Notater:

{geni:occupation} ?

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Trond Engelbrectsen (Sigurdson) var et resultat av en forbindelse mellom Engelbrect Gunnarson (Futedreparen) og Cecilie Mortensdatter Randa. Han har kanskje flyttet nordover til Senja før enn at Trond er født. Det kan iallefall ikke påvises at foreldrene var gift og senere ble skilt før de giftet seg på hver sin kant av landet. Moren giftet seg med Sigurd Matsen Ænes i Kvam og var noen år etter at Trond var født. Hun var Sigurd Matsens andre kone.

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0128.HTM

RESEARCH NOTES:
lived by Hardangerfjord

Trond Sigurdsen på Seim "Rustung"
Nevnt omkring 1500

er nevnt omkring 1500.

* RESIDENCE: (ist. g.m. en søster av Sigurd Matsson på Talgje ?)
* OCCUPATION: Bonde på Seim
* BIRTH: ABT 1455, (Rustung) til Seim (Semb), Kvinnherad (Engebrets.?)
* DEATH: ABT 1512, (?) (ca.1510/1514)

Det skrives at han var av Norsk adel?Det skrives også(Finn Korens aner)
at han enten var gift med : Karen Cold av Nes i Ryfylke (Nævergård i
Nærstrand) eller NN Madsdatter?
Det fantes også en datter som jeg ikke vet fornavn på, men hun var gift
med en Lauritz Galt.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Toresdatter Kold (til Nessa Nedstrand) til Nessa, til Nessa. Karen ble født cirka 1460 , Indre Nessa, Nedstrand, Ryfylke, Rogaland, Norway; døde cirka 1540, Kvinnherrad, Seim, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1535, Kvinnherad, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Lensherre og admiral.
Døtre: Kristina, Margarete, Magdalene, Maren og Else.

Kristoffer omtales som adelsmann og sjøkriger.

* RESIDENCE: Nevnt 1527-. Befalingsm. Kroneborg, Sjæll. 7 døtre
* OCCUPATION: Væpner. Admiral
* BIRTH: ABT 1500, Norge (Rustung ? [gml.n.: Hvalross])
* BAPTISM: til Ebelholt kloster, Sjæll. (til Seim, Kvinnherad, HO)
* DEATH: 1565, (1567 ?) Ænes, Mauranger (Danmark ?)

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0120.HTM

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter.

Øivind Ask, BT, 6. juni 2003:

"Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen.

Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet.

Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer.

Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen.

Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke.

Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter.

Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm.

kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende "

er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død.

Var erkebiskop Olav Engelbrektsson's betrodde mann, og spilte en hovedrolle
ved drapet på riksråd Vincens Lunge i Tr.heim den 3 jan. 1536.
Han var senere fører av flåten som seilte avsted med Erkebiskopen fra Tr.heim
1 April 1537.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Knutsdatter Skanke, på Seim. Karen (datter av Knut Pedersson Schancke og Dorthea Håkonsdatter Adelsten, av Egge) ble født cirka 1510 til cirka 1518 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland, Norway; ble begravet , Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Johannesson ( Galtung) Galte Paa Torsnes, på Valen. Lauritz ble født cirka 1500 , Aga Etbruk; døde cirka Jan 1563, Valen Etbruk; ble begravet cirka 1563, Valen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Tronds, Kristina (1534 - ) - female

b. 1534 in 'Tronheim'

d. in 'Sandven 97, Vikøy sokn, Kvam'

father: Rustung, Kristoffer Trondsen (1490 - 1567)

mother: Schanche, Karen Knudsdtr. (1482 - b1578)

spouse: Sandven, Torbjørn Olavson (1530 - 1605)

- m. ABT 1552

----------child: Sandven, Herborg Torbjørnsdtr. (1552 - 1633)

----------child: Sandven, Olav Torbjørnson (1560 - 1637)

----------child: Sandven, Anna Torbjørnsdtr. (1564 - )

----------child: Sandven, Kristina Torbjørnsdtr. (1566 - )

----------child: Sandven, Kari Torbjørnsdtr. (1568 - )
--------------------
1.2.6. Kristina Trondsdtr Rustung
1520 født Kristina, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [WWW]
0000 født Kristina Rustung, av sjøkrigeren Kristofer Trondson Rustung på Seim i Kvinnherad. [1954]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [ Willy]
0000 Enkelte mener at hun var 2. kona til Torbjørn Olavson Sandvin, lensmann i Kvam 1564. [1972]
0000 gm Torbjørn Olson Sandvin, lensmann i Jondal 1564, som var dattersønn til Peter Nilsson på Torsnes og bodde på Sandvin i Kvam. Torbjørn var visst også en høyættet mann på farssiden, men vi kjenner ikke ætten hans sikkert. Han var en stor jordeier, i live i 1577. [1954]
0000 gm Torbjørn Olvasson Sandvin [WWW]
0000 gm Torbjørn Olavssøn på Sandven, som først var gm en datter av Peder Nilssøn på Torsnes [1974]
0000 Kristina Johannesdtr Norheim, d.1678, var datterdatter av Torbjørn Olson Sandvin og Kristina Rustung. Ca 1618 g.m. Lars Halldorson (ca 1585-1640) på Vik i Jondal. Med Kristina arvet Lars større parter i Norheim, Århus, Tveit (Kinsarvik) og Røyso (Eidfjord), men tapte i 1618 en sak om åsetesretten til Norheim. Han drev sagbruk og handlet mye med skottene i 1620 årene. [1954]
0000 Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som bodde på Nes. [1972]
0000 trolig gm Futen Torbjørn Olavson, som budde på Nes 1563. Han rømte landet etter å ha gjort underslag. [1972]
1594 død [WWW]

Fra Anita S. Johannessen:

Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som budde paX Nes
1563. Han rømte landet etter aX ha gjort underslag.

* RESIDENCE: 5b: Kristina, Olav, Herborg, Anna, Karen
* BIRTH: ABT 1540, Ebelholt kloster (Æbeltoft ?)
* DEATH: 1594

Dette er mulig naX feil person, skal hun være Christina Pete rdstr? Og
hennes søster skal være Anna Petersdtr gift med Orm Ivra son paX Tokheim.
Se Digitalarkivets forum tema 16872

Familie/Ektefelle/partner: Torbjørn Olavsen Sandven. Torbjørn ble født cirka 1530 til cirka 1547 , Sandven; døde cirka 1605, Sandven; ble begravet cirka 1605, Kvam, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Nevnt 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Maren ble gift med Olof Theiste

--------------------

Sources Sunnhordalandsslekter and



The Landmark Family Genealogy Project



--------------------------------------------------------------------------------Husband: Erik Erikssøn Orm

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Married: at:

Died: 1564 at:

Father:Erik Ormssøn

Mother:

Other Spouses:

-------------------------------------------------------------------------------- Wife: Magdalene Tronds

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Died: at:

Father:Christopher Trondsen

Mother:Karen Knudsdatter Schanche

Other Spouses:

--------------------------------------------------------------------------------CHILDREN

-------------------------------------------------------------------------------- Name: Anna Eriksdatter Orm

Born: at:

Married: at:

Died: før 1633 at:

Spouses: Otte Thomassen Orning Jens Mogenssøn

--------------------------------------------------------------------------------

| HOME | EMAIL | SURNAMES |



This page is sponsored by

"Docent Theodor Landmark and his spouse Elise f. Gude's Family Foundation"

Oslo - Norway



Page built by Gedpage Version 2.05 ©1997 on 21 April 2001


--------------------
Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Jeg giftet meg med Oluf i 1570

Gift med Olaf Theiste Bjelland.

Magdalena giftet seg med Olav Jonsson Teiste til Kroken og Bjelland cirka 1570. Olav (sønn av Jon Olavsson Teiste, til Bjelland og Kroken og Anna Johansdotter Kruckow) ble født cirka 1526 , Kroken, Kroken, Hafslo, Norway; ble døpt , Bjelland; døde cirka 1594, Dø Etter 1594. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Erikson Orm. Erik ble født cirka 1530 til cirka 1540 , Vatne, Stord; døde cirka 1564, Vatne, Stord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Trondsdtr. Rustung had no children and can not have been the mother of James' son William. More likely, William is the son of Janet Betoun of Cranstoun Riddell and probably occupied as the king's embroiderer ("browdinstair").

http://www.willyslekt.no/slekter/rustung.html#12



1.2.2. Anna Trondsdtr Rustung

0000 født Anna Trondsdtr Rustung, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]

0000 oppvokst i Danmark.

0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]

1560 forlovet eller g.m. den skotske jarlen James Hepburn av Bothwell [1972]

1560 trolig forlovet med jarlen av Bothwell, og lot seg bortføre av ham mot løfte om ekteskap, men han forlot henne. [1950]

0000 var forlovet (noen mener gift) med den skotske jarlen James Hepburn av Bothwell. Han var som ung admiral på besøk hos sin eldre kollega i Danmark, og da han reiste fikk han Anna med seg. Men etter å ha brukt opp pengene hennes, forlot han henne i Holland. [1972]

0000 Anna, "skottefruen", var tidligere blitt gift med James Hepburn, jarl av Bothwell, som dog forlot henne og senere ektet dronningen av Skottland, Maria Stuart. [1974]

0000 Anna giftet seg ikke etter dette. [1972]

1565 reiste for å besøke skotske dronning Maria Stewart [1974]

0000 var i Skotland senere, og var trolig en tid ved hoffet til skotske dronning Maria Stuart. Hun hadde tilnavnet "skottefrua", og det ser ikke ut til å ha vært brukt i nedsettende betydning. [1972]

1565 i Bergen som gjest i Trond Benkestok's datters bryllup [1972]

1567 Stevnet Jarlen av Bothwell som kom til Bergen som fange, og oppnådde skadeserstatning for hans brudte ekteskapsløfte. [1950]

>1607 døde [1950]

Hun benevnes ogsaa som Skottefruen, og hun hadde en underlig skjebne. i 1560 mens familien bodde i Danmark, Ble hun kjent med James Hepburn, Earl of Bothwell, som var admiral i Scottland. De ble forlovet, og hun fikk sin medgift,og reiste med Bothwell til Nederland. Her brukte han op hennes formue, og forlot henne. Om de ble gifte er ikke klart. Senere reiste hun til Scotland for aa opsoke ham, men det ble ikke noen gjenforening. She stayed at maria Stuart's court. Bothwell did not fare well either. He had been married a year to Lady Jane Gordon. He divorced her and married Maria Stuart in1567. Shortly after Maria was thrown in Jail, and Bothwel had to flee. He came to the Orkneys, and further to Shetland, but as his pursuers were hot on his heels, he went over to Norway, and ankered in Karmsund with 2 ships in bad condition. A Danish Orlogship that happened to pass, found the ships to be suspect, and since the paperwork did not appear to be in order, and since Bothwell did not have a passport, he was escorted to Bergen. Here he was questioned, and Anna showed up and presented her demands. Bothwell promised her 100 dalers a year and gave her one of the ships. This is all she ever got back from her dowry, as Bothwell was shipped off to Denmark where he died after having spendt many years in jail. Anna remained unmarried, and inherited 3 loper smor in Helvik after her Father. Hun Ble kalt Skottefruen.

Hun oppholdt seg i 1594 i Idd, hvor hun var tilstede ved bispevisitasen 21/4

Familie/Ektefelle/partner: James Hepburn, 1st & last Duke of Orkney. James ble født cirka 1535 , Bothwell Castle, Lanarkshire, , Scotland; døde 14 Apr 1578, Dragsholm Castle, Fredriksborg, Denmark; ble begravet , Faarevejle Church, Copenhagen, Hovedstaden Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Erik Munck til Hjørne. Erik ble født cirka 1530 , Hjørne,; døde cirka 1594. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]

1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974]

0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935]

0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950]

0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974]

1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974]

1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974]

0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972]

0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974]

1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974]

1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974]

156X var en tid i England og Skottland. [1974]

1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935]

1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falthan i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950]

1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974]

1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974]

1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norgesstender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935]

1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950]

0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972]

1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950]

1571 henrettet i Tyskland [1972]

http://www.willyslekt.no/slekter/rustung.html#122
--------------------
1538 født Enno Brandrøk, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [Willy]
1538 Enno var Kristofer Trondssøns eneste sønn, og var født under farens opphold i Holland, visstnok i året 1538, og farens gode venn, grev Henno av Ost Friesland stod fadder på ham. [1974]
0000 Enno var en sønn av Christoffer Trondsson, og hadde fra sin tidlige ungdom streifet rundt i Europa som landsknekt og tjent mange herrer. [1935]
0000 gikk i sin ungdom i utenlandsk krigstjeneste [1950]
0000 Det meste av sin barndom levet han i Danmark, hvor faren i 1542 ble admiral. [1974]
1550 kom i en alder av 12 år til kurfyrst Morits av Sachsen for å få den for en adelsmann fornødne oppdragelse [1974]
1553 9. juli, deltok i slaget på Lüneburgerhede, hvor hans herre falt. Selv ble han tatt til fange, men kom fri året etter. [1974]
0000 Enno Brandrøk begynte som offiser. [1972]
0000 etter først å ha kjempet i Ungarn mot tyrkerne gikk han i spansk tjeneste. [1974]
1557 10. august, og var med i slaget ved St.Quentin 10. august 1557 mot franskmennene. [1974]
1559 var han i Danmark og deltok i felttoget i Holsten mot ditmarskene. [1974]
156X var en tid i England og Skottland. [1974]
1563 Under syvårskrigen engang kom Enno til Norge. [1935]
1563 kom til Norge under sjuårskrigen, men reiste til Sverige og fortalte Erik XIV at det i Norge rådde alm. forbitrelse mot Danmark, og like etter hans fratrede for kongen gjorde svenskene innfall på Østlandet (1567). Siden falthan i unåde hos kong Erik, ble fengslet. [1950]
1563 Da den nordiske syvårskrig brøt ut, var han som tysk lanseknekt med i danskenes innfall i Sverige og kjempet tillands, mens faren på samme tid kjempet til sjøs ved Øland 1563 og undsatte Trondhjem i 1564. [1974]
1566 kom først til Norge i 1566 antakelig for å besøke sin mor og sine søstre, idet det neppe var hans mening å slå seg til ro her. [1974]
1567 januar, drog han til Sverige for å utvikle for kong Erik XIV det som efter hans mening var den norske adels program. Han gjorde seg til talsmann for den norskfødte adel, sa at den hadde gitt ham i oppdrag å forhandle med svenskekongen, nevnte en rekke navn på mektige slektninger og hadde med seg sitt søskenbarn Jon Laurentsson som et pant på sin troverdighet. Samtidig med det svenske innfall i Norge 1567 blev Jon sendt med brev til adelen og Norgesstender fra Enno og den svenske kong Erik XIV. Enno oppfordret adelen til å avryste det danske åk og drepe "så mange juter man kan overkomme", og han endte med de ord: "Dette vårt foretagende er kristelig og ærlig, og oss bør at hjelpe vårt fedreland ut av den elendighet, tyranni og betrykk som de norske haver overgått ved jutens regimente over oss, og vi kunde aldri bedre legenhet få dertil enn nu er for hånden.". Flere av de menn som mottok Ennos brev i Bergenhus len, gikk til Erik Rosenkrantz og bedyret sin uskyld, mens Jon Laurentsson måtte bøte 100 dalar for at han hadde vært delaktig i denne forbryterske handel. [1935]
1568 kom på frifot ved tronforandringen. Da han deretter gjorde seg skyldig i stort tyveri hos kong Karl, måtte han flykte. [1950]
0000 endte som landeveisrøver i Tyskland. Siste varpet hans var å skyte medhjelperen sin etter at de hadde drept og røvet en kjøpmann fra Danzig. [1972]
1571 begikk to mord og ble til slutt henrettet i Tyskland 1571. [1950]
1571 henrettet i Tyskland [1972]

Han ble halshugget for foræderi.

var en eventyrer som faren, men løgnaktig og upålitelig. Han drog ut ganske ung og tjente som soldat og landsknekt i kriger i Spania, Ungarn, England og Skottland.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Marie Marie de Wittersheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Margrethe Christophersdatter Rustung til Sem

Margrethe Christophersdatter Tronds

http://vestraat.net/iea-o/p756.htm#i29050

http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000092.html#I14207

* RESIDENCE: 1578, Førte arvesak om Oma for Herredagen

* BIRTH: 1526, Seim, Kvinnherad (Ebelholt kloster ?)

* DEATH: AFT ER 1599, Elsåker, Tysnes (?)

--------------------

Vår Felles slektshistorie Slede/Dall-greina, "CD-ROM," 551.

(Irene Røyneberg)
--------------------
Margrete giftet seg med Fogd Jørgen Pederssøn Staur, sønn av Peder Pederssøn Staur Senior og Boel Henriksdatter Bonde, ca. 1558 i Hordaland. (Fogd Jørgen Pederssøn Staur ble født i 1507 i Danmark og døde ca. 1570 i Sunnhordaland.)

Hun ble gift to ganger: a. Jørgen Pedersen Staur til Onarheim b. Aamund
Lauritzen av Dall ætta

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Pedersen Staur. Jørgen ble født cirka 1507 til cirka 1527 , Bosserøy, Sjælland, Denmark; døde cirka 1565, Onarheim, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aamund Lauritsson Dahl, til Sandvigen og Malkenæs. Aamund ble født cirka 1530; døde cirka 1574, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000093.html#I9326

ABT 1550 - AFT ER 1625

* RESIDENCE: Minst 3 barn med A. Mowath

* BIRTH: ABT 1550, (Rustung ?) til Eritsfjord og Hovland

* BAPTISM: (NRR bd. 4 side 668: '[Benkestok]')

* DEATH: AFT ER 1625, Kvinnherad, HO (ca.1623 ?)

* BURIAL: (bos. på Gjersvik, sen. Hovland, Tysnes)

Else kjøpte i 1607 eiendommene til søsteren Anne da denne gikk i kloster.

--------------

Else Christophersdtr hadde visstnok lite kontanter tross sitt store jordegods. I

1605 pantsetter hun for 30 gamle daler og en sølvkanne som veide 60 lod og i

1613 låner hun 60 rdl. mot pant i sin odelsjord Skjelbre i Eikelandsfjorden.

Disse pant blev innløst av sønnen Axel Mowat i 1631. Hun lever ennu i 1622 på

Seim i Kvinnherad, som hun hadde makeskiftet til sig av sin søster Anna,

"Skottefruen", i 1607.

Erik Bakkevig,Sunnhordland Slekter

--------------------

1728. Anders Mowat #6633 født fra Shetland til Hovland, ref: Su1 56Su1 3, bodde: S.GjertsvikHovland,Tysnes, gift (1) Ursula Thomasdtr #6764, født Thallag av Foblisetter (Orkenøyane), ref: Su1 3, bodde: Skottland ellerOrkenøyane, gift (2) 1585-1590, Else Tronds #6629, født ca 1550, ref: Su1 56, død ca 1623. Anders (se Mowat - slekten II ) K1 223.

1729. Else Tronds #6629 født ca 1550, ref: Su1 56, gift (1) John Haar D. E. #6631, født ca 1540, til Gjersvik, ref: Su1 56 3, død ca 1580, gift (2) Axel Fredriksen Fridag #6632, ref: Su1 56, død ca 1585, lagmann i Bergen, gift (3) 1585-1590, Anders Mowat #6633, født fra Shetland til Hovland, ref: Su1 56Su1 3, bodde: S.GjertsvikHovland,Tysnes, (se Mowat - slekten II ) K1 223. Else døde ca 1623.

Tronds, Elsa Kristoffersdtr. (~1550 - ~1623) - female

b. ABT 1550 in 'Seim, Kvinnherad'

d. ABT 1623 in 'Hovland, Tysnes'

father: Rustung, Kristoffer Trondsen (1490 - 1567)

mother: Schanche, Karen Knudsdtr. (1482 - b1578)

spouse: Fridag, Axel Fredriksen (*1546 - ~1585)

spouse: Hård, Jon Nilsson (~1550 - )

----------child: Hård, Anna Jonsdtr. (~1510 - 1569)

----------child: Hård, Jon Jonson (*1591 - )

spouse: Hovland, Anders Mowat til (1530 - 1606)

- m. 1586

----------child: Mowat, Kristoffer (*1569 - 1628)

----------child: Mowat, Karen Andersdtr. (1592 - 1679)

----------child: Mowat, Axel (1592 - 1661)
--------------------
Opplysningene finnes på www.look.no/anita/slekt.

Anders Mowat til Hovland

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0107.HTM

Familie/Ektefelle/partner: Jon Nilssøn (Nilssøn) Haar, til Eriksfjord. Jon (sønn av Nils Jonsson Haard og Adelus Johansdatter Kruckow) ble født cirka 1540; døde cirka 1581, Tysnes, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elsa giftet seg med Axel Fredriksen Fridag cirka 1582. Axel ble født cirka 1525; døde cirka 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elsa giftet seg med Anders (Andrew) Mowat, Lord of Hugoland cirka 1586. Anders ble født cirka 1538 , Balquholly; døde cirka 1610, Hovland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Mandatatory reading for everyone that want to change any data about Dorothea, in norwegian: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/161144-75801-prest-nils-jensen-alstahaug-og-dorethe-trunds/

Missing: reliable (e.g. original) source/reference for "skiftet" around 1578. Where is it? Here: http://gandalf.aksis.uib.no/cgi-bin/diplom/thecgi.py?action=retrieveItemById&layout=content&coll=diplom&type=meta&id=UBB-1578-09-18&format=m and here: http://wangensteen.net/Middelalder/SkifteThrondsen.pdf

And where is the reference/source where "Johan" actually appears?

DORTHEA TRONDS
Født 1545/50 - Død e. 1578


ETTERSLEKTEN
(NB: the story about a link with one of King James V's sons is a MYTH). The stories below are based partly on MYTHs, and if they cannot be verified by original sources, they will eventually be deleted.

Dorthea Christoffersdatter Tronds ble født engang mellom år 1545 og år 1550 i Danmark og omkring år 1565 ble hun med sin søster Anna Christoffersdatter Tronds til Skottland.
Senere samme året måtte Dorthea og Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres var gått bort omkring år 1565. Omkring år 1565/66 reiste Dorthea og Anna til Norge sammen med resten av familien.
Dorthea bosatte seg på gården Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved skifte omkring år 1578 etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelnes 1/2 løp bukkesk. Samland 1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm. Og Svorteland 1 vog fisk.

1. Anna Johansdatter giftet seg med Sjurd Askjellsen og de to bodde på Nes i Kvinnherrad. Anna og Sjurd fikk to kjente barn.

A. Margrete Sjurdsdatter hadde et forhold med Laurits Johannesen på Tornes, som var barnebarnet til Kristine Christoffersdatter Tronds. Margrete og Laurits fikk et barn:

A1. Herborg Lauritsdatter giftet seg med Anders Andersson Aarsand.

B. Brunjulv Sjurdsen giftet seg med ei ukjent kvinne og de bodde på Nes, der de fikk et kjent barn.

B1. Marita Brunjulvsdatter giftet seg med David Pust, som var fut i Hardanger. De fikk et kjent barn.

Gift me Johan Stewart - uekte sønn av Jacob V av Skottland . De bodde paX
Shetland. 1565 reiste hun med søsteren Anna til Skottland, og gifte t seg
ettersigende senere med dronning Maria Stewarts uekt e halvbror, James
Stuart. Dortea ervde etter faren 1 laup sm. og 1 hud i Steine, Kva m gift
med Johan Stewart, halvbror til Jakob V av Skotland. Deres datterdatter
Magrete hadde trolig et forhold til Laur its Johannesson Galtung til
Torsnes22 Steine, Hardanger: Dorette (Christoffersdotter) (Seims-ætte n,
Christoffer Trondssons ætt) 1578. Kong James V av Skottland var født i aXr
1512 og han død e i aXr 1542. Han var gift to ganger. Først var han gift
me d Madeleine De France, som ble født i aXr 1520 i Frankrike o g døde i
aXr 1537. De to ble gift i aXr 1537 i Notre Dame i P aris. Men de fikk
ingen barn. Deretter giftet Kong Jame s V seg paX nytt med Mary De Guise
De Lorraine, som ogsaX bl e født i Frankrike. De to ble gift i aXr 1538. I
dette ektes kapet ble James far til tre barn. A. James Of Rothesay, som
ble født i aXr 1540 og døde i aXr 1 541. B. Arthur Of Rothesay, som ble
født i aXr 1541 og døde i aX r 1541. C. Maria Stuart, som ble født i aXr
1542 og døde i aXr 1587 . Hun var Dronning i Skottland fra aXr 1561 til aXr
1568. Kong James V av Skottland fikk ogsaX sju barn utenom ekteska pene
sine med sju forskjellige kvinner. Med Elisabeth Sha w fikk han barnet
James Of Kelso and Melrose, som ble fød t i aXr 1528/29 og døde i aXr 1558.
Med Margaret Erskine fik k han barnet James Of Moray, som ble født aXr
1530/31 og død e i aXr 1569. Med Eupheme Elphinstone fikk han barnet Rober
t Of Orkney, som ble født i aXr 1533 og døde i aXr 1591. Me d Elisabeth (
Katherine ) Carmichael fikk han barnet John O f Coldinghame, som ble født
i aXr 1530/31 og døde i aXr 1563 . Med Elisabeth Stewart fikk han barnet
Adam Of Charterhous e, som døde i aXr 1606. Med Elisabeth Bethune fikk han
barne t Jean og med Christine Barclay fikk han barnet James Stuar t.
Dorthea Tronds ble født engang mellom aXr 1545 og aXr 155 0 i Danmark og i
aXr 1565 ble hun med sin søster Anna Trond s til Skottland. I Skottland
fikk Dorthea to gode venner. D et var Maria Stuart, som var Dronning i
Skottland, og henne s halvbror Johan Stuart. Johan og Dorthea ble nok
kjæreste r mens hun var i Skottland. Senere samme aXret maXtte Dorthe a og
Anna reise tilbake til Danmark, fordi faren deres va r gaXtt bort. Johan
Stuart reiste ogsaX til Danmark, i samme n med de to søstrene. Senere
samme aXret reiste Dorthea og A nna til Norge i sammen med resten av
familien. Johan var no k ogsaX med til Norge. Det er usikkert om Dorthea
og Johan g iftet seg i Norge eller i Skottland. Men de to bosatte se g paX
gaXrden Steine i Steinsdalen i Kvam. Dorthea fikk ved s kifte i aXr 1578
etter sin mor, Karen, 1 1/2 løp smør Qvelne s 1/2 løp bukkesk. Samland
1/2 løp salt Spildo 1/2 løp sm . Og Svorteland 1 vog fisk. Johan brukte i
følge kildene mi ne ogsaX etternavnet Steward, som kan være en
feilskriving a v navnet Stuart. Dorthea og Johan fikk et kjent barn. 1.
Anna Johansdatter giftet seg med Sjurd Askjellsen paX Ne s og de fikk to
kjente barn. A. Margrete Sjurdsdatter, som hadde et forhold med Laurit s
Johannesen paX Tornes, som var barnebarnet til Kristine Tr onds. B.
Brunjulv Sjurdsen giftet seg med ei ukjent kvinne og d e bodde paX Nes,
der de fikk et kjent barn. B1. Marita Brunjulvsdatter giftet seg med
David Pust, som v ar fut i Hardanger. De fikk et kjent barn. Hun levde
fremdeles i aXr 1578 paX Steine i Steinsdalen i Kva m.

Familie/Ektefelle/partner: James Jamesson Stuart. James ble født cirka 1534 , Edinburgh, City of Edinburgh, UK; døde cirka 1583, Lanarkshire, UK. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: William Stewart, of Lutherie, Lyon King of Arms. William døde cirka 1569, St. Andrews, Scotland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Jensen Alstahaug. Nils ble født cirka 1550 , Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fødsel er også nevnt 1536

Notater:

{geni:occupation} Bruker på Torsnes i Jondal, Hardanger

{geni:about_me} Vår felles slektshistorie

kap 1 Losna-ætta

Mats (Amundson ?) noen etterkommere

* RESIDENCE: (giftet seg til Torsnes)
* BIRTH: ABT 1540, (Johans Lars. Torsnes) (Seim, Kvinnh.) på Valø/Valen
* BAPTISM: (usikker mor)
* DEATH: 1629, (1620 ?) Torsnes, Jondal, Kvinnherad, HO

Familie/Ektefelle/partner: Herborg Torbjørnsdtr. Sandven. Herborg (datter av Torbjørn Olavsen Sandven og Christina Christoffersdatter Seim) ble født cirka 1555 , Vikøy; døde cirka 1633, Torsnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift med Sjur Steinsson Sandven.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sjur Steinson Steinson Børve. Sjur ble født cirka 1563 , Sandven; døde cirka 1618, Sandven. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Herborg Torbjørnsdotter ble gift omkring 1585 med Johannes Lauritsson Galte og de overtok den gamle ættegården på Torsnes. Johannes var etter vår målestokk en rik mann. Han eide 24 laup smør da han døde i 1620. I Strandebarmboka er det nevnt bare en sønn, Laurits Johannesson Galte 1587 - 1659

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Lauritsson Galte til Torsnes. Johannes (sønn av Lauritz Johannesson ( Galtung) Galte Paa Torsnes, på Valen og Magdalena Trondsdatter Rustung) ble født cirka 1540 til cirka 1567 , Seim; døde cirka 1620, Torsnes; ble begravet cirka 1620, Jondal Kirke, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra Anita S. Johannessen:

Olav er nemnd som busitjar paX Sandven i tidi 1603-1635, og som
lagrettesmann er han nemnd alt fraX 1590 aXri. Han bruka halve Sandven men
aXtte berre 2 laupar smør i denne garden. Men Olav var ein stor godseigar
som i 1629 skatta av 20 laupar smør, 4 huder, 6 bukkeskinn, 1 geiteskinn,
sauskinn, 9 laupar salt og 4 tunner korn omframt sin aXsetesgard, Sandven.
Han aXtte heilt elles delvis desse gardane: Folkedal, Kvanndal, Hakastad,
Hesthamar, Lote, AlvsaXker, Hjølmo, Røyso, Bu, Møn, Moo, Store Rokne og
Gjerstad paX Voss. I Kvam aXtte han luter i Øvsthus, Flotve, Steine, AXrhus
og Mo i Øystese. Dessutan aXtte han i storgarden Torsnes. Alt samlagt var
dette slike eigner som ingen mann i Kvam har raXdd yver, korskje før eller
seinare, og han er den gjævaste bonden som har seti paX gard i Kvam. I
1602 var han ombotsmann for Vikøy kyrkja og heldt daX ei stor omsvøla paX
kyrkjehuset. Hans namn stod aX lesa yver kordøri i gamlekyrkja til ho vart
riven i 1836. I 1609 vart han bygdi sin lensmann og hadde ombodet til i
1622. Ha

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sandven, Kari Torbjørnsdtr. (1568 - ) - female

b. 1568 in 'Sandven, Vikøy sokn, Kvam'

d. in 'Ebne, Skånevik, Sunnhordaland'

father: Sandven, Torbjørn Olson (1530 - 1605)

mother: Rustung, Kristina Kristoffersdtr. (1534 - )

spouse: Ebne, Ivar Ormson Karen Torbjørnsdatter Sandven,

Birth ca 1605

Death 1647, Midt-Ebna?, Skånevik

Father Torbjørn Olavson Sandven (ca1530-ca1605)

Mother Christina Petersdatter



Spouses

1 Ivar Ormsson Tokheim, 1C12R

Birth bef 1590, Tokheim, Odda, Hordaland

Death 1647, Hjelmarvik, Skånevik, Hordaland

Occupation Lensmann i Skånevik fra 1616

Alias/AKA Ivar Ormson Ebne, Skånevik, Ebna

Father Orm Ivarsen Tokheim (<1563->1574)

Mother Anna Petersdatter (<1574-)



Marriage bef 1622



Children Herborg Ivarsdotter (<1622->1625)

Jesper Ivarson (<1624-ca1663)

Kristine Ivarsdatter (<1625->1668)

Anna Ivarsdotter (<1630-)



Notes for Karen Torbjørnsdatter Sandven

NB! Kan det stemme at Karen og Ivar er søskenebarn?

Notes for Ivar Ormsson (Spouse 1)

Busett på Ebne i Skånevik.


--------------------
Karen Torbjørnsdatter giftet seg med Ivar Ormsen og de to bodde på Ebne i Skånevik. Ivar var omkring år 1616 nevnt som lensmann i Skånevik.

Gift med Ivar Ormsson Ebne, lensmann i SkaXnevik i 1616.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift med Johannes Ingvarsson Norheim.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Ingvarson Indre Norheim. Johannes ble født cirka 1550 , Kvam, Hordaland, Norway; døde cirka 1614, Norheim; ble begravet cirka 1614, Kvam, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Reference: Book

Lund 110.

Lund 110-1.

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Hans Olafsen Teiste Bjelland was born circa 1540 at Bjelland, Kvinnherad, Norway. He married Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger, daughter of Tord Tronsen Benkestokk Jordanger and Kirstine Jensdtr Skjolderband.

Brynhild Torsdtr Benkestokk Hananger married Hans Olafsen Teiste Bjelland, son of Olav Jonsen Teiste Kroken and Marina Kristoffersdtr Bjelland. She lived in 1604 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. She lived in 1610 at Lunde,Lista, Vest Agder, Norway. She died

circa 1639. Her married name was Friis Hananger. She married Nils Jacobsen Friis Landvig. She 29.16. nevnt Nes I.345. Lista II. 435, 83.

He Eiendommer etter Lister lens jordebok:

Lista:

Øvre Kalleberg 1/2 hud Udal 1/2 hud, Vigan 1/2 hud, Austhassel4 1/2 hud, Nesheim 4 1/2 hud,

Buland 4 huder Fjellestad vestre 3 huder Fjellestad østre 4 huder, Grimsby 6 huder, Stokke 5 huder,

Spind:

Farbrot 2 huder Eigeland 1 hud, Sævig med Nes ødegard 2 huder, Udestad 1/2 hud, Ersåger 3/4 hud.

Lyngdal:

Treland 1 1/2 hud Handeland 1 hud, Erikstad 3 huder, Mydland 1 1/2 hud.

Hidra:

Håland 2 huder Ågenes 2 huder 3 engelske, Bukkstad 3 huder, Våge 3 1/2 hud, Itland 1 hud, Håland lille 1 hud.

Kvinesdal:

Sørhelle 1 hud

I tillegg kom setegardene Hananger og Lunde

in 1618. He died in 1624 at Hananger, Lista, Vest Agder, Norway. He is mentioned Nes I. 345. Lista II. 435 Hans Theiste

Død 1624.

Søn af Oluf Theiste og Maren Kristoffersdatter (Rustung).

Hans Theiste til Bjelland.39,25.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Brynhild Tordsdatter Benkestok. Brynhild (datter av Tord Trondsen Benkestok, til Joranger og Kirstine Jensdatter Skjolderband) ble født cirka 1560 til cirka 1587 , Benkestok; døde cirka 1639, Lunde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Det følger av et brev fra 1608 gjengitt i Tingbok 1 for indre Sogn 1648 - 1652, folie 83b at jeg er Carsten Jonssøn Randals "Hustrues Moder Broder Datter", dvs enkelt forklart at han er min gift med min kusine Maren Staur.

Familie/Ektefelle/partner: Claus Fransson Berg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Christopherson Rytter. Peder ble født cirka 1570. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arild Olufssøn Gyldensø. Arild ble født cirka 1560. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://ans.hsh.no/home/so/Oddenes.web/per00845.htm#0

Til Vatne og Valv

var av den norske lågadelsætta Orm.

Anne giftet seg med Otte Thomassen Orning cirka 1567 til cirka 1587, Stord. Otte (sønn av Thomas Svendson Orning og Dorte Christensdatter Munk) ble født cirka 1545 , Ellinggaard, Denmark; døde cirka 1607 til cirka 1606, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1606. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Eriksdatter Orm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} "Browdinstair" for king James VI of Scotland (later James I of England)

{geni:about_me} On November 27th, 1595, at Holyrood House:- "Alexander Wilsoun, officer, having charged Mr. William Carnecroce of Balmashynnair, by virtue of letters raised at tile instance of William Betoun, his Majesty's ''browdinstair', as cessioner and assignee constituted by Alexander Strauchine, in the Cannongait, to an action of spuilyie committed by the said Mr. William. True it is that, immediately after tae charge the said Mr. William and Alexander Blair of Friartoun, and Alexander Lyell, his servant, violently reft the same letters; wherefore the same had been admitted to Betoun's probation, and certain witnesses having been examined in presence of the Lords of Secret Council, at last Carnecroce had been warned to appear on a certain day and hear sentence pronounced, secundum allegata et probata. And now Betoun appearing personally, but Carnecroce failing to appear, the Lords find Carnecroce guilty of the violent taking of the said letters from the aforesaid officer, and ordain all his movables to be escheated and himself to be committed to ward."

Kilde: http://home.freeuk.net/iancx/Cx_book_chapter_5.html

Notater:

{geni:occupation} Lagmand i Trondhjem, Lagmann

{geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok#Adelus_Benkestokk_og_Henrik_J.C3.B8rgenson_Staur

http://vestraat.net/iea-o/p697.htm#i26818

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000070.html#I12662

ABT 1560 - ABT 1609

* RESIDENCE: Kjent fra 1578

* OCCUPATION: Lagmann i Trondheim

* BIRTH: ABT 1560, til Bremsnes og Malserød (Halserød ?)

* DEATH: ABT 1609, (1599 ?)

--------------------

Søn af Jørgen Pedersen Staur og Margrethe Kristoffersdatter.

Død maj/juni 1609 i Trondhjem. Efter i flere aar at have været foged i Romsdalen fik han af befalingsmanden paa Trondhjem gaard, Christen Friis til Borreby, expentanse paa Trondhjems lagmandsembede, paa hvilket han 27. juli 1589 ogsaa modtog kgl. confirmation. Fra 6. dec. 1597 var han tillige lagmand i Jemteland
--------------------
Ekteskap: Adelus Benchestok ca. 1546

Hendrik giftet seg med Adelus Benchestok, datter av Anders Benchestok og Ukjent, ca. 1546. (Adelus Benchestok ble født ca. 1525 i Meløy, Nordland og døde i 1604.)

kjent1578- d 1609

Efter i flere aar at have været foged i Romsdalen fik han af befalingsmanden paa Trondhjem gaard, Christen Friis til Borreby, expentanse paa Trondhjems lagmandsembede, paa hvilket han 27. juli 1589 ogsaa modtog kgl. confirmation.Fra 6. dec. 1597 var han tillige lagmand i Jemteland.

Henrik giftet seg med cirka 1546. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder og referanser:

http://vestraat.net/iea-o/p800.htm#i30314

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps35/ps35_382.htm

X"Vår felles slektshistorie" (VFS),X Odd Handegårds.(http://home.online.no/~bjhhan/valesvei/)

--------------------

Vår Felles slektshistorie Slede/Dall-greina, "CD-ROM," s.82.

(Irene Røyneberg)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Friis/Vadskaer.htm

Dræpt av manden på sørejse.

Familie/Ektefelle/partner: Palle Lauridsen Friis. Palle døde 31 Mai 1616, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Død før 1622 uten barn, da hans mor ble krevd for 2000 Rdl., som han ifølge

Obligation av 16.12.1611 skyldte Søren Rasmussøn, forige fogd over Reins

Kloster, for hvilken gjeld han hadde pantsat ham sin sædegård Gjersvig m.m.

Han var den siste av ætta.

Notater:

{geni:about_me} '''Karen Mouatt ( Mowatt )''' bodde som gift dels i Skotland, Holland og Danmark (ca.14 år i København ).Etter 1645 bodde hun på Orninggaarde Sædegaard på Stord.

"Hun war aff særdelis schiæhed baade udaff Aaziun och Skaffuelse, och siuntes natura ved att fremskaffue saadanne Fildtkommeligheder ligerviis som dend sig sielffver udtømmitz haffte." (Dansk literatur.)

Hun var av den italienske-skotske adelsæt "Montealto-Montealti (1100), som i Skottland benevnes Mowatt og opphøyet til Clan-Slægt.

Fru Karens bror var Gilbert (Lord off Gurisforth og Clanchef). Karen og Gilbert var i slekt med Jarlen av Bothwell ( en av stammødrene var - Heppburn ).

Karen selv- som var en søserdatters datter - af Jarlens første (norske) hustru og Slægtning-, "skottefruen" - opholdt sig baade som ugift og gift aarevis i Skotland hos Slægten (dels hos sin Farmor Barbra Saint-Clair, Lady Raffenshall, dels hos sin Brordatter Ursala, gift med And.Bruce,Lord off Mouns,)- havde hun goed greie paa de skotske Forhold og havde tillite at berette flere "Intimeste historier" om Jarlen og hans 3de hustru, Droning Maria Stuart af Skotland.


Jarlen:

Bothwell ( James Hepburn ), Jarl av Bothwell og Hertug av Orkenøyene, født omk 1536,hadde på samme tid tre hustruer:
a) Slekningen Anna Cristophersdatter (Rustung eller Thrundtheim), "Skottefruen" 1564- , som han etter å ha satt hennes medgift overstyr, forlot.

b) Lady Jane Gordon 1565- som han på et slags vis ble skilt fra.

c) Dronning Maria Stuart av Skottland 1567.

Da Bothwell i slutten av 1567, ble kapret i Karmsundet og oppbragt til Bergen, ble han stevnet for retten av sin første hustru "skottefruen".

Hun indstævnede Hetugen, som her kaldte sig den ypperste Regenter i Scotland for retten,hvori Bothwells skriftlige Trolovelses-Løfte med hende blev oplæst,og beviste hun, at han paa een Gang havde tre levende Ehefrauer: Hun selffver, Lady Jane Gordon -som han sig haffte frikiøbt for-og sidst Dronningen af Scotland,

Maria Stuart-hvorfore hun concluderede og formenede-" at der Intet wed han bewendendis war ".Deri hadde hun visseligen Ret.

Hun blev tildømt en Erstatning:

det ene af hans Skibe ,med Anccer- Toug och ander Behah-ringz og en rikelig Liffgedinge--- som hun naturligvis aldrig fik.Derimod fik hun en gylden Kiede, som dend Hertug paa sit uurskoffs-haarige pectus(bryst) gedulcht haffte, men ved Hendeltz war tilsiune kommit ved et Møde, som Traditionen siger de Ægtefeller udi Byen haffte.

Der blev nedsat en Ret (commision) av 23 mand under Lehnsherre Erik Rosenkrands

Forsæde -til videre Undersøgelze af dend Hertug og hans Forhold - blandt de Ting; Bothwell førte med sig, var hans Hertug-diplom og det Scotiske Parlaments Hoffuede-Pris.Efterat Lehnsherren derpaa havde særdeles rigeligen beværtet dend Hertug och hans Adelsmænd paa dend Slotsborg, blev han under paalidelig Bevogtning sendt til Danmark.

Her blev Bothwell sat i et sikkert Fængsel (Dragholm Slot) paa Sjælland- eftersom han synderligen liseligen och anschlagischer war-Baade fra Scotland og England kom Anmodning om Udleverelse, men forgjeves.Bothwell døde i sit fængsel 1578, og laa begravet i Sognekirken i Odsherred, hvor en Ligkiste i lang tid dgaffues for hans.

Men for adskillig Tid siden er Bothwells Lig. Der enten er balsameret eller har holdt sig forbausende godt ( nær indpaa 400 aar) at se i Faareveile Kirkes Krypt ved Lammefjorden.

Den oprindelige Kiste er smuldret hen, men Liget er indlagt i en svær Egetræs Kiste med Glaslaag.Ligets gustengraagrønnlige Ansigt viser tydelige Spor af et Arr over Panden.

Det høire Øie ligesom stirrer endnu, det venstre, som var blindt, er fladt og sammenfaldt - indsunket.

"Skottefruen" gav sin Eiendom til sin søster Else,da hun døde. Det er all sansynlighed at Skottefruen havde et barn med Bothwell, ag at den William Heppburn som Bothwell Moder Lady Agnes St. Clair tog til sig og testamenterede hele sin Eiendom, var Bothwells og Annas Søn. Skottefruen var er Aars tid i Scotland og var optaget i Maria Stuarts Hof.


Grønvolds Slægts-Krøniker

Karen giftet seg med Erik Otteson Orning cirka 1608. Erik (sønn av Otte Thomassen Orning og Anne Eriksdatter Orm) ble født cirka 1582 , Stord, Norway; døde 2 Feb 1645, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Admiral

{geni:about_me} Axel Mowat var allerede i 1628 skipshøvedsmann (kaptein) på forskjellige orlogs-skip, og fra 1631 var han viceadmiral. Han ble i tjenesten til sykdom tvang ham i land. Og da tok han fast bopel på sin gård Hovland.Axel var vestlandets største jorddrott. Han arvet Hovland etter faren og Seim etter moren. Men han eide også mye annet gods, så hans gods allerede i 1639 var takstet til 444 tønner hartkorn og 111 dlr. (dansk mål på jordegods). Siden kjøpte han mye jordegods, og i 1648 oppregnes følgende sædegårder (herregårder) å være i hans besittelse: Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, Hatteberg, Mel og Seim i Kvinnherad, Ask på Askøy og Axelvold i Lindås (den nåværende gård Fonnes). Året etter fikk han også sædegården Haaland med ladegården Amand på Tysnes i brukelig pant av Christopher Orning. Til disse sædegårder hørte mye ukedagsgods, hvis oppsittere måtte utføre arbeide på hovedgården, og dessuten eide han strøgods i Strandebarm, Skånevik, Fjelberg, Etne, Os og Hardanger. Før sin død eide han visstnok gods til en verdi av bortimot 1000 tønner hartkorn, ca. 400 løper smør.

--------------------

Uekte son med Margrethe Eriksdotter

--------------------

Axel var en av de Norske stormenn. Var offiser i den Norsk Danske Marine, men sluttet tidlig pga helbred. Etter hans d"d blir han Nevnt av Kong Fredrik III og roser "Den salige mands tro tjeneste i Christian V 's tid hvorudi han ogsaa havde continueret, indtil hans svaghed og alderdom ikke laengre tillod det". I 1628-30 Var han kaptein paa Havhesten, og i 1636 er han Admiral, og holder Nordsj"en ren for Sj"r"vere. Han Komanderte da "De Tre L"ver", "De To L"ver", "Kronet Fidsk" og " Kronet Galei".

Heretter bodde han paa Hovland, og o;kte sin farsarv. Han og konen Karen Bildt ble eiere av en mengde jordegods i Hordaland , og utover hele Vestlandet. Mange vil ha det til at Axel for"ket sin formue paa fattige b"nders bekostning, men etter noen sitater fra brever som han skrev, h"res han ut til aa vaere en vis og klog herre. "Vi lever saa mange vi ere af hverandre og for hverandre. Og vil jeg at Bonden skal betale sin landskyld, maa jeg s"rge for at han er til det istand"

Mowat, Axel (1592 - 1661) - male

b. 1592 in 'Hovland, Tysnes'

d. 27 JAN 1661

father: Hovland, Anders Mowat til (1530 - 1606)

mother: Tronds, Elsa (~1550 - ~1623)

spouse: Bildt, Karen

spouse: , Margreta Eriksdtr.

--------------------

Var den rikeste mannen på vestlandet i sin tid.

--------------------

Axel Mowat Til Hovland X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Anders Bjarne Fossen

(Store norske leksikon, snl.no, Anders Bjarne Fossen, 2009-09-01, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Axel_Mowat_Til_Hovland/utdypning )

Axel Mowat Til Hovland, født 1592, fødested Hovland i Tysnes, Hordaland, død 27. januar 1661, dødssted Bergen, begr. i Domkirken der 18.2. s.å., kisten flyttet først til Onarheim kirke og senere til gravkapellet i Kvinnherad kirke. Admiral og godseier. Foreldre: Adelsmann og sjøoffiser Anders Mowat til Hovland (ca. 1530X1606) og Else Christoffersdatter Rustung til Seim (ca. 1550X1622). Gift ca. 1625 med Karen Knudsdatter Bildt (død desember 1662 (begr. 12.1.1663)), datter av Knud Danielssøn Bildt til Morland og Lungegården (ca. 1560X1603) og Sidsel Romelsdatter Brun (ca. 1570Xtidligst 1631). Dattersønn av Christoffer Rustung (ca. 1500X1564); søstersønn av Enno Brandrøk (ca. 1538X1572); far til Karen Mowat (død 1675); svoger til Daniel Knudsen Bildt (1602X51; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Ludvig baron Rosenkrantz (1628X85).

Axel Mowat var en av Christian 4s mest betrodde admiraler og samtidens største jordeier på Vestlandet. Hans jordegods dannet grunnlaget for det senere Rosendal baroni.

Mowat var født i Sunnhordland, trolig på setegården Hovland i Tysnes, som faren fikk hånd om ca. 1590. Farsslekten var en opprinnelig normannisk adelsslekt som slo seg ned i Skottland og på Orknøyene på 1200-tallet og kom til Sunnhordland med Axels bestefar Patrick Mowat på 1500-tallet. Axels far, Anders Mowat, var skipssjef og var med på hyllingene i Christiania 1591 og 1596.

Axel Mowat ble sjøoffiser. Han var kaptein på Havhesten, som deltok i den dansk-norske flåten som ble sendt mot Hamburg 1630, og 1631X36 var han sjef for ulike flåtestyrker på tokt i Nordsjøen og Norskehavet, bl.a. for å holde farvannene fri for korsarer fra Dunkerque og tyrkiske sjørøvere, som herjet så langt nord som på Island. Han fortsatte tjenesten som admiral inntil XSvaghed og AlderdomX tvang ham til å gå i land i 1640-årene. Men også etter den tidvirket han i ulike embetsforretninger hos lensherrene på Bergenhus, Jens Bjelke og deretter Henrik Thott.

Også hans store jordeiendommer på Vestlandet gjør Axel Mowat historisk interessant. Etter foreldrene arvet han den adelige setegården Hovland (med 12 underliggende gårder), hvor han bodde hele livet. Seim herregård arvet han etter moren, og han sikret seg Axelvold herregård gjennom sin kone, som selv hadde arvet den. Store Gresvig gård med underliggende gods kjøpte han 1639. Dette året ble hans jordegods taksert til 444 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligningen.

Det var likevel først etter at Axel Mowat trakk seg tilbake fra stillingen som admiral, at hans tilegnelse av jordegods for alvor skjøt fart. Av Jens Bjelke kjøpte han storgårdene Mel 1642 og Hatteberg 1644, Onarheim 1650, foruten Lervig, Malkenes og Håland herregård med ladegården Amland i Oppland sogn. Alle disse gårdene X og en rekke mindre X lå i Sunnhordland fogderi og kom senere under Rosendal baroni. Dessuten satt Mowat med mye strøgods i Hardangerog Ask gård på Askøy allerede fra 1642. Ved hans død var verdien av hans samlede jordegods mer enn dobbelt så høy som i 1639.

I ekteskapet med Karen Bildt fikk Axel Mowat tre barn; bare Axel den yngre og Karen vokste opp. Axel, som i likhet med faren var sjøoffiser, ble drept i en duell med slektningen Laurits Galtung til Torsnes i begynnelsen av 1643, mens Karen, Vestlandets rikeste arving, ble gift med den forgjeldede danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz, den senere baron Rosenkrantz til Rosendal.

Axel Mowat døde i Bergen 1661 og ble ifølge Michael Hofnagels opptegnelser først bisatt i Domkirken. Etter et par dager ble kisten flyttet til Hovland. Da Karen Mowat døde i Bergen året etter, ble hun også først bisatt i Domkirken, men i løpet av kort tid ble også hennes kiste flyttet til Hovland. Axel og Karen ble så begravd i koret i Onarheim kirke, men ble senere flyttet til gravkapellet i Kvinnherad kirke, sammen med kisten til barnet som døde 1637. Der ligger de fortsatt, sammen med kistene til Rosenkrantzene.

Slekten Mowat døde ut i Norge 1679, med unntak av en gren etter Axels utenomekteskapelige sønn, Anders Axelsen Helvik. De siste av dennes etterkommere utvandret til Amerika rundt 1850.

Kilder og litteratur:

X B. E. Bendixen: Baronerne Rosenkrands til Rosendal med 2 tillæg, BHFS nr. 3, 1897

X A. M. Wiesener: XAxel Mowat og hans SlegtX, i BHFS nr. 36, 1930

X H. Sollied: XNogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og BenkestokX, i NST, bd. 3, 1932, særlig s. 286X287

X A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940

X A. B. Fossen: X'Under det tyrkiske Aag og Tyranni'. Bergens sjøfart og Barbareskstatene ca. 1630X1845X, i Sjøfartshistorisk årbok 1979

Portretter m.m.

X Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark; gjengitt i J. Sulebust: Frå vikingtid til 1650, bd. 2 i S. Indrelid m.fl.: Strilesoga, 1997, s. 212
--------------------
Han var en av de rikeste og største jordeierne på Vestlandet og hans eiendommer dannet grunnlaget for Baroniet Rosendal som opprettes 30 år senere.


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


==Sources==

* [http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps23/ps23_313.htm Axel Andersen Mowat til Hovland]

* dahlenett.org: [http://www.dahlenett.org/PhpGedview/individual.php?pid=I3272&ged=Blix%20Dahle.ged&tab=0 Axel Anderssen Mowatt til Hovland]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I16653&tree=IEA Axel Andersen Mowat]

* roskildehistorie.dk: [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Movat/Movat.htm Mowat]

Axel Andersen Mowat "Mannen som aXtte mest halve Tysnes" (S e Tysnes 1
s.375)

Axel giftet seg med cirka 1620. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Axel giftet seg med cirka 1625. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} WHERE and WHAT is the reference/sources for Annas surname and link to any Stewart/Stuart/Steward?
and WHERE/WHAT is the reference/sources for year of birth etc??

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Eier og bruker av Tenden samt bruker av en del av Skjeggesnes og Hellesvik i Alstadhaug. Hadde ett betydelig skipperbruk og 10 mann i sitt hus ved koppskatten i 1645. Christopher var Lensmann.

{geni:about_me} Magne Greger sier:

Christopher Olsen(Olufsen)
Mor Dorethe Chr.d født SHerø død Kråknes, N.Sem
Far Oluf Mortensen død Kråknes
Morfar Chr. Nielsen SHerø
Morfarsfar Niels Jensen prest A.haug dansk adel iht. Schøning
Morfarsmor Dorethe Trundsdtr (Rustung)
http://www.pergjendem.com/?p=307

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Data funne på http://slekt.krypinn.net/index.php. Slektstre for familiene Lone og Sjursæter:

Født 1575

Kjønn Kvinne

Død 1647

Familie Nils Kristenson Gjersvik, f. 1570, d. 1614

Barn >1. Nils Nilsson Gjersvik, f. 1570, d. 1614

>2. Nils Nilsson Medhus, f. 1637, d. 1718

Familie/Ektefelle/partner: Nils Kristensen Christenson Gjersvik. Nils (sønn av Christen Jenssøn til Kaupanger og N.N. Nilsdatter Haard) ble født cirka 1570 , Tysnes, Hordaland; døde cirka 1614, Gjersvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

bodde på Skiftun i Hjelmeland.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Ormsen Skiftun. Olav ble født cirka 1570 , Skiftun, Hjelmeland, Rogaland; døde cirka 1620, Skiftun, Hjelmeland, Rogaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fut over Halsnøy kloster og Hardanger, Fogd over Halsnøy og, Foged over Halsnø Kloster og Hardanger len 1636-1640, Fut i Hardanger og Halsnøy Kloster, Gårdbruker, Fogd i Hardanger

{geni:about_me} Giftet seg omkring 1610 med Elisabet Ottesdotter Orning. Uvisst hvor mange barn de fikk, men tre er nevnt i Strandebarmboka

Det var Laurits som på ny gjorde Torsnes til et vikelig jordegods. Han var en god og smart forretningsmann, som gjorde penger på trelasthandel omkring 1620 - 1660, og satte pengene i jordeiendommer. Gårdene var som oftest lette åfå tak i på denne tiden da så mange bønder måtte gå fra gården sin på grunn av harde skatter. Elisabet var også en god husholderske, og hadde med seg jordegods som arv. Da Laurits døde, eide han 53 gårder eller deler av gårder påtilsammen 70 laup smør. Dette svarer til omlag 3/4 av landsskylden i Strandebarm, gårdene er spredd over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. Jordeiendommene ble splittet ved skifte mellom barna, trolif 7 stykker: en sønn og seks døttre.

(1 laup smør = 18kg smør)

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Sjursdtr Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lauritz giftet seg med Elisabet Ottesdatter Orning til Vatne og Valvatne cirka 1610, Jondal. Elisabet (datter av Otte Thomassen Orning og Anne Eriksdatter Orm) ble født cirka 1590 til cirka 1587 , Stord, Hordaland, Vatne, Valvatne, Norway; døde 20 Sep 1676, Torsnes, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1676, Jondal Kirk Hordaland Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lauritz Nilsson Torsnes. Lauritz ble født cirka 1550 , Torsnes; døde cirka 1644, Jondal, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]