Notater:

{geni:occupation} Sosialistleder

{geni:about_me} Marcus Thrane. Lærer, publisist, pressemann og politisk reformator. Foreldre: Kjøpman og riksbankdirektør David Thrane (1780X1832) og Helene (XLenaX) Sophie Bull (1780X1831). Gift 11.8.1841 i Lillehammer med MarieJosephine Buch (1820X62; se Josephine Thrane). Sønnesønn av Paul Thrane (1751X1830); brorsønn av Waldemar Thrane (1790X1828); svoger til Carl Roosen (1800X80).

Marcus Thrane ledet rundt 1850 den såkalte thranitterbevegelsen, den første politiske massebevegelsen i Norge. Han drog på agitasjonsreiser rundt om i landet, grunnla arbeiderforeninger og formidlet sitt sosialistiske grunnsyn ogsine reformforslag gjennom en egen ukeavis, Arbeiderforeningernes Blad. Sammen med flere av de andre lederne ble Thrane arrestert 1851 og tilbrakte 7 år i fengsel. Etter at han slapp ut, livnærte han seg en tid som fotograf i Christiania, men emigrerte 1863 til USA og døde der


Marcus Thrane. (2012-01-13) I Store norske leksikon. Hentet fra

[http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning]

http://www.fagerhus.no/a_Norge/thrane.html
--------------------
Marcus Møller Thrane (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire i Wisconsin i USA) var en sosialistisk agitator og grunnlegger av den såkalte thranebevegelsen.
Bevegelsen besto på sitt største av bortimot 30 000 medlemmer fordelt på nesten 400 foreninger. Thrane hentet inspirasjon fra de europeiske revolusjonene i 1848 og kjempet for allmenn stemmerett, frihandel og bedre allmueskole.
Etter at Thrane startet Arbeider-Foreningernes Blad 5. mai 1849 skjøt bevegelsen fart, og det ble fra myndighetenes side gjort flere forsøk på å passivisere bevegelsen og Thrane selv.
Thrane ble arrestert 7. juli 1851. Det ble satt ned en regjeringsoppnevnt granskningskommisjon som skulle undersøke, anklage og felle dom over bevegelsens medlemmer. Resultatet var at Thrane i april 1854 fikk fire år i tukthus. Fra fengselet gav han ut bladet fram til 1856. I alt ble 127 personer dømt for forbrytelser mot statens sikkerhet. Hele bevegelsen gikk i oppløsning.
Han gav opp å gjenreise bevegelsen og dro til USA i 1863, der han ble en viktig figur blant annet innen sosialistmiljøet i Chicago.



Fra Marcus Thrane...

Det er statens kamp mot denne "indre fienden" som er det viktige i Lundrapporten. Den overvåkinga som kommisjonen beskriver er en videreføring av en lang tradisjon. Svartelister over arbeidere kan man finne helt fra 1800-tallet og fram til våre dager. De retta seg imot alt fra arbeidere grepet i fyll og slagsmål til oppviglere og streikeledere.[6] Thranebevegelsen skremte borgerskapet - og utløste den første massive politiske overvåkingen i Norge. Bevegelsen ble infiltrert og overvåket. Det ble ført lister over medlemmer og aktivister. Dette arbeidet var viktig da bevegelsen ble knust i 1851.[7]
I takt med radikaliseringen av arbeiderbevegelsen rundt 1. verdenskrig satset staten stadig mer på oppbygging av et voldsapparat som kunne slå ned streiker og opprør. Etter Menstadslaget i 1931 ble det satset massiv på en profesjonalisering av denne delen av politiet.
Likevel var det de militære som var kommet lengst i overvåking. Der ble arbeidet ble ledet av Generalstabens Etterretningskontor. De var spesielt opptatt av antimilitaristiske bevegelser for å luke ut upålitelige soldater og offiserer. I samarbeid med politiet, Postverket og Telegrafverket ble hele arbeiderbevegelsen forsøkt overvåket og lister over "syndikalister (bolsjeviker)" ble produsert. På dem finner man navn som Kyrre Grepp, Martin Tranmæl, Ole Lian, Ellisif Wessel, Johan Nygaardsvold og Trygve Lie.[8]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]