Karen giftet seg med Abraham Olssen Borch 10 Des 1748, Toten, Norway. Abraham ble født cirka 1722 , Jevnaker, Oppland, Norway; ble døpt 16 Aug 1722 , Jevnaker kirke, Oppland, Norway; døde cirka 1783, Bjellum, Jevnaker, Norway; ble begravet 13 Jan 1783, Jevnaker kirke, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med 11 Aug 1780, Jevnaker kirke, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med John Stenersen 29 Jul 1782, Jevnaker kirke, Oppland, Norway. John (sønn av Stener Stenersen og Abigael Evensdatter Mo) ble født cirka 1752 , Jevnaker ?, Oppland, Norway; døde cirka 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henriette Christine Fredrikke Kloumann. Henriette ble født 4 Mar 1805; døde 8 Aug 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Professor i Teologi.

{geni:about_me} '''Stener Johannes Stenersen''', født 18. august 1789, fødested Mo i Jevnaker, Oppland, død 17. april 1835, dødssted Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Teolog. Foreldre: Proprietær John Stenersen (1752X1806) og Karen Tanche Anker Borch (1759X1837). Gift 14.12.1821 i Christiania med sin kusine Abigael Johanne (XHannaX) Brede (20.1.1798X23.8.1884), datter av kjøpmann, stadskaptein Ole Christian Brede (1765X1847) og Conradine Wilhelmine Stenersen (1769X1842). Farbror til Stener Johannes Stenersen (1835X1904; se NBL1, bd. 14); grandonkel (farfars bror til) Gudmund Stenersen (1863X1934).

Stener Johannes Stenersen var en av de to første teologiske lærerne ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Sammen med kollegaen S. B. Hersleb bidrog han til å forme en ny prestegenerasjon med utdannelse i Norge.

Stenersen vokste opp på slektsgården Mo på Jevnaker. Etter privatundervisning hjemme gikk han på katedralskolen i Christiania fra 1802 og ble dimittert derfra 1807, men på grunn av krigen kom han først året etter til København, der han tok examen artium ved universitetet 1808 og teologisk embetseksamen 1811. 1812 ble han kateket ved Vår Frelsers kirke i Christiania og hadde samtidig en timelærerstilling ved sin gamle skole og var dessuten huslærer hos en velstående familie.

I merkeåret 1814, året etter at Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania hadde åpnet, ble Stenersen, ennå bare 25 år gammel, utnevnt til lektor i teologi, og fra 1818 var han professor. Stenersen og hans eldre kollega Svend Borchmann Hersleb, som var ansatt året før, var gjennom de neste 20 år de eneste lærerne ved Det teologiske fakultet. Stenersen underviste i kirkehistorie og nytestamentlig eksegese, som han oppfattet som sitt sentrale fagområde.

I likhet med Hersleb var Stenersen influert av N. F. S. Grundtvig og hans oppgjør med den rasjonalistiske teologien. Stenersens utvikling gikk i retning av biblisisme og luthersk konfesjonalisme. Dermed var han med på å gi de norske teologene en annen teologisk profil enn de med utdanning fra Københavns universitet, hvor rasjonalismen var den rådende retning. Stenersen brevvekslet med Grundtvig og besøkte ham også i København. Men da Grundtvig 1825 lanserte sin Xmageløse OpdagelseX, dvs. at han satte den apostoliske trosbekjennelsen over Skriften, hadde Stenersen på grunn av sitt biblisistiske standpunkt vanskelig for å følge ham.

Fra høsten 1817 holdt Stenersen godt besøkte forelesninger om reformasjonshistorien i katedralskolens store sal. Forelesningene ble senere utgitt i bokform med tittelen Udsigt over den Lutherske Reformation. Han utgav også tobindsverket Den christne Kirkes Historie i Udtog, fulgt av Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, som regnes som Stenersens mest selvstendige kirkehistoriske arbeid. Dette var også den aller første Hauge-biografi. Selvom Stenersen hadde mye godt å si om Hauge, måtte han på flere punkter ta avstand fra ham, ikke minst gjaldt det legmannsforkynnelsen: Hauge var ikke rettelig kalt, og kunne derfor heller ikke forkynne offentlig; denne oppgaven var forbeholdt prestene. Stenersen gav også ut en lærebok i religion for de lærde skoler, og fire bind med forelesninger over Paulus-brevene på latin, samt en kommentar til Jakobs brev på dansk.

En av årsakene til Stenersens flittige produksjon var hensynet til studentene. På grunn av dårlig helse måtte han tidlig redusere omfanget av sine forelesninger, og ved i stedet å få forelesningene trykt ville han gi studentene en håndsrekning. Stenersen var ellers kjent som en dyktig og engasjert foreleser, med gode pedagogiske evner. Han var opptatt av studentenes materielle kår og mente at økonomiske årsaker ikke skulle hindre noen i å få seg akademiskutdannelse. I skriftet Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode tok han til orde for at det måtte gis stipend til studenter med dårlig økonomi.

Stenersen var styremedlem i Det norske Bibelselskap fra opprettelsen 1816. Fra 1818 var han tre ganger medlem av Det akademiske Kollegium. 1832 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Verker
Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 5, 1901, s. 450X452
Et utvalg
Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode, 1815
Udsigt over den Lutherske Reformation, med en Indledning om Kirkens Tilstand før samme, 2 bd., 1819X19 (ny utg. 1863X64)
Den christne Kirkes Historie i Udtog, 1823
Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, København 1827
Forsøg til en Lærebog i Religionen til Brug for de lærde Skolers høiere Classer, 1827
Epistolæ Paulinæ, perpetuo commentario in usum juventutis studiosæ illustratæ, 3 bd. i 4, 1829X34
De katholske Breve til Brug for de theologisk Studerende og andre dannede Christne efter Grundtexten forklarede. Første Deel. Jacosb Brev, 1829
Etterlatte papirer
En samling brev og forelesningsmanuskripter finnes i Håndskriftsamlingen, NBO
Stenersens brevveksling med Grundtvig ble redigert av Andreas Brandrud og trykt i NTT 1926 og 1928
Kilder og litteratur
Stener Johannes Stenersen. Mindekrands fra hans sørgende Disciple, 1835
NFL, bd. 5, 1901
A. Brandrud: XTeologien ved det norske universitet 1811X1911X, i NTT 1911, s. 201X280
d.s.: XHersleb og Stenersen i deres forhold til GrundtvigX, ibid. 1926, s. 69X132; 1928, s. 147X167
G. F. Gunnersen: Slegten Stenersen, 1924
N. E. Bloch-Hoell: biografi i NBL1, bd. 14, 1958
d.s.: XProfessor Stener Johannes Stenersen. Den første lærer i kirkehistorie ved Det kongelige Frederiks UniversitetX, i Tidsskrift for teologi og kirke 1960, s. 218X236
E. Molland: XDet teologiske fakultets historie 1811X1961X, i NTT 1962, s. 273X297
K: Aukrust: XTeologistudiet på norsk. Om framveksten av en studieplan for Det teologiske fakultet 1811X1832X, ibid. 1986, s. 15X39
S. H. Birkeflet: XStener Johannes StenersenX, 2000 (nettsted: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/tfutstilling/Stenersen.htm)
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde, i ornat) av P. Thomsen, ca. 1830; UiO
Litografi (brystbilde) av Louis Fehr, u.å

Kilde: Store Norske Leksikon

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Abigail Elisabeth Brede. Johanne (datter av Ole Christian Brede og Conradine Wilhelmine Stenersen) ble født 20 Jan 1789 , Oslo, Norge; døde 23 Aug 1884, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Abraham Borch. Abraham ble født 17 Jan 1786; døde 18 Nov 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest, Ål i Hallingdal

{geni:about_me} Dåp funnet i kirkeboken for Jevnaker - 1798
--------------------
Stenersen vart prest i Hol frå 1839 til 1850. Han var glad i mat og drykk og alt som høyrde til, og vart med åra ein diger mann. Han skal ha vege rundt 150 kg på det meste, og var då så tjukk at klokkaren måtte hjelpe han opp på preikestolen.
X Stenersen levde eit gourmetliv i den grad det gjekk an på landsbygda. Han var glad i portvin og andre finare saker, inkludert fløyte, fortel Knut Medhus.
Matmons
Stenersen var lat og doven. Han såg både på kyrkja og skulen som ein tvang, men var like fullt kjent som ein stortalar med poetiske gåver. Han var mykje omtala i bygda, både for den store appetitten sin, men også for sin djerve munn. Særleg presteleg verka han ikkje. Han var rasjonalist, han preika mest om vanleg moral, og synet hans var nokså materialistisk, fortel Holsboka.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Birgitte Irgens. Anna (datter av Albert Angell Irgens og Ingeborg Svendsdatter Svensdatter) ble født 14 Apr 1800 , Lesja verk, Oppland, Norway; ble døpt 14 Mai 1801 , Lesja kirke, Oppland, Norway; døde 20 Jul 1874, Krokvik, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Oline giftet seg med cirka 1855, Oslo, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I 1888, da hun var 62 år ga hun ut et par bøker, ''Minder fra hjemmet'' og ''En gammeldags Prestegaard,''.
I boken Slegten Stenersen heter det...hvori hun med elskværdig lune forteller om gamle dage. Senere skrev hun en del barnefortællinger og leverte desuten ogsaa oversættelser fra tysk og svensk.

Familie/Ektefelle/partner: Thorgerda Wilhelmine Marie Melbye. Thorgerda ble født 17 Mar 1835; døde 12 Jul 1912. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Wilhelm Tjodolf Berbom. Wilhelm ble født 19 Feb 1827; døde 20 Mar 1912. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Fredrik Wyller. Christian ble født 13 Jul 1826; døde 10 Mar 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Dyrlege og husdyrkonsulent

{geni:about_me} Stener Johannes Stenersen (15 July 1835 X 7 July 1904) was a Norwegian veterinarian.

He was born in Elverum as a son of priest Gabriel Hofgaard Stenersen and Anne Birgitte Irgens. He was a nephew of theologian Stener Johannes Stenersen. After graduating from Christiania Cathedral School, he attended the Royal Veterinary College of Copenhagen from 1853 to 1857. He then became county veterinarian in Hedmark, working in Nord-Østerdal from 1857 to 1860 and Hedmarken from 1860 to 1863. In July 1862 in Ringsaker he married Helga Hermana Heltberg (1842X1921). They had the son Gudmund Stenersen, a painter.[1]

In May 1883 he was hired as state agronomist in Western Norway, with special responsibility for stockbreeding. He was stationed in Voss for one year, then in Stavanger. He became a national expert on breeding, especially horse breeding. The Fjord horse is from Western Norway, and Stenersen wrote the first monograph on this horse: Vestlandshesten (Fjordhesten) in 1888. Other notable publications include the paper Alderen for Hestens Kastration of 1876, which earned him the Royal Veterinary College Gold Medal. He died in July 1904 in Stavanger.[1]

Familie/Ektefelle/partner: Helga Hermana Heltberg. Helga ble født cirka 1842; døde cirka 1921. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Meyer Tillisch. Fredrik ble født 11 Jul 1838; døde 10 Feb 1911. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eveline giftet seg med Hans Thomas Meinich cirka 1860. Hans (sønn av Jens Christian Meinich og Elisabeth Cathrina Berg) ble født 31 Jan 1819; døde 7 Jun 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]