Notater:

{geni:about_me} Biografi - Biography

«Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402).

To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511.

Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):

«... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...».

Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):

«... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...».

I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt.

I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn.

I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver:

«Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.

¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.».

Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn!



Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn:

«Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.»

Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene.

Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn.

O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»:

Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723.

«í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen.

E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr.

S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies.

Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall.



Soop hadde som våpen tre blomster i en vase.

Henning Sollied skriver:

«I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt!

Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.»

Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1

Historia i Aurland:

Soop-ætta i Undredal

Medlemmer av adelsætta Soop heldt til i Undredal i seinmellomalderen. Dette var ei lågadeleg ætt med greiner både i Sverige og Noreg.

Publisert 26.01.2007 08:38.

Anders Soop er den første frå ætta som er registrert med bustad i Sogn X i 1521. Anfinn Soop budde i Undredal i 1522. Han høyrde til ei lågadeleg ætt, og er i 1522 nemnd som den største skattytaren i Sogn med store eigedomar i Aurland og andre sognebygder, og i Hallingdal. Soop-ætta hadde tre blomar i ein vase som våpen.



Soop-ane i Undredal spreidde også ættegreinene sine til Borgund på Sunnmøre gjennom giftarmål. Oldebarenet til Anfinn Soop, Kirsten Soop, vart gift Blix og var mor til Hans Blix som vart fut i ytre Sogn og budde på Flesje i Balestrand (sjå Futegardstida på Flesje).

Eigedomane til Soop-ættlingane i Undredal gjekk seinare mellombels over til andre store jordeigarar med sete i Bergen.





--------------------------------------------------------------------------------

Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Etsupplement, NST Bind II (1930), side 167.

--------------------

http://www.tore-nygaard.com/

Biografi - Biography

«Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402).

To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511.

Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):

«... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...».

Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):

«... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...».

I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt.

I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn.

I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver:

«Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.

¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.».

Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn!

Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn:

«Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.»

Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene.

Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn.

O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»:

Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723.

«í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen.

E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr.

S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies.

Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall.

Soop hadde som våpen tre blomster i en vase.

Henning Sollied skriver:

«I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt!

Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.»

Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1

1. Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Et supplement, NST Bind II (1930), side 167.




--------------------
Død etter 1552.

5 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Berete Tordsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Biografi - Biography

Et sørgedikt ved hustru Gjertruds død ble forfattet av Nic. Laurentius (Arctander) og trykt i Kjøbenhavn 1580:"Elegia in obitum Gertr. Anphindi Soopiæ. Ao 1579 d. 2.Nouembr., eius marito Olao Nicolai Canonico Nidros." (Bibl. Dan.III s. 1324)

«Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402).

To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511.

Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):

«... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...».

Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):

«... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...».

I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt.

I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn.

I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver:

«Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.

¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.».

Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn!



Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn:

«Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.»

Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene.

Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn.

O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»:

Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723.

«í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen.

E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr.

S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies.

Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall.



Soop hadde som våpen tre blomster i en vase.

Henning Sollied skriver:

«I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt!

Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.»

Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1





--------------------------------------------------------------------------------

Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Etsupplement, NST Bind II (1930), side 167.

--------------------

Gjertrud Anfinnsdatter Soop døde den 2 november 1579 i Borgund, Sula, Møre og Romsdal.
--------------------
5 barn.

Gjertrud giftet seg med Oluf Nilsson Tibi cirka 1560. Oluf (sønn av Nils Sigurdson Tibi og Fru Sigurdson Tibi) ble født cirka 1535 , Borgund, Sogn Og Fjordane; døde cirka 1583, Borgund, Sunnmøre, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/

Biografi - Biography

Synnøve var gift med Christopher Sigurdson [Holck].

De hadde følgende barn (minst):

Ca. 1578: Hr. Sigurd Christopherson Holck, kappelan i Skogn.

Ca. 1580: Hr. Zacharias Christopherson Holck, sogneprest i Veø i Romsdal, død i 1658.

Ca. 1585: Hr. Anfinn Christopherson Holck, res. kappelan i Haram på Sundmøre, død i 1647.

Om slekten Holck skriver Henning Sollied bl. a.:

«Om slegten Holck meddeles nogen oplysninger i P. T. VIII, 2 s. 239. Hvem denne Zacharias' og brødres far var, vites ikke med sikkerhet, men i artikkelen i P. T. paapekes muligheten av at dette har været hr. Christopher Sigurdssøn, sogneprest til Skogn 1578. Dette er ogsaa ganske utvilsomt rigtig. Hr. Zacharias Holck eiet ifølge lensregnskapene 8 vog (eller 24 pund) fisk i gaarden Myklebust i Eid i Nordfjord, og 1548 faar hr. Sigurd Pederssøn, sogneprest til Skogn og far av hr. Christopher, paa skifte med sin søstre 4 spand smør i denne gaard. Dette svarer akkurat til 8 vog fisk. - Dessuten var en bror av hr. Zacharias, hr. Sigurd Christopherssøn Holck, kapellan i Skogn».

Christopher ble immatrikulert ved Rostocks universitet i 1561, var senere kannik i Trondhjem, prest i Beitstad i 10 år, Frosta i 3 år og sogneprest til Skogn etter sin bror i 1578. Han levde ennå i 1586, men døde kort tid senere.

Den største klokka i tårnet i Alstadhaug kirke er gitt av Christopher:

«Mortem præsento. Plebem voco. Congrego clerum campana. Memor esto tui morituri viator.

D: Christophorus Sigvardi 1581».

Oversatt sier innskriften:

«Jeg kunngjør døden. Jeg kaller almuen. Jeg, klokken samler geistligheten.

Vandringsmann! Husk at du skal dø. Hr. Christophorus Sigvardi 1581».

Hva Hustru Thyris søster Synnøve angår, gir lensregnskapene ingen nærmere opplysninger om henne. Hvem hun var gift med fremgår ikke, men hun var altså død før 1617, og etterlot seg barn med gods som mosteren (Thyri) skattet for.

I 1617 skattet Thyri Anfinnsdatter, «hindis søsters salige Sønneves gods som er:

Flom i Aurland 1 løp smør 8 meler korn

Ramsem i Nærø ½ løp smør 1 bukkesk.

Weedemb ½ l. s.

Belde 2 meler korn

Fritte i Leikanger 18 merker smør

Stegemark i Aurland 1 løp smør 2 meler korn 1 gjetsk.».

I 1621 eier Synnøves barn:

Flom 2 løp smør

Ramsem ½ løp smør 3 meler korn

Veedem ½ løp smør 2 meler korn

Stegemark ½ løp smør 2 meler korn

Frette 2 meler korn.

Hvem disse barn var, nevnes ikke, men lar seg fastslå indirekte.

Da Synnøves barn ikke selv varetar sitt gods, har de rimeligvis vært bosatt utenfor Bergens stift. Nå er det i Trondhjems stift i begynnelsen av 1600-tallet et brødrekull, hvorav to bærer Soop-navnene Anfinn og Zacharias, nemlig hr. Zacharias Christopherson Holck, sogneprest til Veø i Romsdal, og hr. Anfinn Christopherson Holck, sogneprest til Haram. Deres stilling og de utpregede og sjeldne navn gjør en forbindelse med Soop-slekten meget sannsynlig. Videre heter hr. Zacharias Holcks eneste datter Synnøve. Brødrene kan, etter sine sannsynlige fødselsår, være nevøer til kanniken hr. Zacharias Anfinnson Soop, deres mor synes derfor nettopp å ha vært en Synnøve Anfinnsdatter. Bevisetfor at dette er riktig, og at deres mor er identisk med hustru Thyris søster, fremgår av lensregnskapene. I 1640- og 50-årenes odelsskattemanntall for Sogn står nemlig:

«Hr. Zacharias Christopherssøn i Wedøen eier:

Stimarch i Nerøen ½ løp 9 merker smør

Ramsøen ½ løp smør

Veem i Aurland 1 løp 1 pund 3 merker smør

Flom 1½ løp smør»

tilsammen 4 løp smør. Dette er like meget, og de samme gårder, som «Hustru Thyris salige søsters barn» eier i 1621, de to meler korn leie i Frette er borte, og skylden for de øvrige gårdsparter er noe endret. Summen i 1621 var 4½løp smør, men dette er uten betydning. At godset er det samme, er tydelig nok. 1

1. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 203-208, 213.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Bodø, Prost

{geni:about_me} Sogneprest i Bodø 1595. Prost i Salten fra 1613

--------------------

Hans Olufssøn Soop var Sogneprest til Bodø.

Han døde den 31 oktober 1621 i Bodø, Nordland.


--------------------
Sogneprest i Bodø.

Familie/Ektefelle/partner: Kjersten på Ytter-Hærnes. Kjersten døde cirka 1629, Ytter-Hærnes, Bodin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor ved katedralskolen i Tr.hjem

Notater:

{geni:occupation} Erkedegn Trh. domkap 1597 . Rektor v. Trondh. katedr.skole til 1597 (fra 1585 ?)

Notater:

{geni:occupation} Rektor Trh katedr.sk. Proprietær Stangvik, Nordmøre, Prest i Surnadal

Familie/Ektefelle/partner: Anna Lauritzdatter Krabbe. Anna (datter av Laurits Nilssøn Krabbe, Sogneprest og Karen Friis av Landvig) ble født 6 Sep 1593; døde cirka 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest i Gildeskål, Sogneprest i Gildeskål

{geni:about_me} Stephan Hansen Sophius (Soop)

http://nose.dk/Norge/krabbe.html#7

Født omkring 1598, Bodø.

Død 1675, Gildeskaal.

Søn af Hans Olsen (Soop) og Kjersten (Kirsten).

Student 1618, Sogneprest til Gildeskaal i Salten 19. jan. 1622.
--------------------
Født i Bodin.

Sogneprest i Gildeskål fra 19. januar 1622.

Sogneprest i Gildeskål

Familie/Ektefelle/partner: Sara Lauritsdatter Krabbe. Sara (datter av Laurits Nilssøn Krabbe, Sogneprest og Karen Friis av Landvig) ble født 12 Jan 1607 , Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1674, Gildeskål, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p358.htm#i15107

http://www.tore-nygaard.com/



Birth Date 1605 or 1610

Death Date 1669 or 1670

Synnøve giftet seg med Morten Christensen Hegelund cirka 1625. Morten ble født cirka 1600 , Ebeltoft, Viborg, Denmark; døde cirka 1660, Elvevoll, Ringvassøy, Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Res.kap. Surnadal i 1662-