Hans Johan Klaussen Rutledal
1871 - 1958 (86 år)-
Navn Hans Johan Klaussen Rutledal Fødsel 7 Jun 1871 Rutledal, Sogn og Fjordane, Norway Kjønn Mann Død 10 Jan 1958 Bremnes, Hordaland, Norway Begravelse 16 Jan 1958 Gåsland, Bremnes, Hordaland, Norway Person ID I55614 Boe Sist endret 16 Sep 2012
Far Klaus Hansson Rutledal, f. 20 Mar 1838, Ytre Sogn, Norge d. 12 Mai 1921, Ytre Sogn, Norge (Alder 83 år) Mor Marta Hansdtr Hauge, f. 24 Sep 1834, Hauge, Sogn d. 26 Jan 1921, Ytre Sogn, Norge (Alder 86 år) Ekteskap 28 Jun 1865 Eivindsvik, Gulen I Sogn Famile ID F17805 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Berta Olrikke Robberstad, f. 12 Jul 1863, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway d. 29 Nov 1947, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway (Alder 84 år) Ekteskap 10 Jun 1893 Bremnes, Hordaland, Norway Barn 1. Klaus Hansson Ethnicity: Norwegian Norway Last Place of Residence:, f. 12 Apr 1894, Bremnes, Bømlo d. 18 Jul 1975, Bergen, Norge (Alder 81 år) 2. Lindemann Robberstad, f. Ca 1896, Rubbestad, Bømlo d. Ca 1915, Rubbestad, Bømlo (Alder 19 år) 3. Margit Marie Marie Hollund Robbestad, f. 23 Jun 1898, Rubbestad, Bømlo d. 30 Jan 1959 (Alder 60 år) 4. Olga Emilie Emelie Rubbestad, f. 19 Mai 1900, Rubbestad, Bømlo d. Ca 1989, Bremnes, Bømlo (Alder 88 år) 5. Svanhild Amalie Pettersen, f. Ca 1902, Rubbestad, Bømlo d. 24 Sep 1990, Oslo (Alder 88 år) 6. Henning Hanssen Robberstad, f. 4 Okt 1904, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway d. 11 Sep 1994, Bremnes, Hordaland, Norway (Alder 89 år) 7. Valborg Kleppe Robberstad, f. Ca 1906, Rubbestad, Bømlo d. Ca 1978, Bergen, Norge (Alder 72 år) 8. Anna Marie Robberstad, f. Ca 1909, Rubbestad, Bømlo d. Ca 1981, Bergen, Norge (Alder 72 år) Famile ID F25207 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 9 Jul 2024
-
Notater - {geni:occupation} Bonde og smed
- Min farfar, Hans Johan gikk i smedlære først hjemme i Sog n og siden i
Bergen hvor han tok mesterbrev og der traff ha n da farmor, Berta
Olrikke. De ble gift i 1892 og flytta t il Rubbestad, Bømlo hvor Berta
var odelsgjente. Først ett er brylluppet fikk Berta vite at Hans var en
god del yngr e enn henne selv. Hun spurte hvor gammel han var og svare t
var at han var gammel nok. Han satte opp smie paX Rubbesta d og dreiv den
ved sida av bondegaXrden, den er der den da g i dag og er naX blitt
freda. De hadde et godt liv i sammen selv om det ikke alltid var l ike
lett for aX faX endene til aX møtes. 'Me klarde oss no p aX ei vis,' pleidde
han aX si. Da farfar døde fant vi tre tyk ke bøker med ubetalte regninger
som folk skyldte han. Ha n var for snill til aX si nei hvis noen ikke
hadde raXd ti l aX betale. Han visste det at dersom han ikke ordnet med kj
errehjul og andre ting som bøndene hadde bruk for, saX ble i det
problemer for dem. Han sjøl skulle alltid klare det p aX et vis. Han
farfar var nok den som satte meg paX tanken med aX forsk e i slekta, han
hadde alltid mange gode historier aX fortell e oss barn fra 'gamle dager'.
Da var det helst om 'alle de i sterke karane i Gulen, jau det var karar
det. Det var ' kje noke problem for dei aX ro yver fjorden i all slags
veir '. Og saX var det far hans som var 'sterk som ein bjydn' o g kunne
løfte en sekk med 120 kg sukker etter tenna. Han hadde en fantasi av en
annen verden og vi barn kunne si tte i timevis aX høre han fortelle
eventyr som han diktet op p sjøl. Da var det historier om 'Per i Lampa',
'Lus Ola' o g mange andre som hørte til 'smaXfolket', de var saX smaX a t
'ein fekk mest ikkje auga paX dei og levde i ei verd som v ar paX den andre
sida av ljoset.' At der var underjordinge r og vetter var han og
overbevist om, og var ikke saX hel t trygg sjøl naXr de mørke
haustkveldene satte inn. Den første bok jeg fikk i mitt liv, fikk jeg av
farfar og d en har jeg fremdeles: 'Eventyr fra mange land' heter den.
Selv om det ikke ble mange reisene tilbake til Sogn etter a t han gifta
seg, saX var det nok der hans hjerte hørte hjemm e. Han malte ut for oss
den ville naturen og de høge fjella , saX da jeg første gang fikk sett
dette sjøl hadde jeg e n følelse av deXjaX-vu. Ettersom han ble eldre fikk
han plager med gikt, men han kl aget aldri og var alltid takknemlig naXr
vi barn sprang æren d for han. Da fikk vi noen penger og dem gjemte han
paX e n børse for oss som vi aXpnet til jul, saX da var det aX gaX p aX
julehandel. Det er mange gode minner jeg har etter farfar.