Notater:

{geni:occupation} Erkebiskop i Riga.Rektor i Treptow, superintendent i Riga i 1522, Erkebiskop

{geni:about_me} Knopke (Knöpke, Knopius), Andreas (ca 1468-1539). Om foreldre i nær Sonnenberg ved Kostrzyn på Oder-fødte presten, deretter ansatt av reformatoren Johannes Bugenhagen (se der) og til slutt første reformator Rigas ikke er kjent. Det er også uklart hvor og hvordan han tilbrakte sin barndom og tidlig ungdom, eller gjorde sin første studiene. Det var ikke før 1492, møtte han en pastor i Great Mollen nær Küstrin og eier av kirken i nabobyen Stretz enn kommer. Inntil det året han ser ut til å også ha en prest i Bublitz, som tilhørte biskopen av Kammin, hadde tilgang til. Fra dette relativt tilbaketrukket tilværelse befridde ham kort tid etter hans bekjentskap med den humanistiske Bugenhagen, bror til Jakob ble formidlet trolig Ks. Dette serveres i Treptow på Rega (Pomorskie) som sogneprest, Canon St. Peter før han kom til Riga like. Byen skole i Treptow var vellykket arbeidsplassen Bugenhagen siden 1504th K. visste godt at hans kunnskap var fortsatt for lav, i fylket til å samarbeide for å Bugenhagen. Derfor refererer kort til Universitet i Ingolstadt i 1515, så for nesten to år, Universitetet i Frankfurt a. O. Etter hjemkomsten til Treptow han var første ansatte i 1521 endelig lyktes Bugenhagen. Perioden før 1520 f.ielen kontakter med Erasmus av Rotterdam som den ubestridte leder av den humanistiske og en første to-års opphold i Riga for å lette bror i der og kanskje å finne seg en god posisjon. Overgangen fra den kritiske humanismen til den lutherske reformasjonen blir som i tilfellet Bugenhagen under påvirkning av Luthers Fangenskap babylonica sent høsten 1520 er gjort.Den påfølgende arbeidet med å reformere skolen kalles ortodokse forståelig motstand på den ene siden og radikale protestantiske tendenser ut den andre. Etter stormende diskusjoner var det stengt, K. gikk igjen til Riga. Også der er nå lutherske og reformerte andre skrifter lese og ofte funnet å være korrekt. K. lyktes så snart, basert på tidligere relasjoner, forpliktelser tidligere Treptowschüler, brev av Melanchthon og personlig overbevisning, støttespillere for å samle tenkende reformasjonen. Mot slutten av 1521, sa han i en preken, før en liten sirkel av romerne, og den effektive kommentaren ble 1524, med en introduksjon Melanchthon, trykt i Wittenberg. Han levde til tre opptrykk. Spesielt takket være to innflytelsesrike støttespillere, nemlig byskriver og ordfører Anton Johann Lohmüller Muther, K. var 12. Juni 1522 i St. Peter med representanter for den gamle kirken på 15 av hans reformatory etablerteteorier hevder vellykket. Så han valgte Rådet og laugene til erkediakon av St. Peter. Vedkommende ortodokse erkebiskop Thomas Schöning var verken et valg eller hindre den etterfølgende reformasjonen Ks stoppe aktiviteten. Var midlertidig farlig for den lutherske erobringen av byen, bare opptøyer, som infiltrasjon av radikale ideer og de første fanatisme siden høsten 1522 i St. Jakobs forkynnelse reformatoren Sylvester Tegetmeyer fra Rostock ble utløst av den. K. Wittenberg foretrakk den forsiktige løpet av gradvis endring og institusjonalisering av den nye ordren som interessene til oligarkiet komme mot byen, for å unngå sosial uro. Sammen med den prøyssiske reformatoren Dr. John Brießmann, 1531 som predikant og inspektør i Riga jobbet til han jobbet i denne forbindelse våren 1529 på vegne av rådet Kurtze en orden i kirken tjenesten, 1533 beslutningen om dette for Reval og Dorpat bindende, var en av. Hans spesielle interesse var også den protestantiske salmer og skoleverket. Kirken Orden 1529, som følger i resten av tendensen Bugenhagen, individuelle samfunnet på grunn av det relativt høye selvstyre ble ledsaget av en salme, der fem sangene er skrevet av K. også inkludert. K. og Brießmann så også opprinnelig, pastor komiteen, som skulle presidere samfunnet, gjennom den øverste presten (i dette tilfellet være veiledet K.,) til. Så tidlig som i 1532, men Rådet vedtok en politikk for å drive Ministerii, som ga en alternativ stol. Denne løsningen viste seg å være gunstig. Når K., 18 Døde i februar 1539, var Riga ikke bare fast forankret i reformasjonen, men ble preget av Koadjutorentätigkeit markgreve Wilhelm av Brandenburg på siden av erkebiskopen allerede reformasjonen av den totale bestillingen fra landet.
--------------------
Erkebiskop.

Kilde: nermo.org

http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/662/146

Knöpken, Andreas
(Efternavnet Xndes skrevet i Xere variationer: Knopf, Knoppen, Knöpfchen, Cnophius) menes født i Küstrin. Man ved at han var latinskolelærer hos Bugen­hagen i Treptow, Pommern. Inspireret af Luthers skrift om kirkens babyloniske fangenskab angreb Bugenhagen og K. den lokale helgendyrkelse, og måt­te Xygte. K. drog til Riga, hvor han skabte nyt røre ved at gendrive munkene i en disputation. Der udnævntes han X af byrådet! X til ærkediakon, senere luthersk superintendent v. St. Petri Kirke, og var nøglepersonen i reformationens indførelse i byen og oplandet. K. døde i Riga 1539.

I Burkhard Waldis rimede kirkespil om den fortabte søn 1527 Xndes et tillæg: Volgen ethlike psalme dorch Andream Knöpken. Salmedigtning var en del af det liturgiske arbejde, og 1530 udgav K. sammen med to andre præster en luthersk kirkeordning for Riga: Kurtz Ordnung des Kirchendiensts, Sampt eyner Vorrede von Ceremonien, An den Erbarn Rath der löblichen Stadt Riga ynn LeifXandt. Mit etlichen Psalmen, vnd Götlichen lobgesengen, die yn Chri­stlicher versamlung zu Riga ghesungen werden. Salmerne er navnlig davidssalmer omsat på tysk, og 4 har K.Xs navn under, heriblandt XWat kan vns kamen an vor nothX.
A 662

Kilde:
Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003

Familie/Ektefelle/partner: Fru Cnophius. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} f 1514 i Friedland, Preyssen, TY

Familie/Ektefelle/partner: Fru Knoph. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hofpræst, kannik, Baastad, Magister. Hoffprest. (13 barn)., Hoffprest

{geni:about_me} Magister. Hoffprest.

Kilde: nermo.org

Christopher giftet seg med Barbara Johannesdatter Paludan cirka 1569, Kolding. Barbara (datter av Johannes von den Broeck "Hans" Paludan, I og Barbara van der Rone) ble født cirka 1549 , Lübeck, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde 30 Jul 1598, Roskilde Municipality, Sjælland, Denmark; ble begravet , Roskilde Cathedral, Domkirkepladsen 1. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0001906.html#I4568

Barbara giftet seg med Arnoldus de Fine, kapelmester hos Frederik II av Danmark cirka 1577. Arnoldus (sønn av Hans de Fine og nn) ble født cirka 1530 , van den E(y)nde), Antwerpen, Belgium; døde 13 Nov 1586, Helsingør, Fredriksborg, Danmark; ble begravet , Slagelse. Sorø. St.Pederskirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst paX Møen

Notater:

{geni:occupation} Præst

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Magister. Var ansatt i Christian 4`s kapell., Prest i Danmark., Sogneprest i Helsingborg, Rektor i Hälsingör, Rektor i Hälsingborg

{geni:about_me} Han havde sammen med moderen fået Kgl. brev i 1586, på at beholde faderens "Vicarie" i Roskilde, for derved at blive sat i stand til at studere og opholde sig i udlandet, og beholdt det indtil han fik præstekald 1609. I året 1596 var han blevet Alumnus på Sorø og aflagde 1607 prøve for biskoppen i Århus. Han blev sognepræst i Ødum og Hadbjerg.

--------------------

Han havde sammen med moderen fået Kgl. brev i 1586, på at beholde faderens "Vicarie" i Roskilde, for derved at blive sat i stand til at studere og opholde sig i udlandet, og beholdt det indtil han fik præstekald 1609. I året 1596var han blevet Alumnus på Sorø og aflagde 1607 prøve for biskoppen i Århus. Han blev sognepræst i Ødum og Hadbjerg.


--------------------

F. i Köpenhamn 1579, d. i Helsingborg 9 juni 1637, Student från Roskilde, gjorde vandrings
turer i Tyskland, Frankrike och Nederländerna, immatriculeredes i Genève 1608, var samma år
magister i Giessen och släppt flera naturphilosophiske disputationer. I juli 1613 blev han rektor i
Helsingör och 1614 kyrkoherde i Helsingborg.
Han kom in i Occasion 1614 Testimonium en publik från universitetet, där hans studier
diskuteras i mycket berömmande uttryck, bl. Andel total): "ERUDlTIONEM quam
PEREGRINATIONlBUS VARIIS AC STUDIO INDEFESSO Sibi ACQUISIVIT, HAUD UMBRATILEM,
TUM OFFENTLIGA HIC i den akademiska världen LEGENDO, Docendo ET DISPUTANDO, TUM
HELSINGORÆ I JUVENUM INGENIIS, Artium LIBERALIUM Linea, POLIENDIS, Satis SUPERQUE
DECLARAVIT". [Att lära förvärvade han genom forskjeliige reser utomlands och outtröttlig
studien var inte bara en jord lära, som han nog och gott för dagen, dels genom att hålla
föredrag, lära ut och argumentera här på akademin, dels genom Helsingör för att slutföra
utbildningen av ungas av ädla vetenskaperna riktlinjen]. Var 9 oktober 1615 dekanus för
Luggude och S. AASBØ Shire efter prästerna enhälliga önskan. Han begravdes i Helsingborg
kyrka, där en Epitaphiurn över honom.
Gift m "i" Kirsten Knudsdatter, «/ i» f ca 1585, d. i Helsingborg 21 Mai 1650:e Hon hade varit gift
en gång tidigare. 5 Barn. [ 1 ]

"Student fra Roskilde, foretog vidtloXftige Reiser i Tyskland, Frankrig og Nederlandene, immatriculeredes i Genf 1608, blev samme Aar Magister i Giessen og udgav flere naturphilosophiske Disputatser."

De fine blev rektor i HelsingoXr 1613. LaXrarverksamheten betraktade han emellertid endast som en oXvergaXng till praXsterlig verksamhet; naXr han 1614 mottog kallelse til praXst i Helsingborg, accepterade han utan tvekan. I ett testimonium publicum prisade KoXpenhamns universitet hans laXrargaXrning i hoXga toner.

Samma pliktkaXnsla och omsorg, som utmaXrkt honom som laXrare, praXglade hans gaXrning som praXst. Med sina foXrsamlingsbor och foXrmaXn stod han paX god fot. Att aXven kollegerna voro honom bevaXgna framgaXr daXrav, att de 1615 9/10 enhaXlligt valde honom till prost i Luggude och SoXdra Assbo haXrader.

SlaXkten de Fine:

En brabantsk slaXkt, vars namn med stoXrsta sannolikhet ursprungligen varit ven Enten efter det hollaXndska de Ent - ankan.

Omkring mitten av 1500-talet utvandrade en medlem av slaXkten, Arnoldus van Enten til Danmark -- sannolikt med anledning av religionsfoXrfoXljelserna i hemlandet. REdan 1556 finner man honom som medlem av hovkapellet aXtnjutande konunges gunst. "Kong Frederik den anden gav ham i Aaret 1567 et Hus i Laederstrade 'quit och frij mdy han liffstidh; og han kaldes da 'organist Arnoldun von Ende;'

Namnet utbyttes snart mot den latinska formen de Fine.

Arnoldus de Fine hade i sitt andra gifte -- med Barbara Hieronymusdatter Knopf, av tysk slaXkt -- bl. a. barn sonen Hans Arnoldsen de Fine. SlaXkten torde nu vara utdoXd utom moXjligen i Usa.

Vapen: En anka med gyllene foXtter.

(Detta vapen finnes anbragt paX altartavlan i Stillinge kyrka daXr Arnodus aXldste son blev praXst 1593; vid sidorna av skoXlden ser man sonens initialer. Detta faktum synes utgoXra ett saXkert bevis foXr antagandet, att namnet ursprungligen varit ven Enten och icke van Ende eller van den Eynde, som paX vissa haXll haXvdats.

Sokneprest i Helsingborg i SkaXne (som daX var dansk)

Hans giftet seg med Kirsten Knudsdatter de Fine cirka 1610, Helsingborg, Malmöhus, Sverige. Kirsten ble født cirka 1585 , Helsingborg, Malmöhus, Sverige; døde 21 Mai 1650, Helsingborg, SkaXne, Sverige; ble begravet , Helsingborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]