Notater:

{geni:occupation} Lensmann over Bratsberg, Nobleman, Lord of Ottestrup and Fritsoe. Sherrif of Bratsberg, Lensherre, Lendsmann over Brtsberg, Lord til Ottestrup og Fritsøe.

{geni:about_me} Slekten Baden til Fritzø. Larviks grunnlegger.
--------------------
Iver Jenssøn, Iver Jenssøn Jernskjegg, død 7. mars 1570, dødssted Fritsø i Larvik, Vestfold, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Lensherre, gods- og sagbrukseier. Foreldre: Jens Lauridsen til Odstrup på Sjælland og Karen Jørgensdatter. Gift 8.7.1534 med Karen Olavsdatter Galle (død 1564), datter av Olav Galle til Tomb (ca. 1480X1531) og Ulvhild Henriksdatter Friis (død ca. 1523).

Iver Jenssøn svingte seg opp under det danske regimet i Norge og grunnla Fritsøgodset i Larvikdistriktet, som har vært preget av denne godsdannelsen i snart 500 år.

Iver Jenssøn tilhørte en østdansk lavadelsslekt som ofte omtales som Jernskjegg eller Baden. Han kom trolig til Norge i tjeneste hos den danske adelsmannen Mogens Gyldenstierne, som var lensherre på Akershus fra 1527; i regnskapsåret 1528/29 ledet han en avdeling svenner som eskorterte en skatteforsendelse til Danmark. 1529 fikk han Gimsøy kloster i forlening på livstid. Da Christian 2 var i Norge 1531X32, ble Iver tvunget til å gå i dennes tjeneste, hvorpå Frederik 1 først tok fra ham Gimsøy, men så gav ham det tilbake. Etter kongens død 1533 tok de norske kirkelige myndigheter tilbake klosteret. Lenet Frøland skipreide (Trøgstad og Askim) i Østfold hadde han uforstyrret fra 1532til 1559, fikk det tilbake 1560 og beholdt det til sin død.

Ved giftermålet 1534 knyttet Iver Jenssøn seg til en av Norges fremste adelsslekter og kom i besittelse av sin kone Karens farsarv etter Olav Galle, med setegården Hovin på Helgøya som hovedgård. Karen Galles farsarv var på minst100 tønner hartkorn; hun arvet også annet gods etter sine slektninger, mens Iver neppe arvet noe særlig gods etter sin danske slekt. Da Karen og Iver 1536 fikk Bugården i Sandar av en slektning av Karen, Karine Alvsdatter på Grefsheim, flyttet de til Vestfold.

I Vestfold hadde det utviklet seg trelasthandel mellom bøndene og fremmede skippere, og Iver Jenssøn engasjerte seg i sagbruksnæringen: 1539 tinget Eske Billes forvalter på Brunla 10 tylvter sagbord av ham. 1540 byttet Iver til seg fra kronen Fresje, Nanset og Rolsrud i Hedrum mot strøgods i østlandsområdet. Dermed kunne han pålegge leilendinger i Larvik-distriktet å levere seg tømmer.

Som andre danske adelsmenn i Norge spilte Iver Jenssøn en aktiv rolle i styret av landet. 1545 ble han utnevnt til berghauptmann og skulle bestyre kongens bergverk i Norge, særlig anleggene i Telemark, der det fra 1538 hadde værtstor aktivitet. Mesteparten av denne virksomheten var allerede i ferd med å rakne, og Iver klarte ikke å hindre fiaskoen: Driften ble lammet av underskudd, mangel på forsyninger, sykdom og produksjonssvikt. Som berghauptmann hadde han Skiensyssel og Gimsøy klostergods i forlening, men måtte 1546 gi opp både bergverksledelsen og forleningen til lensherren Peder Hansen på Akershus. 1553 avslo han å reise til det urolige Island som kongens sendemann, men engasjerte seg i øvrighetsoppgaver i nærområdene, holdt kontakt med de danske lensherrene på Akershus, var medlem av administrative og dømmende kommisjoner og aktør og dommer på overlagting og herredager. 1561X66 bestyrte han trolig Brunla og Numedal len for sin danske fetter og festet følgelig et enda bedre grep på disse tømmerdistriktene.

Iver Jenssøn konsentrerte seg mest om godsoppbyggingen i nærområdene rundt Fresje, som ble fordansket til Fritsø (Fritzøe), og han har trolig bygd sin setegård der. Dessuten skaffet han seg Brunla hovedgård på Brunlanes og mange skoggårder i Hedrum, og han kjøpte og makeskiftet til seg ytterligere gods i det sørlige Vestfold og tilgrensende områder i Telemark. Konsentrasjonen av sagproduksjon og trelastutskiping gav grobunn for tettstedet Larvik i en utvikling som fortsatte under sønnen Peder Iverssøn (død 1616), som ble en av Danmark-Norges mest godsrike personer.

Iver Jenssøn ble begravd under koret i Hedrum kirke, og der finnes hans gravstein fremdeles.

Kilder og litteratur

NRR, bd. 1, 1861

L. Berg: Brunlanes. En bygdebok, 1911

d.s.: Hedrum. En bygdebok, 1913

O. A. Johnsen (red.): Larviks historie, bd. 1, 1923

d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

B. Telnes: Bergverksdrift og bondeopprør i Vest-Telemark 1538X1549, h.oppg. UiO, 1991

T. Weidling: Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660, dr.avh., 1998

Ejer af Oddenstrup og Fritsø, lensmand paX Gjemsø kloster 15 29, i Frøland
Skibsrede 1530, bjerghøvedsmand i Norge 1545 , lensmand paX Bratsbjerg.

Iver giftet seg med Karen Olufsdatter Galde 8 Jul 1534, Thom, Norway. Karen ble født cirka 1523 , Tomb, Råde, Østfold; døde 12 Apr 1565, Oslo; ble begravet cirka 1565, Oslo Domkirk (Cathedral). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Noble woman

Notater:

{geni:about_me} -----------

Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal

Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway

--------------------
Peder Iversøn overtok nå Fritsø. Født der i 1551 - "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Han studerte i Rostock og gikk seinere inn i Marinen.

A[nno] 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning..osv (utdrag av likprekenen).

I 1593 hadde Peder Iversøn både kverner og fem sager i Farriselva.

24. des 1599 fikk han forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj.og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len.

Det foreligger et brev som viser at han fortsatt levde i august 1616, men i brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som afgagne - han er mao død.
--------------------
AKA Baden, til Fresje ('Jernskjegg'), Baptism muslingskall (jakobsskjell/kamskjell)
1593: Brurmann i bryllup i Tønsberg. 1596, Bosatt i Fritzøe

---------------

I hans likpreken står dette:

Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag,
blev den ærlig, velbyrdig: og nu salig mand Peder Iverson barnfød
paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge .

Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jenssøn til Fritsø, kgl. majt.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse
kloster.

Hans moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som vaar statholder i Norge.

Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland.

Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig Laurits Pedersøn til Odenstrop.

Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdatter, s. Jens Lauritsøns t il Odenstrop .

Hans farmoders moder vaar erlig og velbyrdig frue Karen Bjørns daatter af Bjørnholm i Judland.

Hans farfaders moder var e. v. fru Maren Juel til Gjørsløv.

Hans morfader vaar e. v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge.

Hans morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Aabygaard, ridder.

Hans morfaders farfader vaar e. v. Pouel Galde til Hollebye.

Hans mormoder vaaf e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden i Judland .

Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug.

Videre denne salige mands adelig stamme og ahner at udregne mener jeg ei at være fornøden, efterdi det er fast hver mand vitterligt, at han baade paa fæderne og møderne er fød og kommen af god adels blod, gammel slegt og ridderlig stamme.

Peder Iversen Jernskjeg /Baden) var formentlig udenfor ægte skab fader
til Mette Pedersdatter, som blev gift med Niel s Pedersen Lem (oldefar
til Ludvig Holberg). Han var lensman. Han var gift med Margrethe
Joachimsdatter Breide

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Joachimsdatter Breide. Margrethe (datter av Jacob (Joachim) Hansen Breide og Emerence Clausdatter Emmiksen) ble født cirka 1563 , Vorgaard; døde 2 Jan 1617, Stange, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Album

All Media

Kirkegårder

Gravstener

Steder

Notater

Datoer & jubileer

Rapporter

Kilder

Statistikk

Ta kontakt





Finn Etternavn Bokmerke Steder Datoer Kirkegårder Søk Media Bilder Dokumenter Gravstener Historier Opptak Videoer Album All Media Info Hva skjer ? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Peder Iverssønn

1551 - 1616



Startside Søk Skriv ut Logg inn Legg til bokmerke

Egne data

Aner

Etterkommere

Slektskap

Tidslinje

Foreslå



Personlig informasjon | Alle | PDF



Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Mette Pedersdatter

1595 - 1647



personlig informasjon | Alle | PDF



Født 1595 Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway

Kjønn Kvinne

Død 1647 Larvik, Vestfold, Norway

Årsak:

Person ID I15103 Larsen / Fjellingsdal



Far Peder Iverssønn, f. 22 Jan 1551, d. 4 Okt 1616, Stange, Hedemark, Norway

Mor Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Famile ID F6059 Gruppe-skjema



Familie Nils Pederson Lem, f. 1585, Flandern/Gent, Belgium , d. 1638, Larvik, Vestfold, Norway

Gift 1616

Barn 1. Johanna Lem, f. 1616, Larvik, Vestfold, Norway

2. Peder Nielsen Lem, f. 1617, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway , d. 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norway

3. Christopher Lem, f. Om 1620

4. Karine Lem, f. 1620, Larvik, Vestfold, Norway

5. Iver Lem, f. Om 1620, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1664, Karmøy, Rogaland, Norway



Famile ID F6051 Gruppe-skjema









--------------------------------------------------------------------------------

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2009.





Kapittel 14-2

Riisbrich/Lem



Innledning

Dette kapittelet viser etterkommere etter Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Lem (se kap 14-1 for deres aner). Kapittelet faller litt på siden for SIECs generelle arbeidsområde, som er Ahasverus de Créqui dit la Roche (1617-78) og hans to ektefellers forfedre og etterkommere. Her beveger vi oss ett ledd bakover i forhold til "hovedveien". En av Ahasverus' døtre av 1. ekteskap, Catharina, var gift med godseieren Peder Pederssøn Lem, men etter denne grenen kjenner vi ingen etterkommere. Det var i denne familien forfatteren Ludvig Holberg vokste opp. I sitt 2. ekteskap, med Mette Riisbrich, knyttes Ahasverus selv til Lem-ætten via svigermoren, Karen (Johanne) Nielsdatter Lem.



Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene.

A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663.

Familie/Ektefelle/partner: Nils Pedersen Lem. Nils (sønn av Peder Lem og nn nn) ble født cirka 1585 , Gent, Flemish Region, Belgium; døde cirka 1638, Larvik, Vestfold, Norway; ble begravet , Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene.

A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663.

Ifølge Randi Helene Breistein: f. 1620 d. 1663

Karen giftet seg med Volquart (Folkvard) Brodersen Riisbrich cirka 1638. Volquart ble født cirka 1600 , Reisbach, Bavaria, Germany; døde 16 Des 1660, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst, Magister lektor teol. og sokneprest Fana, Magister, Lektor teol.. og Sogneprest., Sogneprest (Fana), Rektor, Teolog, Mag

{geni:about_me} Han tilhøyrde ei slekt som frå 1600-talet og utover skaffa seg store jordeigedomar m.a. i ytre Sogn og i Frønningen i indre Sogn. Leikvin kom gjennom arv m.a. i eiga til Lem sin svigerson, den danskætta Volkvard Brodersen Riisbrich som var fut i Nordhordland, og seinare til hans svigerson Hans Munthe, borgarmeister i Bergen.

--------------------

Magister , lector teol., kapellan i Domkirken, sogneprest til Fana (1650-1663).

Født den 10. august 1617 - Yttersøy, Hedrum, Larvik.

Døde i 1663 - Fana, Bergen, 46 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253 + DPT IV 1, 1898 s 220: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe.
--------------------
Kapellan i Domkirken, Bergen, 1644-1650
'

Catharina de Créqui de la Roche
1c. CATHARINA, døpt i Den Haag 1. feb. 1654, gravlagt i Bergen Domkirke 11. jan. 1719.[215]I 1682 er hun bosatt hos sin søster Alida.[216] Catharina ble gift ca. 1683 med Peder Pederssøn Lem, død ca 1702 i Bergen, skifte etter ham 20. jan. 1703, godseier og kjøpmann, sønn av magister Peder Nielssøn Lem og Abel Ludvigsdatter Munthe. Peder Pederssøn Lem var formynder for sin nevø, forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754), og bror av Holbergs mor Karen Pedersdatter Lem (død 1695) gift med oberstløytnant Christian Nielssøn Holberg (død ca 1685 - se mer om ham i notat nedenfor). To barn:
2ca. Ahasverus Lem, døpt i Bergen 6. jan. 1684. Styrmann, drept av sjørøvere i Middelhavet 1711.[217]
2cb. Abel Lem, døpt 28. feb. 1685, gravlagt under fruentimmerstolene ved den store gang i Bergen Domkirke


Noen notater vedrørende tilknytningen til Ludvig Holbergs familie

I Olai Ovenstads Militærbiografier 1628-1814 leser vi følgende om Ludvig Holbergs far:
Holberg, Christian Nielsen. - - (Digterens far.) - Var av bondeslekt, antagelig fra en av Holberggardene i Skogns pr.gjeld i Innherred, Trøndelag. - Tjente først som soldat. -- Fenr. ved Akh. nasj . inf.regt. fra 1/3 1644 til «inApril» 1645, da han blevavtakket. - Skal så ha stått ved Trondhjemske re gt. en stund i 1645, men blev siden lønnet som fe nr. ved Stavangerske eskadron fra 14/9 1645 til 1/ 9 1647. - Antas å ha vært i utenlandsk krigstjeneste 1647 til 1653. - Lnl. i Bergenhus len, utn. 5/2 1653, fra 1/ 2 s. å. - Kpt. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 1/8 1657 og ehef først for
Hardangerske komp. i 1657/58 og siden for Søndfjordske komp. fra 1/ 9 1658. - Deltok i Trondhjems lens gjenerobring 1658/59. - Hans komp. lå i mars/ april 1659 ved Stjørdals pass. - Det beordres 11/ 10 1659 «straxens» å avmarsjere til Kr.ania. - Deltok i forsvaret av Halden 14/ 1 til 23/2 1660. - Maj. ved Bergenh. nasj. inf.regt. 28/5 1660 som belønning for sitt forhold under krigen. - Var fremdeles chef for Søndfjordske komp. - Deltok i kampen på Bergensvåg 2/ 8 1665. - Obl. 23/3 1667. - Var gjentatte ganger fungerende kom.dant på Bergenhus. - Deltok i Gyldenløvefeiden
1675/76. - Lønnet «a parte» som obl. og kom.dant på Bergenhus fra 1/1 1678. - Avskjed 12/3 1679 med 200 rdl. årl. pens. - Den 27/ 10 1684 innsendte han fra Kj.havn et andragende om, at et av ham krevet «krigsstyr» (skatt) på 18.3rd!. eftergis, og at han benådes med obersts titel og betros «lnspeetion, at Bønderne I Bergenhusische Ambt holder Derris Landt gewehr Parat som denem bør eflter Norgis Laug»,. mot at han frafaller kravet på tilgodehavende lønn 812 rdl. «saa og Ett Aars Obrister L: rest for Ano 1677». - Fikk 13/ 12 1684 inspeksjonen med landmannens armatur med 2fl:) rdl. år!. lønn. - Død 29/ 3 1686 i Bergen. - Gift (1667?) med Karen Lem, f. 1647, død 1695 i Bergen, datterav sogneprest til Fana Peder Nielsen Lem og hustru Abel Munthe. - 12 barn. - Digteren Ludvig Holberg var en av disse.

Vi legger her merke til Christian Nielsen Holberg deltok ved forsvaret av Halden i 1660 (det ser ut til at han da var kaptein) og under Gyldenløvefeiden 1675-76 (fra 1/1 1678?) som oberstløytnant. Sommeren 1676, under Gyldenløvefeiden, gikk nordmennene via Kvistrum bro til Uddevalla som falt lett, og senere tok de Vänersborg under forholdsvis sterk motstand. Her var både Vesterlenske og Bergenhusiske med. Det er ikke spesifisert om han deltok også i 1677,men i og med at han er lønnet "a parte" som obl. og kommandant på Bergenhus fra 1/1 1678, tyder det på at han var fraværende fra selve festningen - og altså i Bohuslen også i 1677/78? Bergenhusiske Rgt. stod på Marstrand høsten 1677 (i alle fall med kaptein Lorentz Balthasar Silbernagels kompani [Silbernagel død 1/8 1678 i Uddevalla "formedelst et døtschlag"]. Silbernagel var ved Vesterlenske Rgt. i 1674, Bergenhusiske fra 1675).

Både i Halden og Bohuslen har Holberg deltatt i begivenheter hvor han kan ha møtt Catharinas far, Ahasverus, som i alle fall ved første anledning hadde samme grad som ham. Under begivenhetene i 1660 lå Ahasverus dog i Fredrikstad, ikke i Halden hvor han hadde vært i kamp et år tidligere. Under Gyldenløvefeiden ser det ut til at Holberg var major det meste av tiden. At Ahasverus etter begges død skulle knyttes familiært til Christians sønn Ludvig Holberg var noe ingen av dem kunne vite da, men her ser vi at de to neppe var ukjente for hverandre.

Han var sokneprest i Fana.

Peder giftet seg med Abel Sophie Ludvigsdatter Munthe cirka 1646, Bergen, Hordaland. Abel (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1628 , Borgeby, Malmöhus, Sverige; døde 20 Feb 1676, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 25 Feb 1676, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forvalter ved Ulstein Skole

Familie/Ektefelle/partner: Anna Hansdatter Andabeløy. Anna ble født cirka 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]