Notater:

Fødsel:
{geni:event_description} Peder Knudsen Schankes Sön Knud dö--- ----- Jun, Sp. Knud Schanke, Peder Bergesen, ----ste Knudsen, M. Malene Iver Anderse-- hustru, Siren Ole Tronæs hustru. Moderen introduceret 11 Julii.

Gravlagt:
{geni:event_description} Knud Pedersen Schanke, Stiger ved Kongens Grube, Roraas Bergstad, 81 Aar. Alderdom.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Sophie Svendsdatter Belgmager. Anne ble født cirka 1749 , Røros, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 6 Sep 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Berit giftet seg med Ole Ditlevsen Dybdahl 19 Apr 1802. Ole (sønn av Ditlev Henrichsen Dybdahl og Anne Sophia Olsdtr Mæle) ble født 8 Feb 1776 , Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 18 Feb 1776; døde 16 Des 1838, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergmann og politiker, ordfører i Røros, stortingsmann

{geni:about_me} Knud Olsen X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Bjørn Ivar Berg

Knud Olsen, født 31. desember 1802, fødested Røros, Sør-Trøndelag, død 16. november 1879, dødssted Røros. Bergmann og politiker. Foreldre: Byggmester Ole Ditlevsen Dybdal (f. 1777) og Berit Knudsdatter Skancke (f. 1777). Gift 5.4.1832 med Bojine Thomine Schjelderup Aschenberg (9.3.1802X3.2.1864), datter av sogneprest Svend Aschenberg (1769X1845) og Gjertrud Pauline Junghans (1771X1828).

Bergingeniør Knud Olsen arbeidet ved kobberverkene på Røros og Folldal som overstiger og proviantskriver. Han gjorde en samfunnsbyggende innsats som den første ordfører på Røros og som mangeårig stortingsmann. Spesielt var han opptatt av næringsliv og samferdsel. Han var en pådriver for Rørosbanen, som ble åpnet to år før hans død.

Allerede etter sin konfirmasjon 1818 ble Olsen regnskapsfører ved bygningsvesenet ved Røros kobberverk, der hans far var materialforvalter. Kobberverket sørget for guttens fagutdannelse, og han utmerket seg under opplæringen til bergkadett. Ledelsen gav ham stipend til reiser og studier 1822X25 ved svenske bergverk, der han blant annet oppholdt seg ved kobberverket og bergskolen i Falun. Senere fikk han stipend til studiereise til Tyskland og Sverige 1839X40.

1821 fulgte han faren til Kongsberg for å studere kruttfabrikasjonen ved sølvverket, og han arbeidet siden for å bedre kruttproduksjonen ved kobberverket. Tilbake fra Sverige 1825 foreslo han å ta i bruk dampmaskin ved gruvene ogdampbåt på Femunden. Ved gruvene arbeidet han med å lage et nytt kartverk, med tekniske endringer og nytt arbeidsreglement. Han ble konstituert som overstiger 1827. 1829X33 var han overstiger ved Folldal kobberverk, som var eid av Røros-verket. 1833X51 var han overstiger og marksjeider (gruvemåler) på Røros, og ble deretter proviantskriver. Etter konflikter med ledelsen ønsket den nye proviantskriveren seg raskt tilbake til sine kjære gruver, men han søkte forgjeves overstigerstillingen igjen da den ble ledig. Han ble likevel fortsatt tilknyttet gruvene som kontrollør og rapporterte direkte til styret. Olsen var i tillegg skoginspektør for skogene som hørte under kobberverket 1858X73.

Knud Olsen var aktiv i det offentlige liv. Han var den første ordfører på Røros 1838X45, forlikskommissær 1839X42, og han var med på å grunnlegge Røros Sparebank 1842 og var medlem av direksjonen der til 1876. Gjennom 40 år var han valgmann for stortingsvalgene, og han representerte Søndre Trondhjems amt på Stortinget ved alle stortingssamlinger 1842X58 unntatt 1851. På Stortinget satt han i Næringskomité nr. 1, der han fungerte som sekretær. Han var medlem av kommisjonene til undersøkelse av Kongsberg sølvverks drift 1851 og til utarbeiding av forslag til ny skoglov 1858, samt av spesialkomiteen for stortingsbygningen 1857. Han deltok også i kommisjoner til revisjon av matrikkelen.

Utbygging av samferdsel var en viktig del av samfunnsutviklingen på 1800-tallet, og Olsen engasjerte seg i både vei- og jernbaneutbygging. Da han var i Folldal, fikk han bygd en ny vei der, og han fremmet forslaget om Mellomriksveien som fra 1851 ble bygd fra Røros over Brekken til Sverige. Da det skulle bygges jernbane som forbandt Oslo med Trondheim, kjempet Olsen energisk for at banen skulle gå om Røros og ikke om Kvikne. Etter flere års dragkamp og enflere dagers intens debatt vedtok Stortinget 1872 Rørosbanen, som ble åpnet 1877. Knud Olsen er kalt XRørosbanens farX.

Knud Olsen var en sentral skikkelse på Røros. Han var høyt respektert både i lokalbefolkningen og blant kobberverkets eiere.

Verker

Diverse artikler i lokalaviser og Christiania-pressen

Olsens reiseberetning fra studieturen til Tyskland og Sverige 1839 finnes i SA, Trondheim (Røros kobberverks arkiv 21, kl. 42)

Kilder og litteratur

H. Dahle: Røros Kobberværk 1644X1894, Trondheim 1894

NFL, bd. 4, 1896

O. Kvikne: XSamferdselX, i Rørosboka, bd. 1, Trondheim 1942

O. Øisang: Røros Kobberverks historie, bd. 2 av Rørosboka, Trondheim 1946

J. Broch: biografi i NBL1, bd. 10, 1949

E. Østvedt: De norske jernbaners historie, bd. 1, 1954

Portretter m.m.

Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Øisang 1946 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 200, og Østvedt 1954, s. 260

Knud giftet seg med Bojine Thomine Aschenberg 5 Apr 1832. Bojine ble født cirka 1804; døde cirka 1864. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Halvor Olsen Bachke 20 Jul 1829, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Halvor (sønn av Ole Halvorsen Bakken og Anne Margrethe Svendsdatter Aspaas) ble født 27 Jun 1800 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Aug 1852, Mæle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Trond Fredriksen Skancke 24 Sep 1829, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Trond ble født 7 Jan 1807 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 22 Mar 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Andreassen Bye. Ole ble født cirka 1805 , Løten; døde cirka 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Jurist. Se Store Norske Leksikon.

Ole giftet seg med Augusta Marie Fridoline Kräuter 9 Okt 1856, Heidelberg, Baden-Württemberg, Germany. Augusta ble født 26 Des 1839 , Germany; døde 22 Nov 1923. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bergmester-, Bergermester i Tromsø og Finnmarken. Ordfører i Strinda. Se Store Norske Leksikon., Borgemester, Bergmester etc etc

{geni:about_me} Som far så sønn. Anton Sophus Bachke (1836-1919) hadde yrkesvalget klart. Han var født i Meråker, men vokste opp på Røros da faren ble bergskriver og skoginspektør ved Røros kobberverk. Far og mor het Halvor Bachke og Anne Sophie Ditlevsen.

Etter endt skolegang ved Trondheim katedralskole i 1854, ble Anton Bachke uteksaminert cand. mineral. i 1860. Straks etter satt han som leder av Det Norske Kiscompagnie på Ytterøy, en bedrift han selv hadde tatt initiativet til. Samtidig var han også bestyrer av nikkelgruvene i Verdal.

Bachke var en pionér når det gjaldt utvinning og eksport av svovelkis, og regnes som grunnleggeren av norsk svovelkisdrift

I 1877 ble han bergskriver på Røros. Men bare tre år senere kjøpte han Ringve gård og flyttet da til Trondheim. Han fortsatte likevel i styret ved Røros kobberverk. Og som geschworner hos bergmesteren nordenfjells - den gang et distrikt fra Stad til Tana - sto han for store moderniseringer både ved Røros kobberverk og Folldal gruver. Fra 1881 til 1886 var han konstituert bergmester nordenfjells.

Bachke var også kommunepolitiker og ble valgt til ordfører i Strinda i 1898. Men da hadde han takket ja til det nyopprettede bergmesterembetet i Tromsø. Der søkte han selv avskjed i 1914, i en alder av 78 år.

Bachke ble hedret med ridderkorset av St. Olavs orden og var kommandør av den svenske Vasaordenen.

Anton S. Bachke ble gift på Steinkjer i 1862 med Barbara Anker. De hadde 13 barn. Sønnen Christian overtok Ringve og giftet seg med den russiske Victoria Rostin - kanskje bedre kjent som «fruen til Ringve» Victoria Bachke.

til Ringve, Trondhjem

Anton giftet seg med Barbara Annette Karen Anker 2 Apr 1862. Barbara (datter av Bernt Olaus Anker og Dorothea Ulrikke Arveschoug) ble født 25 Apr 1841 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Jun 1897, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jul 1897, Lade kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Arilda Virginie Huitfeldt. Marie (datter av Arild Christopher Huitfeldt og Marie Dorothea Garmann) ble født 1 Aug 1848; døde 15 Mar 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konsul.

Familie/Ektefelle/partner: Julie Augusta Lein. Julie ble født 24 Aug 1850; døde 26 Jan 1922. [Gruppeskjema] [Familiediagram]