Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i Øst-Finnmark og senere i Salten, Sorenskriver i Steigen, Sorenskriver

{geni:about_me} Christen Jenssen Hveding

http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000068.html#I9492

* RESIDENCE: 1684, Sor.skr. Aust-Finnmark, Salten 1686-96

* OCCUPATION: Sorenskriver

* BIRTH: ABT 1645, Skotnes, Lofoten (Hamarøy, Salten ?)

* DEATH: 1696, Sommersel, Hamarøy, Salten, NO

------------

ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640.Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark. Senere ble han sorenskriver i Salten. Han bodde på gården Sommarsel på Hammarøy.

Sorenskriver Hveding levde i heksebrenningstiden, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter på gården Skålvoll i Steigen. Hun var i 16/17 års alderen, foreldreløs og tilsto at hun hadde født et levende barn, som hun tok livet av i fortvilelse, da hun ikke visste hvordan hun skulle greie å oppfostre det. Folk fikk det til at det spøkte på gården der Nille tjente etter denne hendelsen.

Fra Winnem.com:

Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684,
og senere forflyttet til Salten. Han var sorenskriver i heksebrenningens
tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede paX Skolvoll i
Steigen. En tjenestepike paX gaXrden, Nille Jensdatter, var mistenkt for aX
ha født et barn i dølgsmaXl og drept det. Det kom spøkelse paX gaXrden der
hun tjente, og folk ble skremt (man maX anta at spøkelset besto av onde
tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner
i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det
var djevelen som var paX gaXrden, og at Nille var heksen hans. Petter Dass
har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet.

Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store
syndere paX den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle
fullbyrdes eller ei. Dommen kunne ogsaX sendes inn for kongen. Ingenting
ble gjort for aX berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16.
desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han saX
snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille.

Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han
hadde fire drenger paX gaXrden. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv
som sorenskriver Hveding ga kirken. PaX foten staXr inngravert: er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding
og hans Kiereste Anna Bendicta Storm>.

Søn af Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter.

WIDDING navnets tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke.
Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.

I tillegg til sine 3 barn fra første ekteskap fikk Christen Jensen Hveding to barn med sin andre kone;
Hartvig , født 13. oktober 1694, og Anne Bendikte, født 24. desember 1695.

Christen Jensen Hveding har i sin bibel notert endel om seg selv og sin familie, blant annet følgende: »I den Hellig 3 foldighetsz Nafn blev ieg trolofet med min Aller Kieriste Anne Bendigte Jakobsdtr. paa Harstad i Senniens Fogderi. Trolofelsen forrettet af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Anders Schielderup, Vice Pastor til Trondenesz field och Vice præpositus ofr Senniens provsti. Anno 1685 d: 27: Juli holdtis mitt Brølløp med min Trolofvede Kiereste paa Harstad i Sennien. Brudevielsen forrettet Iligemaade Hr. Anders Schielderup. O'Herre Hielp. O'Herre, Lad det vel Lychis».

Etter å ha nedskrevet at hans hustru døde den 21. januar 1691 klokken tre om morgenen, og når hun var begravet, tilføyer han: «Gud trøste och huusvale mig bedrøvede mand med mine 3de: umyndige smaa Børn for Jesu xtj: Schyld, och samle osz igien udj de Evige himmelske Lande». Hvorpå følger: «I Jesu Nafn: Anno 1693 d: 4: Oktober stod min trolofvelsies Høitid med min Kiereste Ellen Hartvigsdatter paa Leskestad: Trolofvelsen forreted af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Jens Schielderup, residerende til Hammerøen. d: 12: November Samme aar holdtis voris Brølløp paa Leskestad. Brudevielsen forretted Iligemaade Hr. Jens Schielderup. Herre Lad allting være ched til din Ære, saa glemmes iche voris Salighed. Amen».

Skifte i boet etter sorenskriver Christen Jensen Hveding var holdt i 1701. Enken bodde da på Sommersel. I 1703 giftet Ellen Hartvigsdatter seg med Mads Humble, sogneprest i Ofoten, Evenes. I dette ekteskapet ingen barn.

Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684, og senere forflyttet til Salten.
Han var sorenskriver i heksebrenningens tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede «Utbordsaken» på Skolvoll i Steigen. En tjenestepike på gården, Nille Jensdatter, var mistenkt for å ha født et barn i dølgsmål og drept det. Det kom spøkelse på gården der hun tjente, og folk ble skremt (man må anta at spøkelset besto av onde tunger...). Det ble reist sak mot henne, og hun tilsto. De som var vitner i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det var djevelen som var på gården, og at Nille var heksen hans.

Petter Dass har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet.
Nille ble dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store syndere på den tiden. Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle fullbyrdes eller ei. Dommen kunne også sendes inn for kongen. Ingenting ble gjort for å berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16. desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han så snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille.

Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han hadde fire drenger på gården. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv som sorenskriver Hveding ga kirken. På foten står inngravert: «Denne kalk er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding og hans Kiereste Anna Bendicta Storm».

Christen giftet seg med 27 Jul 1685, Harstad, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Ellen Hartvigsdatter Hartvigsdatter 12 Nov 1693. Ellen (datter av Hertvig Arentsøn og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født cirka 1670 , Steigen, Salten, Norway; døde cirka 1728 til cirka 1745, Rambo, Lødingen, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1728, Lødingen Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Fadderevare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).

Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.

Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .

Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.

Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.


Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

---------------

Hartvig fikk 30. juni 1721 bøkselbrev på heile gården Rambø i Tjeldsund (4 pd), som fremdeles tilhørte Bispestolen og Lødingen kirke. I tillegg dreiv han trolig litt småhandel.

I 1723 var det 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut og 18 sauer på gården. Skylda blei foreslått auka med 12 mk. I 1730/31 svarte han «Brannstyr» med 2 ort.

Hornemann meiner at dei (Hartvig og Sophie) har hatt enno ei dotter: Maren.

Se også Johan Hvedings bog, s. 52-54.
Skifte 7 sep. 1744.

Kilder:

# Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 52, 54

# Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I,591

Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).
Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.
Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .
Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.
Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.
Christen
Ellen
og muligens nok en datter ved navn Maren

Hartvig giftet seg med Sofie Iversdatter Myklebostad 29 Aug 1726, Lødingen. Sofie ble født cirka 1702 , Myklebostad, Lødingen, Nordland; døde cirka 1798, Harstad Troms; ble begravet cirka 1798, Trondenes kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Jochum Pedersen Leth cirka 1712. Jochum (sønn av Peder Hansen Leth og Johanna Olufsdatter Schancke) ble født cirka 1671 , Smørholmen; døde 5 Jun 1742, Ofoten, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann i Ofoten 1777-1785.

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p143.htm#i6097

Johan Hveding, Nordlandsætta Hveding frå 1580, s. 57.

Sønn av Skipper Hartvig Hveding f.1694,Rambø, d.1744 og hustru Sophie Iversdatter f.ca.1702 ?, d.1798.

Christen søkte om gjestgiveribevilling på kremmerleiet Liland som han fikk 27. 9.1775 i Bergen. Han ble ogå tillagt lensmannsombudet i Ofoten som han innehadde fra 1777 til 1785.

Da helsa til Christen Hartvigsen Hveding, tok til å svikte, så han seg etter en mann som kunne styre hans omfattende forretninger. På sine reiser til Bergen har han muligens truffet en ung mann som han fikk tiltro til. Denne mannen var Petter Dass Agersborg, f.1762 på Rynes i Vefsn. Han kom til Liland og ble antatt som betsyrer for Hvedings forretninger. Da han så ble gift med Hvedings datter, den dyktige Anne Benedicte Hveding, ble disse to eiere av forretningene på Liland.


Se http://www.winnem.com/siec/nhveding.htm#Christen%20Hartvigsen%20Hveding

Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr , født 1733 på Liland. I Kirkeboken står følgende: «Efter høy kongelig allernaadigste Tilladelse copulere hjemme i Huset, og som deere i lige tredje Led hinanden beslægtiget have de ogsaa derpaa bekommet høykongelig allernaadigste Tilladelse. Christen Hartvigsen Hveding, 29 aar gl med Mette Nysted Haar, 25 aar ».

Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en våg jord, som da var halvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gård som lå godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. Gården hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland.

Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland.

Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra Tårstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. På folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest på Tårstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham.

Det heter i brevet: «Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive EmbedetsBreve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene». Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død.

Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr ogto hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre. I sin bok om husbesøk, skriver Peder: " No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog. Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig". Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder: "Sygelig. Skriver og." Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 . Tingene ble holdt på Liland gård. (red anm)).

Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785,og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans koneen alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet.

Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd.

Christen og Mette fikk seks barn:

Ingeborg
Hartvig
Ingeborg Sofia
Anne Bendicte
et ukjent
Ole
Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst.

Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr , født 1733 på Liland. I Kirkeboken står følgende: «Efter høy kongelig allernaadigste Tilladelse copulere hjemme i Huset, og som de ere i lige tredje Led hinanden beslægtiget have de ogsaa derpaa bekommet høykongelig allernaadigste Tilladelse. Christen Hartvigsen Hveding, 29 aar gl med Mette Nysted Haar, 25 aar ».
Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en våg jord, som da varhalvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gård som lå godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. Gården hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland.
Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland.
Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra Tårstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farligrømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. På folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest på Tårstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham.
Det heter i brevet: «Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive EmbedetsBreve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene». Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død.
Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr ogto hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre. I sin bok om husbesøk, skriver Peder: " No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog. Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig". Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder: "Sygelig. Skriver og." Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 . Tingene ble holdt på Liland gård. (red anm)).
Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785,og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans koneen alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet.
Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd.
Christen og Mette fikk seks barn:
IngeborgHartvigIngeborg SofiaAnne Bendicte et ukjentOle
Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst.

Fra winnem.com:

Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han
kjøpte av sin værfar en vaXg jord, som da var halvparten av Nedre Liland,
og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som
Bergensborger. Liland var en gaXrd som laX godt tilrette for jordbruk og
sjøbruk. GaXrden hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og
Nedre Liland.

BaXde jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far paX
Rambø, men paX Liland utvidet han forretningen ved aX løse
Bergensborgerskap og ved aX overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I
1775 fikk han kongebrev paX aX drive gjestgiveri paX Liland.

Straks etter ble han ogsaX lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen
fra TaXrstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en
aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes
Kristoffersen skulle komme i hans vei. PaX folkemunne kaltes rømlingen
bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han
ble satt i arrest paX TaXrstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk
høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham.

Det heter i brevet: Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder
betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I
straksens overgive Embedets Breve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding,
som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene>. Dette var i 1777. AXret
etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet
beholdt han til sin død.

Christen hadde en svak helse, og paX grunn av stort arbeidspress slet han
seg tidlig ut. Den eldste sønnen var ogsaX sykelig. I det siste aXret
Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen
betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han
døde.

Notater:

{geni:about_me} Konrad Naustvik: Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund I-II. (Tjeldsund 1990-94), s. I:591

Johan Hveding: Nordlandsætta Hveding frå 1580 [Oslo 1944], s. 60

Begravet søndag etter jul, 70½ år gl.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Johan Hveding, Nordlandsætta Hveding frå 1580, s. 69
- Giftet seg ca. 1750 med Else Marie Burchard

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Mogensdatter Jentoft. Ingeborg (datter av Mogens Hartvigsøn og Anna Hansdatter Jentoft) ble født cirka 1709 , Lyngvær; døde cirka 1788, Rørstad; ble begravet cirka 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]