Lauritz Boyesen Tessebøl

Lauritz Boyesen Tessebøl

Mann Ca 1630 - Ca 1682  (52 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Lauritz Boyesen Tessebøl 
    Kallenavn Riis 
    Fødsel Ca 1630 
    Kjønn Mann 
    Død Ca Aug 1682  Riis, Vestre Aker, Akershus Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Begravelse 24 Aug 1682 
    Person ID I36673  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Boye Fredriksen,   f. Ca 1595, Holstein Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca 1640, Christiania Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 45 år) 
    Mor Maren Lauritsdtr,   f. Ca 1599 
    Famile ID F16062  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Margrethe Jacobsdtr,   f. Ca 1634   d. Ca 1662 (Alder 28 år) 
    Barn 
     1. Karen Lauritzdatter Riis,   f. Ca 1657   d. Ca 1692 (Alder 35 år)
     2. Niels Lauritzen Riis,   f. Ca 1657   d. Ca 1699 (Alder 42 år)
     3. Kirsten Lauritzdatter Riis,   f. 13 Sep 1661, Oslo, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca 1724, Lærdal Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 62 år)
    Famile ID F11646  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

    Familie 2 Viveke Christophersdtr Friis,   f. Ca 1643   d. Ca Jun 1721 (Alder 78 år) 
    Ekteskap 27 Des 1663 
    Barn 
     1. Margrethe Lauritzdatter Riis,   f. Ca 1665   d. Ca 1696 (Alder 31 år)
     2. Maren Lauritzdatter Riis,   f. Ca 1667   d. Ca 1702 (Alder 35 år)
     3. Christopher Boye Lauritzsen Riis,   f. 28 Feb 1671, Riis Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 22 Feb 1711, Bragernes Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 39 år)
     4. Lars Larsen Riis,   f. Ca 1672   d. Ca 1716 (Alder 44 år)
     5. Boye Lauritzen Riis,   f. Ca 1674   d. Ca 1705 (Alder 31 år)
    Famile ID F16063  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • {geni:occupation} Sorenskriver

      {geni:about_me} "Lauritz Boyesen, som er stamfar for etterfølgende slekt Riis. Denne mann var født omkring 1630 og kalles Lauritz Boyesen Tessebøll i en avskrift av senere forkomne slekteboksoptegnelser, som i sin tid er foretattav Lauritz' sønnesønns dotterdotter, frøken Christine Marie Riis (fodt 1798). Den eneste lokalitet i Danmark med Holsten, som har namnet Tessebøll, er en liten landsby eller snarere en grend i Herfølge sogn under det gamle Kjøgegaard birk, sidan 1855 Vallø stifts birk på Sjælland. Etter foretatte undersøkelser kan navnet Boye imidlertid ikke sees å forkomme her i det angjeldende tidsrum. Det er derfor sannsynlig at «Tessebøll» er en skrivefeil for Tetensbøll, hvilket stemmer meget godt med at navnet Boye er av typisk holstenske opprinnelse og dertil på forhånd hadde sin pioner i Christiania med Boye Frederiksen frå Tetensbøll. Hertil kan også føies at Lauritz Boyesen førte en mot (heraldisk) høire springende hjort i sitt segl, et merke som i varianter ofte forekommer i holstenske borgerfamilier og som også Boye Frederiksen skal ha benyttet i sitt signet. Og endelig har Wilhelm Lassens genealogiske samlingar i Riksarkivet et notat om at Lauritz skal ha vært av «tysk» herkomst, hva vel må bero på en tradisjon. Det må således innrømmes at meget taler for at det anførte familieforhold er det riktige. Når det overfor er antydet at Boye har vært to ganger gift, beror dette på at Lauritz var født omkring 1630, på en tid da Boye Frederiksens må ha vært en mann på mellem 50 og 60 år og hadde barn født i begynnelsen av århundret.

      "Lauritz Boyesen hadde tjenestegjort som skrivar i stattholderens kancelli på Akershus innan han 28/9 1661 blev sorenskriver i Aker. Under 2/5 1665 søkte han om å erholde Vestre Bærum tillagt sitt embete etter avdøde Morten Lauritzen, som hadde fatt kgl. tillatelse til å beholde dette distrikt i 1648, da han frå sorenskrivar i Aker og Bærum blev slottsfoged på Akershus og foged i Aker, hvad forsåvidt intet hadde vært til hinder for, såsom Bærum var kannikegods og i den egenskap ikke lå under slottsfogden. Frå 8/6 1665 var han siden sorenskriver i Aker og Vestre Bærum og fikk ved tronskiftet kgl. konfirm. på dette embete 12/9 1670. Da der ingen sorenskrivergard var tillagt embetet,kjøpte han i 1665 den gode gard Riis i Vestre Aker av kjøpmann Lauritz Andersen, som i 1663 hadde ektet borgermester Niels Christensen Solgaards enke, Cathrine Paulsdatter, og opsa sin bolig i byen til fraflytting 5/2 1666. Imidlertid var Riis bortbygslet til Salomon Hansen, og denne ville ikkje ut av gården, hvorfor sorenskriveren med «rigens stevning» av 10/2 1666 og påfølgende ekstrarett på Riis 8/3 næstefter fikk Salomon dømt til å ryddiggjøre gården til 14/4 mot a få sine utlagte bygselpenger, 30 rdl., tilbake. Lauritz Boyesen hadde således tidligere vært leieboer i Christiania, men eide dog fast eiendom der. Ved tomtebrev av 19/5 1660 hadde han kjøpt det dengang ubebygde søndre hjørne av Prinsens gate og Store Strandgate, men først efterat hans enke hadde solgt tomten i 1684 til Mathias Hermansen Kirchhof, blev tomten bebygd og utgjør det nuværende Store Strandgate 2 b. Omtrent samtidig hadde han også kjøpt gården nr. 176, nu inngått i Kirkegaten 10, og tok for en tid bopel her, og denne gard solgte hans enke i 1712 for 500 rdl. til den senere tollinspektør på Bragernes, Tobias Tobiesen.

      "Lauritz Boyesen døde på Riis i 1682 og blei 24/8 1682 begravet i Gamle Akers kyrkje «med alle klokker og den storste», hvilket betegner en fornem begravelse.

      "Lauritz Boyesen inngikk to ganger ekteskap:

      "Gift 1. gang 14/12 1656 i Christiania med Margrethe Jacobsdatter, som blev begravet 18/4 1662 og efterlot en sønn og to døtre. Da deres førstefødte sønn fikk navnet Niels, et navn som ligger helt utenfor slekten, må det etter datidens regler for opkallelse forutsettes at Margrethe har vært enke ved dette giftermål, og at hennes forrige ektefelle har hatt fornavnet Niels. Det viser sig da også at en Margrethe Jacobsdatter i ekteskap med en Niels Jensen hadde en sønn Wlllum til dåpen 22/12 1652 i Christiania. Da denne Niels Jensen siden ikke forekommer i ministerialboken, og det heller ikke finnes nogen annen Margrethe Jacobsdatter, må det forutsettes at det er hans enke, som blev gjengiftet med Lauritz Boyesen.

      "Gift 2. gang 27/12 1663 i Christiania med Viveke Christophersdatter Friis, som var født omkr. 1643 i Ske i Bohuslen og blev begravet 5/6 1721 i Christiania, dotter av sogneprest til Ske hr. Christopher Lauritzen Friis og Maren Christensdatter.

      ....

      "Viveke Friis solgte Riis gård 18/10 1683 til assessor i kommercekollegiet, senere etatsråd Wilhelm Wiggers. Hun overlevde alle sine fem barn, og da skifte efter henne blev holdt 20/6 1721 i Christiania, var det til deling av boet mellem hennes barnebarn. Efter å ha solgt sine bygårder bodde den høialdrende enke først hos sin sønn fogden Lars Riis i Nannestad, men flyttet omkring 1715 til et lite hus hun eide i Grubbegaten, som lå omgitt av en have. Det blev under skiftet solgt for 252 rdl. Hun satt i gode kår, og efter innboet å dømme har sorenskriver Lauritz Boyesen nok i sin tid, forinnen det blev skiftet efter ham, hatt et velforsynt hus. Av innbo kan nevnes en ekekiste med syv jernbånd og lås til verdi 5 rdl., et speil i sort ramme, et firkantet utskåret skrin med jernbånd, et bord bestående av en tykk, rød stenplate på rund trefot, 3 rdl., en løibenk og to små lave, med lær betrukne stoler; tre storeskilderier og et mindre i sorte rammer har rimeligvis, siden de kalles «store», vært nu forsvunne familieportretter og delte også den skjebne sådanne gjerne fikk, å gå for spottpris, 1 rdl. 1 mark. En kvinnesadel til 2 rdl. var et minne fra den tid Viveke red til byen fra Riis; ni store og små nürnbergertavler gikk for 1 mark.

      "Huset var velforsynt med kobber, tinn og messingsaker, der var bryggekar, øltønne, saltbalje og andre baljer og en del stentøi, og velholdt lin- og sengetøi. En «fin» fire alen lang drejlsduk med dobbelt bredde blev betalt med 2rdl., og ni lerretsserker gikk for 5 rdl.

      "Av den gamle dames garderobe nevnes en sort crepes kjole, 3 rdl., en sort klædeskjole og to av baj, en rød silkes nattrøie med gullbaldyring, en sort fløjlskyse, et sort atlasks skjerf, en sort borats (ullent tøi) kåpe med forverk, 1 rdl., en mårskinns muffe og en skinnpels, som gikk for 1 mrk. 10 sk. og således nok har vært av gammel dato.

      "Da skiftet sluttedes og boet blev opgjort 8/12 1721, viste det sig at aktivene androg til 857 rdl. Herav falt 252 på gården i Grubbegaten, 117 på løsøret, 160 utestod som lån hos den avdøde sønn, rådmann Christopher Riis, og måtte tilsvares av hans barn, og en del var innkommet som arvemidler efter hennes sønn, fogden Lars Riis, hvis dødsbo nettop samtidig blev opgjort. Den gamle dame efterlot sig ikke en skilling i gjeld, og fradratt begravelsesutgifterog skifteomkostninger på 122 rdl. blev det således 735 rdl. i beholden arv til barnebarna. Da pengeverdien som følge av den Store nordiske krig på den tid var meget høi, vil beløpet svare til omkring 18000 kr.

      "Sorenskriver Lauritz Boyesen hadde 8 barn, derav 3 av første og 5 av annet ekteskap, og de antok alle tilnavnet Riis efter farens gård i Aker....

      S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 6-9. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/