| Notater |
- {geni:about_me} Han bruker Nedre Fossmork i tida 1670 - 1720.
Han er son til Taral Torgersen Berge på Nedre Fossmork som flytta frå i 1640 og let Ola ta over.
Det første me høyrer om Ola Taralson i tingbøkene, er at han fekk bygslesetel frå bispen på jord i Fossmorkjå den 07-04-1657.
Det var vel ikkje sjølve garden N Fossmorkjå han fekk, snarare et stykke åker og eng, same stykke som det seinare vart slik trette om.
For i 1660 åra er både far og begge brødrene Torger og Ola førde opp som brukar av garden.
I soldatrulle for 1658 finn me Ola Taralson nemnd som soldat.
Neste gong me finn han omtala, var den 22-06-1658 på sommartinget i Forsand.
Då står det i tingboka at « dernest ble opplest våres gunstige lensherres utstedte stevning hvorved var stevnet 1) Tre av Isse skipreide som var bortløpt undervegs til Kristiania. Skulle nedskikkes i Ko: Ma: tjeneste. Først Ola Taralson Fossmork, hvis far er en gammelsvak mann. Taral Fossmork møtte og seg beklaget hvis hans fattige, uforstandige sønn seg i så måte har forset at ganske mot hans vilje og vitenskap.
Dertil berettet ettersom han selv er en gammel og skrøpelig mann og har en gammel og svakelig kone og deres sønn har leid deres jordepart, ber han ydmyk om nåde for denne hans sønn. Vil og gjerne om mulig skje kan, sone hos den gunstige øvrighed av ydterste formue».
Den 28-07-1658 var saka atter oppe på tinget. Det var tre mann fra Isse skipreide som hadde rymt.» Ola Taralson som løp fra Kristiansand på nedreisen» og de to andre som rymde fra Kristiania. «Ola Taralson Fossmork sonte for 10 mark sølv til fogden å betale til markens tid».
Ellers varde det ikkje lenge etter faren var død at brødrene rauk i tottanne på einannan. Det var same stykke åker og eng dei trettast om.
Det var den 01-07-1674 på fjerdingstinget på Meling på Sør-Talje me høyrer at:
«Ola Taralson Fossmorkjå hadde stevnet hans bror Torger Fossmork for han imot rett og billighet har fratatt forne hans bror Ola Taralson et stykke åker og eng hans far Taral Fossmork for ham i hans levende live har opplatt, som den hederlige og høylærde mann S: Mester Markus Kristensen Humle ham og leiet har etter hans bygselseddels innhold, datert den 7 april 1657. Item og fremlagt en dom av dato 12 april 1662 av sorenskriver og seks lagrettemenn utstedt, som den i seg selv videre inneholder.
Nå for rette lest og påskrevet. Herom avsagt det forne Torger Fossmork seg ei heretter skal ha å befatte med det åker- og engstykke som han nå akter å ta fra ham uten lov og dom. Da, såfremt han ikke lar sin bror fare med fred, og la ham nyte det dommerne og domsmenn har dem tilegnet med mindre han stevner i saken og der foruten bøter, semjerov og la Ola høste det hans bror imot loven har sådd».
«Anno 1677, den15 juni er retten holden på Fossmorkjå i Isse skipreide av meg Jørgen Cortsen, vise sorenskriver i Ryfylke, med etter skrevne 6 lagrettemenn etter fogdens befaling
av lensmann lovlig tilnevnt, nemlig Anders Brekke, Gunbjørn Rossavik, Rasmus Rettedal, Tore Gøysa, Mogens Rettedal og Ola Meling.
Overværende på rettens vegne lensmann Guttorm Forsand. For retten fremkom ærlige og velforstandige mann Hans Bang, kapitalsfogd og residerende på Husabø, som fullmektig på
sin kjære værmor, den dydige matrone Anna Sl.M. Markus Kristensen Humles vegne, i rette gav rikens situasjon, hvorved siteres i rette Torger Øvre Fossmork og hans bror Ola N Fossmork formedelst de uti langsomelig tid skal ha ligget i klammer og trette om åker og eng,
dem selv til ruin og skade på begge sider.
Da slikt å forekomme protesterer bemte dydige matrone at begge deres bruk bør forfares med all dess tilliggende, innen- og utengjerds, og så deretter å avta og påsette landskylden etter enhvers bruk og vilkår, og at enhver etter deres bygselsedler kan skje hvis rett er med videre stevningens innhold.
Datert Stavanger den 21 april 1677, som på åsteden lydig ble opplest.
Deretter protesterte Hans Bang og formente at etterdi elven løper imellom begge gårdenes fit (= engslette) da hver bør å nyte hvis som ligger på hvær side av elven, og hver å nyte da sitt, og gårdene deretter å settes for tilbørlig landskyld og enhver av besitterne som brødre derved å bringes til god forlikelse og endrektighet, hvilket hans påstående han formoder å være etter lovens gemæs.
Her imot å svare møtte i retten Ola Taralson som bor på fossmork som i stevningen kalles N: Fossmork som i retter la en sorenskriver, Tommas Kristensen og 6 menns dom av dato Meling på Talgø den 1 juli 1674, hvorved Torgjer Fossmork: tilfinnes ikke etter den dag å befatte seg med den åker og eng imot forrige dom og foreninger som han ville ha fra sin bror Ola med vidløftigere dommen med deruti innmeldene dokumenter forklarer sakens omstendigheter, hvilkenomdømte åker og eng ligger på østre side (av) elvensom Torger bor, og derfor nå søkes å skulle Ola frakomme som bor på den vestre side.
Torger Fossmork som bor på den part som i stevningenkalles Øvre Fossmork, påstod endelig å ville nyte hvis som ligger øst for elven innengjerds etter stevningens formelding og Hans Bangs protestasjon, uaktet den forbemeldte ergangne dom, som Hans Berg formener ikke å være lovmessig, etterdi slikt er skjedd uten eierens samtykke så som de der uti innførte forretninger.
Ola Fossmork hertil påstår allting at bør forholdes etter dommen, helst etterdi V. V. hr lagmann Sr Bartolomeus Hanssen på velbårne hr. amtmanns vegne gunstigst derpå har resolvert av dato d. 8 september 1675, og befaler Torger åstevne straks på dommen innen 3 uker, eller dommen å stande ved makt etter dess videre innhold og formelding.
Deretter har vi med største flid besett Fossmorks tilliggende åker og eng, innengjerds på begge sider (av) elven og tatt alle ting i beste konsiderasjon.
Og befinner vi at dette ikkun er en gård, dog i tvenne tuner, hvortil har vært årsak at begge besitternes far Sal Taral med sin kvinne som ennå lever, har brukt garden alene, og siden en del opplatt/en del/ derav for en fremmed mann, som Torger Taralson, hans sønn siden avminnet, og omsider bekommet til bruks med sin far, halvparten, hvorav en hver har bygd huser for seg selv, hver på sin side elven.
Mens i åker og eng har Ola, som bor vestenfor elven, en del på den østre side som Torger bor, etter opprettede forretninger og ergagne dommers formeld.
Da etterdi som tvenne brødre, Torger og Ola, befinnes nå i lang tid å ha ligget sammen i trette og uenighet, så på det alt sådant en gang kunne oppheve, har vi med største flid tilrådd dem en vennlig forlikelse å inngå, hvortil de seg om sider har bekvemmet, så at Ola for irring å
forekomme, og broderlig vennskap å søke, har avstått til hans bror Torger all den åker som han østenfor elven, som er - 3 fjeringers sæd, i hvilken/ Torger/ han ei etter denne dag skal tilegne seg noen rett, mens den åker frelsligen å følge Torgers part, med åvoksten i år, og
derimot hans broder Ola sitt sædkorn å betale. Der foruten skal Torger ha fri buregster vei over Olas eng, dog så at engen ei videre beskadiges enn som til veien forfares.
Og / engen som Ola/ i det øvrige Ola og etterkommende som bor vestenfor elven å nyte og beholde engen østefor elven etter hans doms innhold, og som nå forfinnes, samt skog og mark utengjerds å forbli dem i mellom til feles bruk som hit inntil, og hverandre ei noen hinder å tilføye.
Og såsom det erfares at Torger har mått give i avstands penge, førenn han kunne komme til jorden, penge - 24 rdlr., og Ola skal være kommen til sin part uten omkostning i så måter, hvorfor Torger formente at hans broor Ola burde betale ham helften tilbake.
Da de herom således forlikte, at etterdi Ola har deres gamle mor å underholde, skal han og hans kvinne fremdeles tilbørligen forsyne/deres/ henne, som hans sønnlige plikt utkrever, så lenge hun lever. Og henne selv til jorden etter hennes død på sin egen bekostning sømmeligen å lade bestedige, og Torger i ingen måte å svare der uti eller gjøre noen bekostning.
Denne deres forening har de med full handerband samtykt i på alle måter uryggeligen å skal holdes og fullbyrdes som forskrevet står, og her etter leve i broderlig kjærlighet til sammen som deres plikt er.
Og hvem som dette ikke holder, mens først bryter den skal - foruten lovens bøter - ha forbrutt sin straff tjue riksdaler, halvparten til Stavanger domkirke og den annen halvpart til hospitalet sammesteds å betales.
Dess til ydermere bekrefting har forne Torger og Ola Fossmork deres bumerke forneden undertegnet, til like ombedet deres husbonds fullmektig, Mons: Hans Bang, som seg og i beste måter denne forlikelse har latt seg være angelegen,så vel som lensmann Guttorm Forsand, med dem til vitterlighet å underskrive.
Torgier Fossmork Ola Fossmork
Bumerke Bumerke
Til vitterlighet
Hans Bang
Egen hand
Guttorm
Jacobsen
Hva seg nå ellers angår gårdens beskaffenhet i seg selv til lovlig taksering etter den kongel. stevnings tilhold, da har vi øyensynlig besett åker og eng på begge sider av elven og om utengjerds leilighet latt oss på beste måte informere, samt forfaret ha her på gården kan såes og fødes, med videre.
Da kan vi ikke annet forefinne etter dens egentilge fundne omstendigheter, enn forne gård Fossmork, bestående i tvenne tuner dog ikkun (er) en gård som meldt, hvorfor hun og således i Ko. Ma. skattemanntal forklares under ett, ognå skylder i landskyld Ett pund smør og i leding, som er bekommen Str: Eiane til hjelp, 6 mrk smør, kan tåle og bør heretter å gi i landskyld 2 ½ pund - siger halv tredje bismerpund - , og deretter å skatte, samt go Ko.Ma. i
leding et halvt pund smør årlig, hvor uti begge brødrene, Torger og Ola, skal svare hver like meget, ettersom de bruker like meget i gården.
Vedkommende tiende, da kan vi oss ei noe dermed befatte, mens beror til deres påtale som den annammer om de erakter noen pretensjon herom forvarligen at kan ha.
Den 27 november 1676 vart Ola Forrmork og andre stemde for « de ikke møtte til siste åpne ting til mønstring ...» Dei stemde møte og sa at « vinden var så hård at de ikke kunne fremkomme».
Men futen Peder Lauritsen svara « at både de av Lysefjord og steder som hadde lenger vei, kom fram, hvorfor han mente de like så vel kunne komme fram.
Herom avsagt etter utfar B: kap. at forne personer bør bøte for den forseelse hver 2 mrk sølv eller det av hver deres bohave ved vurdering og nam å utsøkes.
I samme tingmøte vart og mellom andre Torger og Ola Fossmork stemde av Hans Bang « på bispens og sokneprestens vegne» for redgjerd, kvar av dei med eitt kalveskinn.
Ola Fossmork vart innkalla for tinget den 2 mars 1694 av di han resta med landskyld for 1693 1 spd. og 12 skilling.
Siste gongen me høyrer om Ola Fossmork i tingbøkene er i 1709 då han vart stemnd av lagmann Villum Wassard for « resterende larmannstoll».
I manntalet 1701 er Ola Taralson førd som den eine av to brukarar, 66 år gammel. Sonen Taral Olsen, 30 år er utenlands. Tenar var Aslak Olson, 29 år fødd i Lunde Sogn, Jedderen.
gift ca 1670
|
Ca 1635 - Ca 1720 (85 år)
