Hillesøy. Kirsten ble født cirka 1682 , Trondenes; døde cirka Aug 1709, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1709, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Margrethe Pedersdatter Moursund 12 Apr 1711, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway. Margrethe ble født cirka 1685 , Medfjord, Berg; døde cirka 1714, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1714, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Karen Jørgensdatter 8 Aug 1714, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Karen ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Nov 1722, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1722, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Anne Sørensdatter Røg 15 Aug 1725, Tromsø, Troms, Norway. Anne (datter av Søren Christophersen Røgh og Anna Stensdatter Meldal) ble født 14 Apr 1694 , Leksvik; døde 15 Apr 1747, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet cirka Apr 1747, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Marthe Malene Hansdatter Kiil (Kihl) 21 Apr 1748, Loppa, Finnmark, Norway. Marthe ble født cirka 1699 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde, Skjervøy, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker på Tovik i Astafjord

{geni:about_me} '''Niels Andersen Schjelderup''' overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand.

Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand.

Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.

Tollefsmessedagen (23. december) 1723 brente kornladen, «alle hans Fæhuuse» og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen.

I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: « - - - nogle finner som samme dag varhos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min
Gaard.

Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see - - - ».

Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 rdlr.Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot «Ørelaus-Olle», eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden.
På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse.

I 1726 avsto Niels «godvillig» halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik).

--------------------
Gårdbruker

Fra Espen Sørensen:

Overtok ved morens død den jordparten hun ennaX satt med, og bygslet
samtidig en ledig halvvaXgsleie i n. Sandstrand. Da saX Rosenfeldt flyttet
overtok han ogsaX resten av Tovik og frasa seg jorda paX Sandstrand. Nils
drev stort gaXrdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk,
slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.

Tollefsmessedagen (23. desember) 1723 brente kornladen "alle hans
Fæhuuse" og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et
bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724 , for aX oppnaX skatte- og
landskyldsfrihet for noen aXr, forteller Nils selv hvordan han mente
brannen var oppstaXtt: "Nogle finner som samme dag var hos mig, og komb
til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-olle,
giorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus
fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde,
saa ieg var der over døsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans
Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans
Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg fomenede mig at være fri og i
Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och
var ansuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see".
Han opplyste videre at bare tømmer til aX bygge husene opp paX nytt ville
komme paX minst 20 rdlr. Nils oppnaXdde skattefri

Niels giftet seg med Maren Augustinusdtr. Røgh cirka 1712, Tovik, Skånland, Troms. Maren ble født cirka 1690 , Kvæfjord, Troms, Norway; døde cirka Nov 1746, Tovik, Skånland, Troms, Norway; ble begravet 27 Nov 1746, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Nils Rasmus Hansen Rafn cirka 1723, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. Nils ble født 27 Jan 1690 , Røkenes, Harstad, Trondenes Parish, Troms Fylke, Norway; døde 3 Des 1767, Røkenes; ble begravet 13 Des 1767, Trondenes Church (in the family niche), Harstad, Trondenes Parish, Troms Fylke, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Død i ung alder. (Remi Pedersen 19/4-09.)

Notater:

{geni:about_me} Han døde som barn.

Notater:

{geni:occupation} Klokker, jekteskipper og gårdbruker

{geni:about_me} I NST (Norsk Slektshitorisk Tidsskrift) nr. XV (15) står der:

"Han er sønn av Karen Jørgensdatter. "Da han (Rasmus, Johan Peters far) kom til Skjervøy (i 1724) var han nylig gift for 4. gang, nå med Anne Sørensdatter Røg, senest 1714 med Karen Jørgensdatter i Trondhjem, som døde i 1722 og etterlot 2 sønner. Den ene av disse, Jørgen Andreas, døde ung, mens Johan Peter, født ca. 1719, levde opp.

Johan Peter Schielderup kom ikke til å gå de studerendes vei. Farens stilling hadde i økonomisk henseende vært meget anstrengt. Denne sønnen måtte la seg nøye med en bestikkelse som sognedegn (klokker), utvilsomt et ombud med så ringe inntekt som en eneste offersøndag kunne by i et fattig distrikt. Ennå 1750 kjennes han ikke i en annen funksjon. Han bodde da på Lille Taskeby og ble som degn ilignet "Prinsessinde styr" tillikemed sin far og Johan Brochs (som var forretningsmann bosatt på Strømsfjord), en særskatt vel nærmest beregnet på å skaffe prinsessene medgift! Antagelig har degnen dog hatt beskjeftigelse hos Johan Brochs under hans ekspedisjoner til Finnmark og til Bergen og ellers i distriktet, og overtok med tiden jektebruket. Da så Strømsfjord ble ledig, fikk Johan Peter Schielderup overta bygselen og etablerte seg på stedet. Han hadde allerede ca. 1740 giftet seg med Sophie Charlotte Mühlenpfort Hegelund, som var født ca. 1710. Hun var datter av Karlsøypresten Hr. Michael Jenssøn Hegelund (1662-1729), som fra 1696 var gift med Rebecca Elisabeth Mühlenpfort, født ca. 1681 på Lillefosen gård ved Kristiansund N. som datter avtollforvalter Diedrich von Mühlenpfort og hustru Anna Catharina von Badenhaupt. Ved sin fars død oppholdt Sophie Charlotte seg i Fosen hos Rasmus Fabricius. I hjemmet hadde der vært 12 barn.

Eldste sønn av Johan Peter Schielderup het Rasmus og var født ca. 1740, han ble prest, og endte opp som prost i Tromsø, gift med Johanne Margrethe Giæver, og hadde med henne 22 barn.

I 1769 bodde familien fremdeles i Strømsfjord, og hadde da disse hjemmeværende barn:

a) Michael Schielderup, b) Even Schielderup, c) Caspar Myhlenfort, d) Johan Broks og e) Karen Schielderup, hvilke alle formodes da å være over 12 år eller for yngstemanns vedkommende nær denne grense. Disse barn forutsettes å være oppført her i kronologisk rekkefølge med unntagelse av datteren - ettersom sønner på den tid alltid nevnes først - hvilken omstendighet vil stille sønnen Johan Broks yngst i søskenflokken. Han kan vel senest være født 1757.

Ifølge lendingslegget 1779 var Johan Peter Schielderup fremdeles i besittelse av Strømsfjord, og han har vært der hele tiden, ytet bidrag til "rangskattene" 1773-1778 for seg og sønnen Even, som dog ikke lenge etter sistnevnte årmå være flyttet til farbroren Søren i Vesterålen.

Samtidig flyttet Johan Peter Schielderup selv til Vanna. Oppgav altså Strømsfjord."



Bygdebok for Kvænangen:

Utdrag fra bygdebok for Kvænangen (for spesielt interesserte):

Allerede i januar 1760 møter vi Johan Peter Schjelderup, jekteskipper fra Strømfjord, på vei med reinraide til jernverket i Kengis i Nord-Sverige. På et slikt sted var det alltid god pris for melsekkene. Dette var billig russisk rugmel fra Kvitsjø-området som han hadde fått som betaling fra russerne for solgt fisk...

...Ca 1765 sluttet Dypvik-jekta i Lyngen å gå til Bergen. Den hadde vært bygdefarjekt, bl.a. for Kvænangen, i rundt 30 år. Det gjorde det mulig for Johan Peter Schjelderup i Strømfjorden å få bevilgning for jektefart. Johan Petervar sønn av gammelpresten Rasmus Schjelderup på Skjervøy, et av de mange barn han fikk gjennom sine fem ekteskap. Selv giftet Johan Peter seg med ei prestedatter og gikk i 1757 i gang med handel i Strømfjorden. Som handelsmenn flest måtte Johan Peter spille på mange strenger. Han var jekteskipper, utreder og reineier. En rettssak fra Kautokeino avslører at Schjelderup hadde både eget reinmerke og rein som ble passet av flyttsamene.

Men hans dyktighet som reineier var heller liten. Johan Peter ble nemlig tiltalt for å ha slaktet annen manns rein. Det viste seg at han hadde vært i flokken for å hente ei reinsimle, men tok feil mellom sitt eget og en annens reinmerke. Det var den 21. januar 1760 og rettsboken forteller videre hva som skjedde:

-saa vel Eiermanden Ole Olsen Tornensis som vidnene forsickrede Schieldrup at bemælte Simmel Rheen icke tilhørde ham, men Ole Olsen Tornensis, og der paa fremførte adskillige vidner. (Da) gav dog Schieldrup dem en hoben vrede ord, med egen Haande stack en Kniv i Rhenen, lod den Slagte og førde den med sig hiem til Skiervøe Sogn.

Etter at Johan Peter Schjelderup fikk bevilgning til jektefart, tok han over det meste av frakt til Bergen fra Reisa, Skjervøy og Kvænangen. Men han møtte konkurranse. Allerede i 1763 forsøkte Peder Gamst å komme i gang med jektefart for Kvænangen, men Schjelderup kom han i forkjøpet. Gamst allierte seg isteden med presten Dons på Skjervøy, som ved siden av sine mer religiøse plikter også drev litt jektefart på si. Med Peder Gamst som skipper, tjente de begge penger på fisketransport fra Kvænangen. I 1767 ble de begge stevnet for retten, tiltalt for å ha fornærmet Schjelderups jektebruk i sognet.

Men Schjelderup ga seg ikke med det. Han ville ha et oppgjør med alle som ødela hans fortjenestemuligheter og blant dem var også Peder Gamsts søskenbarn, Johan Peter Gamst, som ble stevnet for retten i 1769. Det viste seg nemlig at ingen blant Kvænangens befolkning hadde inngått noen avtale med Schjelderup om at han skulle holde bygdefarjekt for dem. Ettersom Gamst tok til med fiskefrakt til Bergen, kunne han hevde at Schjelderup ikke hadde noen rettigheter i Kvænangen. Retten var enig i at ingen kunne -tvinge Gamst imod hans fri villie... at Skibe sine vahre med Sr. Schieldrup.

Med søskenbarnet Peder Gamst gikk det ikke fullt så bra. I 1768 finner vi han i Valan, etter at onkelens enke nå var flyttet til sønnen på Alteidet. Den første kona var død, men under en av sine Bergensturer var han blitt kjent med Mariane Stenechen som han ektet i 1771. Men også Johan Peter Schjelderup var en hyppig gjest i Bergen og kanskje også på Valan. Da Peders datter Inger Margrethe ble født samme året som de giftet seg, var det nemlig de som menteat det ikke bare var økonomiske årsaker til at Schjelderup la seg etter Gamst. En av dem var Trondhjemsborgeren Giæver, og da han traff sin konkurrent på Skjervøy spurte han Gamst hvem som nå egentlig var far til datteren, - han sjøl eller Schjelderup?

Hvordan det enn var med farskapet, så tok ihvertfall Schjelderup det hele ille opp - og ikke Gamst. Det er nemlig Schjelderup som stevner Giæver for retten og spør -om hand nogen sinde har befunden ham i usømmelige Gierninger medMaria Stenechen? Til dette svarer Giæver svevende at han ikke var forbunden at Svare og med det forsvinner spørsmålet om Maria Stenechens kjærlighetsliv ut av historien. Det samme gjør den mulig forsmådde ektemann ti år senere, og ingen av barna ble igjen på Valan for å drive handelen videre."

Jeg har ingen datoer på Karen, men hun fikk et barn med Jacob Eriksen, datteren Cathrina Maria, døpt i Skjervøy 05.10.1777, men det visste du jo fra før.

Hilsen Remi Pedersen

Notater:

{geni:occupation} Proprietær, gjestgiver og jekteskipper, Proprieter, gjestgiver og skipper på Melbu, Godseier, gjestgiver og skipper, Borger gaardmand

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p177.htm#i7279

Notater:

{geni:about_me} Død som 10-åring av Småkopper. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 179. (Innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)]

Notater:

{geni:about_me} Omkom på sjøen 20 år gammel, på en reise fra Bergen til Bremen. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 179. (innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)]

Notater:

{geni:occupation} Gullsmed

Notater:

{geni:occupation} Fisker og gårdbruker, Gårdbruker, Fisker og leilending på ytre Tovik

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker og fisker, velstandsmann

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p419.htm#i17408

Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Folk og slekt i gamle Trondenes, Fam. 398.
--------------------
Gårdbruker på Tennevik

Augustinus var fra Tovik, drev fiske og hadde det romslig økonomisk.

Notater:

{geni:about_me} Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Folk og slekt i gamle Trondenes, Fam. 3814.