Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand, Grosserer i Kristiania, eiet Huseby i Vestre Aker og Tolbodgaten 17

{geni:about_me} Erich Ancher kom til Norge i 1668 og er stamfar for den norske delen av Anker-slekten.

Erich giftet seg med Maren Lauritzdatter cirka 12 1673, Oslo, Norway. Maren ble født cirka Feb 1651 , Oslo, Norway; døde cirka Okt 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ingen barn

Familie/Ektefelle/partner: Ole "Oluff" Pedersen MuXller. Ole (sønn av Peder Pedersson Muller og Karen Olsdatter Gjerdrum) ble født 15 Aug 1677; døde cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

? barn

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Land

{geni:about_me} '''Bernt Ancher''', sogneprest på Land


===Parish Register===

* Death?: Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1724, page 156-157: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-8 Bernt Ancher] - May 1724 - Land

Sogneprest etter Christopher Hansen Tanche (som er søskenbarnet til hans mor) i Land.

Bernt giftet seg med Karen Christophersdatter Tanche 19 Aug 1705, Land, Oppland, Norge. Karen ble født 2 Mai 1685 , Søndre Land, Oppland, Norway; døde 18 Feb 1758, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand

Ugift

Familie/Ektefelle/partner: Søfren Michelsen Schumacher, (Schumacher). Søfren (sønn av Michel Sørensen og Maren Jochumsdatter Schumacher) ble født 1 Jul 1666; døde 23 Aug 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand, Bragernæs, Drammen

Familie/Ektefelle/partner: Mette Maria Nielsdatter Sæd. Mette (datter av Niels Nielsen Sæd, D.y. og Anne Madsdatter Holst) ble født cirka 1706; døde cirka 1738. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Sophie Eliasdatter. Elisabeth ble født cirka 1689; døde cirka Okt 1723, Bragernes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost i Ringsaker

Notater:

{geni:occupation} Jernverkseier i Moss

Erich giftet seg med Anna Cathrine Carstensdatter Tank cirka 1743, Halden, Halden, Ostfold, Norway. Anna (datter av Carsten Tank og Karen Krabbe Colbjørnsen) ble født 11 Okt 1723 , Halden, Halden, Østfold, Norge; døde 13 Des 1761, Moss, Moss, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grosserer i Christiania, justitsraXd

{geni:about_me} '''Christian Ancher''', (1711-1765) kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.

Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680X1724) og Karen Tanche (1685X1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723X9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683X1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-åreneXfør 1765). Far til Bernt Anker (1746X1805) og Peder Anker (1749X1824)..

Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer.

Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sinebedrifter til deres betydelige størrelse.

Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidighandelsborger tilhørte han gruppen XNegotianterX, og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et XPuntlærs-VærkX ikke ble vellykket.

Seddelmangel og innskrenkede kredittmuligheter ble imidlertid opplevd som et stort problem for den ekspansive handelsvirksomheten. En rekke kjøpmenn tok i juni 1760 initiativet til å få opprettet en norsk XAssignations-Vexel og Laane-BanqueX i Christiania. Den var tenkt som en underavdeling eller XAuxiliair- eller Neben-BanqueX av Kurantbanken i København. Sammen med Collett og Leuch var Christian Ancher den sentrale drivkraft bak søknaden, som i første omgang ble positivt mottatt. Men fra København krevde man at det ble tilført ny aksjekapital fra norsk hold, tilsvarende det beløp Kurantbanken skulle bidra med til det nye bankfond. Aksjetegningen kom også i gang, men våren 1761 var det skuffende resultatet bare 223 aksjer, alle tegnet fra Christiania og Drammen. Dermed hadde man bare nådd omtrent halvparten av den forespeilte danske sum, og snart strandet de konkrete forhandlingene med Kurantbankens direksjon. Å få disponere en egen beholdning av kurantsedler kunne det ikke lenger bli snakk om, og hele planen måtte legges på is.

Ut fra fire mindre eiendommer i Christiania hadde Ancher 1744 begynt å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig, og gården ble senere kjent som Paleet. Han sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Snart ble boligen også byens sentrale samlingssted for all slags fin selskapelighet. Om den lave bygningen manglet et prangende ytre, ble det kompensert av en praktfull innredning med dyre møbler, tapeter og malerier. Slik la ikke Ancher bare grunnlaget for det ankerske handelshus, men også for det stormannsliv som skulle sette preg på Christiania helt frem til napoleonskrigene. Sammen med James Collett og Morten Leuch d.y. på Bogstad hadde han en stor personlig andel i den nesten XunorskeX praktutfoldelse i byens mest gylne epoke, som ennå i dag har et romantisk skjær over seg.

Det ble imidlertid ikke den eldste sønnen, Iver, men den nest eldste, Bernt, som skulle føre foreldrenes livsverk videre. De første årene drev han firmaet under navnet XKaren sal: Christian Anchers & SønnerX, og blant de interesser han hadde fått i arv fra faren, var nettopp banksaken.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Ancher/utdypning Christian Ancher]
* B. Moe i TNPH, rk. 1, bd. 1, 1843
* L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
* A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909
* E. Bull: biografi (Anker, Christian) i NBL1, bd. 1, 1923
* d.s. og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
* K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
*


===Portretter===

''Kunstneriske portretter''
* Maleri (brystbilde) med minneinskripsjon av ukjent kunstner, u.å.; Fluberg kirke, Søndre Land
* Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e

Familie/Ektefelle/partner: Karen Iversdtr. Elieson. Karen ble født 11 Apr 1723; døde 9 Des 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Antonette Ancher'''


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000054.html#I19693 Antonette Ancher]

===Parish Register===

* Birth - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1713, page 56-57: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-31 Antonetta Ancher] - 31 Aug1713 - Fluberg

* Marriage - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1731, page 238-239: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-122 Hans Sverdrup - Antonette Berntsdatter Ancher] - 30 Aug 1731 - Fluberg

* Death - Buskerud county, Norderhov, Parish register (official) nr. 5 (1775-1789), Chronological list 1778, page 62: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8525&idx_id=8525&uid=ny&idx_side=-64 Antonette Sverdrup (Ancher)] - 30 Jun 1778 - 65 years - Norderhov

Notater:

{geni:about_me} http://www.fethistorielag.no/docs/00000869.html

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Ringsaker

{geni:about_me} Ugift.


===Parish Register===

* Maybe him? - Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1720, page 110-111: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-58 Hendrich Anker]

Ugift

Notater:

{geni:about_me} '''Ingeborg Cathrine Berntsdatter Steen''' (Ancher)

Husband: [http://www.geni.com/people/Lars-Steen/6000000001105055075 Lars Nilssen Steen]

Married: 23 Feb 1743, Akershus Slottskirke

===Children===

# Karen Steen
# Martha Margrethe Steen
# Bernhardine Steen
# Christine Steen
# Anne Sophie Steen
# Elisabeth Sophie Steen
# Bernt Anker Steen


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000059.html#I33564 Ingeborg Cathrine Berntsdatter Ancher]


===Parish Register===

* Birth - Not found [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-64 Land 1721]

* Marriage - Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 1 (1734-1756), Engagement records 1743, Marriage records 1742-1743, page 105: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7684&idx_id=7684&uid=ny&idx_side=-96 Lars Steen - Ingeborg Catharine Ancher] - 23 Feb 1743 - Oslo

* Death - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 3 (1775-1798), Death and burial records 1781, page 352-353: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9066&idx_id=9066&uid=ny&idx_side=-179 Ingeborg Cathrine Ancher Steen] - 7 Mar 1781 - Moelv

Ingeborg giftet seg med Lars Nielsen Steen 23 Feb 1743, Akershus Slottskirke. Lars (sønn av Nils Larsen Steen og Marthe Halvorsdatter Hammerstad) ble født 13 Des 1698 , Ringsaker ?, Hedmark, Norway; døde cirka 1771, Ringsaker ?, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 0 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Erich giftet seg med Mette Dorothea Geelmuyden 2 Jul 1773, St Thomas Kyrkja. Mette (datter av Geert Gjertsen Geelmuyden og Barbara Marie Iversdatter Leganger) ble født 27 Aug 1748 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 23 Aug 1742; døde 29 Jan 1818, Valdres; ble begravet 5 Feb 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Margrethe Stang. Elisabeth ble født cirka 1737; døde cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Ancher'''

Gift med: Anne Sofie Ancher (Sæd)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Jan-Anker/6000000001360687672 Jan Anker] - 1763
# [http://www.geni.com/people/Niels-Anker/6000000003009895502 Niels Anker] - 1764



===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA106#v=onepage&q&f=false Peter Ancher]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sophie Sæd. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor og Guvernør i Trankebar(India), Generalguvernor i Trankebar

{geni:about_me} Konsul i Hull 1773, generalkonsul i London 1777, guvernør i Trankebar med obersts tittel 1786, med generalmajors tittel 1788, bosatt senere i Norge 1808.

"Optaget tilligemed sin Broder i den danske Adelsstand 1778 14/1 med Navnet Anker".
"Anker levede og døde i ugift Stand".

Notater:

{geni:about_me} http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2009&Category.ID=1314

Glassverket på Verket i Hurum.

Går en fra fergeleiet ved Verketsøya i Hurum langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Glassverkets brygge lå her og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere på stedet, for på stranda og i sjøen ligger en mengde glasskår. Er en heldig, kan en finne flaskebunner og større biter av flasker som ble knust og ikke kom lengre enn hit.



Av Nils Johan Rønniksen

Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. Verketsøya hadde også andre navn i gammel tid: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

Det var Carsten Anker (1747 X 1824) som tok initiativet til å legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var også i Hurum, nemlig på Sætre. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt på gården Hovs grunn i 1779. Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde økes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket.

Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning at bøndene på vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til sølvverket på Kongsberg. Bygdelagene i Hurum og Røyken skulle trå til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brenne.

I 1782 sto verket ferdig og en gang etter oktober måned det året ble glassovnene fyrt opp. - Det var blitt et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene der, i vår tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for å være meget brannfarlig. Det var her som ved gårdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute på øya også av samme grunn. En var føre vàr og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kjøkken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

Fastskole (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra 1789. Det var èn klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt på 8 %. Første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved Hadelands glassverk på Jevnaker.

Sommeren 1784 ble flaskeproduksjonen satt i gang med steinkullfyring. Verket fikk på det tidspunkt store ordrer på pommerske og engelske buteljer (flasker), dråpeglass og glass til kjemisk bruk. Oppstarten var ikke vellykket, steinkullfyringen gikk altfor sent og ble derfor dyr. Produktene ble dårligere enn ved vedfyring. Vedfyring ble derfor satt i gang ved ovn nr. 2. I 1785 ble det levert tusenvis av flasker for utskiping til Danmark. Verkets fraktebåter, to jakter, fraktet produktene til lager på Bragernes. Det endte med at de foreløpig måtte oppgi driften. De tyske glassblåserne og hjelpearbeiderne forlot verket og fikk seg arbeide ved andre glassverk i Norge.

I januar 1787 startet verket opp på ny og denne gang lyktes det den nye forvalteren Heyerdahl å oppnå et årsoverskudd på 3000 riksdaler. Av regnskapene ser vi at den tyske glassmester Hans Just Kauffeldt betalte 7 riksdaler i skatt og 8 svenner, alle glassblåsere, betalte 5 riksdaler og 48 skilling i skatt hver.

Schimmelmanns glassverk (oppkalt etter den dansk-norske finansminister) hadde en vekslende virksomhet utover på 1800-tallet. Det vekslet mellom driftsstans og større eller mindre produksjon. Under langvarig driftsstans var det ikke mer enn 4-5 glassblåsere på verket. Under vanlig drift var det 10 glassblåsere som laget flasker og apotekerglass. Antall hjelpe- og dagarbeidere var da 12-14 mann. Fast knyttet til verket hele tiden var forvalter, lærer og smed.

I 1801 bodde det i alt 21 familier der med til sammen 93 mennesker. Etter 1814 ble verket den norske stats eiendom. Verket var forpaktet bort, men ble til slutt (1824) solgt til private.

Det var Carsten Anker som var den drivende kraft bak Schimmelmann og de andre glassverkene i Norge. Tidvis bodde han i forvalterboligen, når han var på inspeksjon. I 1819 kom han med skarp kritikk av driftsdisposisjonene forvalteren ved Schimmelmann hadde foretatt seg. Tilstanden ved verket var ikke tilfredsstillende, særlig pekte Anker på forholdene i glasshytta og forfallet ved bygningene og brygga.

Etter at selve drivkraften Anker døde i 1824, hanglet verket videre noen år og innstilte driften for godt i 1832.

Sand er viktigste råvare i glassproduksjon. Schimmelmanns glassverk fikk enten sand fra en lokal forekomst (ikke sandtaket i Verket!) eller fra Danmark. Klart rent glass får en av ren kvartssand. Inneholder sanda jern får en brunt glass. Grønt glass får en ved tilsetting av forskjellige slags salter. Sanda som Hadelands glassverk bruker nå for tiden importeres fra Belgia

* '''Note''': Under, 14 Jan. 1778 blev der forundt Brødrene Bernhard, Peder og Jess Ancher samt Brødrene Peter og Carsten Tank Ancher et XNaturalisationspatent", hvorved de indlemmedes i den danske Adel, saaledes at Slaegt navnetfremtidig skulde skrives XAnker". X Ved et Naturalisationspatent af 28 Mai 1790 bleve Grosserer Nils Ancher og hans to Broder- sonner Jan og Nils Ancher optagne i den danske Adel med samme Navneforandring. X Vaaben i Farver og fuldstændig Slaegt avle se Aarg. 1889. - Danmarks Adel Aarb 1900 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/44/mode/2up Anker]

Carsten giftet seg med 2 Jul 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ugift

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} "Possessionarius", Kammerherre

{geni:about_me} '''Bernt Anker''', trelasthandler, skipsreder og bergverkseier.

Født 22. november 1746, fødested Christiania, død 21. april 1805, dødssted det Ankerske gravkapell ved Vår Frelsers kirke i Christiania, kisten flyttet til kirkens krypt 1835, i København, begr. 0. Trelasthandler, skipsreder og bergverkseier. Foreldre: Trelasthandler og skipsreder Christian Ancher (1711X65) og Karen Elieson (1723X1806). Gift 11.4.1773 med Mathia Leuch f. Collett 28.5.1737X21.7.1801), enke etter kjøpmann og godseier Morten Pedersen Leuch d.y. (1732X68) og datter av kjøpmann Peter Collett (1694X1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699X1747). Navneforandring til Anker 1778. Bror av statsminister Peder Anker (1749X1824).

Bernt Anker var Norges rikeste mann omkring år 1800. Han eide flere kobber- og jernverk, var trelasthandler og skipsreder og eide store skogeiendommer på Østlandet. Han arbeidet aktivt for opprettelsen av en norsk bank og et norsk universitet, men opplevde ikke å få se dem realisert i sin egen levetid. Den store formuen han etterlot seg, i form av det Ankerske fideikommiss, smuldret hen til ingenting i årene etter 1814.

Det nybygde Paleet i Christiania var Ankers barndomshjem, og huset forble hans faste base gjennom livet. Han ble immatrikulert ved universitetet i København 1764, og de neste tre år tilbrakte han sammen med sine tre brødre og to fettere på en studiereise (Xgrand tourX) til Sverige, Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritannia. Ved hjemkomsten 1767 fikk han justisråds rang og var forespeilt en diplomatisk karriere, men isteden ble han bedt om å overta styringen av familiens handelshus.

Med sin intellektuelle dannelse skilte Bernt Anker seg alltid ut i patrisiatet i Christiania. Sammen med de to gjenlevende brødre ble han 1778 opptatt i den danske adelsstand. Dette må oppfattes som en ren begunstigelse, for det fantes ikke bevis for at de nedstammet fra den gamle svenske adelsslekt Anckar. Men som resultat ble familienavnet nå stavet Anker. Bernt Anker var en rangsøker; 1774 ble han etatsråd, 1790 konferenseråd og 1793 kammerherre. Da han ble ridder av Dannebrogordenen 1803, stilte han seg på utstilling med stjerne og bånd i et vindu i Paleet.

Ekteskapet 1773 med Morten Leuchs enke Mathia brakte nye midler til forretningen. Da boet etter faren ble utskiftet 1783, fikk hver av brødrene sin egen virksomhet. Bernt Anker ble nå landets rikeste mann X han regnet en årlig nettoinntekt til 100 000 riksdaler. 1784 overtok han Moss jernverk, og ved hjelp av statlige lån fikk han i stand et kanonstøperi som etter hvert ble en hovedleverandør til fellesflåten. Han eide gull- og kobberverket på Eidsvoll ogflere andre kobberverk, og han gjenopptok driften ved Hakadal jernverk. Anker disponerte også en betydelig skipsflåte og utstyrte den første norske ostindiafarer 1791. Men trelasthandel forble hovedgeskjeften, basert på skogeiendommer over hele Østlandet. Han forærte sine eiendommer Ullevål og Tåsen ved Christiania til John Collett, men kjøpte selv Frogner 1790. Han eide også lyststedet Sommerro, i dag en del av Dronningparken ved Slottet. I sitt testament bestemte han at formuen skulle omgjøres til et fideikommiss. Da Anker døde på en av sine utenlandsreiser 1805, kunne formuen anslås til rundt 1 ½ million riksdaler.

Vår viten om forretningsmannen Anker bygger bl.a. på de bevarte brevene til fetteren Carsten Anker. Av disse går det frem at forretningen både var hans primære interesse og samtidig hans største kilde til bekymring. Skal vi tro ham, var likviditetsproblemer en trofast følgesvenn gjennom livet. Med sin relativt lave egenkapital hadde han normalt en mer utsatt posisjon enn andre trelasthandlere. Den generøse overtakelsen av det gjeldstyngede boet etter broren Jess 1798 må dessuten ha vært et betydelig løft selv for ham. Det viste seg også at hans etterlatte formue var redusert gjennom ulike heftelser og forpliktelser han hadde skaffet seg i senere år, noe som medførte store utbetalinger til brødrenes barn og andre privatpersoner.

I lys av den store omsetningen i hans virksomheter kan vi lese hans viktigste politiske utspill, Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, som ble offentliggjort i tidsskriftet Hermoder vinteren 1796. Planen var skrevet på fransk og oversatt av Niels Treschow, og den ble innledet med en lengre forklarende artikkel, XOm Banker i AlmindelighedX. Som sin far tretti år tidligere hadde han en grunntanke, nemlig å øke pengeomløpet i staten. I Christiania var knapt X30 000 Rdlr. Papiir-Penge i OmløbX siste år, klaget han, trass i Xbevægelig Eiendom af Varer, Guld og Sølv for meere end 1 000 000 Rdlr.X. Nøytrale land burde sørge for å overta den handel som krigførende stater lot ligge nede, og da måtte pengeomløpet økes. Også generelt var det behov for en mer inflatorisk finanspolitikk: XAl Stats-Velstand ligger i Produkt-Massens Forøgelse og Handelens Overskud. Pengene, som i og for seg selv er intet, betyde dette OverskudX. Gjemt på kistebunnen var de aldri til noen nytte.

Nyere forskning har vist at kredittsituasjonen slett ikke var så dårlig i Norge på slutten av 1700-tallet; den ble bl.a. avhjulpet gjennom store lånopptak i de kongelige kasser. Men Ankers forslag må sees i lys av at regjeringen i lengre tid hadde søkt mot mer stabile pengeforhold, bl.a. med opprettelsen av Speciebanken. Mange trelasteksportører mente denne politikken var mest innrettet på interne danske næringer. Når riksdalerens kurs overfor pundet steg, ble utbyttet for de norske eksportørene dårligere. Trelasteksporten fra Christiania var også inne i en krise X fra 1792 til 1797 sank den med opptil en tredel. Selv om Anker muligens ikke var så sterkt rammet av dette som han gav uttrykk for i sine brev, var han bestemt interessert i å endre statens økonomiske politikk. Selv understreket han at bankplanen vitnet om hans XKjærlighed til Fædreland og Lyst til at gavne MedborgereX, og spilte åpenlyst på nasjonale følelser.

Men med uttrykket XNational-BankX siktet han neppe til en landsomfattende bank, snarere til en uavhengig, norsk institusjon. Forbildet var England, hvor alle kjøpsteder hadde banker Xhvorfra der udstedes Vexler, hvis Kurs, Værd og Sikkerhed tilligemed Publicums Meening derom grunder sig paa Undertegnedes Kredit og EyendommeX. En ny bank i Christiania måtte følgelig være helt privat og drevet av dem som ville ta del Xuden at Regieringen garanterer nogen Seddel eller noget ForetagendeX. Kreditten måtte ellers bero Xpaa den almindelige MeeningX, skrev Anker, XOpinionen bestemmer saa rigtig Papiirets Værdie, at Bank-Sedlen har Vexelens Criteria under OmløbetX. Fra staten trengte man bare et samtykke, ellers burde den nøye seg med å holde overoppsyn med virksomheten gjennom sin representant. Bankens fond skulle være forholdsmessig til Xde Tings Værdie, der skal forestilles i accepterte Vexler, i Guld, Sølv, Kobber, Jern o.s.v.X. Organisert som aksjeselskap med 2000 aksjer à 100 riksdaler behøvde banken ikke mer enn tre administratorer og tre funksjonærer.

Alt i alt lignet vel dette mer en kredittinstitusjon enn en fullstendig bank. Både egenkapital og fond tok Anker nokså lett på, kreditten syntes usikker, og staten var tillagt en beskjeden rolle med oppsynsmannens underskrift på sedlene som eneste garanti. Kanskje var Ankers egen familie tiltenkt en sentral plass i bankens direksjon. I hvert fall stilte en rekke andre christianiaborgere seg avvisende til planen. I desember 1794 hadde byens eligerte menn fremmet ønske om en bank på linje med Speciebanken og banken i hertugdømmene. Målet var å få fastere vekselkurser, noe som snarere ville tjene den alminnelige handel enn trelasteksporten. Kanskje var Ankers egen plan en reaksjon pådette forslaget. Uansett fikk han ikke satt den inn i en akseptabel ramme før oppsvinget etter 1800 gjorde den uaktuell.

Bankutspillet forteller også noe om det problematiske forholdet mellom den enkeltes økonomiske interesse og de samlede nasjonale behov. Anker identifiserte gjerne nasjonens tarv med sin egen. Enten han klaget over Xmit synkende FædrelandX, hyllet menn som gav prov på XNationens StorhedX eller advarte mot at XHovedstadens rænkefulle Svælg opsluger altX, hadde det nesten alltid et personlig tilsnitt. Noen ubetinget venn av foreningen med Danmark var han langt fra X den var ytterst fatal for Norges interesser, skal han ha sagt til Thomas Malthus under dennes norgesbesøk 1799. Men når han søkte å påvirke gjennom personlige initiativ, opptrådte han ikke alltid like klart. Lojaliteten blant de rike i Christiania kan nok forklare hans delaktighet i zahlkasserer Juels mystiske flukt 1784, men det vitner mer om uryddighet når han noen år senere lånte en anselig pengesum til den svenske eventyreren Manderfelt og hans intrigespill i københavnske hoffkretser.

Etter hvert trådte imidlertid Anker tydeligere frem i egen person. Under kronprinsens besøk i Christiania 1788 var han den selvsagte leder for festlighetene. Et XimpromptuX på førstesiden av byens avis var skrevet av ham, og han gjentok denne praksis ved senere begivenheter i den kongelige familie. Med vers som XNaar Gallisk Raseri nedbryder Selskabs Baand / Da skal Skioldungens Dyd hanthæve Lovens AandX viste han sin oppslutning om det politiske system. Han stilte også sin bolig til disposisjon for de kongelige og la for dagen ekte begeistring for den unge kronprins Frederik. Med regjeringens politikk var det derimot noe annet X her var Anker ofte nådeløst kritisk. Likevel er detikke noe som tyder på at han var involvert i konspirasjonene med svenskekongens utsending i Värmland 1790. Det virker også usannsynlig at en person med hans navn og posisjon skulle la seg representere politisk av mindre betydelige medborgere i en så alvorlig sak.

Blant Ankers viktigste offentlige engasjementer var kampanjen for et norsk universitet som Jacob Nicolai Wilse startet i mars 1793. I begynnelsen opptrådte han litt nølende; først i slutten av mai tok han Xmed Betænkelighed Pennen i HaandenX gjennom et innlegg i Intelligenssedlene. Her gav han til gjengjeld sin klare støtte til Wilse og viste bl.a. til små, men effektive universiteter som i Edinburgh: XDet er ikke sagt, at Norges Universitet strax skal kunne vandre med lige Skridt til Fuldkommenhed, som hiine høje SkolerX, skrev han, men Xlader os begynde, og Tilvæxten bliver sandelig naturligX. Et norsk universitet burde etter hans syn være moderne og tilpasset praktiske, nasjonale behov.

Med Ankers tilslutning fikk saken den nødvendige tyngde, og han ble også valgt inn i Wilses universitetskomité. Komiteen opptrådte imidlertid svært forsiktig. Søknaden ble ikke endelig oversendt før våren 1795 og avvist et halvt år senere. Anker prøvde å bøte på noe av skuffelsen. I biblioteket i Paleet ble det tre vintre på rad fra 1796 holdt en serie forelesninger Xover Videnskabelige FormaaleX for både XMedborgere og MedborgerinderX. Ved siden av bl.a.Niels Treschow kunne man høre Anker selv forelese over temaer fra XNatur-PhilosophienX og Xde skiønne Videnskabers eller Kunsters Theorie og KritikX.

Men tidens stemning kom ikke bare til uttrykk i lærde forelesninger og kresen selskapelighet, men også i sosial uro. Anker var opptatt av nasjonale krav, men ingen egentlig reformtilhenger. Han opptrådte gjerne som velgjører og kunne la hundrevis av fattige bespise ved festlige anledninger. Men særlig forståelse for klager fra bønder og arbeidsfolk hadde han ikke. Det er nedslående å lese hans hånlige ord om den fengslede Christian Lofthuus, som han i et brev kalte Xen nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiskeX som Xtør gjøre sig tyk i sine LænkerX. Skulle han i det hele tatt ville ta Xdenne raae StymperX i øyesyn, måtte det være Xfor at spytte ham i AnsigtetX, skrev han.

Noen år senere fikk han så selv oppleve en Xopløpende PøbelX på kroppen. En junikveld 1795 bordet en rasende folkemengde hans lille frakteskute Spadille på Christiania havn, under mistanke om at den på ulovlig vis skulle utskipe korn til Frankrike. Anker prøvde å roe gemyttene ved å oppsøke mengden midt på natten og forklare at kornlasten var ment for arbeiderne på Moss, men følte seg likevel truet til å la partiet bli delt ut blant byens fattige. Oppløpene fortsatte morgenen etter, militære ble kalt inn, og noen av aksjonistene ble arrestert og satt på festningen. Da Anker samme dag red ut fra Paleet, prøvde flere å dra ham av hesten mens de forlangte at han måtte få satt de arresterte fri. Det skjedde også, med stiftamtmannens hjelp. Ankers opptreden vitnet samtidig om han måtte opparbeide et personlig mot i disse usikre år da selv de mest ansette borgere og embetsmenn risikerte å bli konfrontert med folkets tilfeldige, brutale vilje.

Bernt Anker nøt fortjent berømmelse for sine bidrag til tidsrommets strålende selskapsliv. Men hans egentlige pionerinnsats for de dannede klassers livsstil gjaldt teatret. 1780 var han medstifter av Det dramatiske Selskab i Christiania. Som eneste teatertilbud ble selskapet for en tid byens fremste kulturforum. I årenes løp skrev Anker også fem dramatiske forsøk i fransk stil og spilte i flere hovedroller, bl.a. tittelrollen i sitt eget stykke Major André, oppført første gang under kronprinsens besøk 1788. Da selskapet ble fast organisert 1799, var Anker fremdeles en sentral bakmann.

Ankers forretninger skaffet velstand for ham selv, hans ansatte og hans hjemby. På det lokale plan merker man seg hans virke som mesén. Sammen med hustruen stiftet han Det Ankerske Waisenhus 1778, og i sitt testament bestemte hanat fideikommissets årlige utbytte skulle tilfalle Christianias trengende. Jess Ankers flotte bolig på hjørnet av Dronningens gate og Tollbugata, som han hadde overtatt fra brorens bo, forærte han til Krigsskolen, og Paleet testamenterte han til offentlig bruk, slik at det senere kunne tas i bruk som kongebolig. På det nasjonale plan gav hans engasjementer færre resultater, mens han på det private klarte å forene kunstneriske ambisjoner med gode kontakter til så vel kongehuset i København som borgerskapet i London.

I det ytre var han en vellykket mann, men det er ikke til å komme fra at det også hviler noe overflatisk, verdensborgeraktig over mennesket Bernt Anker. Vi bør likevel forstå hans sans for den ytre fasade som en del av en væremåte, ja som en helt normal del av den fornemmes eksistensielle selvoppholdelse. Som type og fenomen blir Anker dessuten utenkelig uten sin lokale og nasjonale tilknytning. Det er ikke minst spenningen og striden mellom hjemlig trygghet og internasjonal ambisjon, mellom parvenyen og aristokraten, som preger ham. Denne indre splid ble kanskje aldri forløst i hans sinn og i hans liv, og det kan nok ha ført til at han er blitt stående som noe av en gåte for ettertiden.

Fideikommisset som utgjorde hans etterlatte formue fikk store problemer i kriseårene etter 1814, og brannen på bordtomtene 1819 gjorde ende på det. Slik forvitret mesteparten av Ankers livsverk, og noe av denne vanskjebne kunne nok anes allerede i hans siste leveår. Glemt eller borte er mye av det han skjenket sin by og sitt land. De fleste av hans skrifter er aldri blitt trykt. Selv hans sølvbeslåtte kiste fikk ikke være i fred, men ble sendt på vandringmellom ulike gravsteder. Den fineste levning finner vi i en liten allé i Frogners hageanlegg (nå Frognerparken). Her står det vakre gravmonumentet over hustruen Mathia med den minneinnskrift han selv hadde formulert. Også det er blitt flyttet, bort fra den maltrakterte Paléhage. Men det gir oss ennå et ørlite glimt av stil og grandeur hos den mest eventyrlige av alle norske storborgere.



Kone: [http://www.geni.com/people/Mathia-Anker/6000000006412039025 Mathia Collett]


===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Anker/6000000014327878485?through=6000000005047251343 Anker]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1746, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 200-201: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-97 Berent Ancher] - 29 Nov 1746 - Oslo

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Anker/utdypning Bernt Anker]
* C. J. Anker: Kammerherre Bernt Ankers Liv og Virksomhed, 1884
* L. Daae: Det gamle Christiania 1624X1814, 1891
* C. Dunker: Gamle Dage, 1909
* F. Bull: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Bull og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
* Ø. Davidsen: Bernt Anker i nytt lys, 1944
* E. Rimehaug: Trelastpatrisiatet og den økonomiske politikk i merkantilismens siste periode, utrykt hovedoppg. i historie, UiO 1975
* K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
* O. A. Storsveen: X'Fornuftig Kierlighed til Fædrenelandet'. En analyse av norsk patriotisme mellom 1784 og 1801X, i Storsveen m.fl.: Norsk patriotisme før 1814, 1997

===Verker===

''Publisert materiale (et utvalg)''

* Fullstendig fortegnelse finnes i Ankers biografi i Ehrencron-Müller, bd. 1, 1924, s. 128X130
* Om Oprettelsen af et Universitet i Norge, i tillegg til Norske Intelligenz-Seddeler nr. 22/1793
* Sørgetale i St. Olai Loge, over Hr. Conrad Clauson, Eier af Bærums Jern-Værk, 1785, trykt i Iris, bd. 3, København 1793, s. 231X238
* Om Banker i Almindelighed med Hensyn til en lokal Bank i Christiania. Plan proposé pour une Banque locale à Christiania, i Hermoder, bd. 2, hf. 6, København 1796, s. 1X36
* autobiografi i G. L. Lahde og R. Nyerup: Samling af fortjente Mænds Portraiter, del 3, København 1806

''Etterlatte papirer''

* Efterladte Skrifter i 2 pakker (omfatter bl.a. manuskripter til forelesningene i Paleet 1796X99, Major André og andre ferdigstilte dramatiske arbeider, taler m.m.), ble av C. Pram (som skulle utgi dem) overlatt til universitetsbiblioteket i København 1820
* en del av Ankers brev finnes i NBO og RA, Oslo


===Portretter m.m.===

''Kunstneriske portretter''

* Maleri (brystbilde) av Jens Juel, u.å.; NG, Oslo
* Maleri (brystbilde) av C. F. von Breda, 1792; p.e

Gift 1te gang
Ingen barn

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Statsminister

{geni:about_me} '''Peder Anker''', godseier og politiker, og eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen.

Født 8. desember 1749, fødested Christiania, død 10. desember 1824, dødssted Bogstad i Aker (nå Oslo). Godseier og politiker. Foreldre: Trelasthandler, justisråd [http://www.geni.com/people/Christian-Ancher/6000000001873687721 Christian Ancher] (1711X65) og [http://www.geni.com/people/Karen-Ancher/6000000001873808505 Karen Elieson] (1723X1806). Gift 26.10.1772 med [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (20.8.1749X26.2.1803), datter av overhoffrettsjustitiarius [http://www.geni.com/people/Isak-Andreas-Cold/6000000003151896144 Isaac Andreas Cold] (1716X61) og [http://www.geni.com/people/Elisabeth-Cathrine-Nissen/6000000001421471767 Elisabeth Cathrine Nissen] (1717X51). Peder Ancher ble, sammen med brødrene [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Bernt Anker] og [http://www.geni.com/people/Jess-Anker/6000000001866317198 Jess Anker] og fetterne Peter og Carsten, opptatt i den dansk-norske adelsstand 1778 med navnet Anker. Bror av Bernt Anker (1746X1805).

Han fikk sin første skolegang ved huslærer (hovmester) i hjemmet sammen med sine tre brødre [http://www.geni.com/people/Iver-Ancher/6000000001360673665 Iver] (1745X72), [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343Bernt] og [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Jess] (1753X98). Som ung tilbrakte han ett år ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København]. Fra 1762 foretok defire brødrene, til dels sammen med fetterne [http://www.geni.com/people/Peter-Anker/6000000006329705332 Peter] og [http://www.geni.com/people/Carsten-Ancher/6000000003010267332 Carsten Anker], en fem års reise i [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland], [http://no.wikipedia.org/wiki/Italia Italia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/SverigeSverige] (1764 var de hos [http://no.wikipedia.org/wiki/Linn%C3%A9 Linné] i Uppsala) under ledelse av hovmesteren [http://www.geni.com/people/Christen-Hvass/6000000005441714092 Christen Hee Hvass]. Guttene var hjemme én gang i løpet av utenlandsreisen. Slike reiser, kjent som The Grand Tour, var blitt vanlige innen den britiske overklassen og ellers innen rike handelsfamilier i Norge. Hensikten var å lære språk, handel, teknikk, sport og et stilfullt vesen, foruten å få en generell orientering innen europeisk kultur. De unge skulle utvikle seg til å bli europeere. De må ha besøkt steder med gruvedrift, jernverk, veianlegg, husbygging, botaniske haver, parker, og foruten museer, kjente monumenter og bygninger, og hørt konserter. Reisens store mål var Italia, særlig Roma og Napoli med utgravingene av Pompeii. Deres far, som var Christianias største trelasthandler, gav dem økonomisk mulighet til å skaffe seg store kunstsamlinger som de brakte med seg hjem.

Peder Anker var høy av vekst, kraftig og blond. Han var initiativrik og kreativ, og ble av samtiden karakterisert som gemyttlig, vennesæl og raus.

1772 kjøpte Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania, med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad, som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker i fellesskap. Peder hadde 1772 giftet seg med Mathia Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold, og de flyttet straks sin faste bopel til Bogstad. Familien Leuchs hovedbygning med barokk parterrehage ned mot Bogstadvannet var nyoppført og nyanlagt bare 10 år tidligere. Anker utvidet bygningen, bl.a. for å få plass til sin store kunstsamling fra utenlandsreisen og et omfattende bibliotek. Alt tyder på at Anker også overtok slekten Leuchs innbo med møbler og portretter, som også var hans egne slektsminner (hans fornavn Peder er fra slekten Leuch). Ankers hjem på Bogstad ble rikt utsmykket og utstyrt, og av samtiden karakterisert som XfyrsteligX. Han førte et elegant hus, bl.a. med besøk av utlendinger på reise i Norge.

Omkring 1775 anla Anker ny og bred kjørevei fra godsets eiendom Vækerø nede ved fjorden, hvor hans mor nå bodde, og opp til Bogstad, en halv mils vei, som samtiden benevnte Xen ChausséeX (den nåværende Vækerøveien). Ankers krav til en god kjørevei var jevn trasé, fast fundament, avrundet og gruset dekke og gode grøfter på begge sider. Å bygge gode veier var en av hans mange interesser. Han fremholdt Xat til et lands oppkomst, både materielt og kulturelt, trenges det veier og atter veierX. 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i Akerhus stift. Sammen med de to generalveimestrene, brødrene Georg Anton og Nicolai Frederik von Krohg, har Anker mye av æren for den storstilte utbyggingen av hovedveier i Sør-Norge på slutten av 1700-tallet. Den gamle kongeveien over Dovre til Trondheim, som hadde fått store skader under storflommen XStorofsenX i Gudbrandsdalen 1789, ble utbedret med trasé på begge sider avMjøsa. 1790X93 ble veien fra Holmestrand til Kristiansand anlagt, og omtrent samtidig veien til Bergen over Valdres og Fillefjell.

1791 kjøpte Anker Bærums Jernverk i Lommedalen i Bærum, en mils vei vest for Bogstad. Skogene grenset til hverandre. Han moderniserte verket, ansatte den dyktige svenske bergmesteren Magnus E. Sköldberg som leder, og innførte tantieme for arbeiderne så produksjon og fortjeneste snart økte både for verket og for de ansatte. 1799 kjøpte han den del av Nordmarka som grenset inn til Sørkedalsgodset, og 1804 skoger og vassdrag videre østover til Maridalen. Derhadde han 1793 anlagt en ny stangjernhammer, Hammeren i Maridalen, som filial under Bærums verk, og rundt 1800 bygde han XAnkerveienX fra Bogstad til Hammeren for å lette transporten av trekull til verket og halvfabrikata av stangjern fra Bærum. De norske jernverkene produserte særlig støpejern, til ovner og kanoner, og stangjern, til smijern (spiker, bolter, beslag, hestesko o.l.), det meste ble eksportert.

Peder Ankers mange sager hadde større kapasitet enn det hans skoger kunne gi. Derfor kjøpte han omkring år 1800 atskillig skog ved Randsfjorden og i Valdres, slik at hans skoggods nå utgjorde anslagsvis 550 000 daa. Tømmeret fra de nyinnkjøpte skogene ble fløtet over Tyrifjorden til Steinsfjorden og tatt opp til vannskillet på Krokskogen i øst ved Åsa. Derfra ble det fløtet ned vassdraget ved elver, dammer og renner til godsets dalfører Sørkedalen og Maridalen, hvor tømmeret ble skåret for eksport. Tømmertransporten opp den bratte åssiden skjedde ved vannkraft som drev 12 kjerrater, et komplisert tømmertrekk med drivhjul, renner og lenker. Kjerraten i Åsa regnes for det største driftsanlegg som noen privatmann bygde i Norden på den tiden, planlagt og utført av svensken Samuel Bagge. Omkring 1810 beskjeftiget Peder Anker ca. 2600 mann, og etter kjøpet av jernverkene Hakadal og Moss (1820) økte antallet ytterligere. Malmen til jernverkene ble dels tatt ut i gruver ved Arendal og Kragerø, fraktet sjøveien til Sandvika i jakter, og kjørt videre frem med hest.

Godset omfattet en mengde skoggårder og husmannsplasser. Leilendingene forpaktet jordveiene til eget bruk, og påtok seg hugst, kjøring, fløting og trekullbrenning for verkene, som til sammen gav mange arbeidsplasser.

På Bogstad beholdt Peder Anker slekten Leuchs stramme barokkhage, og anla dessuten en moderne engelsk landskapshage, Norges første, på en odde i Bogstadvannet omkring 1780. Der drev han planteforsøk, bl.a. med nye treslag. Til anlegget ansatte han den tyske gartneren Johann R. Grauer, som den gang var 21 år gammel. Grauer skulle også stå for utviklingen av Bogstads jordvei til et mønsterbruk, og Anker sendte ham på privat studiereise til Storbritannia. Deretter fungerte Bogstad gratis som landets første XlandbruksskoleX for bondegutter. Like før krigsutbruddet sommeren 1807 hadde John Collett stiftet Akers Sogneselskab for fremme av norsk jordbruk etter engelsk mønster, dette var grunnlaget for Det kongelige Selskab for Norges Vel (1809). Anker og hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg deltok med kraft og iver i både dette arbeidet og i arbeidet for opprettelsen av egen norsk bank og eget universitet.

Peder Ankers oppkjøp og utvidelser foregikk i en periode med høykonjunktur for norsk trelast og jernverksdrift, med gode eksportmuligheter. 1807 kom krisen. Den franske fastlandssperringen var til stor skade for norsk utenrikshandel, fordi den dansk-norske kongens utenrikspolitikk førte Norge i krig med Storbritannia, vår største trelastkunde. En rekke norske handelsfirmaer og rederier ble hardt rammet, og mange gikk konkurs. Peder Ankers virksomheter greidde seg med et nødskrik.

I nødsårene 1807X14, og spesielt i året 1814, grep Anker inn i rikspolitikken, først og fremst gjennom grev Herman Wedel Jarlsberg, som 1807 hadde giftet seg med Ankers datter Karen. I svigersønnen fikk Anker en trofast og sterk venn, og en driftig og dyktig arvtaker. Grev Wedel, som var jurist, utviklet seg til å bli en fremragende politiker, som både som leder av Provideringskommisjonen og som medlem av Regjeringskommisjonen i de årene Norge var geografisk atskilt fra Danmark pga. blokaden, hadde stor nytte av svigerfarens kornmagasiner og gjestfrie hjem.

Da stormaktene ved freden i Kiel i januar 1814 besluttet at Norge skulle gå inn i en ny union med Sverige, ble en riksforsamling kalt sammen i den store hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, som tilhørte Peder Ankers fetter Carsten Anker. Peder Anker møtte som første representant for Akershus amt, og ble forsamlingens første president. Grev Wedel møtte som representant for sitt grevskap Jarlsberg. Anker tilhørte unionspartiet, som ble ledet av grev Wedel. Han var ingen markant politiker, men fulgte sin svigersønn i ett og alt. Det nyopprettede norske kongedømme ble avviklet i oktober samme år, og unionen med Sverige trådte i kraft. Da kronprins Karl Johan skulle danne norsk regjering, henvendte han seg til grev Wedel som rådgiver, og Anker stilte igjen Bogstad til disposisjon. Selv ble greven finansminister, og den aldrende Anker gikk nølende med på å bli Norges første statsminister i Stockholm. Dette embetet innehadde han fra november 1814 til juli 1822, og skjøttet det med stor dyktighet, ikke minst ved å megle mellom grev Wedel og Karl Johan. Anker representerte også storslagent som en vinnende vert. Kong Karl Johan påskjønnet ham med å utnevne ham til ridder av Serafimerorden 1815 og til ridder av Carl XIIIs orden 1821.

Sine siste leveår tilbrakte Peder Anker på sitt kjære Bogstad, hvor han døde oppunder jul 1824. Et stort gravfølge ledsaget kisten den lange veien fra Bogstad via Vækerø til bisettelsen i Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke i Vestfold.

Peder Ankers gods gikk i arv til datteren Karen og svigersønnen grev Wedel, og etter grevinne Karens død ble eiendommene 1854 delt mellom to av deres sønner: baron Harald Wedel Jarlsberg overtok det meste av skogen, Vækerø og jernverkene i Bærum, Hakadal og Moss, mens broren Herman overtok Bogstad gård og ca. 8000 daa skog.

Kone: [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anne Elizabeth Cold]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683003 Christian Anker] - 8 Nov 1774 - (7 days)
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683010 Christian Anker] - 2 May 1776 - (1 day)
# Anker - 1779 - (0 days)
# [http://www.geni.com/people/Karen-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg (Anker)] - 22 Nov 1789 - Bogstad Gaard, Oslo


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1750, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 232-233: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-113 Peder Archer] - Baptism: 16 Dec 1749 - Oslo Domkirke

* Marriage records 1773, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 118-119: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-59 Peder Archer - Anne Elizabeth Cold] - 26 Oct 1772 - Oslo Domkirke

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning Peder Anker]
* Peder Ankers selvbiografi ved utnevnelsen til storkors av Dannebrogordenen (1812), gjengitt i C. J. Anker: XNogle Biografier af PersonerX, i PHT, rk. 1, bd. 3, 1882, s. 383X384
* P. C. H. Kjerschow: XStatsminister Peder Ankers Personalier, oplæste ved hans LigbegængelseX, i SNFSH, bd. 2, 1834, s. 336X338
* B. Moe i TNPH, rk. 1, 1840X46, s. 414X428
* J. Aall: Erindringer bd. 1X3, 1844X45
* Y. Nielsen: biografi i DBL1, bd. 1, København 1887
* d.s.: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg, bd. 1X3, 1901X02
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* C. Hopstock: Bogstad, et storgods gjennom 300 år, bd. 1X2, 1997


''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter
* Gruppeportrett (Peder Anker med hustru og datter, helfigur) av Jens Juel, 1792; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Maleri (som serafimerridder, knebilde) av F. Westin, ant. 1815; Jarlsberg Hovedgård, Tønsberg
* Portrettbyste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av O. J. Södermark, ca. 1820; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av C. F. Vogt, ca. 1820; Ulefos hovedgård, Nome

Peder giftet seg med Anne Elizabeth Cold cirka 1772. Anne (datter av Isak Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen) ble født 20 Aug 1749; døde 26 Feb 1803, Bogstad Gaard, Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Grosserer/Godseier/Naturalisert som Dansk Adelsmann 1778

{geni:about_me} Sammen med broren Bernt kjøpte han Moss jernverk av onkelen Erik Anker.

Gift med sin kusine
Tok sitt eget liv i Bath pga gjeld, dette til tross for at broren Bernt gladelig ville betale.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Elieson. Karen ble født 18 Sep 1759; døde 18 Sep 1796. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Martha Margrethe Steen'''


===Sources===

* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000059.html#I33562 Martha Margrethe Steen]


===Parish Register===

* Birth and baptism records 1746, Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 1 (1734-1746), page 234-235: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9063&idx_id=9063&uid=ny&idx_side=-116 Martha Margrethe Steen] - 30 Dec 1745 - Ringsaker

* Marriage - Hedmark county, Ringsaker, Parish register (official) nr. 4 (1799-1814), Marriage records 1801, page 155: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9072&idx_id=9072&uid=ny&idx_side=-161 Lieutenant Johanes von Irgens - Christiana Schmidt] - 28 Juli 1801 - Ringsaker

Marthe giftet seg med Hartvig Irgens 18 Okt 1774, Ringsaker, Hedmark, Norway. Hartvig (sønn av Johannes Irgens og Louise Christiansdatter Kortholt) ble født cirka 1743 , Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde 31 Mar 1786, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bernt giftet seg med Anna Beata Broch 12 Mar 1782, Biri, Oppland, Norway. Anna ble født 2 Mar 1752 , Biri, Oppland, Norway; døde 2 Apr 1822, Ringsaker, Hedmark, Norway; ble begravet 12 Apr 1822, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Schiermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i/koopman te Amsterdam

"Han kom i en ganske ung Alder til Amsterdam paa Borgermester Brouwers Kontor. ..., og ægtede en Broderdatter af dets Chef, der selv ingen Børn havde."

Jan giftet seg med Anna Sebilla Thresia Brouwer 16 Mai 1802. Anna (datter av Theodorus Brouwer og Maria Beukman) ble født 15 Jul 1781 , Amsterdam, North Holland, The Netherlands; døde 17 Jan 1834, Amsterdam, North Holland, The Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Bøye Ovesson Wangensteen cirka 1798. Bøye (sønn av Ove Bøyesson Stele og Gjartrud Trondsdotter Kvam) ble født cirka 1757; døde 15 Mai 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gerhardine giftet seg med Ove Wangensteen cirka 1798. Ove (sønn av Bøye Ovesson Wangensteen og Anna Jonsdotter Kattevøl) ble født cirka 1780; døde cirka 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Halden.

{geni:about_me} '''Jan Anker''' (Ancher), Grosserer paa Fr.hald, f. der? omtr. 1763 (hans Daab findes ikke i Fr.halds Ministerialbog), f paa Fr.hald 1809 Tirsdag u/2 om Aftenen, 46 Aar gml. Han blev tilligemed sin nedennævnte Broder Nils og sin Farbroder, ovennævnte Nils Ancher d. Æ., 1790 2s/s naturaliseret som dansk Adel, med Navnet Anker.

Gift paa Fr.hald? ca. 1791*) med Regine Maria v. Oldenburg, f. paa Fr.hald 1768 13/9 (døbt 19/9), f i Christiania 1832 "/n. (Datter af Kaptejn X senere Generalmajor og Vicekommandant paa Fredrikssteen Fæstning X Adam Christopher v. Oldenburg og Maria de SchSller). (3 Børn).


===Sources===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA106#v=onepage&q&f=false Jan Ancher (Anker)], Grosserer paa Fr.hald

Familie/Ektefelle/partner: Regine Maria von Oldenburg. Regine ble født cirka 1768 , Halden ?; døde cirka 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Niels Anker''' (Ancher) 1764-1812

Gift med: [http://www.geni.com/people/Anette-Beate-Anker/6000000006110831067 Anette Beate von Wackenitz] - 1766

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/August-Anker/6000000017520769931 August Niels Friderich Anker] - 2 Jan 1799 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] - 20 June 1801 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Ellen-Margrethe-Stang/6000000014559236553 Elen Margrethe Anker] - 24 Nov 1802 - Halden
# Elisabeth Sophie Anker - 24 Oct 1804 - Halden
# Niels Anker - 17 Jun 1806 - Halden
# Sophie Adelaide Rosalie Anker - 17 Jun 1806 - Halden



===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Nils Ancher], Grosserer paa Fr.hald

'''Note''': Nils Anker d. Yngres Daab fmdes ikke indført i Fr.halds Ministerialbog for 1764. Maaske er han født i Bergs eller Id Præstegjeld.

I dette år fikk denne Ancher "fornyelsespatent" som norsk-dansk adelsmann, med navnet Anker

Familie/Ektefelle/partner: Anette Beate von Wackenitz. Anette (datter av August Frederik von Wackenitz, General og Marie Elisabeth Adeler) ble født cirka 1776; døde 29 Sep 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]