Notater:

{geni:about_me} Margrete/Margrethe Hansdatter

http://vestraat.net/iea-o/p214.htm#i9110
http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000023.html#I8979

Margrethe HANSDATTER
ABT 1500 - 1573

* BIRTH: ABT 1500
* DEATH: 1573, Verdal, NT (1553 ?)

Family 1 : Sigvard AMUNDSEN

1. +Hans SIGVARDSSEN
2. +Gunhild SIGURDSDATTER
3. +Magdalene SIGVARDSDATTER

* BIRTH: ABT 1500
* DEATH: 1573, Verdal, NT (1553 ?)

SOURCE NOTES:
http://folk.uio.no/ingeba/family/223.htm

Margrethe giftet seg med Sigurd Amundsen cirka 1535. Sigurd ble født cirka 1490 , Salthammar - Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; døde 1 Jan 1573, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; ble begravet cirka 1573, Verdal ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Trondheim domkirke

{geni:about_me} Hans Sigvardssen

http://www.nermo.org/slekt/d0027/g0000079.html#I14570

ABT 1530 - ____

* RESIDENCE: (Første S.pr. Trh. Domkirke 1585-1593 ?)

* OCCUPATION: Sogneprest i Inderøy 1567

* BIRTH: ABT 1530, (Sigvardi) (Sugurdsen)

* DEATH: (ca. 1593 ?) Trondheim ?

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0031/g0000072.html#I6710

Magdalena Sigvardsdatter 1536 - 19 Nov 1595

* RESIDENCE: 16 barn

* BIRTH: 1536, Verdal, NT [Værdalsboka, bd. IIa]

* BAPTISM: (Iversdatter ? Jensdatter ?)

* DEATH: 19 Nov 1595, Kjøbenhavn [Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. V]

* BURIAL: Stjørdal kirke

----

Dotter af Sigvard Amundsen, Cantor, Lector og Canonicus Capituli (S. om ham Danske Magaz. Tom. VI. p. 31(1), og Søster til Mag. Hans Sigvardsen, Canik og Sogne-Præst til Tronhiems Domkirke). Af hendes 16 Børn har jeg funded 6.

--------------------

Magdalena Sigurdsdatter ble født i 1536 i Værdal. Hun var datter av Sigurd Amundson og Margrete Hansdatter. Magdalena Sigurdsdatter giftet seg med Lauritz Nielsson Arctander, sønn av Nils Lauritsen Arctander og Birgitte Lauritsdatter, i 1554. Magdalena Sigurdsdatter døde den 19 november 1595 i Stjørdal, Nord-Trøndelag.

Barn av Magdalena Sigurdsdatter og Lauritz Nielsson Arctander

Ingeborg Lauritzdatter Arctander+ f. 1550, d. 1 jul. 1608

Birgitta Lauritsdatter Arctander+ f. c 1555, d. 1628

Magdalena Lauritsdatter Arctander f. c 1555

Samuel Lauritsen Arctander+ f. 9 jan. 1555, d. 21 mar. 1607

Niels Lauritsen Arctander f. 1561, d. 1 nov. 1616

--------------------

Gift 01/05 år 1554.
--------------------
Magdalena giftet seg med Sogneprest Lauritz Nielsson ARCTANDER, sønn av Borgermester Niels Lauridsen ARCTANDER og Birgitte LAURITSDATTER, i 1554. (Sogneprest Lauritz Nielsson ARCTANDER ble født i 1527 i Trondheim og døde den 7 Nov 1596 i Stjørdal.)

Magdalene fikk hele 16 barn.

Magdalena giftet seg med Lauritz Nielsen Arctander cirka Mai 1554, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Lauritz (sønn av Niels Lauritsen Arctander, Borgermester i Trondheim og Birgitte Lauritsdatter) ble født cirka 1527 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Nov 1596, Gjermstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 9 Nov 1596, Hovedkirken, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} XFør Gunhilds ektemann, Peter Adriansøn Falkener ble drept i slagsmål fikk de 14 barn. 3 sønner døde som barn, og 4 sønner og 7 døtre ble gifte. Her nevnes bare en datter og en sønn.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p131.htm#i5771

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000016.html#I6260
* BIRTH: ABT 1535, Verdal, NT
* BAPTISM: Sævalds/Sigvards/Siverts-datter ?


Sævaldsdatter or Sigurdsdatter

Birth Date 1535, 1536 or 1540

Death Date 1569, 1615 or 1633
--------------------
Peter og Gunhild ble gift i 1556. De fikk 2 barn. Hun var etterkommer av FRU INGER TIL AUSTRÅT.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d000/g0000089.html/#I5604
http://www.ofstad.info/d0010/g0000050.html#I27864
http://home.c2i.net/lfalch/etterkommere.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#2
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I22157&tree=1

RESEARCH NOTES:
SXvalds/Sigvards/Siverts-datter? 2nd w. > 1569 to Niels JenssXn Schriver (d.
1604); Children: Rochert (Rickert) Peterson, b ~1560; Margrete Petersdatter
(Falkener) tng has father as SXvald OlsXn

Gunhild giftet seg med Peder Adrianssøn Falkener cirka 1556, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Peder (sønn av Adrian Rochertsen Falchener og Margrethe Pedersdatter Fosnes) ble født 1 Jan 1538 , Trondhjem, Sør-Trøndelag, Norge; døde 29 Aug 1569, Bergenhus festning; ble begravet cirka Sep 1569. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gunhild giftet seg med Niels Jenssen Schriver cirka 1582, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Niels ble født cirka 1530 , Trondheim; døde cirka 1604, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ingeborg Lauritsdatter Arctander

Hun blir i slektslitteraturen regnet for å være en datter av sognepresten i Stjørdal Laurits Nilsen og Magdalena Sigvardsdatter, men jeg har ikke kunnet finne noen kilder som bekrefter dette. Det er tvilsomt om hun var en datter av disse, kronologiskt så passer det iallfall veldig dårlig.

[Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536 - 1660, side 32.]



http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000065.html#I6711

ABT 1555 - 1 Jul 1608

* RESIDENCE: 1 datter (?)

* BIRTH: ABT 1555, (Ingeborg ?) Kvernes, Nordmøre (Tr.h. ?)

* DEATH: 1 Jul 1608, Trondheim

Father: Lauritz Nielsen ARCTANDER

Mother: Magdalene SIGVARDSDATTER

Family 1 : Hans Caspersen GAMSHARD

* MARRIAGE: 1571, Trondheim [4482]

1. NN Hansdatter GAMSHARD

Ingeborg giftet seg med Hans Caspersen Gamshard cirka 1571, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Hans ble født cirka 1551 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Borgermester in Trondheim; døde 19 Mar 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1620. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst til Wædøen

{geni:about_me} Nicolaus Lauritsen Arctander

http://www.nose.dk/Norge/arctander.html#4

Født 1554, Kvernes.[10].

Død 12 mar. 1609, Veø. [10].

Præst til Wædøen. [1]

Havde børn. [1]

Gift med Helena

[1] Christopher Giessing: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, ... (Kiøbenhavn 1779-1786), s. III(1):364, Tab II.

[10] Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 72

Familie/Ektefelle/partner: Helena N.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0018/g0000071.html#I38135

Familie/Ektefelle/partner: Claus Lauritssen Skavbo (Scavenius). Claus ble født cirka 1515 , Skagen, Denmark; døde 18 Aug 1590, Copenhagen, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde: http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/I/5/I53ZF6BM632O2EBNST.html

Ovenstående kilde sier ikke noe om barn

--------------------

Yrke: Prostinna i Oviken

Far: Lauritz NIELSEN (1530 - 1596)

Mor: Magdalene SIGURDSDOTTER (1530 - 1595)

Född: omkring 1555 Norge, Trondheim 1)

Död: omkring 1628 Oviken, Orrgården, Z 1)

Familj med Erik Mogensson BLIX (1540 - 1611)

Barn:

Erik Eriksson BLIX (1576 - 1646)

Gertrud BLIX (ca 1575 -)

Dorothea BLIX (ca 1578 -), gift med kyrkoherden Sigvard Hansen, Oviken

Kristoffer BLIX (ca 1580 - efter 1645), bonde i Skottgården, Oviken

Lars BLIX (ca 1585 - omkring 1658), kyrkoherde i Revsund 1643-1658

Berit BLIX (ca 1600 -), gift med bonden Jöns Nilsson i Bugården, Oviken

Noteringar

Etter mannens död fikk Birgitte kongebrev av 31/10 1612 på gården Heggen i Oviken som enkesete (N.R.R. IV s. 475), og bodde der til sin död 1628. I 1626 oppgis hun å eie 1/2 spand i Gjermstad i Stjördalen, antagelig arvegods etter foreldrene.

(Källa: Slekten Blix fra Jemtland, Tomas Norum)

Källor

1) Slekten Blix fra Jemtland, Tomas Norum, Norge

Källor

1) Björn Espells hemsida.

Birgitte giftet seg med Erik Mogensson Blix cirka 1580, Oviken, Jämtlands län, Sverige. Erik (sønn av Mogens Olofson Blix og nn NN) ble født cirka 1550 , Faxnälden, Näskott, Krokom, Jämtland, Sweden; døde cirka 1611 til cirka 1645, Oviken, Jämtland, Sweden; ble begravet cirka 1611. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Stjørdal, Sogneprest, Priest

{geni:about_me} Sogneprest i Stjørdal.

Gift med Margrethe Staffensdatter. Han er bror av Nils Lauritzen Arctander f.1559 i Kværnes, d.1616 som biskop i Viborg. (Bernhoft s.141.) og var da også sønnesønn av Niels Lauritssøn, som var erkebiskop Oluf Engebretssøns fogd iTrondhjem og 1537 ble
borgermester sammested.

Se Ludvig Daae, Trondhjems Stifts geistlige historie, s.7.

Niels Arctander, sønn av kjøpmann i Viborg, Just Arctander og 1.h. Mette Bøgh. Hans søster Maren Arctander, g.22. 9.1706 med Peter Hasse. PT-1884, s.318. Gift 1713 med Sophia Dorothea a Møinichen. Just Arctander gift 2. m. Else Majoner som senere ble
gift med justitsraad Henrik v. Møinichen.
PT-1881, s.166. Se også PT-1882, s.163. Holger Lauritssøn, d.1612, prest til Aafjorden.
Hans sønnesønn antok navnet Arctander. Holger Hansen Arctander, sønn av hr. Hans Holgersen, sogneprest i Aafjordens prestegjeld i Trondhjems stift, ble student og forekommer i januar 1626 som Almunus i Kommunitetet i Kjøbenhavn.Hans senere skjebne er
ukjent. Lars Holgersen, resid. Kapellan til Trondhjems Domkirke, Hans Holgersens bror. Lars Andersen Arctander, Bergen g.m. Anna Cathrine de Lange, f. Hellemann, 1739. Benkestok, s.156.


--------------------
Var sogneprest i Stjørdal
--------------------
Sogneprest i Stjørdal. Student i Wittenberg i 1578.

Kilder:
-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
-Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Stephansdatter. Margrethe ble født cirka 1560 , Näs, Jämtland, Sweden; døde, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Matthias Wilhelmi. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dette er ikke samme ukjent datter som N.N. 1 Lauritsdatter Arctander

Kilde:

http://www.nose.dk/Norge/sigvard_amundsen.html#15

Familie/Ektefelle/partner: Johannes (Johannes) Mikkelsen. Johannes døde, Stadsbygd, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop Viborg, Biskop i Viborg ca 1550

{geni:about_me} 1:
Fra "Den frie norske salmesiden":
Niels Lauritzøn Arctander ble født i Kvernes i Romsdal hvor hans far var prest. Han ble student i 1578 og studerte både i Danmark og i Tyskland. Arctander ble ordinert til slottspredikant på København Slott i 1585 og senere ble han også hoffpredikant hos Fredrik II. Og i 1595 ble han ble han utnevnt som biskop over Viborg Stift.
Men Arctanders livsvei var dekket av torner og tistler. Han giftet seg med Marie Stratmann i 1585, men hun døde i barselseng allerede i 1587. Niels Arctander giftet seg for andre gang med sitt søskenbarn, Karine Clausdatter, men av hans fire barn var det bare sønnen fra hans første ekteskap som overlevde faren. Karine Clausdatter døde i 1615, Niels Arctander året etter. Han ligger begravet i prestekapellet i Viborg Domkirke.
Arctander er kjent for å ha diktet den første evangeliske salmen forfattet av en norskfødt dikter. Danske kilder oppgir hans navn som Niels Lauridsen Arctander.

Utgivelser:
1. Guds Enighed oc hellige Trefoldighed (1588)
2. Trende aandelige Viser (1591)
3. Davids Poenitentz (1594)
4. Troens Triumph oc Seyer (1604)
5. Nogle Psalmer oc aandelige Viser (1607)

Salmer:
1. Det er Guds vilje, det er hans bud (NSL: 456)
2. O Jesu Christ Guds Søn (NSL: 2996)

Kilder:
1. Rynning (1954), s. 66-68
2. Rynning (1967), s. 335

2:
Fra Dansk Biografisk Lexikon:3

Arctander, Niels Lauridsen, 1561-1616, Biskop. Han er født i Kvernæs i Throndhjems Stift og stammede paa fædrene Side fra en sjællandsk Slægt, der var indvandret i Norge paa Reformationstiden. Faderen, Laurids Nielsen, var først Præst i Kvernæs, men døde 1596 som Ærkedegn i Throndhjems Domkapitel og Præst i Størdalen. Moderen, Magdalene Sigvardsdatter, var en Præstedatter fra Verdalen. Under sin Skolegang i Throndhjem synes han en Tid lang at have haft sit Hjem i sin Farbroders, Borgmester Peder Nielsens Hus. Han blev Student 1578, og da han 1583 sidste Gang besøgte sin Hjemstavn, fattede Lensmanden i Throndhjem, Christian Friis til Borreby, Godhed for ham og opmuntrede ham til atfortsætte sine Studier i Udlandet. Paa dennes Bekostning opholdt han sig derpaa et Aar i Marburg, ved hvis Universitet han blev indskreven i Juni 1584. Pesten, som i det følgende Aar forjog mange af Studenterne fra Byen, har vistnok fremskyndet hans Hjemrejse. Men allerede forinden synes formaaende Venner at have henledet Opmærksomheden paa ham. 6. Juni 1585 prædikede han, maaske efter Kong Frederik IIXs Ønske, i vor Frue Kirke i Kjøbenhavn, hvor Kansleren Niels Kaas sad iblandt hans Tilhørere, og inden Maanedens Udgang blev han ordineret til Slotsprædikant paa Kjøbenhavns Slot. Da han senere ogsaa nævnes som Hofpræst, har han maaske en kort Tid forenet disse to Embeder. Han vandtsnart et anset Navn baade som asketisk Forfatter og som praktisk Sjælesørger. 1588 udgav han et Skrift om «Guds Enighed oc hellige Trefoldighed», der var udarbejdet paa Grundlag af hans ovenomtalte Prædiken i vor Frue Kirke. Det var dediceret til Niels Kaas. Efter Titelen at dømme kunde man tro, at det indeholdt en Række metafysiske Undersøgelser, medens det derimod er en jævn, enfoldig Fremstilling af Skriftens Lære om Guds Væsen og Egenskaber. I det hele taget fremtræder han i sine Skrifter som praktisk Bibeltheolog og fastholder det som en Hovedregel, at Bibelen skal forklares ved Bibelen selv. Dette betoner han særlig i sit Skrift «Davids Poenitentz», en Udlægning af Davids syv Bodssalmer, som udkom 1594 paa Fru Christence Rotfeldts Bekostning. Det var en Oversættelse af nogle latinske Prædikener, han havde holdt paa Kjøbenhavns Slot. Paa samme Tid udarbejdede han et Trøsteskrift, kaldet «Troens Triumph oc Seyer», for en synderlig god Ven, som var stærkt religiøst anfægtet. Det blev dog først udgivet 1604 efter mange godt Folks Opfordring. Tillige drev han stærkt paa Husandagt, og nogle Bønner, som han havde sammenskrevet til Brug for sig selv, sine Husfolk og andre gode Venner, udkom senere i forskjellige Rækker, hvoraf den første blev udgivet 1595 paa Ditlev Holcks Bekostning. Denne Mand, der var Lensmand paa Kjøbenhavns Slot, nævner A. med Taknemmelighed som sin særlige Velynder. Han havde allerede 1591 dediceret ham sit Skrift «Poenitentzis Speyl», og i de følgende Aar oversatte han efter Holcks Ønske og paa hans Bekostning Niels Hemmingsens to Skrifter «De gratia universali» paa Dansk (1593 og 1595). I Løbet af faa Aar havde han saaledes udfoldet en rig Forfattervirksomhed, som han fortsatte, efter at han var traadt over i en anden Embedsstilling.

1595 blev han af Regeringsraadet udnævnt til Biskop over Viborg Stift, maaske uden forudgaaet Valg af vedkommende Stiftsgejstlighed. Som Biskop gjorde han sig fortjent ved at ophjælpe Kirke- og Skoletugten, ligesom han ogsaa bestræbte sig for at forøge Præsternes og Lærernes Indtægter. Han havde 1614 Sæde i den store Kommission, som under Kongens Forsæde dømte i Sagen imellem Resen og Kock paa Mødet i Kolding, og senere hen i samme Aar var han i Kjøbenhavn Bispernes mest fremtrædende Ordfører under de fortsatte Kontroverser imellem Resen og Mændene af Niels Hemmingsens Skole, der i Menighedens Navn nedlagde en Protest imod Resens spekulative Dogmeudviklinger. A.s «Psalmer oc aandelige Viser» (1607) er af ringe Værd, og naar Cl. Lyskander nævner ham som en udmærket Digter, maa dette vistnok skrives paa Svogerskabets Regning. Som Prædikant nød han derimod med rette en stor Anseelse, og hans talrige Ligprædikener over Mænd og Kvinder af den danske, især jyske, Adel maa baade fra Formens og Indholdets Side betegnes som noget af det fortrinligste, der er fremkommet i denne Gren af vor ældre Litteratur. -- Han var 2 Gange gift. 1585 ægtede han Marie Stratmann, som døde i Barselseng 1. Juni 1587, og allerede 3. Dec. s. A. indgik han et nyt Ægteskab med sit Søskendebarn, Karine Clausdatter, d. 1615, der var Datter af Prof. Claus Scavenius og Enke efter Præsten ved Nicolai Kirke, M. Anders Mariager. Igjennem dette Ægteskab blev han senere Svoger til Cl. Lyskander. Af hans 4 Børn overlevede kun Sønnen af første Ægteskab, M. Henrik Arctander, Faderen. Han var først Rektor i Viborg og senere Præst i Selde paa Salling, men forfaldt til Drik (d. 1652). Biskop A. døde 1. Nov. 1616 og ligger begraven i det saakaldte Præstekapel i Viborg Domkirke.

Molbech, Hist. Aarbøger III, 158.
Ny kirkehist. Saml. I, 419 ff.

Carl Frederik Bricka, redaktør, Dansk Biografisk Lexikon, tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. Tilgængeligt på http://www.lysator.liu.se/runeberg/dbl/ (København: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), 1887 - 1905).

Niels giftet seg med Kathrine Clausdatter Scavenius 3 Des 1587. Kathrine (datter av Claus Lauritssen Skavbo (Scavenius) og Magdalena Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1558; døde cirka 1615. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Maria Stratmann cirka 1585. Maria ble født cirka 1568; døde 1 Jun 1587. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann i Tr.heim. Byfogd 1608, Rådmann 1610-, Byfogd og rådmann, Byfogd i Trondheim 1608, rådmann 1610, Handelsmann og byfogd i Trondheim., Handelsmann og byfogd i Trondhjem, Byfogd

{geni:about_me} Merchant in Trondheim. "Rådmann" in 1610.

Rockert Petersøn3 FALKNER ble født etter 1549 i Trondheim; Han var fortsatt umyndig da faren døde i 1569.6
Han var byfogd i Trondheim i 1608 og i 1610 rådmann.

Rickert giftet seg med Anne Hansdatter Hagerup cirka 1610. Anne ble født cirka 1585 , Hagerup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Margrethe Hansdatter Hagerup. Anne ble født cirka 1570; døde cirka 1606, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Jacob Preben Pedersen Ibsen cirka 1588, Romsdalen, Norway. Jacob (sønn av Peder Ibsen og Anna Marine Pedersdatter (Bååt)) ble født 3 Sep 1536 , Vammen by, Nørre i Lyng, Jylland, Danmark; døde 3 Sep 1633, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 8 Sep 1633, Trondheim Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} ABT 1580 - 1669

* BIRTH: ABT 1580 (usikre foreldre ?)
* DEATH: 1669, Trondheim
* BURIAL: 8 Feb 1669, Vår Frue kirke, Trondheim

Family 1 :

* MARRIAGE: (Skilt v. kgl. bev.)
* DIVORCE: 1606

Family 2 : Peder Mortensen GRUM
* MARRIAGE: ABT 1618

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000092.html#I14833

Kirsten giftet seg med Peder Mortenssøn Grum cirka 1618. Peder ble født 22 Feb 1572 , Astrup, Hjørring, Danmark; døde 30 Apr 1631, Trondhjem, Norge; ble begravet 3 Mai 1631, Vor Frue Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Fra''': http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2
>I gravskriften over [http://www.geni.com/people/Hans-Caspersen-Gamshard/6000000001827531712 Hans Casparsen] og hans kone, gjengitt i Schønning (1762: s. 208), sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951, s. 219), ble denne datteren gift med borgermester [http://www.geni.com/people/Svend-Andersen/6000000007453198737 Svend Andersen]. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham. Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste [http://www.geni.com/people/Hansdatter/6000000013603730493 datter] og denne datterens [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 mann] er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Casparsens arvinger var altså hans eneste datter. I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en [http://www.geni.com/people/Erik-Hansen/6000000013603906459 Erik Hansen] og at Hans Casparsens datterbarn hete [http://www.geni.com/people/Caspar-Eriksen/6000000013604091022?through Caspar Eriksen] og [http://www.geni.com/people/Alhede-Eriksdatter/6000000013604058028 Alhede Eriksdatter]. Jeg [S.T.Dahl] mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen.


* http://nose.dk/Norge/gamshart.html#2
* http://www.nermo.org/slekt/d0026/g0000047.html#I29692

Kathrine giftet seg med Niels Lauritzen Arctander, til Veø 3 Des 1587. Niels (sønn av Lauritz Nielsen Arctander og Magdalena Sigurdsdatter) ble født 13 Sep 1561 , Kvernes, Møre og Romsdal, Norway; døde 1 Nov 1616, Viborg, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kathrine giftet seg med cirka 1573. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} rektor ved Metropolitanskolen, København. Professor ved Københavns Universitet. Sognepræst i Tårnby. biskop i STavanger, Norge.

{geni:about_me} RESIDENCE: 21 May 1605, Ordinert til biskop

OCCUPATION: Magister. Biskop Stavanger 1605-26

BIRTH: 1562, København (Skavboe / Skabo / 'Skagenbo' = fra Skagen)

BAPTISM: (kalt 'Laurentius Scavenius Nicolai Filius Danus') (Nic.s.)

DEATH: 1 Dec 1626, Stavanger

EVENT: 1590, Rektor Københavns skole

EVENT: 1594, Professor pædagogicus 1594

Notater:

{geni:occupation} Kontraktsprost i Hammerdal 1617-1637, Sogneprest i Hammerdal, Sverige, Kapellan i Oviken i Jãmtland i 1602. Okkring 1615 ble han sogneprest itl Hammerdal

{geni:about_me} Erik Erikssøn Blix

Død 1640-1650.

Var 1602 kapellan til Oviken, blev omkring 1615 sogneprest til Hammerdal, men synes at være blit avsat fra dette embede 1637. Han bodde senere paa sin gaard Görvik og døde i begyndelsen av 1640'aarene. Han hadde mange barn. [http://www.nose.dk/Norge/blix.html#4]

------------

Erik Eriksson Blix. Kyrkoherde i Hammerdal, född omkring 1575 i Oviken (Z), död 1637 Hammerdal (Z); son till Erich Mogenssen Blix -101); gift 1:a med Karen Eriksdotter, född i Ragunda (Z), död 1618 i Hammerdal (Z). Hon var dottertill Erik Joensson, död 1592 Ragunda (Z) och gift med Barbro Månsdotter, född i Ragunda (Z); barn: Hans Eriksson Blix i Grenås -109); Gift 2:a med Elisabet Persdotter född (Z), död Bånggården Sikås (Z)

--------------------

Död någon gång mellan 1637 (tjänstens upphörande) och 1640. (Bertil Hasselberg, Supplement till herdaminnet)

--------------------

Kyrkoherde i Hammerdal 1615-1637. Född omkring 1575 i Oviken (Z). Död 1637 i Hammerdal (Z). Enligt Jämten 1950/25 var han präst i socknen 1617-37, var gift andra gången med Elizabeth Pedersdatter, som 1637 som änka köpte Haraldsgården i Sikås , se J 1954/ 89 och J 1962/25. Erich Mogenssen/Blix P 306 är fadern, se Jämten 1962/22. De nya uppgifterna i Skancke-boken 1995 bekräftar detta. I supplementet till stiftets herdaminne har man angett vilka mödrarna är till Eriks 10 barn, Erik, Hans, Jöns, Karl och Kerstin har första hustrun som moder och Barbro, Karin, Peder, Sophia och Elisabeth har andra hustrun som moder. Enl J 54/109 är han född 1580 och död 1646 i Görvik, jag tror det dödsåret är fel. Med hänsyn till att sonen Erik är med i " Räfsen med jämtarna 1613 " och då tagit parti för svenskarna och tillsammans med två syskon får en landschyld för en gård i Grenås, bedömer jag Erik vara mellan 5 och 10 år äldre än vad J 54/109 säger. (Espell)

ERIK Eriksson BLIX,

född 1575? i Oviken (J), död före 1638. Kyrkoherde i Hammerdal (J). (text).

Var 1602 kapellan i Oviken, från 1617 kyrkoherde i Hammerdal.

Gift före 1604 (Robel.) Död senast 1637, då änkan Elisabet "och

saligh Her Errichs börn och arffuinger" köper Haraldsgård i Sikås

(Db 1637 27/11). Sonen Jöns Ersson tar sedan över hemmanet nr 3.

Herdaminnet suppl. s 108-109, nämner 5+5 barn. Thomas Norum:

Den nordanfjellske gren av slekten Blix fra Jemtland (Oslo 1967 s.

15-16, nämner 1+5 barn. Skanke-ätten s 329.

Källa: Georg Hansson

Erik Eriksson BLIX

Yrke: Kyrkoherde i Hammerdal 1617-1637

Far: Erik Mogensson BLIX (1540 - 1611)

Mor: Birgitta LARSDOTTER (1555 - 1628)

Född: omkring 1576 Oviken, Orrgården, Z 1)

Bosatt: från 1602 till 1616 Oviken, Z 2)

Bosatt: från 1617 till 1646 Hammerdal, Z 1)

Död: omkring 1646 Hammerdal, Görvik, Z 5)

Familj med Karin ERIKSDOTTER (1575 - 1618)

Vigsel: före 1605 Ragunda, Z 3)

Barn: Jöns ERIKSSON (1615 - 1699)

Hans ERIKSSON (1612 - 1689), bonde och länsman och kyrkvärd i Grenås, Hammerdal, Z. Gift med Lisbet PERSDOTTER (ca 1620 - 1641) samt Valborg PERSDOTTER (ca 1620 - 1706).

Kerstin ERIKSDOTTER (1618 - 1657), gift med bonden Welam PERSSON (1615 - 1679), Fyrås, Hammerdal, Z.

Kerstin var gift tidigare med en bonde Peder NN med vilken hon hade sönerna Måns, Peder och Salomon.

Familj med: Elisabeth PERSDOTTER (ca 1590 - före 1658). År 1637 köpte hon som änka Haraldsgården i Sikås, Hammerdal, sedermera kallad Bånggården. 1650-10-30 får hon frihetsbrev på Bånggården i Sikås, Hammerdal, som sitt änkesäte.(Källa: Jämten 1950, sid 26).

Barn:

Barbro BLIX (1619 - efter 1651),

gift med kaplanen Erik Erici RAMSELIUS (ca 1610 - efter 1655) även benämnd Theonomus, komminister i Sunne, Z, 1648-1655. Ramselius var son till kyrkoherde Ericus GUDMUNDI (ca 1570 - 1629), som var kyrkoherde i Ramsele, Y, 1604-1629. Namnet Theonomus i formen Theonymi nyttjades i senare delen av 1600-talet av en medlem av Blix-släkten i Norge. Det är därför möjligt att herr Ericus själv på något sätt hörde samman med denna släkt. Bland barnen: Erik Eriksson BLIX, född 1651, som blev residerande kapellan i Öksnes i Vesteraalen, Norge, år 1690 efter morbrodern Peder Eriksson BLIX (prästson från Hammerdal), död 1711. (Källa: Härnösands stifts herdaminne sid 211, supplement av Bertil Hasselberg, 1964)

Karin BLIX (1620 - 1702), död i Bergen, Norge.

Peder BLIX (1621 - 1694), kaplan i Oksnes, Norge. Han efterträddes som kaplan av systersonen Erik Eriksson BLIX (1651 - 1711)

Sofia BLIX (1626 - 1709), gift med kaplanen Erik SKANCKE och hans efterträdare Jens Christophersen SVABOE i Verdal, Norge

Margareta BLIX (ca 1630), inget känt ännu.

Elisabeth BLIX (1631 - 1700), död i Bergen, Norge.

Carl (1633-1698), bonde i Sikås, Hammerdal, Z, gift 1688 med Karin Pålsdotter (1679-1758). Carl är en osäker relation till fadern Erik Blix, då Carl blir far till sin son Erik så sent som år 1690.

Vigsel: före 1619 Hammerdal, Z 4)

Noteringar

Bild av Hammerdals kyrka (Källa: Den första Hammerdalskrönikan 1948).

Kyrkoherden Erik Eriksson Blix (1576-1637) är något av en nyckelperson för många släktforskare genom att hans 10 barn har förgrenat sig så rikt i såväl Sverige som Norge. Många kan räkna sina anor från honom. Blix var kapellan i Oviken i Jämtland år 1602, där han bevittnade en hemmansförsäljning och även ett lån. Mellan åren 1617 och 1637 synes han ha varit kyrkoherde i Hammerdals socken och efterträddes år 1637 av Mårten Halvardsson Stenius. Blix arbetade bl. a. i Hammerdals nya kyrka, som byggdes åren 1588-1590, efter att den tidigare hade brunnit ned.

Han var sannolikt gift två gånger och i stiftets herdaminne har man angett vilka mödrarna var till Eriks 10 barn, nämligen; Erik, Hans, Jöns, Karl och Kerstin hade Karin Eriksdotter (1575-1618) som moder medan Barbro, Karin, Peder, Sophia och Elisabeth hade Elisabet Pedersdotter (1590-1658) som moder. Med den senare var han gift före år 1619. Som änka köpte hon år 1637 Haraldsgården i Sikås, Hammerdal. Med stöd av Karl Göran Eriksson kan man nog utesluta Erik som en son. Det var i varje fall inte den Erik Eriksson, som blev bonde i Grenås, eftersom denne var son till bonden Erik Eriksson i Grenås, Hammerdal. Karl som blev bonde i Sikås kan knappast vara en son i första äktenskapet. Han blev nämligen far till barn födda 1690 och senare och modern Karin Eriksdotter var död cirka år 1618.

På Hammerdals ting 22 nov 1622 klagade herr Erik över en sin sockenbonde Per Henriksson i Fyrås, som utlåtit sig kunna avsätta pastor vilken dag som helst. Han hade kallat herr Eriks hustru 'et haffmodigt skarn' och sagt att 'herr Erik står så länge och wimbler i kyrkan, thet Peder kiaedis derwid'. I förening med åtskilliga av sina ämbetsbröder undertecknade herr Erik 28 januari 1633 en supplikation till länsherren Olof Pars-Berg att erhålla 'quegtionde og fordenskab'. Prosten Salomon Larsson Blix i Lit visterade Hammerdal 18 september 1637, då han hade att utreda en olaga trolovning, vartill herr Erik, 'förrige sogneprästen i Hammerdal' gjort sig skyldig. Han synes i anledning häraf blivit avsatt. Ny pastor var då utnämnd.

Det berättas att herr Erik 'någon gång förrättat gudstjänst i Sörli i stället för prästen i Snåsa, som räknade denna fjällsocken som sitt annex. Det var nämligen lättare att komma till Sörli-Nordli från Hammerdal än från den norska moderförsamlingen'.

Erik Blix skall jämte Daminanus i Rödön ha vägrat avlägga trohetsed till Sverige. Han skulle då ha levat ännu år 1645. Enligt stiftets herdaminne, var han död år 1646. Enligt Hülphers blev en son kyrkoherde i Norge, två bönder i socknen, tre döttrar gifta med präster i Norge och den fjärde med en bonde i Lit.

(Källor: 1. Karl Göran Eriksson, Uppsala. 2. Festskrift till C.J.E. Hasselberg, sid 136, Eric Festin. 3. Janrik Bromé, JHH, del III, sid 298. 4. Hammerdalskrönikan år 1974. 5. Härnösands stifts herdaminne, Leonard Bygdén, och supplement till herdaminnet av Bertil Hasselberg. 6. Årsboken Jämten 1950. 7. Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund. 8. Jan Haraldsson, Monaco. 9. 'Slekten Blix fra Jemtland', Thomas Norum. 10. Sikåsboken, Marie Stensby Jönsson. 11. Skanke ätten, Roger de Robelin.)

Källor

1) Beräkning av Björn Espell, Frösön

2) Jämtlands reformator, Carl Wangby

3) Skancke ätten, Roger de Robelin

4) Jämten 1930

5) Härnösands stifts herdaminne, Leonard Bygdén
--------------------
Var 1602 kapellan til Oviken, blei omkring 1615 sokneprest til Hammerdal, men synes å være blidt avsett frå dette embete i 1637. Han budde seinare på sin gard Görvik og døyde i byrjinga av 1640-åra

Kilde: Peder Lorentz Christensen Angell

Familie/Ektefelle/partner: Karen Eriksdatter. Karen ble født cirka 1580 , Ragunda, Z, Sverige; døde cirka 1618, Hammerdal, Z, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Erik giftet seg med Elisabeta Pedersdatter cirka 1620. Elisabeta ble født cirka 1590; døde cirka 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Hansdotter Berg. Catharina (datter av Hans Nielsen Berg (Sedlandus) og Margareta Lauritsdatter Blix) ble født , Ragunda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN Jörgensdotter Schanke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Inga Knutsdotter. Inga (datter av Knut Pedersen Sæby og Sigrid Jensdatter Schancke) ble født cirka 1590; døde cirka 1648, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jöns Nilsson i Bugården. Jöns (sønn av Nils Eriksson, i Bugården og Karen Jensdatter Schancke) døde cirka 1633, Bugården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Hans Sørensen cirka 1623, Trondheim. Hans ble født cirka 1593 til cirka 1600; døde 7 Des 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var gift med sogneprest Jørgen Bull og ble av almuen kalt "hustru Ellen".

Det vites ikke når hun døde, men det må være etter hun er nevnt i et dokument av 3. juli 1662.

Datter av sognepresten i Stjørdal, Samuel Lauritzen (Arctander) og Margrethe Staffensdatter. Hun er nevnt som deres datter i Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332. Hun er dog ikke nevnt blandt Samuel Lauritzens barn i Arnesen ogBreder: "Stamtavler over Familien Breder og de med den beslægtede Familier Preus og Arctander".

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Norsk Slektshist. Tidsskr. V s.331-332.

Ellen giftet seg med Jørgen Jensen Bull cirka 1620. Jørgen (sønn av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter, Af Jylland) ble født cirka 1585 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1665, Statsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrich Andersen Alstehovius. Henrich (sønn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunnil Roaldsdatter Roaldsdatter) ble født cirka 1567 , Innherred, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 9 Jun 1617, Stjørdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Birgitte Samuelsdatter Arctander

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000071.html#I8025

* RESIDENCE: 12 barn

* BIRTH: ABT 1600, (ca. 1590 ?) Stjørdal, NT

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christensen Holm. Hans (sønn av Christen Andersen Holm) ble født cirka 1577 , Danmark; døde 5 Feb 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Magdalena Samuelsdatter Arctander

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000092.html#I8308

BIRTH: ABT 1595, Stjørdal, NT

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000060.html#I34216

Peder ARCTANDER

ABT 1600 - ____

* RESIDENCE: (far til Gunelle, g. Torben Reierssøn ?)

* BIRTH: ABT 1600, (ikke verifisert identitet)

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepr. i Lærdal 1611-16

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000080.html#I26944

Hans Nielssøn ARCTANDER

ABT 1580 - 1618

* RESIDENCE: Pers.kap. Leikanger 1609-11, S.pr. 1616-

* OCCUPATION: Sognepr. i Lærdal 1611-16

* BIRTH: ABT 1580, Veøy, Romsdal

* DEATH: 1618, Leikanger, SF

Father: Niels Lauritsen ARCTANDER

Family 1 : Mette Jensdatter HOLST

* MARRIAGE: AFT ER 1610



Family 2 : Karen Nielsdatter WERNER

* MARRIAGE: AFT ER 1616

1. Johanne Hansdatter ARCTANDER

Han og hans kone er nevnt her: [http://www.nb.no/utlevering/nb/42b7f0b9c95c4e1daf1e62a73d694140#&struct=DIV68 side 64]

Hans giftet seg med Mette Jensdatter Holst cirka 1610. Mette ble født cirka 1560 , Sogn, Oppland, Norway; døde 2 Jan 1616, Sogn, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Karen Nielsdatter Werner cirka 1616. Karen (datter av Niels Mikkelsøn?) ble født cirka 1595 , Luster; døde 2 Mar 1634, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Hyldeborg Pedersdatter Rimboltsen. Birgitte ble født cirka 1598 , København; døde cirka 1644, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Drude Justdatter Holst 4 Mai 1645, København, Sjælland, Danmark. Drude ble født cirka 1625 , Silkeborg, Jylland, Danmark; døde cirka 1668, Selde, Viborg, Jylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000004.html#I15989



Peter Rickertsen RICKERTSEN

ABT 1600 - BEF 1652

* BIRTH: ABT 1600, Trondheim (?)

* DEATH: BEF 1652, (barnløs)

Father: Rickert Petersøn FALKENER

Mother: Margrethe

Family 1 : Sara VON WIVEN

Han var skipper. I 1621-22 førte han et skip på 60 læster. I 1629 var han kongelig capitain på 'Trondhiems Galei.'10 Han nevnes blandt borgere og håndtverksmenn i 1645.10 I 1648 står han oppført som deleier av gården Bør i Skogn.10

Familie/Ektefelle/partner: Sara Von Viicens. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toller i Romsdal

Richard giftet seg med Gjertrud Sørensdatter Sørensdatter cirka 1635 til cirka 1655. Gjertrud (datter av Søren Andersen og NN Andersdtr Alstadhaug) ble født cirka 1622 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sagbrukseier. Borger i Romsdal, Sagbrukseier

{geni:about_me} Hans Rickertsen Hagerup

http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000064.html#I9331

ABT 1605 - BEF 1664

* RESIDENCE: Minst 5 barn

* OCCUPATION: Sagbrukseier. Borger i Romsdal, MR

* BIRTH: ABT 1605, (?) (ca. 1589 ?) Trondheim (?) (Rotgersson)

* DEATH: BEF 1664
--------------------
Died before 1664. Lived in Trondheim in 1610. Owned a sawmill in Romsdal.

3 children, all using the last name of Hagerup.

Hans giftet seg med Anne Gjertrud Sørensdatter Remmem cirka 1640. Anne (datter av Søren Andersen og NN Andersdtr Alstadhaug) ble født cirka 1620 , Bud, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Notater:

Det antas at hun døde som barn.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Det antas at hun d\'f8de som barn.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Anders Falch. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Truls Hanssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joen Robertssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN (Jude). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Balthazar Kaarde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Jørgensen. Hans ble født cirka 1560. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Fut i Lofoten, Sogneprest i Hitteren, Fogd i Lofoten og Vesterålen

Han var fogd i Lofoten.

Var Fogd i Lofoten og Vesterålen

Familie/Ektefelle/partner: nn Wife of Jens Jacobsen Falch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Helgelands kompani, jekteskipper og godseier, Militærkaptein, senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes, landoffiser, jektskipper, kirkebygger, godseier, sagnfigur, Godseier, skipper, offiser, Kaptein

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000030.html#I6257

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#18

--

Adrian hadde i 1657 kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han fl. fra Nippelb. til Stor-Alteren ca.1674 og var bruker der til ca.1678.

"Som følge av at han (Adrian) hadde giftet seg med Adelus, måtte han betale 20 daler til de fattige. Dette fordi Adelus var i nær slekt med hans første kone Milla Hansdatter" (Geir Tverå, Trondhjem). (Adelus skal ha vært søsterdatter av hans første kone Milde Hansdatter).

--

Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i

Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og

Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes

kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til

Nasafjell sølvgruver i 1658.

Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland

Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.

Children Jørgen Adriansen (1656-)

Jacob Adriansøn (1658-1715)

Milde Adriansdatter (1664-)

Petter Adriansen (1660-)

Jacob Adriansen (1666-1729)




--------------------
Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta, som har benytta Einar Thurn-Christensens etterlatne papirer om Falch-slekta før Smøla

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreasen Falch..."

Dette er alt som står om andreas (LKUF)
--------------------
Generelle notater:

Adrian Jacobsøn skal ha vært kaptein i 1644/45. Ble 14. jan. 1647 lønnet for 5 mndr. under Trondhjems nasjonale inf. reg., men finnes ikke plasert ved noe kompani der. Var sjef for Helgelandske kp. 30. okt. 1657 til 11. april 1658 og deltok som sådan i toget til Nasafjell i 1658. Adrian Jacobsøn Falch eide 3 våger i Neppelberg i Nesna, hvor han bodde 1635-72. I 1630 hadde han kjøpt 2 våger i Øverdal (Øvre Dal) i Nord-Rana, som han brukte som avlsgård 1638-70, senere i endel år som bopel, den ble solgt 1679. Han eide også (i 1666) 1 våg i Lovang (Lovunden ?) i Nesna. Han var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirker i 1649 og skal ha bygget Hemnes kirke i årene 1660-61. Hans portrett finnes på en kirketavle fra Hemnes i Folkemuseet, Bygdøy.

http://www.nose.dk/Norge/falch.html

X Bopel, 1866, Neppelberg, Ranens Fiering, Nordland. 147





--------------------
Skipper på Neppelberg.

Gift med 1. Milde Hansdatter, 2. Adelus Jørgensdatter, 3. Kirsten
--------------------
XAdrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
følge Alstahaug Kanikgjeld hadde Adrian Falch og Adelus Jørgensdatter to sønner Jakob.
- - -
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen *) i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen Falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard Øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brüghmann, der ligeledes havde jægtebrug."
Kilde: Frode Holthe.
- - -
*) Preben von Ahnen (1606 - 1675) var av pommersk adelsslekt. Han ledet med hell de militære operasjoner mot Sverige 1658.
Han var rittmester og krigskommisær 1641-45. Fra 1646 lensherre over Nordlandene og i 1669 amtmann over Bratsberg. Han grunnla ved forordning av 20 Mar 1663 ordinær postgang i Nordlandene og Finmark. Overtok Dønnes-godset i 1651. Ble den 9 Mar 1657 utnevnt til "Generalcommissarius over Nordlandene". Han eide Ulefoss og Hollen jernverker samt Fossum Hovedgård i Gjerpen, Telemark.
- - -
Nasafjell, Lappland, Sverige, på grensen mot Dunderlandsdalen i Norge, 1214 meter over havet. Sølvforekomster. Gruvene ble ødelagt av en norsk styrke under krigen i 1659. Gruvene nedlagt i 1810.
- - -
På denne tiden var Norge underlagt Danmark. Ved freden i Roskilde i 1658 måtte Trondheim len med Romsdal avstås til Sverige, og følgelig ble da Norge delt i to, skilt av et svensk Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Gjenerobringen avTrøndelag amt startet i 1658. Ved freden i København i 1660 ble grensene mellom Norge og Sverige omtrent som nå, men Jämtland og Herjedalen som i sagatiden hadde tilhørt Norge, var nå tapt.
- - -
"...blandt hans etterslegt var 3 av de mest forslagne gavtyve og kjeltringer, Helgeland nogensinde havde fostret."
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Nepelberg 3 vog, kongens jordebog tilhørig, den blev i 1666 sammen med kronens øvrige jordegods solgt til Joakim Irgens og i 1679 utlagt til raadmand Angell for gjæld. Gaarden synes fra gammel tid at have havt beboere av anseelse, således skal en mægtig herre under syvaarskrigen (1563-1570) have gjort et tog til Sverige, hvor han blandt andre trofæer tog med sig en altertavle. (Hans billede findes paa Hemnes kirkes gamle altertavle, nu i universitetets samlinger.)
Fra 1590 til 1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene1618-1635, deretter av Adrian Jacobsen Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han Nedre
Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligesom sin bror (fogden) adskillige bondegaarde, ligesom han en tid lang var ombudsmand
for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskapsbog "kirkestol". Han var to ganger gift med 2 nærbeslegtede
kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ætlinger oppnaaede stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger.
Senere boede han på sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtoges gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygman, der
ligeledes havde jægtebrug. 12 personer betalte kopskat her i 1545.
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Han giftet seg med (1) Mille Hansdatter, født ca 1600, død før 1650 i Nippelberg, Nesna, Nordland. Han giftet seg med (2) Adelus Jørgensdatter Staur, gift ca 1651, født ca 1617, død etter 1666.

Familie/Ektefelle/partner: Kirsten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adrian giftet seg med Adelus Jørgensdatter Staur 19 Des 1650, Norway. Adelus ble født cirka 1616 , Giske; døde cirka 1685, Nord Rana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mille Hansdatter Kruse-Rød. Mille ble født cirka 1597; døde cirka 1650, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Anders Falch cirka 1630. Anders ble født cirka 1590 , Vestnes, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1645, Vestnes, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han døde ung.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Holst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karsten Jacobsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000005.html#I12842

ABT 1615 - ABT 1684

* RESIDENCE: 28 Nov 1684, Skifte avsl. et. Hans og Karen. 8 barn [1776]

* BIRTH: ABT 1615, Trondheim ?

* DEATH: ABT 1684, Trondheim

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pedersen Leth. Hans (sønn av Peder Jensson Leth og Maren Lauritsdatter Bacher) ble født cirka 1600; døde cirka 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]