| Notater |
- {geni:about_me} Maler. Foreldre: Kjøpmann, konsul Oluf Emil Wold (1826X67) og Marie Therese Ottesen (1838X1933; hun gift 2) 1869 med kjøpmann Søren Thorne, 1817X1900). Gift 1897 med maler og tekstilkunstner Christine (XKrisX) Laache (1.2.1867X24.4.1946), datter av biskop Niels LAACHE (1831X92) og Oline Andrine Nielsen (1835X1911). Navneendring til Wold-Torne 1908. Fetter av Rasmus MEYER (1858X1916).
Oluf Wold-Torne malte landskaper, figurbilder, interiører og stilleben og er blitt betegnet som Norges Cézanne. Han hørte også til pionerene i vår dekorative kunst med en rekke arbeider som spenner fra pengesedler og bokkunst tilromutsmykking og glassmalerier til kirker.
På farssiden tilhørte han et av Sons gamle handelsdynastier, men faren døde før Oluf ble født, og familiefirmaet gikk fallitt. Moren giftet seg med Søren Thorne, som drev landhandel i Hølen, og her vokste Oluf opp. Han viste tidlig interesse og talent for tegning, men familiens økonomi var fortsatt dårlig, og 1883 begynte han som malerlærling hos Wilhelm Krogh i Kristiania. Deretter arbeidet han en tid i en manufakturforretning, mens han tegnet og malte ifritiden. En velstående tante, Ragna Stoltenberg i København, fattet interesse for ham og tilbød seg å bekoste hans utdannelse som maler, og vinteren 1887X88 ble han elev ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania.
Hans første malerier var preget av Tegneskolens snevre naturalisme, mens det karakterfulle portrettet av moren fra 1889 viser et mer personlig uttrykk. Høsten 1889 begynte han på kunstakademiet i København, men skiftet snart overtil den populære Kristian Zahrtmann, hvor han var en trofast elev periodevis i årene 1890X1900. I København møtte Wold-Torne en såkalt nyromantisk retning, preget av dansk bykultur, og fikk samtidig impulser fra fransk kunst, bl.a. gjennom den franske impresjonistutstillingen høsten 1889. Han fikk også undervisning av Erik Werenskiold og Eilif Peterssen hjemme i Kristiania. Våren 1893 fikk han sammen med Thorvald Erichsen et opphold hos Fernand Cormon og Alfred Roll i Paris, hvor en munter gjeng norske malere med Gustav Vigeland i spissen oppholdt seg. Han hadde også et opphold ved det franske akademi i Roma 1895.
Under den berømmelige Vågå-sommeren 1894 deltok Wold-Torne etter sigende med Xskuespillertalent, deilig stemme, og svært avholdt av dameneX, men sommerens resultat ble bare seks bilder, bl.a. det symbolistiske Aftenfred, som fikkliten oppmerksomhet på Statens Kunstutstilling 1895. Sommeren 1896 malte han bl.a. to dører i stuen på Gvarv i Bø i Telemark X et av de første dekorative arbeider han utførte. Han tegnet også permen til bokverket Norge i det nittende Aarhundrede.
Gjennom Werenskiold fikk Wold-Torne 1897 oppdraget å tegne nye pengesedler for Norges Bank, med etterfølgende opphold i London, hvor sedlene skulle graveres. På Høstutstillingen 1899 stilte han ut bl.a. de relativt naturalistiskebildene Om ettermiddagen (Brevet) og portrettet av Kris, Kunstnerens hustru, og fikk positiv kritikk. Det het bl.a. at han Xviser seg som en omhyggelig og pietetsfull tegner med et sterkt stiliserende anleggX. Oppgjøret for pengesedlene gav 1900 anledning til et siste opphold hos Zahrtmann i København og senere på sommeren i Paris, hvor han malte ferdig Aspetreet og Felespilleren, Kviteseid. Ekteparet flyttet fra Son til gården Bjerke i Asker, hvor han arbeidet flittig med både malerier og dekorative oppgaver som Werenskiold stadig engasjerte ham til. Han assisterte bl.a. Werenskiold ved utsmykkingen av spisestuen i Fridtjof Nansens Polhøgda 1902.
I disse årene malte Wold-Torne Kris med syrener og Hest i fjellet; det sistnevnte ble av en kritiker beskrevet som Xen vrinsken i fjelletX. Samtidig som han lot seg inspirere av naturen, skapte han et program for det dekorative, med ornament som grunnelement. Wold-Tornes skissebøker viser dekorative studier av europeisk middelalderkunst, Østens ornamentikk og kinesisk kunst. Han var dessuten inspirert av tidens Jugend-bevegelse og den franske art nouveau.
Høsten 1904 holdt Wold-Torne og Werenskiold en utstilling av dekorative arbeider i Kunstindustrimuseet i Kristiania, og Wold-Tornes ornamentale motiver av fugler, brennende hjerter, fabeldyr, blomsterranker og barn vakte rosende oppmerksomhet. Utstillingen ble sendt videre til Tyskland. Samme høst reiste Wold-Tornes over København og Berlin til et års opphold i Italia. Under et senere opphold i Paris fulgte studier av bilder i Louvre og miniatyrer på biblioteket, men hele tiden var det først og fremst de franske impresjonistene, og da særlig Cézanne, som begeistret ham.
Hjemme i Norge flyttet familien stadig; etter en sommer i Seljord bodde de på Nordre Skøyen gård i Østre Aker, og fra 1910 i Daas gate i Kristiania. Etter utstillingen i Tyskland fulgte en rekke dekorative oppdrag, bl.a. fra Porsgrunds Porselænsfabrik og Egersund Fayancefabrik. Han tegnet spillkort, skrivepapir, forretningsemblemer og utstyr til bokbind og omslag, bl.a. til Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke. Teppemønstrene for Kris ble først omsatt til broderimønstre. Senere vevde hun en rekke betydelige tepper og sydde også skolefaner etter ektemannens kartonger. Han tegnet også sølvarbeider og enkelte møbler i serien Norske kunstnermøbler for Einar Lunde på Lillehammer, og han utførte flere romdekorasjoner i private hjem.
Wold-Torne ble trukket inn i konfliktene mellom den såkalte Lysakerkretsen (med Werenskiold og Gerhard Munthe i spissen) og kunstnergruppen rundt Christian Krohg. Wold-Torne var bl.a. kandidat til professorstillingen ved Statens kunstakademi 1909, men var egentlig ikke skuffet over at den gikk til Krohgs favoritt, Halfdan Strøm.
1910 hadde Wold-Torne solgt en del bilder til sin fetter, den grunnrike mølleeier og kunstsamler Rasmus Meyer i Bergen, og med bedret privatøkonomi kunne han gå inn i en ny produktiv periode. Sommeren 1911 ferierte familien i Holmsbu ved Drammensfjorden. Her malte Wold-Torne bl.a. Innseilingen til de lykkelige øyer X tittelen var Henrik Sørensens idé X og Gammel fisker; det sistnevnte bildet kalte Einar Lexow Xnoe av det betydeligste som i de siste år er skapt av norsk malerkunstX.
Han fortsatte arbeidet med sin muligens største dekorative innsats, glassmalerier til kirker. 1914 hadde han laget ferdig maleriene til Bragernes kirke i Drammen, etter studiereise til Frankrike sammen med Hans Ødegaard. Deretterfulgte glassmaleriene til Moss kirke, Furnes kirke og bispegården i Kristiania. Wold-Tornes mange dekorative oppgaver tok imidlertid alltid for mye tid fra staffelibildene, som begrenset seg til bare ca. 200 arbeider.
Wold-Torne stilte ut sammen med XDe fjortenX på Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914, og hans 15 malerier og 10 dekorative arbeider bidrog vesentlig til gruppens suksess. 1912X17 arbeidet han som overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han grunnla undervisningen i Håndverksklasse II X en komposisjonsklasse for dekorativ kunst, herunder glassmaleri, tekstil, vev, broderi og bokkunst. Han var en dyktig pedagog som hadde evne til å vekke elevenes begeistring, og de forgudet ham.
Sommeren 1918 kjøpte familien tomt i Holmsbu og startet bygging etter Wold-Tornes egne planer. Men han skulle aldri få oppleve huset ferdig. Verdenskrigen sluttet, han kunne igjen få kjøpt lerret og farger og malte bl.a. flere gode interiører og stilleben, før han døde av lungebetennelse (spanskesyken) like før åpningen av egen utstilling i Kunstnerforbundet.
Thorvald Erichsen, som hele livet var hans nærmeste venn, fremhevet en gang Oluf Wold-Tornes lidenskapelige tro på kunstens betydning: XÅ, kunst er som livets vann .... Jeg er sikker på at all lærdom i fremtiden vil skje gjennom kunsten!X
|
1867 - 1919 (51 år)
