Notater:

{geni:occupation} Herredsfogd i Nørre Lyng, Kjøpmann, rådmann, herresfogd, forpakter av marskgård (Adel??), fra Jylland, herredsfogd, Herredsfogd

{geni:about_me} Herredsfoged i Nørre Lynd, Danmark.

[S67] Haldorf Andersen, året.



--------------------

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/i/ibsen_peder.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000030.html#I8941

* RESIDENCE: (Kjøbm. i Ribe, rådmand, forpagter af marskgård) 12 b.

* OCCUPATION: Herredsfogd i Nørre Lyng (Fogd i Jylland/Gylland ?)

* BIRTH: ABT 1490, (sr.) (Jebsen) Vammen, Jylland, DK

* BAPTISM: (sønn av Ib (Jep) Christiernsen, okseeksportør til Tyskl.?)

* DEATH: 1530, (1535/1539 ?) Nørre Lyng, DK (1559/1569 ?)


--------------------
Rådmann.
Kilde: nermo.org
--------------------
Peder var herredsfogd. Han og Anna fikk 12 barn sammen

Peder fikk 12 barn.

RESEARCH NOTES:
12 children; herredsfoged i Norre Lyng

) was born in 1490/1495. He died4 in 1535/1539 in Ribe,
Denmark. He married Anne Pedersdatter(?) before 1517 in Ribe, Denmark.

In the 1520s he was one of the largest cattle exporters in Denmark into the German market. He was a
Citizen in Ribe, Denmark.


Peder Ibsen f. før 1495 i Ribe, død 1535-1549 sst. Peder Ibsen var købmand i Ribe, nævnt fra 1519;
han og faderen var i 1520´erne Ribes, ja Danmarks betydeligste eksportører af kvæg til de tyske
markeder. Peder blev senest 1528 rådmand i byen. - Anne var som enke ejer af gården Ondaften (nu
Lundgård) i Farup sogn ved Ribe; denne ejendom blev overtaget af sønnen Hans. Selv boede Anne
sidst i en gård på Mellemdammen. Parret havde foruden et par sønner, datteren Anne, født 1517-20, gift med Jens Christensen Hegelund, rådmand og borgmester i Ribe (forældre til Biskop Hegelund), og
datteren Sidsel eller Cæcilie Pedersdatter, født ca. 1528, hun var vores ane og gift med rådmand Bagge
Jensen.

SOURCE NOTES:
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I1877&tree=slekt

Peder giftet seg med Anna Marine Pedersdatter (Bååt) cirka 1517 til cirka 1536, Ribe, Denmark. Anna (datter av Peder dä Erlandsson Bååt till Fituna og Märta Pukehorn) ble født cirka 1499 til cirka 1500 , Ribe, Syddanmark, Denmark; døde 1 Mai 1578, Nørre Lyng i Danmark; ble begravet cirka 1578. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sidsel Pedersdatter og Bagge Jensen er forfædre til forfatterne Viggo Stuckenberg, Frederik Paludan-Müllerog Paul la Cour, jf. Carl Langholz: Anetavler for berømte danskere.

==Kilder==
# http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I25447&tree=2
# http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000061.html#I47931
# Anetavler for berømte danskere, 1. saml., Carl Langholz, (Dansk Historisk Forlag), side 112 (1643).
# Anetavler for berømte danskere, 1. saml., Carl Langholz, (Dansk Historisk Forlag), side 199 (1623).
# Anetavler for berømte danskere, 1. saml., Carl Langholz, (Dansk Historisk Forlag), side 222 (1283).
# Anetavler for berømte danskere, 1. saml., Carl Langholz, (Dansk Historisk Forlag), side 340 (4459).

Cæcilie giftet seg med Bagge Jensen cirka 1545, Ribe, Denmark. Bagge ble født cirka 1511 , Ribe; døde 24 Okt 1578, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Anne Marine Pedersdatter''' (bare Marine?), født mellom 1517 og 1520, død 6 apr. 1562 og begravet 4 jun. 1562 i Ribe Domkirke. Vokste opp hos stefaren [http://www.geni.com/people/J%C3%B8rgen-Juel/6000000003713082515 Jørgen Juel]

Gift 1 jan. 1535 med [http://www.geni.com/people/Jens-Hegelund/6000000000867402225 Jens Christensen Hegelund], f. eft. 1505, Viborg Købstad, d. 18 mar. 1571, Ribe Købstad. 8 barn (9 ?)
># Peder, f. 09 jun. 1542, Ribe Købstad , d. 18 feb. 1614 , Ribe Købstad
># Marie f. 1543, død 23 Apr 1570,
># Christen f. 1544 (1547 ?), død 12 Okt 1602,
># Iver f. ca. 1545 (1548 ?), død 15 Feb 1599,
># Agnete f. ca. 1545 (1550 ?), død 15 Okt 1601,
># Jørgen f. ca. 1545, død Aug 1581 (g.m. Margrethe),
># Hans f. 25 Sep 1551, død 1623,
># Jacob f. 1556 (1565 ?), død 29 Feb 1600 (g.m. Anne Pedersdatter, død 1600) (fra 2. ekteskap ?).

==Kilder==
* http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I26384&tree=2
* http://www.nermo.org/slekt/d0002/g0000060.html#I46740
* Dansk Oksehandel 1450-1550, Poul Enemark, Bilag 79, Slægten Hegelund i Viborg og Ribe.
* Almindelig dansk præstehistorie, S.V. Wiberg, Bd.III, side 599, 6

Anne giftet seg med Jens Christensen Sochfoed Hegelund 1 Jan 1535, Denmark. Jens ble født cirka 1505 , Viborg, Midtjylland, Danmark; døde 18 Mar 1571, Ribe, Syddanmark, Denmark; ble begravet 21 Mar 1571, Ribe Cathedral, Ribe, Ribe Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0055/g0000003.html#I48143

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Købmand, Rådmand i Ribe1589., Raadmand (Ribe)

{geni:about_me} Biografi for: Peder Baggesen fr http://www.conrad-larsen.dk/louishtm/n835.htm

I 1571 blev der fremført hårde beskyldninger imod Peder Baggesen af den Povl Hansen, som 2 år senere blev dræbt af Peder Baggesens svoger, Anders Sørensen Klyn. I anledning af disse beskyldninger tog Peder Baggesen i april måned et tingsvidne om, at han "ikke selv klippede og forvekslede eller lod klippe og forfalske" nogle af sin faders eller sine egne øksne, efter at han først have solgt dem. Særlig retfærdiggjordes hans opførsel på en rejse med stude til Hamborg og ved en handel med en mand i Nimwegen. Samme dag gav først 24 mænd og derpå "alle de kjøbmænd, der havde været på rejse i Tyskland og andre lande", ham det skudsmål, at de ikke vidste andet end godt om ham. Nogle dage senere "fordeler" Peder Baggesen sin modstander for den ubevislige snak, han havde påsagt ham. Povl Hansen indstævnede uden nytte denne dom for højere domstole.

Omkring 1581 blev Peder Baggesen rådmand i Ribe. Han var en meget rig mand, allerede året efter faderens død skattede han efter 18 mk., og 10 år senere var skatteansættelsen steget til 27 mk. Han boede på det vestlige hjørne af Storegade og Sortebrødregade, og i slutningen af sit liv byggede han den anseelige gård på hjørnet af Torvet og Stenbogade, som efter hans svigersøn M. Mads Pors fik navnet Porsborg. Det har rimeligvis været hans hensigt at bebo den, men dette forhindredes ved hans tidlige død.

Den 16. maj 1580 bekendtgjordes det på bytinget, at kongen d. 3. juli ville lade holde retterting i Ribe ved sine forordnede råd. I den anledning var til stede i byen kansler Niels Kaas, marsk Peder Gyldenstjerne og 4 andre rigsråder, hvirblandt var Peder Munck og Jørgen Rosenkrands. De bevarede regnskaber viser, at Peder Munck boede hos Peder Baggesen.

Peder Baggesen nævnes 1583 sammen med Lavrids Thøgersen og en teglmester som fæster af Ribe bys gamle teglgård. Det nævnes, at der blandt hver ovnfuld sten skulle være 3000 tagsten, og borgerne skulle i 8 dage have forkøbsret tilstenene.

Efter Peder Baggesens død giftede Dorethe Sørensdatter sig 1593 med Bertel Struch, der nævnes som rådmand 1595.

Dagen før Dorehte Sørensdatters død blev hun og hendes mand med hendes ældste søn, Bagge Pedersen, og hendes svigersøn M. Mads Pors's samtykke enige om, at "de på det om Gud endnu vil spare hende", ville skænke de 7 boliger (boder), som de ejede i Klostergade, til en evig hukommelse og testamente til friboliger for fattige dannemænd og dannekvinder, således at personer af deres slægt, som kunne trænge dertil, skulle have forret til dem. Der skulle snarestmuligt gøres en forordning af fromme, forstandige mænd om, hvorledes disse boliger kunne vedligeholdes, hvem der skulle have ret til at bortgive pladserne, og på hvilke vilkår de fattige skulle indtages.

Der synes aldrig at være blevet udfærdiget nogen egentlig fundats for denne stiftelse, som fik navn af Almisseboderne. Det berettes, at stifterindens arvinger endnu en tid havde bestyrelsen af stiftelsen, men de lod den til sidstforfalde, hvorofor sognepræsten ved Skt. Kathrine kirke med menighedens hjælp lod boligerne istandsætte år 1716.

Peder Baggesen blev ved sit ægteskab med Dorethe Sørensdatter svoger til den kongelige historiograf Hans Svanning og til biskop Poul Madsen, der havde afløst Hans Tausen på Ribe bispestol.

.. fra Internettet:
http://familytreemaker.genealogy.com/users/n/i/e/Hans-S-Nielsen/WEBSITE-0001/UHP-0917.html
--------------------
Rådmand i Ribe. Meget velhavende. Byggede "Porsborg" i Ribe by

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000042.html#I48115

* RESIDENCE: 7 barn

* BIRTH: ABT 1548, (Karen)

* DEATH: 14 May 1615

Barn:

Mette Jacobsdatter Veile, born aft. 1566, died 12 November 1607, married to præst i Vejle, Peder Christensen Riber (1564-1607),

Margrethe Jacobsdatter Veile, born 1566/80,

Mads Jacobsen Wedel, Kgl. Livlæge, b. 7 Aug 1569 in Ribe, died 15 May 1636 in Aarhus,

married 22 Nov 1601 to Ingeborg Johanne Aegidia Gjødesen (ca.1584-1614),

Peder Jacobsen, Købmand i Odense, born 15 August 1570, died 8 August 1651,

Jens Jacobsen Veiler, Provst i Skovlænge-Gurreby, born 13 October 1573, Died 30 January 1634, Married to Anna Due,

Bagge Jacobsen Veile, Sognepræst i Øster Skjerning, born 13 May 1579, Died 21 March 1629,

Ole Jacobsen, Læge i Odense, born 7 October 1588, died 12 November 1638, married to dtr. af Klaus Hansen Muhle og Birgitte Mogensdatter Rosenvinge.

Notater:

{geni:about_me} Maren Baggesdatter (daughter of Bagge Jensen and Sidsel Pedersdatter) was born 1563 in Ribe389, and died 13 Dec 1602 in Vejle. She married Clemens Sørensen, son of Søren Clemmensen and Mette Christophersdatter Skaaning.

More About Maren Baggesdatter:

Nr.: 10223.

källa Hjemmeside for Michael Axelsens aner

Notater:

{geni:occupation} 4 marts 1595 Biskop I Ribe, Biskop i Ribe, Bishop, Writer, Poet, Educator, Bisp, Borgmester i Viborg 1550-89, Sogneprest, rektor, forfatter, biskop, Rektor og Biskop i Ribe. Forfatter af skolekomedier. Læs om ham i litteraturhistorier og på nettet.

{geni:about_me} Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

-----

Peder Jensen Hegelund attended school in Ribe, and in 1558, at only sixteen years old, he became an assistant teacher there. In 1561 he was admitted to København's University, along with his close friend AndersSørensen Vedel. During Peder's two year stay in København, he stayed at the home of Niels Hemmingsen. From 1564 to 1565 he studied in Leipzig, and from 1655 to 1568 in Wittenberg X(Deutschland)X, where he obtained his Candidate Magister X(a degree somewhat equivalent to a Bachelor of Arts)X on August 25, 1568.

In 1569 he returned home to become the Rector at Ribe Cathedral school.During his 11 years there he wrote several papers which became very wellknown, especially his school plays. A school comedy called "Susanne" is considered hisprincipal poetic work, it was written in 1576 when he was 34 years old. An other work called "Calumnia" depicts calumny - a slanderous, false accusation. He also re-worked and translated some German plays by the Augsburg school-master Sixtus Birck. He isconsidered to be the time's most eminent teacher.

Tragedy struck early in Peder's married life when his first wife AnneJensdatter Holm died, at 19 years old from complications resulting from childbirth. She died a week after giving birth to their son Jens. They had only been married for a year and a half.

On May 12, 1580, after a close race with his competitor and friend Anders Sørensen Vedel, he was awarded a professorship in theology in Ribe, and as well the position of clergyman for Vester Vedsted parish. On March 8, 1588 PederHegelund became a pastor at Ribe Cathedral X(Vor Frue parish)X. And on March 30, 1595, after a difficult election process, he was chozen to be Bishop for Ribe county. His friend Anders Vedel had also been up for the position of Bishop.

In 1591 his wife Margrethe Jørgensdatter died of "sprinkelsyge" X(probably typhoid fever)X. Sorrow overwhelmed him after the death of Margrethe. An expression of this can be seen in a hymn, nr. 636 in "Den DanskeSalmebog", in which he wrote: "Med sorgen og klagen hold måde. Guds ord lad dig trøste og råde."

During most of his life he made almost daily entries of his personal observations. In 1976 the Ribe Historical Society edited "Peder Hegelunds almanakoptegnelser" from a manuscript written by Bue Kaaes.These notations are an important source of information about public happenings, both in Ribe and the rest of Denmark.

Peder Jensen Hegelund fostered the growth of schools in Denmark, and is known as an exponent of Philippism, which means that he was a follower of Philip Melanchthon; the founder of a movement called "Philipsmen", which became embroiled in a religious controversy. Unhappily for Peder Hegelund, one of his dearly beloved former students, Hans Poulsen Reesen, violently attacked Philip Melanchthon. This is thought to have brought him much heart-ache and possibly contributed to his death.

His second wife Anne Andersdatter Klyn is said to have been left a very wealthy widow; she owned and lived in a house on the western corner of Sønderportsgade and Puggardsgade in Ribe. She died early in 1640 in Ribe.

Sources include: "Ribe Bispesæde 948-1948" by Hans Lund; "Ribe BysHistorie og Dansk Biografisk Leksikon", J. Kinch; and "Slægtebog across Afkommet of Christjern Nielsen, Borgmster in Varde o.1500", J. Vahl,København, 1879.



--------------------

Peder Jensen Hegelund (I4335)

Given Names: Peder Jensen

Surname: Hegelund

Suffix: Bisp

Gender: Male



Birth: 9 January 1542 -- Ribe, Ribe H, Ribe A

Death: 18 February 1614 -- Ribe Bispegård - Ribe, Ribe H, Ribe A

Pedigree Chart Descendancy Chart Timeline Chart View GEDCOM Record

Options for individual

Charts

Lists

Reports

Other



Personal Facts and DetailsNotesMediaClose RelativesALL

Personal Facts and Details

Events of close relatives

Birth 9 January 1542 Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Christening 15 June 1542 (Age 5 months) Ribe Domkirke - Ribe, Ribe H, Ribe A

Marriage 11 November 1571 (Age 29) Anne Jensdatter Holm - X[View Family X(F1826)XX] Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Marriage 26 June 1580 (Age 38) Margrethe Jørgensdatter - X[View Family X(F1828)XX] Ribe Rådhus - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Marriage 27 January 1594 (Age 52) Anne Andersdatter Klyn - X[View Family X(F1830)XX] Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Death 18 February 1614 (Age 72) Ribe Bispegård - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Source: Kilde

Burial February 1614 Ribe Domkirke - Ribe, Ribe H, Ribe A

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Stilling

Source: KildeNorman Madsens database, der er at finde på nettet.

Note: Biskop i Ribe

Universal Identifier 4DE35929429543E1A7F9A71FC58A83563BB0

Last Change 18 May 2007 - 12:24

--------------------

Biskop i Ribe

1561 Student, Ribe Katedralskole.1569 Skolemester i Ribe

Studerede 1564-69 i Leipzig og Wittenberg.,var rektor ved Ribe domskole(katedralskole) 1569-1580

1580 Lektor Teologi i Ribe

1580 Sognepræst V. Vedsted

1581 Kannikedømme Ribe Domskapitel

1588-95 Sognepræst i Ribe Domkirke

Fra Dansk Biografisk Leksikon, netudgaven:

Peder Jensen Hegelund født 9/6-1542 i Ribe og døde samme sted 18/2- 1614. Han skrev de kjente "Almanakoptegnelser 1565-1613".

Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i

lommeboksformat, 10x7cm, det ble ialt 49 almanakker.

Opptegnelsene ble utgitt med oversettelser og kommentarer av Bue Kaae for Historisk Samfund for Ribe Amt i 1976.

Portettet er av Peder Jensen Hegelund malt på eiketre. Det henger i den antikvariske samling i Ribe.

Oversettelse av inskripsjonen: Bilde av mag. Peder Hegelund, superintendent i Ribe, som døde i det Herrens år 1614 den 18. februar, i sin alders 72. år.

Peder Jensen Hegelund tilhørte såvel på fedrene som på mødrene side det 16. århundredes danske borgerpatriciat.

Hans far var fra Viborg og invandret vel til Ribe i 1530-årene.

Trolig i slutten av 1540-årene ble Peder Jensen Hegelund elev i Ribe katedralskole, der nettopp under den fremragende Jens Pedersen Grundet var blitt en utmerket skole, ledet etter en ny tids tarv; Peder Jensen Hegelund kom i kraft av sin dyktighet og flid til å stå i et særlig nært forhold til en av Grundets etterfølgere som rektor, salmedikteren Hans Thomesen, der nærte store forventninger til sin unge elev, der forøvrig 1558 sin unge alder til tross ble knyttet til skolen som hører.

Den dyktige yngling skrev i anledning av Christian III's død et langt latinsk minnedikt, som ble funnet verdig til å bli trykt som tillegg til den talen: Oratio de Christiano, som Hans Thomasen i sin egenskap av rektor 21.12.1559holdt på skolen til minne om kongen, og som utkom i trykken 1560.

Da Hans Thomasen 1561 søkte til København, bragte han sine to yndlingselever Peder Jensen Hegelund og Anders Sørensen Vedel med seg; de to unge elevene var knyttet sammen i et varmt vennskap, som først skulle lide skår, da de 1580 rivaliseret om stillingen som teologisk lektor i Ribe, og gikk helt i stykker ved bispevalget 1595.

Hegelund, Peder Jensen, 1542-1614, Biskop og Forfatter, fødtes 9. Juni 1542 i Ribe, hvor Faderen, Jens Christensen H., siden blev Borgmester; Moderen hed Anne Pedersdatter. Efter at have gjennemgaaet sin Fødebys Latinskole og derefter i nogen Tid selv været Hører ved Skolen drog han 1561 med Skolemesteren, den senere som Salmedigter og Salmebogsudgiver bekjendte Mag. Hans Thomesen, til Kjøbenhavn, hvor han blev indskrevet ved Universitetet og optoges i Niels Hemmingsens Hus. I Foraaret 1564 rejste han efter Tidens Skik til Udlandet for at studere ved fremmede Universiteter. Han levede saa først i Leipzig og derpaa (efter et kort Ophold i Hjemmet 1565-66) i Wittenberg, hvor han varHovmester for Niels Hemmingsens temmelig mislykkede Søn Hans, og hvor han 1568 tog Magistergraden. Den følgende Sommer kom han tilbage til Danmark og overtog allerede i Nov. Maaned Skolemesterembedet i Ribe. Han beklædte dette Embede til 1580, da han blev theologisk Læsemester eller Lektor ved Domkapitlet; 1588 blev han Sognepræst ved Domkirken og endelig 1595 Biskop over Ribe Stift. Som saadan døde han 18. Febr. 1614. Han var 3 Gange gift og havde Børn med alle sine 3 Koner, i alt ikke færre end 17. H. var en i sine forskjellige Stillinger meget anset Mand, der røgtede sin Gjerning med stor Nidkjærhed og Dygtighed, og han var lige saa afholdt som agtet. Ved Siden af sin praktiskeVirksomhed fandt han hyppig Lejlighed til litterær Syssel, men det er dog forholdsvis paa faa Punkter, at hans Forfatterskab har en betydeligere Interesse. Han udgav - til Dels paa Latin - flere mindre grammatiske og pædagogiske Arbejder, optraadte gjentagne Gange som latinsk Digter og skrev, mest i bestemte Anledninger, flere længere danske Digte, væsentlig af opbyggeligt og belærende Indhold. Af disse kunne nævnes: ±Argumenta resurrectionis cor-porum, Trøst og Bevisning udaf Guds Ord om Legemens Opstandelse» (1578), ±Memento mori, Om Liv og Død, timelig og evig» (1587, baade Vers og Prosa) og ±Elogia mulierum, Om ypperlige Kvindfolk» (1587). Det mærkeligste ved disse Skrifter eruden Tvivl den ualmindelige Færdighed, Forfatteren viser i Behandlingen af det danske Sprog. Et vigtigere litterært Efterladenskab af H. haves i de Optegnelser, han fra 1565 af og til kort før sin Død indførte i sine Almanakker, og i hvilke der er bevaret en overordentlig stor Mængde Efterretninger, ikke blot om hans eget Livs Hændelser, men ogsaa og især om samtidige Personer og Begivenheder. Allerede disse Optegnelser, af hvilke kun nogle Brudstykker ere trykte (bl. a. i ±Mag. til den danske Adels Historie» I.), bære Vidne om en historisk Interesse, som, uden Tvivl næret ved H.s Samliv i Ribe med Mænd som Hans Svaning og Anders Sørensen Vedel, ogsaa gav sig Udtryk i mere bevidsthistorisk Produktion. Man kjender af denne dog kun en ganske kort Udsigt over de oldenborgske Kongers Historie (trykt bag i H.s ±ABC af bibelske Ordsprog», 1588), medens et rimeligvis større Arbejde om den nordiske Syvaarskrig vistnok maa anses for tabt. Hvad der dog mere end noget andet har sikret H. et Navn i den danske Litteraturhistorie, er et Værk af noget anden Art end de foran nævnte, nemlig hans danske Skuespil ±Susanna» med det tilhørende Mellemspil ±Calumnia». H. nærede en levende Interesse for dramatisk Digtning, og i de Aar, han var Rektor i Ribe, lod han ofte sine Disciple opføre Skuespil, undertiden latinske, hyppigst dog danske. Blandt disse sidste var ogsaa hans eget Skuespil ±Susanna», som opførtes 1576. Stykket udkom dog først i Trykken (tillige med ±Calumnia») 1579, og da i en noget omarbejdet Skikkelse. Det er ikke originalt, men en Bearbejdelse af et latinsk Skuespil af en tysk Forfatter, Sixt Birck (Betulius eller Betuleius). Imidlertid er Bearbejdelsen i visse Punkter temmelig selvstændig, saa at H. baade kan siges at have uddybet Karaktertegningen og, som han selv siger i Fortalen, afpasset Skildringen eftersin danske Samtids Sæder og Mennesker. Sprogbehandlingen er, i Betragtning af Tiden, ualmindelig naturlig og flydende og faar en særegen Farve ved mange træffende og kjærnefulde Vendinger, oftest i det danske Ordsprogs folkelige Form. Det med ±Susanna» forbundne Mellemspil ±Calumnia» er en Monolog, som var bestemt til at fremsiges mellem to af Stykkets Scener. Den skildrer Bagtalelsens Last, dens Arbejdsmaade, Virkninger osv., ofte dog paa en temmelig kunstlet Maade og i hvert Fald i en uhyre trættende Bredde. Som Sprogmindesmærke har dog ±Calumnia» næppe mindre Interesse end ±Susanna» selv, og Mellemspillet har det Fortrin for ±Susanna», at det er originalt. - H. nævnes endnu somForfatter til eller Bearbejder af flere andre Skuespil, men det er maaske tvivlsomt, om Angivelsen er rigtig. Pontoppidan, Annales eccles. Dan. III, 153 ff. Thorup, Histor. Efterr. om Ribe Cathedralskole S. 79 ff. Kinch, Ribe BysHist. og Beskriv. II, 203 ff. P. H.s Susanna og Calumnia, udg. af S. Birket Smith, 1888-90, Indledn.

Hegelund er vist den første der bruger ordet "mulm" på skrift. Kilde: Radioudsendelsen Spørgehjørnet, 15.4.2005

Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange, men det er hans 3. hustru vi nedstammer fra. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

Se J. Kinch: Ribe Bys Historie og Dansk Biografisk Leksikon.

Elev i Ribe skole, studerede i 2 år ved Kbh's universitet. Hører i Ribe 1558, Student i Ribe 1561, udenlands 1563-65, i Tyskland til efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Mag. i Wittenberg 25 Aug 1568, Rektor i Ribe Katedralskole 15 Nov 1569 - 1580, Sognepræst V.Bedsted 1880, Cannik 1584, sognepræst Ribe 1588-95. Biskop i Ribe stift 04 Mar 1595, Ordineret 30 Mar. Døde som Jubellærer. Var nidkær og dygtig, bekendt af sine almanakoptegnelser.[2] Var forfatter til adskillelige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien "Sussana" stadig kendes sidst optrykt 1972[1] "Bryllup sikret:Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane" i nærværelse af Mag.Thomas Knudsen, Mag Jacob Madsen Vejle, Mag.Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Karenm mag.Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre. I første ægteskab en søn hvoraf hustruen døde. I andet ægteskab 3 sønner og fire døtre heraf døde tre ganske små, i tredie ægteskab 8 børn og en dødfødsel, 5 sønner og 3 døtre. Flyttede ind i bispeboligen 14/7-1596

Med lykkelig forventning om at blive gift med Anne Klyne skrev han til sin egen fornøjelse: Hvo, der sår verling (vårrug) og ægter kærling og fisker efter sterling den haver hverken korn, børn eller fisk.

Hans bryllupsdigt lyder således i regelret oversættelse: Må hun - i lighed med Eva - frygte Gud! Må hun - i lighed med Sara - frygte sin mand *Må hun være af milde og snilde sædvaner - ligesom Rebekka var forstandig, og Rakel varelskelig! Må hun eje Leas frugtbarhed, Abigaels overtalelsesevne, Deboras kampberedthed, Hannas **) tålmod, Ruths føjelige menneskelighed, Enken i Sareptas beredvillighed til at være rundhåndet over for de fattige, Sussannas ubøjelige kyskhed, Judiths triumf over fjenderne, og den tro, som henfører sin kraft til gud! *) Her skifter rytmen De to første verslinier lægger op til sapfisk strofe (Mægtigste Kriste!) Resten af versene er jambiske dimetre. **)Hanna: Samuels moder (1. Sam. 1.)

Anbragte en altertavle over sine 2 første hustruer i vor Frue kirke 15 Nov 1591 formodentlig Ribe Vor Frue. =Jfr. Heg.Kal. 21/10-1591.
--------------------
Forfatter, rektor og biskop i Ribe.
Kilde: nermo.org

* http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Kirke_og_tro/Biskop/Peder_Hegelund
* http://stromsnes.info/en/h/hegelund/peder-jensen-hegelund.html
--------------------
1561 Student, Ribe Katedralskole.1569 Skolemester i Ribe

Studerede 1564-69 i Leipzig og Wittenberg.,var rektor ved Ribe domskole(katedralskole) 1569-1580

1580 Lektor Teologi i Ribe

1580 Sognepræst V. Vedsted

1581 Kannikedømme Ribe Domskapitel

1588-95 Sognepræst i Ribe Domkirke

Fra Dansk Biografisk Leksikon, netudgaven:

Peder Jensen Hegelund født 9/6-1542 i Ribe og døde samme sted 18/2- 1614. Han skrev de kjente "Almanakoptegnelser 1565-1613".

Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i

lommeboksformat, 10x7cm, det ble ialt 49 almanakker.

Opptegnelsene ble utgitt med oversettelser og kommentarer av Bue Kaae for Historisk Samfund for Ribe Amt i 1976.

Portettet er av Peder Jensen Hegelund malt på eiketre. Det henger i den antikvariske samling i Ribe.

Oversettelse av inskripsjonen: Bilde av mag. Peder Hegelund, superintendent i Ribe, som døde i det Herrens år 1614 den 18. februar, i sin alders 72. år.

Peder Jensen Hegelund tilhørte såvel på fedrene som på mødrene side det 16. århundredes danske borgerpatriciat.

Hans far var fra Viborg og invandret vel til Ribe i 1530-årene.

Trolig i slutten av 1540-årene ble Peder Jensen Hegelund elev i Ribe katedralskole, der nettopp under den fremragende Jens Pedersen Grundet var blitt en utmerket skole, ledet etter en ny tids tarv; Peder Jensen Hegelund kom i kraft av sin dyktighet og flid til å stå i et særlig nært forhold til en av Grundets etterfølgere som rektor, salmedikteren Hans Thomesen, der nærte store forventninger til sin unge elev, der forøvrig 1558 sin unge alder til tross ble knyttet til skolen som hører.

Den dyktige yngling skrev i anledning av Christian III's død et langt latinsk minnedikt, som ble funnet verdig til å bli trykt som tillegg til den talen: Oratio de Christiano, som Hans Thomasen i sin egenskap av rektor 21.12.1559holdt på skolen til minne om kongen, og som utkom i trykken 1560.

Da Hans Thomasen 1561 søkte til København, bragte han sine to yndlingselever Peder Jensen Hegelund og Anders Sørensen Vedel med seg; de to unge elevene var knyttet sammen i et varmt vennskap, som først skulle lide skår, da de 1580 rivaliseret om stillingen som teologisk lektor i Ribe, og gikk helt i stykker ved bispevalget 1595.

Hegelund, Peder Jensen, 1542-1614, Biskop og Forfatter, fødtes 9. Juni 1542 i Ribe, hvor Faderen, Jens Christensen H., siden blev Borgmester; Moderen hed Anne Pedersdatter. Efter at have gjennemgaaet sin Fødebys Latinskole og derefter i nogen Tid selv været Hører ved Skolen drog han 1561 med Skolemesteren, den senere som Salmedigter og Salmebogsudgiver bekjendte Mag. Hans Thomesen, til Kjøbenhavn, hvor han blev indskrevet ved Universitetet og optoges i Niels Hemmingsens Hus. I Foraaret 1564 rejste han efter Tidens Skik til Udlandet for at studere ved fremmede Universiteter. Han levede saa først i Leipzig og derpaa (efter et kort Ophold i Hjemmet 1565-66) i Wittenberg, hvor han varHovmester for Niels Hemmingsens temmelig mislykkede Søn Hans, og hvor han 1568 tog Magistergraden. Den følgende Sommer kom han tilbage til Danmark og overtog allerede i Nov. Maaned Skolemesterembedet i Ribe. Han beklædte dette Embede til 1580, da han blev theologisk Læsemester eller Lektor ved Domkapitlet; 1588 blev han Sognepræst ved Domkirken og endelig 1595 Biskop over Ribe Stift. Som saadan døde han 18. Febr. 1614. Han var 3 Gange gift og havde Børn med alle sine 3 Koner, i alt ikke færre end 17. H. var en i sine forskjellige Stillinger meget anset Mand, der røgtede sin Gjerning med stor Nidkjærhed og Dygtighed, og han var lige saa afholdt som agtet. Ved Siden af sin praktiskeVirksomhed fandt han hyppig Lejlighed til litterær Syssel, men det er dog forholdsvis paa faa Punkter, at hans Forfatterskab har en betydeligere Interesse. Han udgav - til Dels paa Latin - flere mindre grammatiske og pædagogiske Arbejder, optraadte gjentagne Gange som latinsk Digter og skrev, mest i bestemte Anledninger, flere længere danske Digte, væsentlig af opbyggeligt og belærende Indhold. Af disse kunne nævnes: ±Argumenta resurrectionis cor-porum, Trøst og Bevisning udaf Guds Ord om Legemens Opstandelse» (1578), ±Memento mori, Om Liv og Død, timelig og evig» (1587, baade Vers og Prosa) og ±Elogia mulierum, Om ypperlige Kvindfolk» (1587). Det mærkeligste ved disse Skrifter eruden Tvivl den ualmindelige Færdighed, Forfatteren viser i Behandlingen af det danske Sprog. Et vigtigere litterært Efterladenskab af H. haves i de Optegnelser, han fra 1565 af og til kort før sin Død indførte i sine Almanakker, og i hvilke der er bevaret en overordentlig stor Mængde Efterretninger, ikke blot om hans eget Livs Hændelser, men ogsaa og især om samtidige Personer og Begivenheder. Allerede disse Optegnelser, af hvilke kun nogle Brudstykker ere trykte (bl. a. i ±Mag. til den danske Adels Historie» I.), bære Vidne om en historisk Interesse, som, uden Tvivl næret ved H.s Samliv i Ribe med Mænd som Hans Svaning og Anders Sørensen Vedel, ogsaa gav sig Udtryk i mere bevidsthistorisk Produktion. Man kjender af denne dog kun en ganske kort Udsigt over de oldenborgske Kongers Historie (trykt bag i H.s ±ABC af bibelske Ordsprog», 1588), medens et rimeligvis større Arbejde om den nordiske Syvaarskrig vistnok maa anses for tabt. Hvad der dog mere end noget andet har sikret H. et Navn i den danske Litteraturhistorie, er et Værk af noget anden Art end de foran nævnte, nemlig hans danske Skuespil ±Susanna» med det tilhørende Mellemspil ±Calumnia». H. nærede en levende Interesse for dramatisk Digtning, og i de Aar, han var Rektor i Ribe, lod han ofte sine Disciple opføre Skuespil, undertiden latinske, hyppigst dog danske. Blandt disse sidste var ogsaa hans eget Skuespil ±Susanna», som opførtes 1576. Stykket udkom dog først i Trykken (tillige med ±Calumnia») 1579, og da i en noget omarbejdet Skikkelse. Det er ikke originalt, men en Bearbejdelse af et latinsk Skuespil af en tysk Forfatter, Sixt Birck (Betulius eller Betuleius). Imidlertid er Bearbejdelsen i visse Punkter temmelig selvstændig, saa at H. baade kan siges at have uddybet Karaktertegningen og, som han selv siger i Fortalen, afpasset Skildringen eftersin danske Samtids Sæder og Mennesker. Sprogbehandlingen er, i Betragtning af Tiden, ualmindelig naturlig og flydende og faar en særegen Farve ved mange træffende og kjærnefulde Vendinger, oftest i det danske Ordsprogs folkelige Form. Det med ±Susanna» forbundne Mellemspil ±Calumnia» er en Monolog, som var bestemt til at fremsiges mellem to af Stykkets Scener. Den skildrer Bagtalelsens Last, dens Arbejdsmaade, Virkninger osv., ofte dog paa en temmelig kunstlet Maade og i hvert Fald i en uhyre trættende Bredde. Som Sprogmindesmærke har dog ±Calumnia» næppe mindre Interesse end ±Susanna» selv, og Mellemspillet har det Fortrin for ±Susanna», at det er originalt. - H. nævnes endnu somForfatter til eller Bearbejder af flere andre Skuespil, men det er maaske tvivlsomt, om Angivelsen er rigtig. Pontoppidan, Annales eccles. Dan. III, 153 ff. Thorup, Histor. Efterr. om Ribe Cathedralskole S. 79 ff. Kinch, Ribe BysHist. og Beskriv. II, 203 ff. P. H.s Susanna og Calumnia, udg. af S. Birket Smith, 1888-90, Indledn.

Hegelund er vist den første der bruger ordet "mulm" på skrift. Kilde: Radioudsendelsen Spørgehjørnet, 15.4.2005

Som student i København boede han i 2 år i Niels Hemmingsens hjem, blev magister i Wittenberg i 1568, rektor ved Ribe Latinskole og derefter biskop i Ribe. Han var en af den tids mest betydelige og fremragende skolemænd. Det var en blomstringstid i byen, og Melanchton havde han som ideal. - Både latinske og danske skrifter forfattede han. En skolekomedie "Susanne" er hans digteriske hovedværk. Det blev opført i 1576. Et andet værk "Calumnia" skildrer bagtalelse.

Særligt Ribetradition havde hans store interesse. Han var i det hele taget en historisk samler. I sine almanakker har han gjort mange optegnelser, både offentlige og private.

Han var gift 3 gange, men det er hans 3. hustru vi nedstammer fra. Han blev gift i Ribe d. 26. juni 1580 med Margrethe, datter af provst i Tønder, Jørgen Pedersen og Elisabeth Meiger.

Han skrev salmen "Med sorgen og klagen hold måde, Guds ord lad dig trøste og råde". Sorgen overvældede ham hver gang han mistede en af sine hustruer. Særligt Margrethe kunne han ikke glemme.

Se J. Kinch: Ribe Bys Historie og Dansk Biografisk Leksikon.

Elev i Ribe skole, studerede i 2 år ved Kbh's universitet. Hører i Ribe 1558, Student i Ribe 1561, udenlands 1563-65, i Tyskland til efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Mag. i Wittenberg 25 Aug 1568, Rektor i Ribe Katedralskole 15 Nov 1569 - 1580, Sognepræst V.Bedsted 1880, Cannik 1584, sognepræst Ribe 1588-95. Biskop i Ribe stift 04 Mar 1595, Ordineret 30 Mar. Døde som Jubellærer. Var nidkær og dygtig, bekendt af sine almanakoptegnelser.[2] Var forfatter til adskillelige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien "Sussana" stadig kendes sidst optrykt 1972[1] "Bryllup sikret:Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane" i nærværelse af Mag.Thomas Knudsen, Mag Jacob Madsen Vejle, Mag.Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Karenm mag.Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre. I første ægteskab en søn hvoraf hustruen døde. I andet ægteskab 3 sønner og fire døtre heraf døde tre ganske små, i tredie ægteskab 8 børn og en dødfødsel, 5 sønner og 3 døtre. Flyttede ind i bispeboligen 14/7-1596

Med lykkelig forventning om at blive gift med Anne Klyne skrev han til sin egen fornøjelse: Hvo, der sår verling (vårrug) og ægter kærling og fisker efter sterling den haver hverken korn, børn eller fisk.

Hans bryllupsdigt lyder således i regelret oversættelse: Må hun - i lighed med Eva - frygte Gud! Må hun - i lighed med Sara - frygte sin mand *Må hun være af milde og snilde sædvaner - ligesom Rebekka var forstandig, og Rakel varelskelig! Må hun eje Leas frugtbarhed, Abigaels overtalelsesevne, Deboras kampberedthed, Hannas **) tålmod, Ruths føjelige menneskelighed, Enken i Sareptas beredvillighed til at være rundhåndet over for de fattige, Sussannas ubøjelige kyskhed, Judiths triumf over fjenderne, og den tro, som henfører sin kraft til gud! *) Her skifter rytmen De to første verslinier lægger op til sapfisk strofe (Mægtigste Kriste!) Resten af versene er jambiske dimetre. **)Hanna: Samuels moder (1. Sam. 1.)

Anbragte en altertavle over sine 2 første hustruer i vor Frue kirke 15 Nov 1591 formodentlig Ribe Vor Frue. =Jfr. Heg.Kal. 21/10-1591.

He studied for two years at Copenhagen University. He became an Examiner in Ribe in 1558 and

returned to school there in 1561. He studied outside Denmark from 1563 to 1565, in Germany until the
last of the year in 1565, and again out of the country from 1565 to 1568. He received his Magister
degree in Wittenberg on 25 August 1568. He became Rector (headmaster) in Ribe Cathedral School 15
November 1569 and retained the position until 1580, when he became Parish Priest in Bedsted Parish.
He was named Canon in 1594. He was Parish Priest in Ribe from 1588 to 1598. On 4 March 1595, he
was named Bishop in Ribe and was ordained in the post on 30 March that year. He died as Jubellærer.
Peder was energetic and productive. He was known for his almanac. He was the author of a number of
pedagogic, theological and poetic works. His school comedy "Susanna" is still read.

Notater:

{geni:about_me} Fetaljeskriver på København slott.
Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:about_me} Rådmann og borgermester i Ribe.
Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:about_me} Prest i Darum.
Kilde: nermo.org

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Notater:

Det antas at hun døde som barn.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Det antas at hun d\'f8de som barn.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Anders Falch. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Truls Hanssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joen Robertssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN (Jude). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Balthazar Kaarde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jørgensen. Hans ble født cirka 1560. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fut i Lofoten, Sogneprest i Hitteren, Fogd i Lofoten og Vesterålen

Han var fogd i Lofoten.

Var Fogd i Lofoten og Vesterålen

Familie/Ektefelle/partner: nn Wife of Jens Jacobsen Falch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Helgelands kompani, jekteskipper og godseier, Militærkaptein, senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes, landoffiser, jektskipper, kirkebygger, godseier, sagnfigur, Godseier, skipper, offiser, Kaptein

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000030.html#I6257

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#18

--

Adrian hadde i 1657 kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han fl. fra Nippelb. til Stor-Alteren ca.1674 og var bruker der til ca.1678.

"Som følge av at han (Adrian) hadde giftet seg med Adelus, måtte han betale 20 daler til de fattige. Dette fordi Adelus var i nær slekt med hans første kone Milla Hansdatter" (Geir Tverå, Trondhjem). (Adelus skal ha vært søsterdatter av hans første kone Milde Hansdatter).

--

Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i

Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og

Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes

kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til

Nasafjell sølvgruver i 1658.

Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland

Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.

Children Jørgen Adriansen (1656-)

Jacob Adriansøn (1658-1715)

Milde Adriansdatter (1664-)

Petter Adriansen (1660-)

Jacob Adriansen (1666-1729)




--------------------
Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta, som har benytta Einar Thurn-Christensens etterlatne papirer om Falch-slekta før Smøla

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreasen Falch..."

Dette er alt som står om andreas (LKUF)
--------------------
Generelle notater:

Adrian Jacobsøn skal ha vært kaptein i 1644/45. Ble 14. jan. 1647 lønnet for 5 mndr. under Trondhjems nasjonale inf. reg., men finnes ikke plasert ved noe kompani der. Var sjef for Helgelandske kp. 30. okt. 1657 til 11. april 1658 og deltok som sådan i toget til Nasafjell i 1658. Adrian Jacobsøn Falch eide 3 våger i Neppelberg i Nesna, hvor han bodde 1635-72. I 1630 hadde han kjøpt 2 våger i Øverdal (Øvre Dal) i Nord-Rana, som han brukte som avlsgård 1638-70, senere i endel år som bopel, den ble solgt 1679. Han eide også (i 1666) 1 våg i Lovang (Lovunden ?) i Nesna. Han var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirker i 1649 og skal ha bygget Hemnes kirke i årene 1660-61. Hans portrett finnes på en kirketavle fra Hemnes i Folkemuseet, Bygdøy.

http://www.nose.dk/Norge/falch.html

X Bopel, 1866, Neppelberg, Ranens Fiering, Nordland. 147





--------------------
Skipper på Neppelberg.

Gift med 1. Milde Hansdatter, 2. Adelus Jørgensdatter, 3. Kirsten
--------------------
XAdrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
følge Alstahaug Kanikgjeld hadde Adrian Falch og Adelus Jørgensdatter to sønner Jakob.
- - -
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen *) i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen Falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard Øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brüghmann, der ligeledes havde jægtebrug."
Kilde: Frode Holthe.
- - -
*) Preben von Ahnen (1606 - 1675) var av pommersk adelsslekt. Han ledet med hell de militære operasjoner mot Sverige 1658.
Han var rittmester og krigskommisær 1641-45. Fra 1646 lensherre over Nordlandene og i 1669 amtmann over Bratsberg. Han grunnla ved forordning av 20 Mar 1663 ordinær postgang i Nordlandene og Finmark. Overtok Dønnes-godset i 1651. Ble den 9 Mar 1657 utnevnt til "Generalcommissarius over Nordlandene". Han eide Ulefoss og Hollen jernverker samt Fossum Hovedgård i Gjerpen, Telemark.
- - -
Nasafjell, Lappland, Sverige, på grensen mot Dunderlandsdalen i Norge, 1214 meter over havet. Sølvforekomster. Gruvene ble ødelagt av en norsk styrke under krigen i 1659. Gruvene nedlagt i 1810.
- - -
På denne tiden var Norge underlagt Danmark. Ved freden i Roskilde i 1658 måtte Trondheim len med Romsdal avstås til Sverige, og følgelig ble da Norge delt i to, skilt av et svensk Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Gjenerobringen avTrøndelag amt startet i 1658. Ved freden i København i 1660 ble grensene mellom Norge og Sverige omtrent som nå, men Jämtland og Herjedalen som i sagatiden hadde tilhørt Norge, var nå tapt.
- - -
"...blandt hans etterslegt var 3 av de mest forslagne gavtyve og kjeltringer, Helgeland nogensinde havde fostret."
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Nepelberg 3 vog, kongens jordebog tilhørig, den blev i 1666 sammen med kronens øvrige jordegods solgt til Joakim Irgens og i 1679 utlagt til raadmand Angell for gjæld. Gaarden synes fra gammel tid at have havt beboere av anseelse, således skal en mægtig herre under syvaarskrigen (1563-1570) have gjort et tog til Sverige, hvor han blandt andre trofæer tog med sig en altertavle. (Hans billede findes paa Hemnes kirkes gamle altertavle, nu i universitetets samlinger.)
Fra 1590 til 1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene1618-1635, deretter av Adrian Jacobsen Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han Nedre
Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligesom sin bror (fogden) adskillige bondegaarde, ligesom han en tid lang var ombudsmand
for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskapsbog "kirkestol". Han var to ganger gift med 2 nærbeslegtede
kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ætlinger oppnaaede stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger.
Senere boede han på sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtoges gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygman, der
ligeledes havde jægtebrug. 12 personer betalte kopskat her i 1545.
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Han giftet seg med (1) Mille Hansdatter, født ca 1600, død før 1650 i Nippelberg, Nesna, Nordland. Han giftet seg med (2) Adelus Jørgensdatter Staur, gift ca 1651, født ca 1617, død etter 1666.

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Adelus Jørgensdatter Staur 19 Des 1650, Norway. Adelus ble født cirka 1616 , Giske; døde cirka 1685, Nord Rana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mille Hansdatter Kruse-Rød. Mille ble født cirka 1597; døde cirka 1650, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Anders Falch cirka 1630. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Holst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karsten Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 12 Oct 1634, Hans og familien druknet i en stor stormflod

http://www.nermo.org/slekt/d0056/g0000003.html#I48144'

Notater:

{geni:occupation} Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr., Sogneprest

{geni:about_me} Michel Melchior Melchiorsen Falch

http://vestraat.net/iea-o/p123.htm#i5380

http://www.nermo.org/slekt/d0051/g0000043.html#I3898

* RESIDENCE: 1651, Pers.kap. i Melhus, Sen. S.pr.

* OCCUPATION: Sogneprest i Melhus 1652-

* BIRTH: ABT 1620, Hemne, ST [691]

* DEATH: 23 Jun 1660, Melhus, ST (noe usikker dato) (1661 ?)

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1651. Helle (datter av Anders Mogenssøn Falch og Anne NN) ble født cirka 1630 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1676, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adrian Rockertsen Falch. Adrian ble født cirka 1587 , Vikstrøm, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1664, Dolmsundet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild?

Familie/Ektefelle/partner: Christen Stabel. Christen ble født cirka 1590. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunille giftet seg med Eiler Caspersen Schøller 1 Nov 1653, Trondheim, Norway. Eiler ble født 21 Apr 1628 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 14 Des 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 21 Des 1705, Trondhjem Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Mille Melchiorsdatter FALCH'''; I følge Frøyaboka var hans andre kone Karen, datter til Hr. Anders sognepreste til Bjørnør. Dette beror sansynligvis på en sammenblanding med Karen som hans sønnesønn Anders var gift med.

'''Det er mye som tyder på at hennes navn heller ikke var Mille, men sansynligvis Margrethe, Milles søster'''. Bl.a. het første datter i 3dje ekteskap Margrete ble født i 1625 i Hemne, Sør Trøndelag. Hun døde i 1660 i Hitra, Sør Trøndelag.

Barn av Anders Nilsen1 Riiber og Mille Melchiorsdatter Falch var som følger:

i. Nils Andersen2. Han ble født i 1647 i Aure, Møre og Romsdal. Han døde i 1698 i Strømøy, Frøya, Sør Trøndelag; I flg. NST XVII s.200 døde han på Ansnes, Hitra.3,5

Nils var tilbakestående

3. ii. Margrete, married Jakob Pedersen Brinch; married Thomas Retlefsen; born 1648 Aure, Møre og Romsdal.



4. iii. Mille Andersdatter, born circa 1650 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Sven Pedersen Høyer.



iv. Gjertrud? Andersdatter. Hun giftet seg med Hermann Mentzen Darre, sønn av Mentz Christophersen Darre og Maren Pedersdatter Schjelderup. Hun døde før 1691 i Hitra, Sør Trøndelag.



5. v. Melchior Andersen, born 1653 Kjørsvik, Aure, Møre og Romsdal; married Karen Andersdatter Schjelderup.

==Kilder==
* http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000026.html#I3879
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I7761&tree=IEA

Margrethe giftet seg med Anders Nilsen Riiber cirka 1645, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. Anders ble født cirka 1603 til cirka 1648 , Ribe, Syddanmark, Danmark; døde 16 Mai 1691, Mastad, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000031.html#I6237

Anna Pedersdatter FALCH

1625 - 1709

* RESIDENCE: 1 datter, 2 sønner (1 drukn sm.m. faren)

* BIRTH: 1625, Nord Herøy, Helgeland

* BAPTISM: (fostret opp søstersønnen Petter Dass ca.1654-1660)

* DEATH: 1709

* BURIAL: 1 Aug 1709, Tjøtta Kirke

Familie/Ektefelle/partner: Niels Mikkelsen Arctander. Niels ble født cirka 1620 , Nærøy; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birth ca 1627, Nord Herøy Gård, Nordland, Norway

Death bef 1660, Tjøtta, Nordland, Norway

Father

Peter Jacobsen Falch (1591-1644)

Mother

Anna Jonsdotter (ca1579-1673)

Spouses

1Jesper Hansen Richard

Birth 1610, Svendborg, Fyen, Denmark

Death 1677, Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway

Occupation Fogd på Helgeland

Marriage1647, Tjøtta, Nordland, Norway

Children

Peter (1647-1714)

Margrethe (1652-1677)

Aleth (1651-1683)

Notes for Jesper (Spouse 1)

Forvalter, foged på Helgeland, senere på Kaupanger. Godsfoged og forpagter på Kaupanger. Førte det paysenske våben.

Kilde: http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps07/ps07_027.html

--------------------

Hun døde sandsynligvis i barselseng med datteren, der fik hendes navn på Tjøtta ca. 1660.

Margrethe fikk seks barn.

Margrethe giftet seg med Jesper Hanssøn Hansson cirka 1647, Tjøtta. Jesper (sønn av Hans Rickertsen, Bürgermeister og NN Richertsens) ble født cirka 1610 , Svendborg, Sunds herred, Syddanmark, Denmark; døde 1 Jan 1677, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet cirka 1677, Fogdegården på Nord-herøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Falch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000008.html#I6238

1629 - 15 Jun 1709

* BIRTH: 1629, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 15 Jun 1709, Nord Herøy, Helgeland

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:

"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".


--------------------
Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far.

Dette var moren til dikteren og presten PETTER DASS (alias: Norlands trompet)

Maren Pedersdatter5 FALCH39,39,39 ble født circa 1629 i Nord Herøy, Helgeland.39 Hun giftet seg med Peter Don Dass i 1646.39 Hun giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann i 1659.21 Hun giftet seg med Peter Christophersen Broch den9 Okt 1670
.21 Hun døde den 15 Jun 1709 i Nord Herøy, Helgeland.39

Under restaurasjonsarbeidet på Herøy kirke kom en tilfeldig under gravingsarbeidet borti en plate som hadde vært festet til en kiste. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var Maren P Falch's gravskrift. Hvem som har laget gravskr
iften, er ikke kjent. Innskriften lyder:

Her Maren Falch er lagt av prektig, gammel rot,
På Herøe født og klart og siden smugt oppgroet
i dyd, Gudsfrykt, forstand, velakt og velyndet
i by og fedreland til ærekrans tilskyndet.
Hun var tre mænds lyst og tre ganger i ænkenød,
hun smagte gråt og trøst i mændes og barns død.
I fire snedse år hun søtt og surt fordøyet.
Men nu i evig vaar ung, glad og velfornøyet.21

Familie/Ektefelle/partner: Peiter Pittersen Don Dass. Peiter ble født cirka 1605 , Dundee, Angus, Scotland; døde cirka 1654, AXkvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1659. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Christophersen Broch 9 Okt 1670, Helgeland. Peder ble født 26 Okt 1641 , Bjarkøy; døde 1 Feb 1707, Herøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bodde på Tjøtta., Gårdbruker, GaXrdsdrift, Jektebrug og fiske

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6368&tree=1

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5753

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000037.html#I6239

* RESIDENCE: 6 barn

* OCCUPATION: Gårdbruker

* BIRTH: ABT 1631, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 1715, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
--------------------
Jacob var søskenbarn til Petter Dass

Jacob giftet seg med Margrethe ?? cirka 1675. Margrethe ble født cirka 1635 , Tjøtta Gård, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Sorenskriver i Helgeland 1670-1693.
Peder Pedersen FALCH

1633 - 5 Apr 1693

* RESIDENCE: 6 barn. Bos. Handnes, Handesøya, Nesna ?

* OCCUPATION: Sorenskriver i Helgeland

* BIRTH: 1633, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 5 Apr 1693, Moe, Vefsn

Father: Peter Jacobsen FALCH

Mother: Anna JOENSDATTER

Family 1 : Maren Joensdatter RAVN

1. +Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

2. +NN Pedersdatter FALCHENBERG

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000055.html#I6240

---------------

Peder Pettersen Falch

Født omkring 1633.

Død 5 apr. 1693, tinget på gården Moe i Vefsen.

Etter sin mor arvet han gårdene Hellesvik og Belsvåg. I 1661 søkte han om å få ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri og fikk dette i 1662. Fra 30. sep. 1665 fikk han bevilgning til å betjene sorenskriveriet når den daværende sorenskriver var forhindret. Ved kongelig konf. 18. aug. 1670 ble han utnevnt til sorenskriver på Helgeland.

Peder Falch var på mange måter opptatt av samfunnsnyttig arbeid, og handelsforholdene i Nordland engasjerte han mye. Han bodde på gården Moe i Vefsen og døde der under tinget 5. april 1693. Ved hans død var hans bo fallitt.

Hans arvinger oppgis å være hans enke, Maren Jonsdatter, og hans søsken: Jacob, Lauritz (død) og Melkior Pederssønner, Margrethe (død), Anne, Maren og Kirsten Pedersdøtre.

Skifte 14 nov. 1693, Mo i Vefsn, Helgeland sorenskriveri: etter Peder Pettersen Falch. Arvinger er hans ektefelle Maren Jonsdatter og hans søskende: Jacob Pettersen Falch, Lauritz Pettersen Falch, Melchior Pettersen Falch, Margrethe Pettersdatter Falch, Anne Pettersdatter Falch, Maren Pettersdatter Falch og Kirsten Pettersdatter Falch..

Gift _____med

Maren Joensdatter Ravn

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/falch.html#44

Peder Pedersen.22,22,22 Han ble født circa 1633 i Tjøtta, Helgeland.22 Han giftet seg med Marens Joensdatter Ravn circa 1655.23 Han døde den 5 Apr 1693 i Moe, Vefsn, Helgeland; Han døde under tinget.22
Han var sorenskriver på Helgeland. I 1661 søkte han om ekspektansebrev på Helgeland sorenskriveri hvilket ble innvilget i 1662. Fra 30. september 1665 fikk han tillatelse til å betjene sorenskriveriet når sorenskriveren var forhindret og 18
. august 1670 ble han utnevn til sorenskriver.22 I følge hans skifet var hans søsken hans eneste arvinger. Man må derfor anta at han ikke hadde barn.23

Peder giftet seg med Maren Joensdatter Ravn cirka 1655. Maren ble født cirka 1640; døde cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kapellan i Alstadhaug

Jonas Pedersen.23,23,23 Han ble født circa 1635 i Tjøtta, Helgeland.23 Han døde den 11 Feb 1671 i Offersøy, Lofoten; Han omkom på sjøen.23

Han var kapellan i Alstadhaug fra ca. 1660.23

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Fosnes, Namdalen

{geni:about_me} Var sogneprest på Fosnes i Nord-Trøndelag.

[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000055.html#I6242

Tok over som kapellan i Alstahaug etter broren Jon(as), og ble senere sogneprest i Fosnes.

1636 - 30 Jan 1705

* RESIDENCE: 10 Mar 1683, Ble sogneprest i Fosnes. 6 barn

* OCCUPATION: Sognepr. Fosnes 1683-1701

* BIRTH: 1636, Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland

* BAPTISM: (ik. id. m. Lars Jacobsen g. Anne Larsd)

* DEATH: 30 Jan 1705, Fosnes, Nord-Trøndelag

* BURIAL: (Først Res. kapellan i Alstahaug 1672-1683)

SOURCE NOTES:
SB294, http://home/sol.no/~nermo/slekt/d0008/g0000083.html#I7814
http://www.ofstad.info/d0040/g0000020.html#I27899

RESEARCH NOTES:
Priest in Fosnes, "naturalization" 10 March 1683, 6 kids

Lars giftet seg med Ellen Helena Andersdatter Belter cirka 1674. Ellen (datter av Anders Rasmussen Belter og Birgitte Hansdatter Krabbe) ble født cirka 1645; døde cirka 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} skipper

{geni:about_me} http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f62.htm#f24111


Melchior Pettersen Falch

Born: 1641 at: Tjøtta gård, Tjøtta, Helgeland
Christened: at:
Died: Mar 1721 at: Sørvik, Alstahaug, Helgeland
Buried: at:

Father: Peder Jakobsen Falch (1591-1643)
Mother: Anne Jonsdatter Benkestok (1602-1673)

Melchior Pedersen.24,24,24 Han ble født i 1641 i Tjøtta, Helgeland.24 Han giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter i 1685.24 Han døde i Mar 1721 i Sørvik, Alstadhaug, Helgeland.24
I 1660 kjøpte han gården Sørvik i Alstadhaug og senere også noen omliggende gårder.24 Han var jekteskipper og hadde flere jekter.24 Driften gikk ikke så bra og i 1689 måtte han pantsette eiendommen for 100 riksdaler som han fikk låne av sin
svoger Jan Albriksen på Åkvik. Senere måtte han også låne hos en annen svoger, fogden Peter Broch. Likevel viste det seg at da boet han skulle gjøres opp så var det dekning for fordringene.24

Melchior giftet seg med Birgitte Henriksdatter Rytter cirka 1685. Birgitte ble født cirka 1648 , Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Kirsten giftet seg med Jens Pedersen Randulf cirka 1650. Jens ble født cirka 1620; døde 22 Jul 1682, Øie GaXrd, Melhus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Albrigtsen. Jens ble født cirka 1643 til cirka 1645; døde 21 Feb 1684, Åkvik, Dønna. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Anne Hansdatter Kruse cirka 1650. Anne døde cirka 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Susanne Jensdatter Schanke cirka 1658. Susanne ble født cirka 1622; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Familie/Ektefelle/partner: Aasel Sørensdatter Hegelund. Aasel (datter av Søren Martin Mortensen Hegelund og Margrethe Andersdatter Nidaros) ble født cirka 1664 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy; døde cirka 1717, Troms, Norway; ble begravet cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Beret Selfors. Beret ble født cirka 1655; døde cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann, Jekteskipper

{geni:about_me} Alt fødsel: Ifølge 1701-manntallet for helgeland er han 40 og skulle da være født 1671.

Familie/Ektefelle/partner: Malene Monsdatter (Mogensdatter) Mogensdatter Sætter. Malene ble født cirka 1661 , Fugelstad, Nesna, Nordland, Norway; døde cirka 1728, Saeteren, Hemnes, Nordland, Norway; ble begravet 2 Feb 1729, Hemnes Kirke, Hemnes, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christopher Pedersen. Christopher ble født cirka 1594 , Elsfjord; døde cirka 1667. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Molde, fogd i ytre Sogn og i Romsdalen, godseier på Gjermundnes, Fogd

{geni:about_me} Sølvfogden.

Han bodde på sin gård Gjermundsnæs i Veø Prestegjeld, hvor deres Epitafium står i Vetsnes Kirke. Han var en meget rik mann, og enken som bodde her til sin død, eide i 1687 272 "Voger" jordegods. Av 6 barn antok 5 morens familienavn. Han var godseier og toller i Molde, senere foged i ytre Sogn og i Romsdalen.

Døde på Gjermundsnes, Vestnes.

Barn:

Ingeborg Iversdatter Munthe, 1659.

Inger Iversdatter Munthe, ca 1662-1719.

Anders Iversen Borch, rektor i Trondheim, 1664-1709.

Elisabeth Iversdatter Munthe, 1665-1753.

Ludvig Iversen Munthe, toller i Molde, ca 1666-1735.

Iverisse Iversdatter Munthe, 1668-1715.

Sources/kilder:

-Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (Oslo 1962), s. 164-165.

-Hartvig Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid (Chria. 1883-88).

Iver giftet seg med Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe cirka 1659. Anna (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1639 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Apr 1688 til 28 AP, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge; ble begravet cirka 1688, Vestnes, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]