| Notater |
- {geni:occupation} Fogd i Lofoten og Vesterålen, fogd på Sunnmøre
{geni:about_me} DANSKFØDT FOGD OG TOPOGRAFISK FORFATTER.
-Erik Hanssøn Schønnebøl, Født omkring 1535 på Fyn (nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent); Død senest 1595 (nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent).
-Foreldre: Hans Nilssøn Schønnebøl til Harendrup og Maren Eriksdatter Bernhoft. Gift 26.8.1565 i Bergen med Brynhilda Trondsdatter Benkestokk (død 12.9.1567), datter av Trond Benkestokk (ca. 1500X1558) og Anne Jonsdatter Haard (død 1569). Svoger til Axel Gyntersberg (ca. 1525X1588).
-Erik Schønnebøl giftet seg inn i den rike Benkestokk-slekten og ble en betydelig jordeier. Han huskes i dag først og fremst for sitt lille skrift om Lofoten og Vesterålen fra 1591.
-Schønnebøl tilhørte en fattig adelsslekt fra Fyn. Etter å ha vært flere år til sjøs, muligens i spansk tjeneste, reiste han som så mange andre fattige danske adelsmenn til Norge, hvor han ble gift med en datter av den grunnrike Trond Benkestokk til Talgje. Bryllupet stod i Bergen med stor prakt og nevnes i Absalon Pederssøn Beyers dagbok.
-Via sin kone arvet Schønnebøl en gård i Lofoten, og 1571 finner vi ham som fogd i Vesterålen og Lofoten, mens hans bror Peder var fogd i Salten.
-I 1588 ble Lofoten og Vesterålen overdratt som len til den holstenske adelsmannen Gert Rantzau, og formodentlig var det han som bad Erik Schønnebøl om å lage en beskrivelse av distriktet. Beskrivelsen var ferdig 1591.
-I et brev til den norske stattholderen, Axel Gyldenstierne, datert 1. juledag 1591, lar Schønnebøl det tydelig skinne igjennom at han gjerne ville bli forflyttet sørover. Det ser ut til at appellen førte frem, sannsynligvis ble han like etterpå utnevnt til fogd i Namdalen. Det er ikke kjent hvor lenge Schønnebøl oppholdt seg i Namdalen, men det kan være han som er forfatteren av en topografisk beskrivelse derfra.
-Schønnebøls beskrivelse av Lofoten og Vesterålen ble første gang utgitt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1817, og på nytt av Gustav Storm 1895. Storms utgave er basert på tre ulike håndskrifter fra 1600- og 1700-tallet. Schønnebøls tekst fyller ca. 25 moderne boksider. I første halvdel gir han en oversikt over de to distriktene, med geistlig inndeling, geografi og naturfenomener. I andre halvdel går han nærmere inn på enkelte sider ved natur og folkeliv, og det er særlig denne delen som har gjort denne beskrivelsen til et så viktig kildeskrift for historikere og kulturhistorikere.
Det er et ganske dystert bilde han tegner av landsdelen, muligens farget av hans eget ønske om å bli forflyttet sørover. Det er også bemerkelsesverdig at Schønnebøl skildrer allmuens liv med så sterk medfølelse med deres kår: XGud naade den som nød er til at frem drage sin tiid og alder udi denne elendige lands ende, for den jammer og ynk som man hører og seer dagligdags paa dette fattige folk, maa komme et menniske til at græde, uden han ellers haver et steen hierte.X Selv ikke hos Petter Dass hundre år senere hører vi en så sterk medlidenhet med den fattige allmue, og vi må faktisk langt frem på 1800-tallet før vi får rapporter og innberetninger fra Nord-Norge som i detaljrikdomog innsikt står på høyde med det Schønnebøl skrev 1591.
-Det er ikke kjent når eller hvor Erik Schønnebøl døde, men arveskiftet etter ham fant sted i Bergen 1595.
Verker:
Enn saare kortt doch sandru beskriuelse om Lofoten, Vestraallen, Annenes, Røst och Verrøen, till samen skreffuet 1591, trykt i DKNVS Skr. i det 19. årh., bd. 1, 1817, i G. Storm: Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norskeLandsdele i det 16. Aarhundrede, 1895, og i K. Lindbekk: Lofoten og Vesterålens historie, bd. 2, Svolvær 1978
Kilder og litteratur
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
- Af Hist. Tidsskr. II. IV. B. Side 189 og flg., fremgaard, at han 1561 i Middelfart lod optage Thingsvidne om sit Adelskab, foretog derefter Reiser til England, Frankrig og Spanien, til Middelhavet, Malaga og Sicilien, tog derefter til Norge, hvor han 156.-1575 var Foged paa Nordmøre, 20. dec. 1575 - 15. juni 1579 i Vesterålen og Lofoten (da Fogderiet henlagdes under Bergen).29
Ligeledes meddeles paa ovennævnte Sted [Hist. Tidsskr.], at han var Forfatter af "en Beskrivelse over Lofoten og Vesteraalen" fra 1591, ligesom der gjengives et Brev fra ham til Statholder Axel Gyldenstierne, skrevet i Vesteraalen 1591, Juledag. Sidstnævnte skal selv have tilføiet paa Foden af Brevet: "Thenne Erick Hanssøn er Peder Hanssøns broder, som er laugmandt udij Finmarcken och en godt throfast mandt."30
I Norske Rigsregistranter II. B. kaldes han feilagtig "Erik Hansen Bernhoft", rimeligvis fordi hans Moder skal have tilhørt en Slægt af dette Navn. I 1581 19. mai nævnes han som Kautionist for Svogeren Jon Benkestok til Melø og kaldes da "Erik Hanssøn til Vig". Foruden den Formue, han fik ved sit Giftermaal i 1565, tilfaldt ham ogsaa ved Svigermoderens Død adskilligt Jordegods i Bergens Stift, der opregnes i Skiftet af 6. sept. 1570 [Se Wilhelmine Brandt bok om Slægten Benkestok].30
- Erik flyttet til Vig, Gurskøy da han giftet seg.
- Til Vik Ingen barn
|
Ca 1570 - Ca 1595 (60 år)
