Hertvig Arentsøn
Ca 1611 - 1691 (80 år)
-
Navn Hertvig Arentsøn Kallenavn Hartvig Arnesøn Fødsel Ca 1611 Grøtøy, Steigen, Nordland, Norway 
Dåp Ca 1611 Hammarøy Kjønn Mann Død 24 Mai 1691 Laskestad, Steigen, Nordland, Norway Begravelse 7 Jun 1691 Steigen, Nordland, Norway Person ID I49439 Boe Sist endret 16 Sep 2012
Familie Ingeborg Hansdatter Blix, f. 5 Feb 1632 til Ca 1, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway (Alder 82 år) Ekteskap Ca 1650 Steigen, Nordland, Norway Barn 1. Inger Hartvigsdatter, f. Ca 1651, Laskestad d. Ca 1710, Skjerstad, Nordland, Norway (Alder 59 år)2. Hans Hartvigsen, f. Ca Des 1653, Hamarøy, Nordland d. Ca 1675, Steigen, Bø, Nordland (Alder 21 år)3. Arent Hartvigsen, f. 2 Mai 1654, Steigen, Nordland, Norway d. 13 Feb 1744, Laskestad (Alder 89 år)4. Oluf Hartvigsøn, af Grøtøen, f. Ca 1656, Laskestad d. Ca 1746, Grøtøy (Alder 90 år)5. Maren Hartvigsdatter, f. Ca 1658, Steigen d. Ca 1744 til Ca 1744 (Alder 86 år)6. Ingeborg Hartvigsdatter, f. Ca 1659, Laskestad d. 9 Mai 1734, Steigen, Nordland, Norway (Alder 75 år)7. Svend Hartvigsen, f. Ca 1662, Steigen, Bø, Nordland 8. Hartvig Hartvigsen, af Myklebostad, f. Ca 1664, Myklebostad d. 7 Mar 1725, Myklebostad (Alder 61 år)9. Øllegaard Hartvigsdatter, f. Ca 1667, Steigen, Bø, Nordland d. Ca 1745, Nykøbing, Danbark (Alder 78 år)10. Mogens Hartvigsøn, f. Ca 1668, Grøtøy d. Ca 1745, Lyngvær (Alder 77 år)11. Ellen Hartvigsdatter Hartvigsdatter, f. Ca 1670, Steigen, Salten, Norway d. Ca 1728 til Ca 1745, Rambo, Lødingen, Nordland, Norway (Alder 58 år)12. Anders Hartvigsen 13. Christopher Hartvigsen, f. Ca 1670, Laskestad, Steigen, Nordland d. Ca 1748, Bergen, Hordaland (Alder 78 år)Famile ID F15833 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 27 Des 2023
-
Notater - {geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen
{geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten.
Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet
Kilder: Svein Tore Dahl s. 308
Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.
************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691
Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.
Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.
Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel
Anders : nevnt i 1684
Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft
Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.
Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.
Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft
Arnt: Ble sin fars efterfølger.
Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.
I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden
7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2
BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).
--------------------
Fra kirkeboken i Steigen:
Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51.
Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix
Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745
Sven Hartvigsøn
Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734
Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710
Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675
Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744
Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746
Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725
Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728
Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739
Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745
Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748
--------------------
Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland. - Hartvig ARNESSØN
1611 - 24 May 1691
OCCUPATION: Sogneprest i Steigen
BIRTH: 1611, Hamarøy, NO
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
DEATH: 24 May 1691, Laskestad, Steigen, NO
Father: Arne OLUFSEN Family 1 : Ingeborg Hansdatter BLIX datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. (--?--)
( Ingeborgs foreldre : Hans L. Blix og Ingeborg Svendatter er gravlagt under koret i Bodin )
Børn af Hartvig Arentssøn og Ingeborg Hansdatter Blix:
5.3. Hans Hartvigsen, d. 1675
6.3. Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 1710
7.3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734
8.3. Elen Hartvigsdatter, d. 1745
9.3. Arent Hartvigssøn, f. 1654, Steigen., d. 1744
10.3. Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 1746
11.3. Anders Hartvigsen
12.3. Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 1725
13.3. Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 1745
14.3. Maren Hartvigsdatter, d. 1745
15.3. Christopher Hartvigsen, d. 1745
16.3. Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745
Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salta. Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308 Skanke Ætten, Roger de Robelin,side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.
************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691
Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.
Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.
Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel
Anders : nevnt i 1684
Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft
Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.
Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.
Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft
Arnt: Ble sin fars efterfølger.
Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.
I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formuepå 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2
BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002). - Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.6 I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin.6 Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet.
Fra "Schøningboka:En almindelig skik paa den tid var det at sende gutter som skulde studere til danske latinskoler, og saaledes sattes Hertvig paa Fredriksbergs skole. 25 aar gml. blir han 12/5 1636 stu¬dent ved Kjøbenhavns universitet og anføres i matrikkelen under navnene Hardovicus Arnonis filius og Hardervicus Arnoldi Norlandensis. Da frd. 1/11 1629 paala alle vordende prester at ta teologisk eksamen ved universitetet, er han formodentlig 1638 eller 1639 blit kandidat og er derpaa reist hjem for at bli farens eftermand i kaldet. 1640 blir han huskapellan og 1641, ved farens død, sogneprest til Steigen. I mange aar tillike provst i Salten. I hele 50 aar og under 5 biskoper i Trondhjem: Bredal, de Fine, Pontoppidan, [side 14] Schletter og Krog, var han i denne prestestilling, men fra 1683 maatte han dog «i hans høie Alderdomb og Svaghed» la sønnen Arent styre kaldet alene. Hr. Hertvig sat i gode kaar, men hvad han tjente gik for en stor del med til reparationer av Steigens kirke. Ti han og menigheten laa i stadig kamp med naturkræfterne om deres gudshus. Av et kongebrev i 1568 ser vi, at kirken var «meget bygfalden og uden stor Bekostning ikke snart kan hielpis»; derfor skulde alle dens indtægter være skattefri i to aar, og for at paaskynde arbeidet skulde desuten kronens part av tienden gaa til kirken i et aar. Den blev vel da reparert omhyggelig. Men i det næste aarhundrede var ulykken ute gang paa gang. Først tok stormen taket halvt av kirken i 1649. Saa slog lynet ned i den 13/12 1657, og den blev «gandske opbrændt med alle sine Ornamenter, saa intet blev tilovers uden denblotte forbrændte Mur». En ny kirke reistes og stod færdig 1660, men 1663 rev stormen atter taket av. Og alle disse gange la presten ut pengene til kirkens istandsættelse, tils. 555 rdlr. -Nlere evnet han heller ikke, og 555 rdlr. var ikke smaatterier i den tid, naar man ser at alt Schønnebøl-godset blev i 1722 solgt for 500 rdlr. Da derfor kirken for 4de gang, 1/2 1686, ødelagdes i storm, maatte han sammen med 8 bønder 26/8 1686 søke kongen om hjælp. Mendet varte længe. for den gjenreistes; først 19/11 1687 fik biskop og amtmand ordre til «at gjøre en tidelig Taxt berøver», og endnu 1690 var intet arbeide sat igang. «Kirkens jammerlige Tilstand, som i saa mange Aar har staaet uden Tag i Storm og Blæst, i Sne og Slud og Regn kand. Enhver indse; alle hendes Ornamenter er og totaliter fordærvet. Gudstienisten har siden den Tid været forrettet en Stund i Stege-gaard, men siden i Laugthingshuset, saa hvad Fortræd det er for den, som betiener, formedelst den store Trang, er Gud alene bekiendt.» Petter Dass har i sin «Nordlands Trompet» følgende vers (fra ca. 1690) om Steig-Kirken: Den Kirke paa Stegen er bygget af Sten, men Taget er nogle Gang brækket til Men af stormende Vinde hin' kaade; man haver det tømret og gjort det vel fast, men kort Tid derefter af Veiret omkast; naar Æolus tager at svinge og kommer med brusende Bulder for Dag, da skaanes ei Huse, ei Tømmer, ei Tag, han kan os ret mesterlig tvinge. Hertvig fik neppe se kirken i bruk igjen før sin død og har saaledes faat erfare, at «Nordlands prester danser ei paa roser og violer», som Petter Dass synger. Foruten prestegaardenLaskestad brukte ved den tid sognepresten ogsaa nabogaarden Myklebostad, men «naar der er Presteenke, faar hun af Møchelhostad 3 Vog til Enkesæde». I førnævnte matrikel av 1667 anføres, at der paa Laskestad saaes 16 tdr. og fødes16 kjør, 6 ungnøt, 18 sauer,12 gjeter og 4 hester samt paa Møchelbostad, prestens borhold, henholds¬vis 8 tdr, 12 kjør, 8 ungnøt, 12 sauer, 9 gjeter og 1 hest. Skjønt hr. Hert¬vigs jordbruk ikke var litet, var kanske indtægterne i fisk større. Og fisken førtes til Bergen i prestens egen jægt. Men med prestejægten kunde ogsaa bygdens folk faa fragte sin fisk, naar de betalte litt og hjalp til at sætte jægten ut om vaaren og ind om høsten, og presternes jægtebruk blev der¬for snart stort. 1653 sættes der en stopper for dette: «udi Betragtning at en Del Geistlige skal begynde et stort Jægtebrug, Borgerskabet udi vore Kjøbstæder Bergen og Trondhjem ikke til ringe Indpas udi deres Handel og velherbragte Privilegier, saa ville Vi naadigst, at ingen Sogneprest her¬efter mere maa godtgjøres end en Jægt paa 1000 Voger Fiskes Drægtighed og resid. Capellan paa 600 eller 800 Voger Fiskes Drægtighed.» Og 1739 blev det forbudt baade geistlige og verdslige statstjenere at drive jægtebruk, alene handelsmænd og bønder skulde ha lov til det. Forbindelsen med utenverdenen fandl sted gjennem disse bergensreiser, men dertil kom i hr. Hertvigs tid den første regelmæssige postgang. Reskr. 10/3 1663 bestemmer nemlig, at der fra Trondhjem nordover skal sendes post 2 à 3 ganger aarlig: Bodøgaard skulde være utgangspunkt og 6 eller 9 mand postkarle, hvorav halvparten skulde fore posten nord til fogedgaarden Ervik i Trondenes og 3 mand derfra til Finnmarken. Det andet halve mandskap skulde føre posten sydover fra Bodø til Dønnes eller Næsne og 3 mand derfra til Namdalen og Trondhjem. Posten drog om presten og lagmanden paa Engeløy, og det sier sig selv, at disse har glædet sig meget over denne betydningsfulde reform, selv om postdagene var saa sørgelig faa. Denne postgang begynder 1665 og hadde følgende ut¬vikling i aarene fremover: 1723-42 aarlig 2-4 ture Trondhjem-Vardøhus; 1743 hver anden maaned i 2 ruter T.hjem-Alten og Alten-østover; 1750-59 aarlig 5 ture T.hjem-Vardø; 1760-76 aarlig 3-1 ture i samme rute; 1777 hver 6te uke med 24 uker underveis; 1804 hver3dje uke Bindalen-Alten-, 1831 hver 2den uke Bindalen-Bodø. Saa begynder 1838 dampskibsfarten. 1701 er der «postbønder» paa Leines, Holkestad, Hakvaag, Hougen, Bø. Som før sagt, var presten og lagmanden naboer, og det er neppe tvilsomt, at der dem imellem var jevnlig omgang, naar lagmanden var hjemme paa Steig. Lagmand i hr. Hertvigs tid var først Jørgen H. Staur, saa Mandei-up Pedersøn Schønnebøl. Denne sidste var gift med sin formands datter Maren Jørgensdatter Staur, og de hadde ikke mindre end 15 barn, mens prestefolket nøiet sig med 12. Foruten sædegaarden Skaanland eiet Manderup ogsaa den fri hovedgaard Bertnes ved Bodø . Efter ham kom Christen Munchegaard som lagmand.Hertvig Arnesøn døde 24/5 1691, 80 aar gml. «Mortem placide obiit. Trin. Søndag blev hans Liig nedsat i Kirken og Liigprædiken forrettet om Mandagen af Hr. Jens Schjelderup efter hans egen Begjæring» (sistnævnte var resid. pastor i Hammerø). Hans i olje malte portræt viser en kraftig gammel mand med gode, milde træk. Omtrent 1650 egtet han Ingeborg Blix, f. 1632. d. i Steigen 5/2 1714, datter av sognepresten til Bodø Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. Hans liksten med hel uthuggen figur staar i Bodin kirkes mur. De hadde 12 barn, 7 sønner og 5 døtre, l. n. 4-15.
- {geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen