Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Harders. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor, Prest, Sogneprest til Trondheim Domkirke., Sogneprest i domkirken i Trondheim, Stiftsprost i Trondheim domkirke, Stiftsprost, Magister

{geni:about_me} Gerhard?

Alt death date: 10/29/1728, 9/29/1728 (possible burial dates?)

* RESIDENCE: 8 Feb 1687, S.pr. Karslunde, Sjælland. 1696: Trondh.
* OCCUPATION: Sognepr. Domk., Trondheim
* BIRTH: 14 Sep 1653, Odense, DK
* BAPTISM: (Giert)
* DEATH: 29 Sep 1728, Trondheim

Kilde : Simon Ellefsen

Død 29 sep. 1728, Trondhjem ?5. Rektor i Slangerup 1682; Holbæk 1685. Sognepræst til Karlslunde og Karlstrup, Sjællands Stift 8. feb. 1687.6 Var 1678 Decanus og 1681 Viceprovst paa Klosteret i Kjøbenhavn. Blev først Rector i Holbek i Sjæland, og 1696 Sognepræst til Domkirken [i T.hjem] og tillige Stiftsprovst, efterat Stiftsprovstiet tilforn havde været bestyret af den ældste Sognepræst i Byen. Han skjænkede 1719 til Odense Latinskole 200 Rdlr.,ligesom han i 1721 skjænkede Throndhjems Domkirke dens mindste Klokke.5

Gert giftet seg med Maren Andersdatter Aagaard 2 Mai 1688. Maren (datter av Anders Lauritzen Aagaard og Mette Pedersdatter Ostenfeld) ble født cirka 1647 , Danmark; døde 22 Jan 1707, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gert giftet seg med Mette Larsdatter 19 Jan 1699, Trondhjem Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gert giftet seg med Sidsel Margrethe Hornemann 11 Jan 1701. Sidsel (datter av Henrik Hornemann og Anna Nielsdatter Tønder) ble født 6 Jun 1679; døde 9 Okt 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døde uden børn, hvorfor hendes to fuldbrødre og to halvsøstre arvede hende ved skiftet.2
Skifte 12 jun. 1695, Aalborg ?

Notater:

Student 1673, foretog talrige reiser og kom i Ostindisk companis tjeneste som skibschirurg. Blev dr. med. 18. aug. 1685 i Rinteln for en afhandling «de obstructionibus», provinsialmedicus i Fyen og apotheker i Assens 17. aug. 1687, men tiltraadte neppe denne stilling, da han blev bergmedicus paa Kongsberg 25. okt. 1687. Generalstabsmedicus 19. juli 1690 i Christiania, hvor han tillige holdt barberstue; fik 7. dec. 1708 fuldmagt til at examinere chirurgiske candidater i Norge og sendtes i slutningen af 1709 som kgl. commissarius til Tranquebar, hvor han døde 1711.1
[Se Carøe: Den danske Lægestand.]

Kilde: Simon Ellefsen

Mette giftet seg med Hans Henriksen Hornemann 8 Jan 1711. Hans (sønn av Henrik Hornemann og Anna Nielsdatter Tønder) ble født 10 Jun 1688 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Okt 1764; ble begravet 31 Okt 1764, Frue Kirke i Trondhjem. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Arnoldus Erichsøn Schytte 18 Sep 1725. Arnoldus ble født 12 Sep 1698 , Vega, Norway; ble døpt 25 Sep 1698 , Vega; døde 30 Okt 1769, Lødingen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst til Kvædfjord, Sogneprest i Trondenes, Troms

Søn af Gert (Gerhard) Jochumsen Bonsach og Maren Andersdatter Aagaard.

Var 1713 Defendens paa Borchs Collegium, erholdt til Ex. theol. 9. Septbr. 1715 Ch. laud. og for Dimispræd. 11 Jan. 1716 Ch. haud. ill.

Blev 12 Juli 1719 af Biskop Dr. P. Krog kaldt til res. Pastor til Qvædfjord, ordineret 4. Aug. s.A., 2 Septbr. 1720 Vicepastor og 1731 Sognepræst til Throndenæs.

Fra 1720 var han resid. pastor og fra 1735 til sin død s.a. sogneprest til Trondenes.

* MARRIAGE: 22 Sep 1719, hos biskop Peder Krog, Tr.heim
* EVENT: (P. Krog var g. m. brudens faster)

Kilde Per Nermo

Mathias giftet seg med Anna Elisabeth Elchen Bremer 22 Sep 1719, Trondheim. Anna ble født cirka 1698 , Gjebostad farm, Lenvik, Ibestad Parish, Troms Fylke, Norway; døde cirka 1741, Prestegården, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med cirka 1737. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Peder Pedersen Hanning, IV cirka 1745. Peder (sønn av Peder Pedersen Hanning, II og Inger Jensdatter Bugge) ble født cirka 1704 , Førde, Sunnfjord, SF; døde 28 Mai 1747, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marie giftet seg med Hans Jenssen Collin 20 Jul 1736, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hans (sønn av Jens Hansen Collin og Karen Olsdatter Tønder) ble født 10 Apr 1682 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 10 Apr 1742, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 18 Apr 1742, Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann

{geni:about_me} Henrik Hansen Horneman var født i Trondhjem 3. april 1720. Opholdt sig flere år i Tyskland, Holland og Frankrike. Etablerte sig som grosserer i Trondhjem omkring 1750. Tjenestgjorde en tid som tollkontrollør og innehadde en rekke æresstillinger, først som cancellieassessor, senere justitsråd og etatsråd. Drev betydelig eksport av trelast og eiet flere skibsparter. Bodde i sin forretningsgård, som lå på Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs gårds nuværende tomt på hjørnet av Fjordgaten og Kjøbmannsgaten.

Henrik Horneman var gift med Sofie Horneman, datter av assessor Henrik Horneman og hustru Sara Johansdatter Hammond. Henrik H. Horneman døde 23. oktober 1779. Han efterlot sig 2 sønner, Hans og Henrik, som begge døde ugift.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

Henrik giftet seg med Sophie Horneman 27 Mai 1755. Sophie (datter av Henrik Ebbesen Hornemann og Sara Johansdatter Hammond) ble født 26 Mai 1732; døde 21 Jul 1808; ble begravet 28 Jul 1808, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Grosserer Gjert Horneman blev født i Trondhjem 15. oktober 1721. Han var som foran nevnt sønn av rådmann Hans Horneman og hustru født Bonsach. Student fra Trondhjems Cathedralskole 1740, efter flere års ophold i Holland og England var han en tid optatt i sin fars forretning. Blev omsider grosserer og generalforpakter i Trondhjem.

Han eiet gård nr. 34 i Kjøbmannsgaten, som han kjøpte efter grosserer Hans Hagerup (Gramgården), samt naboeiendommen mot syd på hjørnet av Dronningens gate (Dronningens gate 2), fra hvilken tid de to eiendommer har vært forenet.

Gjert Horneman var i sin tid en av byens ledende menn, og hans ærestitler gir et klart bevis for, at han var meget velhavende. Han blev i 1757 kammerråd, senere justitsråd, etatsråd og 1770 kammerherre. Kammerherretitelen var en av rangstigens høieste og hadde anciennitet foran selveste stiftamtmannen. Det fortelles at kammerherretitelen kostet ham 10,000 riksdaler. For disse penger blev veien fra Kjøbenhavn til Fredriksborg slott bygget. (Nu kjører vi påen kammerherre, uttalte kong Christian den 7. spøkende, første gang han kjørte på veien).

Gjert Horneman eiet store parter i Røros Kobberverk og var meget interessert i eksport. Gården Stendal på Strinda var hans sommerbolig, og der opførte han prektige bygninger.

Gjert Horneman døde i Kjøbenhavn 20. august 1788. Han var gift 2 ganger, men efterlot sig ikke barn.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

___________________________________

Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

497. Horneman, Gert, f. 1721, d. 1788 (yngre Søn af Raadmand i Trondhjem, Kammerherre, hvilken Titel han kjøbte sig i 1770 for 10000 Rdl.; for disse Penge blev Veien til Fredriksberg Slot bygget. Var Generaltoldforvalter i Trondhjems Stift. Døde som Pensionist i Kb.havn 1788. 2 Gange gift, men havde ingen Børn.

OM., ovalt Brystbill. i fuld Størr. * Horneman, Reinskloster.

_______________________________________

Gerrit Horneman, El. Gjert, Horneman, født 15. oktober 1721, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. august 1788, dødssted København. Kjøpmann og generaltollforvalter. Foreldre: Kjøpmann og rådmann Hans Horneman (1688X1764) ogMette Kristine Gjertsdatter Bonsach (1691X1773). Gift 1) i Trondheim 8.12.1746 med Elisabeth Hewet (4.4.1719X25.10.1772); 2) i København 7.10.1778 med Agnethe Alette Hammelew (15.10.1733Xnov. 1800), datter av bokholder Christian Siegfrid Hammelew og Alette Buchhoff.

Gerrit Horneman var sønn av en velstående kjøpmann og kom i besittelse av store verdier. Imidlertid var han lite interessert i forretningene og ødet mer enn han tilførte, og da han heller ikke hadde etterkommere, døde familieforretningene ut.

Sammen med sin ett år eldre bror Henrik hadde Gerrit Horneman privatlærere fra 1728 til 1739. De fikk bl.a. latinundervisning fra 8X9-årsalderen og opplæring i klaverspill. 1739 ble Henrik sendt til København for å studere, mens Gerrit ble sendt til Amsterdam for å bli kjøpmann.

Amsterdam var en viktig handels- og finansby for Trondheim og tok imot store deler av eksportartiklene herfra. Derfor var det viktig for dem som skulle bli gode handelsmenn, å ha grundig kunnskap om forholdene i Amsterdam. Horneman ble satt i lære hos farens viktigste kommisjonær, firmaet Daniel Wesling & Søn, som fikk beskjed om at han skulle Xsettes flittig udj Information, saa at hand aldrig faar Leylighed at være ledigX.

Horneman fant seg ikke så godt til rette i Amsterdam det første året. Han mente han hadde lært nok om bokholderi og ville hjem allerede 1740. Men faren tillot ikke det, så han måtte fortsette i sin XkontorkondisjonX til 1745. Deretter reiste han sammen med sin bror på studietur til England og Irland og besøkte farens kommisjonærer der. Så gikk turen tilbake til Amsterdam og til en rekke tyske byer. Til farens store forargelse strødde de om seg med penger og oppførte seg som Xforlorne sønner som forødet foreldrenes godsX. De befant seg i København i slutten av august 1746 og begynte nok å grue seg til å bli stilt til regnskap av faren. I september bestemte de seg for å spare pengerved ikke å vente på Christian 6s begravelse, og i oktober var de hjemme i Trondheim.

Bare to måneder etter hjemkomsten giftet Horneman seg med Elisabeth Hewet, som han hadde truffet på sine reiser i England og brakt med til Trondheim. Faren var lite begeistret for giftermålet, og Gerrits svoger, fogden Ole Alsing, refererte med skadefryd sladder om de nygifte. Folk sa at Xhand og hands Kone allereede skal leve udj U-eenighedX.

Horneman fikk borgerskap som kjøpmann 1748 og avlastet faren ved å føre korrespondanse med utenlandske forbindelser. Dette bidrog med inntekter til livsopphold, men han hadde også egen kommisjonærforretning med engelske kjøpmenn.1751 var han i Irland nesten et halvt år, og han var generaltollforpakter i Trondheim 1759X64. Dette innebar at han ledet en privat gruppe som forpaktet statens inn- og utførselstoll i Trondheim, Kristiansund og Molde. Arbeidet hos faren var altså ingen fulltidsbeskjeftigelse. Det var nok faren som presset ham inn i ledelsen av tollforpaktningen. Slik fikk han en lederstilling som gav ham god lønn og prestisje, men uten at han hadde så mye å gjøre.

Hornemans innstilling til personlig forbruk var temmelig forskjellig fra farens. Han kjøpte flere bygårder som han satte i stand og anvendte mye penger på. Det ble sagt at han elsket forandringer, den ene mer kostbar enn den andre. Hans Horneman tok sin sønn med i foretak som han selv var engasjert i. Han fikk andeler i tollforpaktningen i Trondhjem stift 1749X64, parter i et nyopprettet sukkerraffineri, et salpeterverk, en kruttmølle og et tobakkspinneri. Dessuten fikk han parter i Selbu kobberverk og Mostadmarken jernverk. Han drev sagbruk for felles regning med faren og opprettet 1755 et handelskompani på Valholmen i Bremnes sammen med faren og to andre kompanjonger.

Gerrit Horneman ble 1757 kammerråd og 1770 kammerherre. Titlene gav ingen innflytelse, men hadde kun funksjon innenfor den rangordningen som kongen hadde innstiftet. Det var mye penger som gikk med til å skaffe slik prestisje. For utnevnelsen som justisråd 1759 måtte han betale 1240 riksdaler.

Horneman levde herskapelig på sin gård Stendal i Strinda, men flyttet på sine gamle dager til København. Der døde han barnløs 1788. Han var blant stifterne av Det genealogiske og heraldiske Selskab i København 1777.

Kilder og litteratur

J. Kraft: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, bd. 5, 1832

E. C. Werlauff: Det kgl. Danske Selskab, København 1847

K. Koren: XTrondhjems sukkerraffinaderi 1752X1855X, i Jubileumsskrift for E. C. Dahls bryggeri, Trondheim 1906

C. Horneman: Slægten Horneman, Trondheim 1908

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

S. Supphellen: Trondheims historie 997X1997,bd 2: Innvandrernes by 1537X1800, Trondheim 1997

I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998

K. Sprauten: Hans Horneman og næringslivet i det trondhjemske, utrykt manuskript

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Knut Sprauten

Gjert giftet seg med Elisabeth Hewet 8 Des 1746, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Elisabeth ble født 4 Apr 1719 , England; døde 25 Okt 1772, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjert giftet seg med Agnethe Alette Hammelew 7 Okt 1778, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Agnethe ble født 15 Okt 1733; døde cirka Nov 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Ole Olsen Alsing cirka 1745. Ole ble født cirka 1700; døde 28 Jun 1780. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Peder Kaasbøl Rosenvinge cirka 1759. Peder ble født cirka 1701 , Skotnes, Buksnes, Vestvågøy, Lofoten, Nordland, Norge; døde 11 Jun 1766, Selbu, Selbu, Sør - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Nicolai Christian Friis cirka 1770. Nicolai ble født 1 Feb 1712 , Molde, Norway; døde 22 Mai 1777, Bergen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognreprest til Bodø, Bonde

{geni:about_me} ='''Professor Hr. Erik Gerhard Schytte'''=

07.06.1728 X 26.07.1808)

Født på Vega i Helgeland av foreldre Arnoldus Schytte og Lucie Bonsach. Lucies far var G.J.Bonsach, sogneprest i domkirken i Trondheim.

Erik var sogneprest i Buksnes fra 1761 til 1776. Gift med Anna Jentoft, datter av Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik. Etter Schyttes død flyttet hun til gården Løp i Bodø og døde der 9.juni 1818.

--------------
Logg inn
Innhold

* Artikkelstart
* Verker
*
o Et utvalg
* Kilder og litteratur

Slik siterer du

Vi håper på mest mulig bruk av Store norske leksikon-artikler i andre sammenhenger ...

Les mer
Tilknyttede artikler

Erik Schytte

Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon (NBL)
Del med andre
Nbl
Erik Schytte X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Roald E. Kristiansen

Erik Schytte, Erik Gerhard Schytte, født 30. juni 1729, fødested Vega, Nordland, død 26. juli 1808, dødssted Bodø, Nordland. Lege, prest og naturforsker. Foreldre: Sogneprest Arnoldus Erichssøn Schytte (1698X1769) og Lucie Bonsach (1694X1741). Gift 1767 med Anna Hartvigsdatter Jentoft (5.10.1743X9.6.1818), datter av skipper, handelsmann og gjestgiver Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704X84) og Sara Rasch (1714X85).

Erik Schytte virket som prest i Nord-Norge i mer enn 50 år, men huskes i dag først og fremst som en av landsdelens første utdannede leger.

Schytte ble undervist hjemme av faren, som dimitterte sønnen til universitetet 1742. I strid med farens ønske begynte han å studere medisin og var elev hos professor Georg Detharding frem til dennes død 1747. Han tok baccalaureus-graden 1744, men avbrøt medisinstudiene da Detharding døde, og var 1746X48 alumnus ved Borchs kollegium. Deretter virket han et års tid som huslærer i Slesvig; under oppholdet her besøkte han Altona ved Hamburg for å høre professor Maternus de Cilano forelese i medisin og fysikk. 1749X51 var Schytte huslærer hos presten M. Haberdorph ved Nykirken i Bergen, og han var en tid konstituert som stadslege i byen.

På farens anmodning kom Schytte til Lødingen, der faren hadde vært sogneprest siden 1733. Noe motvillig begynte han sine teologiske studier med faren som lærer og tok teologisk eksamen 1754. På biskop Nannestads anbefaling ble han 1755 utnevnt til misjonær i Lyngen. Etter seks års tjeneste der ble han utnevnt til sogneprest i Buksnes 1761, og han var dessuten prost i Lofoten og Vesterålen fra 1774. Han ble i Buksnes til han ble utnevnt til sogneprest i Bodø 1776. Fra 1778 var han også prost i Salten.

Schytte fikk tidlig rykte som en lærd person. Han var blant de første medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Mens han var misjonær blant samene i Lyngen, gjorde han botaniske, entomologiske og mineralogiske undersøkelser og publiserte disse i Videnskabsselskabets første utgivelse (1761). På grunn av sviktende syn måtte han etter hvert oppgi deler av sine naturvitenskapelige studier, men som prost oppmuntret han andre prester til å ha slike interesser. Han var også interessert i norsk språk og samlet inn et betydelig materiale av dialektformer fra Lofoten, som han behandlet i en språkhistorisk artikkel for Det Skandinaviske Litteraturselskab 1807.

Det var som medisiner at Schytte vant størst ry. Hele tiden drev han egne studier og legepraksis ved siden av sin prestegjerning. Mens han var prest i Buksnes, brøt det ut en koppeepidemi, og som en av de første i Norge gjennomførte Schytte inokulasjon av hele sognets befolkning. Da han kom til Bodø som prest, begynte han et omfattende helsearbeid og tok i bruk presteboligen som hospital for dem som søkte hans hjelp. Når det trengtes mer plass, leide han på egen bekostning rom for syke på nærliggende gårder. Medisiner delte han ofte ut uten vederlag. 1789 tok han initiativ til å få ansatt en utdannet lege for Nordland, og han virket med hell og dyktighet for etableringen av sykehus og apotek i Bodø 1794. Som anerkjennelse for hans virke for medisinalvesenet hedret regjeringen ham 1782 med tittelen professor theologiæ extraordinarius.

1793 ble Schytte forespurt om han kunne tenke seg å bli biskop dersom Nord-Norge ble utskilt som eget bispedømme. Et slikt embete anså han seg ikke verdig til. Dessuten var han en eldre mann som kunne få problemer med en biskops omfattende reisevirksomhet. Han hevdet at han Xganske uskyldigen kom til at blive præstX og at det ofte var vanskelig for ham å oppfylle de geistlige plikter, fordi han manglet et indre kall. Hans primære interesse var å hjelpe mennesker med medisinsk kunnskap, og han omtalte seg selv som Xen meget maadelig præstX. Like fullt utførte han sin embetsplikt på en slik måte at han vant allmenn anerkjennelse. Han arbeidet hardt for skolevesenet og hadde et klartblikk for kirkens personalansvar. 1792 besørget han bygging av Nordlands første orgel for Bodø kirke, for det meste på egen bekostning.

Erik Schytte er blitt karakterisert som en åpen, likefrem, velvillig og uegennyttig mann. I folkelig tradisjon er han betegnet som en XsvartebokprestX, som med sine kunnskaper hjalp folk langt utover det de selv maktet. I tilleggtil å helbrede folk kunne han fremskaffe stjålne saker og utpeke hvem som var tyven, samt mane bort uvesen som folk mente kom opp fra sjøen og truet med å sette fyr på husene. Ettertiden har minnet ham som en fremragende personlighet med utpreget sans for humor og som en oppriktig venn av folket.
Verker

Et utvalg
* Adskillige Anmærkninger, i DKNVS Skr., bd. 1, Trondheim 1761, s. 284X293
* Ægteskabet hæderligt hos Alle (anonymt), Bergen 1791
* Nogle faa rare norske Ord, efter den Dialect, som i Lofotens Fogderie i Nordlandene er brugelig, i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr., bd. 2, København 1807, s. 59X112

* Se også verkliste i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929

Kilder og litteratur

* Erlandsen/Tromsø, 1857, s. 116
* A. S.: XProfessor Erik Gerhard Schytte, en nordlandsk PrestX, i Luthersk Ugeskrift nr. 20X22/1881, s. 307X313, 325X328 og 341X345
* D. Thrap: Bidrag til Den norske kirkes historie i det nittende aarhundrede, 1890, s. 226X234
* Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929
* A. Jakobsen: biografi i NBL1, bd. 12, 1958
* A. Forsdahl: XErik Gerhard Schytte X Dioceseos Nordlandiae AesculapiusX, i TNLF nr. 15/2001, s. 1830f


Lege, prest og naturforsker. Foreldre: Sogneprest Arnoldus Erichssøn Schytte (1698X1769) og Lucie Bonsach (1694X1741). Gift 1767 med Anna Hartvigs ...


http://www.snl.no/Erik_Schytte
--------------------
Erik Gerhard Schytte, født 1729, død 1808, født i Vega, norsk lege, prest og naturforsker. Utdannet som lege ved universitetet i København 1744; cand.theol. etter selvstudium 1754. Samemisjonær i Lyngen 1755X61, sogneprest i Buksnes i Lofoten 1761X76, i Bodø fra 1776 til sin død. Schytte hadde allsidige vitenskapelige interesser, var et av de første medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og publiserte resultatene av sine naturvitenskapelige undersøkelser i selskapets skrifter. Han samlet også inn et betydelig dialektmateriale fra Lofoten.
Mest kjent i samtiden ble Schytte likevel for sin legegjerning, som han drev ved siden av prestestillingen. I Lofoten gjennomførte han som en av de første i Norge inokulering av hele lokalbefolkningen under en koppeepidemi, og i Bodø fikk han etablert apotek og sykehus (1794).

Erik Schytte, Erik Gerhard Schytte, født 30. juni 1729, fødested Vega, Nordland, død 26. juli 1808, dødssted Bodø, Nordland. Lege, prest og naturforsker. Foreldre: Sogneprest Arnoldus Erichssøn Schytte (1698X1769) og Lucie Bonsach (1694X1741). Gift 1767 med Anna Hartvigsdatter Jentoft (5.10.1743X9.6.1818), datter av skipper, handelsmann og gjestgiver Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704X84) og Sara Rasch (1714X85).
Erik Schytte virket som prest i Nord-Norge i mer enn 50 år, men huskes i dag først og fremst som en av landsdelens første utdannede leger.
Schytte ble undervist hjemme av faren, som dimitterte sønnen til universitetet 1742. I strid med farens ønske begynte han å studere medisin og var elev hos professor Georg Detharding frem til dennes død 1747. Han tok baccalaureus-graden 1744, men avbrøt medisinstudiene da Detharding døde, og var 1746X48 alumnus ved Borchs kollegium. Deretter virket han et års tid som huslærer i Slesvig; under oppholdet her besøkte han Altona ved Hamburg for å høre professor Maternus de Cilano forelese i medisin og fysikk. 1749X51 var Schytte huslærer hos presten M. Haberdorph ved Nykirken i Bergen, og han var en tid konstituert som stadslege i byen.
På farens anmodning kom Schytte til Lødingen, der faren hadde vært sogneprest siden 1733. Noe motvillig begynte han sine teologiske studier med faren som lærer og tok teologisk eksamen 1754. På biskop Nannestads anbefaling ble han 1755 utnevnt til misjonær i Lyngen. Etter seks års tjeneste der ble han utnevnt til sogneprest i Buksnes 1761, og han var dessuten prost i Lofoten og Vesterålen fra 1774. Han ble i Buksnes til han ble utnevnt til sogneprest i Bodø 1776. Fra 1778 var han også prost i Salten.
Schytte fikk tidlig rykte som en lærd person. Han var blant de første medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Mens han var misjonær blant samene i Lyngen, gjorde han botaniske, entomologiske og mineralogiske undersøkelser og publiserte disse i Videnskabsselskabets første utgivelse (1761). På grunn av sviktende syn måtte han etter hvert oppgi deler av sine naturvitenskapelige studier, men som prost oppmuntret han andre prester til å ha slike interesser. Han var også interessert i norsk språk og samlet inn et betydelig materiale av dialektformer fra Lofoten, som han behandlet i en språkhistorisk artikkel for Det Skandinaviske Litteraturselskab 1807.
Det var som medisiner at Schytte vant størst ry. Hele tiden drev han egne studier og legepraksis ved siden av sin prestegjerning. Mens han var prest i Buksnes, brøt det ut en koppeepidemi, og som en av de første i Norge gjennomførte Schytte inokulasjon av hele sognets befolkning. Da han kom til Bodø som prest, begynte han et omfattende helsearbeid og tok i bruk presteboligen som hospital for dem som søkte hans hjelp. Når det trengtes mer plass, leide han på egen bekostning rom for syke på nærliggende gårder. Medisiner delte han ofte ut uten vederlag. 1789 tok han initiativ til å få ansatt en utdannet lege for Nordland, og han virket med hell og dyktighet for etableringen av sykehus og apotek i Bodø 1794. Som anerkjennelse for hans virke for medisinalvesenet hedret regjeringen ham 1782 med tittelen professor theologiæ extraordinarius.
1793 ble Schytte forespurt om han kunne tenke seg å bli biskop dersom Nord-Norge ble utskilt som eget bispedømme. Et slikt embete anså han seg ikke verdig til. Dessuten var han en eldre mann som kunne få problemer med en biskops omfattende reisevirksomhet. Han hevdet at han Xganske uskyldigen kom til at blive præstX og at det ofte var vanskelig for ham å oppfylle de geistlige plikter, fordi han manglet et indre kall. Hans primære interesse var å hjelpe mennesker med medisinsk kunnskap, og han omtalte seg selv som Xen meget maadelig præstX. Like fullt utførte han sin embetsplikt på en slik måte at han vant allmenn anerkjennelse. Han arbeidet hardt for skolevesenet og hadde et klartblikk for kirkens personalansvar. 1792 besørget han bygging av Nordlands første orgel for Bodø kirke, for det meste på egen bekostning.
Erik Schytte er blitt karakterisert som en åpen, likefrem, velvillig og uegennyttig mann. I folkelig tradisjon er han betegnet som en XsvartebokprestX, som med sine kunnskaper hjalp folk langt utover det de selv maktet. I tilleggtil å helbrede folk kunne han fremskaffe stjålne saker og utpeke hvem som var tyven, samt mane bort uvesen som folk mente kom opp fra sjøen og truet med å sette fyr på husene. Ettertiden har minnet ham som en fremragende personlighet med utpreget sans for humor og som en oppriktig venn av folket.

Sokneprestembetet i Bodø var Schytte flere ganger blitt anmodet om å søke. Til slutt gjorde han det og ble utnevnt i 1776. Han flyttet da inn i en stor prestebolig som var bygd av hans forgjenger. Schytte lot innrede flere rom som sykeværelser. Her fikk pleietrengende pleie og medisiner (fig 1). Det synes særlig å ha dreid seg om kronisk syke med lepra og rades yke. Schyttes hustru hjalp til med pleien av de syke (2). Dersom det ikke var plass i presteboligen til alle som hadde behov for det, leide Schytte for egen kostnad rom for syke på nærliggende gårder. I 1782 fikk han av regjeringen i København ærestittelen XProfessor Theologicæ ExtraordinariusX. Hans ry som lege medførte athan i vitenskapelige kretser i København ble omtalt som XDioceseos Nordlandiae AesculapiusX; (den nordlandske kirkeprovinsX Æskulap).

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bosatt på Presteid.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med Truls Krog 24 Okt 1751, Vadsø, Finnmark, Norway. Truls (sønn av Jens Truelssøn Krogh, Sogneprest og Catharina Magdalena Scheen) ble født 26 Jul 1715 , Ørskog Prestegård, Ørskog, Møre og Romsdal, Norge; døde 17 Des 1804, Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bodde 2 Aug 1768, Skifte på Fikke, Hamarøy. Flere barn

Kilde Per Nermo

Etternavnet er svært utydelig handskrift

Anne giftet seg med cirka 1748, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]