Notater:

{geni:occupation} Alias: VMaren Gotskalksdatter

* BIRTH: ABT 1555, (?)
* DEATH: ABT 1588, Bergen

Sollieds artikkel om Søfren Søfrensen (Olaf Sollied: 'Borge rmester
Søfren Søfrenssøn', Bergen Historiske Forenings Skr ifter no 31 1925), paX
p. 97 staXr det: 'Hendes far (Saras) , Mikkel Jenssøn, var slotsskriver
paa Bergenhus, da ha n i 1574 tok borgerskap i Bergen, hvor han (ialfald
8. janu ar 1596) nævnes som raadmand og blev borgermester 25. janua r
1597 (N.Mag.II, 249, 537). Da hans eftermand, Vilchen Tor modssøn, blev
valgt St. Olavs dag 1617, er han formodentli g død i første halvdel av
dette aar. Hans hustru het Mare n Gotskalksdatter, og han var ialfald i
1579 gift med hende , rimeligvis allerede i 1574, da han tar borgerskap.
Hun va r steddatter av slotsskriver, senere borgermester Laurtiz H anssøn
(skriver), som var gift med hendes mor, hustru Sigr i Einersdatter.
Hustru Sigri har altsaa tidligere været gif t med en Gotskalk, og da hun
fører hustru-titel, maa han h a været regnet som adelsmand. Navnet
Gotskalk leder tanke n hen paa den søndhordlanske æt, hvortil de 3
Holebiskoppe r Gotskalk KoXnikssøn (d. 1457), Olav Ragnvaldssøn (d. 1495 )
og Gotskalk Nilssøn (d. 1520) hørte, og jeg skulde tro de t rimelig, at
han var søn av den sidstes bror, Guttorm Nils søn, som var lagmand i
Gulathing 1490-1540. Tidsforhold, so ciale betingelser og navn passer
meget godt sammen. Vistno k gir det meget kortfattede referat i N:H:D:
for 1613 p . 4 av en sak om arv efter lagmanden nærmest indtryk av, a t
han ikke har hat egte barn, men paa den anden side har bi skop Jon
Guttormsen i Stavanger altid været anset for lagma ndens søn, og hvis det
er riktig, er det intet til hinder f or, at der kan ha været en søn til.
Efter Maren Gotskalksda tter blev der holdt skifte 13. oktober 1619
(Søndhordl. tin gbok 28. oktober 1663)'.

Familie/Ektefelle/partner: Michal Adriansen Falkener. Michal (sønn av Adrian Rochertsen Falchener og Margrethe Pedersdatter Fosnes) ble født cirka 1540 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1588, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sara giftet seg med Søren Sørensen Søfrensen cirka 1600. Søren ble født cirka 1555 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 10 Feb 1621, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

* RESIDENCE: 16 barn
* BIRTH: Jul 1583, Bergen
* DEATH: 1657, (1656 ?) Skånevik, Etne, HO
* BURIAL: (Bodde h. faster Anne i Bergen i 1595)

Var Maren Gotskaklsdtr hennes moster? Inntil ca. 1591 bodde Margrete hos
sin moster Maren Gotscha lksdatter, g.m. Michel Skriver (borgermester i
Bergen). Ett er mannens død (i 1639) skal Margrethe ha flyttet til gaXrde
n Milja, som var eid av hennes 'cousin' (fetter ?) Hans Bug ge. (Dette maX
vel være Etne-preste Hans Nielsen Bugge ca.15 75-1637/1639). De skal ha
hatt 16 barn. Se likprekenen i NST, bind XII, s . 32-41. Finne-Grønn har
et tillegg om personene i likpreke nen. Opplysningene om de 16 barna er
fra likprekenen. Artikkele n og prekenen gir nærmere opplysninger om fem
av barna

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000071.html#I22520

Anna SØFRENSDATTER

ABT 1592 - ABT 1640

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: ABT 1592, Jämtland ?

* DEATH: ABT 1640, ('noen år før 1645' ?) Bergen (1624 ?)
--------------------
Father Søren Sørensen (ca1550-1621)
Mother Sara Michelsdatter Jensson (ca1560-)

Spouses
1 Rasmus Lauritzen Stoud
Birth 1578, Fåborg, Svendborg, DK
Death 7 Apr 1650, Bergen
Occupation Borgemester i Bergen
Alias/AKA Stud
Father Lauritz Pederssøn (ca1545-)
Mother Gertrud Strangesdatter (ca1555-)

Children
Jacob Rasmussen (1619-1659)
Otto Rasmussen (1620-1657)
Anna Rasmusdatter
Margrethe Rasmusdatter (ca1620-1695)
Knud Rasmussen (ca1620-1667)
Karen Rasmusdatter (ca1620-)
Rasmussen (->1645)

Notes for Anna Søffrensdatter
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000065.html#I22520

Notes for Rasmus Lauritzen (Spouse 1)
Namnet Stoud er ei forvansking av Stud, som tyder ''stut''. Slekta kom til Norge med Rasmus Lauritzen Stud, som døde som borgarmeister i Bergen. Du kan søke på Stud i Digitalarkivet, og vil då finne mykje om ætta.

Anna giftet seg med Rasmus Lauritzen Stoud cirka 1615. Rasmus (sønn av Laurits Pedersønn Pederssøn Stud og Gjertrud Strangesdatter) ble født cirka Mai 1578 , Fåberg, Svenneborg Danmark; døde 7 Apr 1650, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0041/g0000078.html#I26473

Sara Søfrensdatter

ABT 1605 - 1667

* RESIDENCE: 12 Sep 1660, Fikk skjøte på Selbjørnsgårdene i Fidje, solgte 1670
* BIRTH: ABT 1605, Bergen
* BAPTISM: (ikke 'Sara Nielsdatter Bugge !)
* DEATH: 1667, (etter 1670 ?)

Giftm med Anders Jenssen Brose som var sokneprest i Kinsarv ik fraX 1619
og i Fjellberg fraX 1624. Han døydde ca 1660. Som enke etter Anders
Nilssøn Brose fikk hun skjøte paX Selb jørnsgaXrdene i Fidje 12/9 1660, og
solgte dette jordegods i gjen i 1670. Se ogsaX Aalands bok om Fidje side
114. ' Yngve Nedrebø sier at hun ikke var datter til Nils Bugge: 'Niels
Bugge var slett ikke far til Sara Søfrensdatter, gif t med Anders Jensen
Brose. Sara var borgermesterdatter fr a Bergen, og innblandet i en lang
prosess, gjengitt i Sunnh ordland tingbøker, der slektsskapet i detalj
utredes.' Og det er tydlig at Lampe har tatt feil:
http://lokalhistorie.austevoll.kommune.no/ARTIKLAR/Kultur/1
945-/omselbjorn.htm '1666 Sara Søfrensdtr. Sal: Hr. Anders Jensens lod
ved sin søn Er ich Andersen for Retten indlegge brev som lydelig blef
oplæ st, hans Exclense Hr. Cancolor Petter Redtzes fuldmegtig Pe der
Andersens udstedte kiøbe og skiøde brev til hende paX ef terfølgende gaXrde
og eiendomme her i Vaags skibrede: nemlig Stenevig bøksel halvanden daler
penger Hegerholms bøksel halvanden daler penger Kalfuenes bøksel
halvanden rigsdaler Fagerbakke bøksel halvanden rigsdaler og 1 bismerpund
laks Driffuenes bøksel thre rigsdaler og tre ort. 1780 Dei som handla hos
Bent Olrich i Bechervig. PaX Selbiørn Øe n var det 24 mann, av desse var
19 leiglendingar under Bech ervig. Dei 5 var sjølveigarar. Austevoll Gard
og Ætt I, side 11'

Sara giftet seg med Anders Jensen Brose cirka 1625. Anders ble født cirka 1596 , Kolding, Syddanmark, Danmark; ble døpt , Kinsarvik, Ullensvang herad, Hordaland, Norway; døde cirka 1662, Fjelberg; ble begravet , Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selje

{geni:about_me} prest i Selje 1647-59. På folkemunne vart det sagt at han hadde fått Svarteboka og kunne mane etter studieopphald i Wittenberg. Han var kunnskapsrik, og vart brukt til å tyde innskrifter på gamle bautasteinar på Giske. Det var Studt som fekk kyrkja flytta frå Bø til Hove

Familie/Ektefelle/partner: Maren Sørensdatter Friis. Maren (datter av Søren Friis og Marine Andersdatter Svane) ble født cirka 1602; døde 1 Mai 1677. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p364.htm#i15334
--------------------
Peder Finde hadde 13-14 barn som vokste opp. Fra ekteskapet med Anna Rasmusdatter Stoud, inngått 30. juni 1650, hadde Peder Finde barna Rasmus, født ca. 1651, Barbara, født ca. 1652, gift Bugge, Otto, født ca. 1657, Kirsten, giftmed Annanias Bugge og seinere med Hans Harberg, Inger, gift med Truls Krog, Anna d.y., gift med Hans Meintz, Gjertrud (død 31. mars 1683), gift ca. 1676 med Hans Andersen Findmand. Dessuten omtales det i skiftet etter Dorthe Finde en ikke navngitt søster i København. Plasseringen av barna til første eller andre ekteskap er noe usikker, f. eks. regnes Inger ofte fra første ekteskap. Kilde: Yngve Nedrebø, SAB / DA

Marriage 30 Jun 1650, Bergen Domkirke
Children Barbara Pedersdatter (ca1651-)
Rasmus Pedersen (1649-1694)
Otto Pedersen (1656-1741)
Kirsten Pedersdatter
Inger Pedersdatter
Anna Pedersdatter
Gjertrud Pedersdatter (-1683)

Anna giftet seg med Peder Jørgensen Finde 30 Jun 1650, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. Peder (sønn av Jørgen Pedersen Finde og Maren Michelsdtr Van Thien) ble født cirka 1610 , Akershus Festning; døde 10 Sep 1691, Førde Prestegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etternavnet kan også være Stoud.

Margrethe giftet seg med Henning Hansen Schmidt cirka 1645. Henning ble født cirka 1620 , Tønder, Region of Southern Denmark, Denmark; døde cirka 1660, Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Ludvigsdatter Munthe. Catharina (datter av Ludvig Hansen Munthe, Biskop i Bergen og Ingeborg Sørensdatter Friis) ble født cirka 1628 , Borreby Prestegård; døde cirka 1674, Kristiania, Norway; ble begravet 25 Feb 1674, Aker, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Raffuelsen Rafaelsen. Peder ble født cirka 1620 , Øksningen; døde cirka 1685. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Muligens også kalt Lauritsdatter?

Notater:

Bodde paX Leirvik, Stord.

Notater:

Gardbruker paX Valvatne, Stord.

Notater:

Gradbruker i Aarvik, Fjelberg. Gift med Guri Olsdtr.

Notater:

Gardbruker paX Eikeland i FinnaXs. G1 med Catherine Larsdtr FaXberg G2 med
Utilia Frauenknecht B IV, s. 202: '5 Erik Andersson Brose, son til
presten i Fjelberg, Ander s Jensson Brose, var 49 aXr gl. i 1701.
Velstandsmann og sjø lveigar. G.m. 1. Cathrine Larsdtr. Faaberg, d. 1689.
Born : a. Anders, gjestgjevar i Mosterhamn, vestre (nr. 4). b. A nna.
Anders vart oppattgift med 2. Utillia Fraunknegt. Barn lause. Erik arva
Eikeland etter faren, som hadde garden som pant . Erik var eigar til han
døydde. Saman med brørne sine aXtt e han OrninggaXrd paX Stord, som dei
bytte med Trones, med fr u Sidsel Juel. Dei selde Trones same aXret. Erik
aXtte og 3 s pann smør i Myklebust. Erik maX ha vore noko kranglevoren av
seg. I 1704 maXtte ha n bøta 8 rdl. fordi han hadde tillagt Hans klokkar
noko so m ikkje var sant. Same aXret var han i sak med presten, Han s
Rafnsberg for skjellsord, og so stemnde han klokkaren o g Svein Espeland
fordi dei hadde vitna falsk i saka mot pre sten. I 1708 stemnde han Ola
GrønaXsvaXgen for noko ved. I 16 77, straks Erik var komen til Eikeland,
stemnde han Mikke l Eikeland fordi han ikkje ville fraXvika bruket i
Eikeland , som Mikkel hadde sagt opp paX vilkaXr at han fekk bygslepen gane
att. Ei Malene Eikeland vitna dottera sine ord, som h o hadde høyrt daX ho
rodde paX byvegen med Mikkel og kona ti l Erik, at Mikkel hadde sagt at
dersom han fekk førstebygse len att, kunne Erik faX ta jorda igjen. Mikkel
nekta aX ha sa gt opp bygselen, og sa han ville ha bruket solenge han grei
dde skattar og landskyld. Retten meinte at jorda var ikkj e oppsagd paX
lovleg maXte, og Mikkel vart dømd til aX sitja m ed bruket. Samstundes
stemnde Erik Mikkel for ein stut so m Mikkel skulle fø fram for han og
som var bortkomen jonsok tider. Mikkel meinte at stuten var framfødd naXr
det leid ti l jonsok, og retten meinte det same. Same aXret fredlyste Er
ik Eikelandskogen. I 1681 stemnde Erik oppsitjarane paX øvr a Grindheim,
Skimmeland og Espeland fordi dei ikkje heldt s kiftesgarden vedlike. Dei
lova aX halda gjerdet i stand. Det vart halda skifte etter Erik i 1709.
Nettoeiga i buet v ar 156 rdl. 1 mrk. 9 skill., men daX var det uvisse
utestaXan de ikkje medrekna. Dette skulle ekkja krevja inn og ha ti l
gravferdsvederlag. Buet aXtte heile Eikelandsgarden som va rt verdsett til
75 rdl. I Midtebne i SkaXnevik aXtte buet 1 2 mrk. smør med bygsel. Ola
Teigland kravde 2 mrk. 18 skill . for arbeid paX kyrkja. Truleg hadde Erik
vore kyrkjeverje . Mostrakyrkja skulle ha 2 rdl. for gravferda. Truleg
var t han gravlagd inne i kyrkja. I buet var elles 8 kyr, 3 kal var, 1
stut, I not, 2 børser og ymse anna. Erik var brukar paX bruk A til Mikkel
paX Bruk B fall fraX. Ha n tok daX over heile garden. I 1703 bygsla han bort
tredjepa rten til Omund Omundsson Ottrøyno. Resten brukte han til ha n
døydde. Garden vart daX delt i 2 like bruk som seinare fek k b.nr. I og
3.'

Notater:

{geni:about_me} http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc39/wc39_429.htm

Gardbruker i Fjelberg, gift med Maren Larsdtr.