Notater


Treff 20,101 til 20,150 av 20,167

      «Forrige «1 ... 399 400 401 402 403 404 Neste»

 #   Notater   Linket til 
20101 {geni:occupation} von Brandenburg-Ansbach von Brandenburg-Ansbach, Albrecht II (I96162)
 
20102 {geni:occupation} Væbner, Eier Eget Hovedgård

{geni:about_me} Eier av Eget i Skærum sogn 1478.

I følge Roskildehistorie (http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Orning/Orning.htm) var jeg Rådmand i Aalborg. 
Orning, Mads Svendsen Til Eget (I74900)
 
20103 {geni:occupation} Væbner, gårdejer

{geni:about_me} Nævnes første gang 1499, levede 1572.

Kendes desuden fra 1535:

"han stævnedes 1535 for et Overfald han havde begået overfor PER GIED i Sønderlund, han tilskødede sammen med sin hustrus Brødre og Svoger 1550 til PEDER EBBESEN GALT et af deres Frænde Provst OLUF PEDERSEN UDSØN i Aarhus stiftetVikarie.."

(Kilder: http://torpvestihomepage.dk/n2436.html )

(http://tribalpages.com/family-tree/jesper )

(http://www.jens-ejgild.dk/slaegter/kraas/mette_poulsdatter.htm )
--------------------
BERTEL ANDERSEN HØRBY
Som levede i Vesterriis i Rinds Herred, han stævnedes 1535 for et Overfald han havde begået overfor PER GIED i Sønderlund, han tilskødede sammen med sin hustrus Brødre og Svoger 1550 til PEDER EBBESEN GALT et af deres Frænde Provst OLUF PEDERSEN UDSØN i Aarhus stiftet Vikarie,
Han afkøbte 1559 de ufri Arvinger efter Husfru INGE BENDERUP i Suldrup deres Arvepart i en gård i Dyrby m.m. som han igen solgte 1562 til OTTE BRAHE.:
Han levede 1574.

Bertel Hørby i Vesterris Danmarks Adels Aarbog nævner Bertel Hørby ogsønnen Laurids Bertelsen Hørby »i Vesterris« i Testrup sogn, Rinds herred. Mine undersøgelser peger på Vesterris i Bislev sogn i Hornum herred. Niels Jensen af Vesterris, væbner, mageskiftede 21.1.1456 med Aalborg Helligåndskloster og fik en gård i Veggerby mod en gård i Taarupi Vokslev sogn.13 1.6.1554 fik abbed Anders i Vitskøl kloster af kongen lov til at beholde fiskeriet i Limfjorden ud for Vesterris.14
1534-36 var Bertel Hørby i Vesterris, for i en sag af 20.6.1553 nævnes, at hans plovmand, Per Andersen, var Skipper Klements mand og under Grevens Fejde har stjålet Jon Madsen (Vifferts) breve fra dennes brevskab i Braulstrup i Sønderup sogn.15 Bertel Hørby blev 1535, onsdag efter laetare (midfaste søndag), stævnet af Peder Ged i Sønderlund, fordihan slog ham på en helligdag og beordredes at møde i Randers.16
1545 befalede kongen Erik Steen i Tostrup, Knud Bildt i Havgaard, Povl Vogensen i Støttrup, Bertel Andersen i Vesterris, Anders Povelsen iRoumlund og Jens Frebjerg til Frebjerg at afgøre en sag mellem TorlofBildt til Hassinggaardog Niels Mouridsen Benderup til Kvotrup og hans medarvinger om arv efter Torlof Bildts hustrus far og mor.17
Alle nævnte personer har tilknytning til fru Inger. Niels Mouridsen var søn af hendes bror, Mourids Jepsen til Kvotrup, gift med Maren Høeg, datter af Christen Høeg og Abel Thomesdatter Roed, der også havde været gift med Torlof Bildt. Mourids Jepsen var gift med Else Steen, datter af Knud Steen til Skovbygaard. Hendes søster var gift med Anders Poulsen (Byrialsen, Børialsen) i Roumlund. Poul Vognsen i Støttrup varsøn af Vogn Poulsen (Benderup), fru Ingers farbror. Knud Bildt skrives 1540 til Havgaard i Aaby sogn og Torlof Bildts fætter, Erik Steen iTostrup, sikkert søn af Christen Steen til Bækmark og Johanne Iversdatter Juel, var forlenet med Lønborggaard 1502-11. Han levede 22.8.1537og nævnes i en udateret dom, der i Danske Domme 1375-1662 er placeretunder 1543. Hans søster Maren var gift med Mikkel Eskildsen Høeg. De res søn var nævnte Christen Høeg.18
12.6.1550 besegler Bertel Hørby i Vesterris en dom om fiskeri ud for Lundbæk, som Mikkel Nielsen Tornekrans til Lundbæk har anlagt mod gårdmænd i Nibe og Vokslev.19 Dette peger på, at Bertel Hørby har været foged på Vesterris forVitskøl kloster. Vitskøl ejedes efter reformationen af kronen, der 13.6.1563 tilskødede Otto Brahe til Knudstrup en gård kaldet Vesterris i Bislev sogn, Hornum herred.20
På dokumentet dateret 12.6.1550 ses Bertel Hørbys segl. Det viser en stående fugl, helt svarende til Bertel Hørbys segl på dokumentet 21.6.1562 (Fig. 6). Våbnet er meget forskelligt fra den stående urfugl,
som Danmarks Adel5 Aarbog hævder, er Bertel Hørbys våben. Våbnet minder langt mere om det våben, der bruges af Pros Lauridsen, der også hører til slægten Hørby.
Fig. 14. Bertel Hørbys segl 12.6.1550. Fig. 15. Hørbyvåbnet efter Danmarks Adels Fig. 16, Pros Lauridsen (Hørby) efter Dan. Aarbog 1898. ma'*s Adels Aarbog 1898. I en sag 18.8.1585 mellem Oluf Brochenhus til Sebber Kloster og lensmand Ove Lunge på Aalborghus om et bundgarnsstademellem Valsted og Lundbæk fremlægges to stokkenævn.21 Det ene af Hornum herreds- ting, 1568, at Bertel Hørby i Vesterris m.fl. vidnede, at de bundgarn, Christen Michelsen (Tornekrans) til Lundbæk var med til at tage opstod ulovligt. Det andet af Nibe birketing, 1568, at Niels Nøvling m.fl. i Nibe vidnede, at der i 30-40 år ikke havde stået bundgarn i Sebberlåe, før nu Laurids Bertelsen i Vesterris (Bertel Hørbys søn) for kort tid siden satte garn der. I landstingsdom 17.7.1574 om Ravnkilde præstegård nævnes, at Laurids Bertelsen til Vesterris i 4 år tjente Otte Brahe og Erik Podebusk som slotsfoged på Aalborghus.22 Otte Brahe var lensmand på Aalborghus 1555-67 og Erik Pode busk 1567-74.
Ud fra ovenstående kan det være nærliggende at antage, at Bertel Hørby er gået af som foged på Vesterris 1568, og at embedet derefter er overgået til sønnen Laurids Hørby. Da Otte Brahe ejede Vesterris, men var gået af som lensmand på Aalborghus, var det naturligt at få LauridsHørby som foged. I en sag, som Otte Krumpens hustru, Anne Lykke, 1568havde mod Hans Lauridsen Skriver på Hald, nævnes et brev udstedt 1565af blandt andet Laurids Hørby.23 Laurids Hørby skiftede , 1574 med Poul Vognsen (Benderup), der fik udlagt Skovbo.24 Laurids Hørby beseglede 13.7.1580 hyldningen af den senere kong Christian IV.
3. 7 .1580, efter H. Petersen og A Thiset: Danske adelige Sigille7: Kbh. 1897, DXV 4.
Laurids Hørby levede 3.4.1582, for i den føromtalte sag 18.8.1585 mellem Oluf Brochenhus og Ove Lunge fremlægges et brev udstedt af Christen Thybo, fisker under Albert Friis, at bundgarnsstade t lå til Seb- berkloster i Albert Friis' tid, og at der ingen stridigheder havde været derom, før Laurids Bertelsen nu ville tilvende sig det. Laurids Hørby må imidlertid være død før 21.6.1582. Kongen udstedte da forbud modulovligt fiskeri i Limfjorden, hvilket blev læst 21.4.1583 i Bislev kirke i overværelse af fru Anne i Vesterris, sikkert et udtryk for, at hun var enke.25 30.5.1594 optræder Vesterris flere gange i en rettertingssag.26 Laurids Ebbesen til Tulstrup, Houlbjerg herred, af slægten Udsen, født 1559, død 25.3.1616 som befalingsmand på Skanderborg og Aakjær, stævner slægtninge angående en gård i Sahl. Sagen var dog allerede i gang 14.9.1593, hvor lensmand Ove Lunge på Aalborghus beordredes til at være værge for Laurids Bertelsen Hørbys børn.27 18.10.1593 fik Mads Nielsen Skade til Kærgaard dog besked om at overtage værgemålet.28
Bertel Hørby i Vesterris, gift med Karen Lauridsdatter, solgte pinsedag 1561 hustruens gård i Sahl til hendes bror Ebbe Lauridsen, gift medKirsten Pedersdatter Kruse. Ebbe og Karens søskende var Kristoffer, Enevold, Jens, Marine og en søster, gift med Frans Iversen til Strandbygaard. De var børn af Laurids Simonsen (Udsen) og Margrethe Galskyt.
Ebbe Lauridsen havde sønnen Laurids, sagsøgeren. Mens han var umyndigog havde farbrødrene Kristoffer og Enevold som værger, havde Enevold tilvendt sig gården i Sahl. Enevold døde barnløs, skifte på Haurum 13.10.1574, og arves af sine søskende. Karen var død o. 1561 og hendes arvinger får nu udlagt gården i Sahl. Arvingerne var Anne Ber telsdatter(Hørby) gift med herredsskriver Niels Poulsen Kras i Vestergård i Moldbjerg i øster Hornum sogn, Inger Bertelsdatter (Hørby) gift med Hans Lauridsen, 1567 skriver på Hald, 1567 stiftsskriver i Viborg, 1569 boende på Testrupgaard, og Laurids Hørby gift med Anne Madsdatter Skade. Niels Poulsen Kras og Hans Skriver har skødet hustruernes 2 søsterlodder til svogeren Laurids Hørby, der selv havde 2 søsterlodder og nu ejede hele gården. Han er nu død, og enken, Anne Madsdatter Skade, er gift med Peder Munk i Vesterris.
Kristoffer Lauridsen var gift med Margrethe Vestenie. Han blev stukket ihjel af hustruens broder, Erik Vestenie 29.7.1580.29 Derfor er dethans døtres ægtefæller, der stævnes i sagen om gården i Sahl. Datteren Margrethe var gift med Niels Jacobsen til Nygaard 30 o~ en datter gift med Torlof Knudsen til Vollsund, tidligere til Haurum i Arhus stift. Laurids Steen, sikkert i slægt med ovennævnte Steener og sikkert gift med en af Niels Jacobsens døtre, berettede på dennes vegne, at Laurids Ebbesen ikke havde tiltalt ham til herreds- eller landsting og mente, at der først her måtte afsiges dom. Jørgen Daa til Gammelbygaard repræsenterede hans og hustruen Marine Lauridsdatters børn.
Peder Munk påberåber sig, at hustruens første mand har haft gården i 20 år. Da Laurids Ebbesen fremlægger Bertel Hørbys skøde, og hans . morbror Laurids Kruse på tinge har klaget over skiftet, hvor gården er givet til Enevold Lauridsens arvinger, tildømmes Laurids Ebbesen gården. Peder Munk nævnes 1595 i Vesterris, men skrives 30.4.1602 til Kjærsgaard, Staby sogn, Ulfborg herred.
1611 nævnes Peder Kuri i Vesterris i Aalborghus lens ekstraskat til Mikkelsdag og jul.31 Han ses i Nibe ved ekstraskatten Skt. Mortensdag 1610. Han nævnes igen i Vesterris i ekstraskatterne 1612 og 1613.
Niels Munk til Serridslevgaard, Laurids og Enevold Munk, brødre, skødede 13.4.1615 Iver juel til Villestrup det gods i Bislev sogn, i Djørup, som de havde arvet efter deres far Peder Munk i Vesterris.32
Peder Munk og Anne Skade er begravet i Bislev kirke, men der findes ikke nogen gravsten.33
Peder Munk blev som foged på Vesterris efterfulgt af en slægtning. Peder Kuri var nemlig gift med Maren Nielsdatter Kras, datter af ovenforomtalte herredsskriver Niels Poulsen Kras i Vestergaard i Moldbjerg, gift med Anne Bertelsdatter (Hørby) .34 Niels Poulsen Kras og Anne Bertelsdatters (Hørby) gravsten er opsat på korvæggen i øster Hornum kirke og i hendes våben ses en ørn. Våbnet er noget forskelligt fra faderens stående fugl og har mere lighed med Jes Bertelsen (Hørby) i Skovbos segl. jf. fig.19. Fig. 18. Udsnit af Anne Bertelsdatter
Hørby og Niels Poulsen Kras gravsten i Fig. 19. Jes Bertelsen (Hørby)i Skovbo, øster Hornum kirke. Foto forfatteren. ter Danske adelige Sigil/er, DXV 2.
Peder Kuri i Vesterris stævnede 4.9.1616 to mænd i Mariager angående et forskud, de havde fået for at sejle to skuder kalk til Helsingborg.35 18.1.1617 sagsøgte han Peder Jensen og Anne Mortensdatter, salig Christen Jensen i Nibefor gæld.36 8.9.1618 var han død, for da skødede Sofie Ulfstand, salig Claus Pode busks til Barsebæk, til Iver juel tilVillestrup, en gård i Bislev sogn, kaldes Vesterris, som Maren, afgangne Peder Kuris, nu påboer. Sammen med skødet, som nu beror i Landsarkivet i Viborg, findes et kgl. stadfæstelsesbrev dateret København den 27.7.1624 på gården samt på det udlæg, som Sofie Ulf stand havde gjortdatteren jomfru Vibeke Podebusk for dennes lod i Vesterris.37HvordanVesterris er kommet fra Otto Brahe til Podebuskerne vides ikke.
Familien Kristensen", alle udgivet af Slægtsarkivet, Viborg med AntonBlaabjerg som genealog.
Som påvist i Anton Blaabjergs artikel og de nævnte slægtsbøger har fru Inger gennem sønnen Bertel Hørby, dennes datter Inger gift med Peder Skriver, deres datter, Margrethe Pedersdatter, gift anden gang med Christen Byrialsen og gennem Bertel Hørbys datter, Anne, gift med Niels Poulsen Kras tusindvis af nulevende efterkommere. Bertel Hørbys børn skal ikke her gøres til genstand for yderligere omtale.
Fru Ingers forbindelse til Bosted Hvorfor og hvornår fru Inger er kommet til Suldrup, kan man kun gis- ne om, men det var ikke en egn, som var fremmed for hendes første mands familie, der havde tætte forbindelser til Busted kun få kilometer fra Suldrup. I Busted boede fru Kirsten Christiernsdatter (Hørby), datter af Christiern Jensen Hørby og Mette Stigsdatter af slægten Hvide 6 Hun var første gang gift med Niels Wærre, der i vidne af Aalborg by ting 9.8.1445 nævnes som bymand i Aalborg 7

Det er ikke Iykkedes mig at finde, hvornår Anders Kjærulf døde, men derimod ved vi fra Dyrskjøt, at han var 2 Gange gift. Hans første Hustru var Marin Bertelsdatter af »Wester bech i Himmersyssel ? med hvem han skal have haft 1 Søn og 2 Døtre. Jeg har forgæves søgt at udfinde, hvor Vesterbæk i Himmerland lå; der kunde være ment Vester Ørbæk i Løgsted Sogn eller Vester Stræt i Vilstesd Sogn, på hvilke Steder der boede ansete Bondeslægter; man kan også gætte på Vesterris i Testrup Sogn, der tilhørte den adelige Slægt, og som på en Tid, der nok kunde passe (1546), tilhørte Bertel Andersen Hørby, hvis Søn Laurids netop var Slotsfoged på Ålborghus ved den Tid, da Anders Kjærulf opnåedeat få de føromtalte Livsbreve for sig og Søn; og endelig kan man tænke på Vesbæk eller Vestbæk i Romiund Sogn, der ganske vist ikke ligger i Himmerland, men i det gamle Omersyssel, dog så nær ved Grænsen, at en sådanFejltagelse vilde være forståelig. En Bertel Skriver nævnes 1546 som Tingholder i Vorde Birk, og en Troels Bloch i Vestbæk, fik 11. Febr. 1592 Stadsfæstelsesbrev på Livstid på Kirkens halve Korntiende i Vorde Sogn. Nærmere har jeg ikke kunnet komme Løsningen af Spørgsmålet om Marin Bertelsdatters Herkomst. Hvem Anders Kiærulfs 2den Hustru var, siger Dvrskjøt ikke 
Hørby, Bertel Andersen (I74969)
 
20104 {geni:occupation} Væpnar, lensherre, Lensherre Orm, Erik Erikson (I52960)
 
20105 {geni:occupation} Væpner Mule, Lydeke Christensen (I98605)
 
20106 {geni:occupation} Væpner og Godseier i Meløy, Jon var adelsmann, men da han giftet seg med en uadelig kvinne mistet han adelskapet., Godseier i Meløy., Godseier, adelsmann, Meløy, Nordland, Norge

{geni:about_me} Jon (2) Trondson Benkestok

-----

Forbud mot g. mell. fri og ufri ble delvis innf. 1582, fullstendig fra 1591). Jon skiftet i Bergen år 1570 jordegods med sine søsken, og han fikk da Meløy gård samt jordegods i Helgeland, Salten, Vesterålen og noe i Hordaland. (Heftet 'Helgelendinger før 1570', utgitt av Helgeland Historielag).

----

http://vestraat.net/iea-o/p213.htm#i9018

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000095.html#I8599

Adelsprosjektet: Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 August 1999 (Oslo, 1999), side 38

----

Han er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.

--------------------

Jon Benkestok til Meløen og Birgitte hadde ni barn.

1) Torolf

2)Anders

3 Trond

4)Johan

5)Tord

6)Christopher

7) Niels

8)Anna

9)Margrethe

Skifte etter Jon var 8.august 1599

--------------------

Benkestok-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til Kong Erik, da han var forfulgt av fiender. Ved å velte en benkestokk over han.

Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustruen Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsmann i Bergen. Han var sønn av Halvard Jonsen smør, fehride (skattmester )i Oslo, d.1391, sønn av Jon Ragnvaldsøn smør, riksråd og ridder, d.1303. Trond Benkestoks sønn Torleif Benkestok, f.1490, herre til Meløy i Nordland, jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenshus, d. 14 feb.1558 g.m. Anna Jonsdatter Haar, f.1510, d.27 nov.1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter d. 1592. Hun var uadelig og Jon mistet saledes sitt adelspatent.

--------------------


Det er neppe riktig at Jon B. mistet sine adelige privilegier. Det beviser innholdet i skiftet, hvor barn og hustru arvet. Skiftet ville neppe ha blitt gjennomført som ført i pennen 8. august 1599, hvis de adelige begrensningene av 1582/1591 hadde vært fulgt. Jon levde i et ikke-ekte samliv da de første barna ble født. Slike slegfredbard, frillebarn, uekte barn eller leiarmål, om man vil, skulle ikke arve sin biologiske adelsfar, og det samme gjaldt hansufrie ikke-adelige hustru. Skiftets fravikelse av de adelsbegrensningene kan muliggens ha årsak i at Jon og Birgitte/Beritte giftet seg før 1582, og at det selvsamme lovverket vedr. adelens rettigheter ikke hadde tilbakevirkende kraft.

Det er mere sansynlig at foranledningen til at De Benkestokker mistet sine adelige privilegier, og medførte bl. annet at godset i Meløy ikke lengre kunne kalles en setegård, var kong Christian IV brev
av 2. april 1619 til lensherren i Nord om å innstevne 4 grupper/personer som ikke betalte skatt av sitt odelsgods. Benckestochene var en av disse 4 grupperinger. Trond måtte inngå et forlik med konen, og innholdet i dette forliket kan vel tolkes som et direkte tap av adelsrettighetene, og at sete- og odelsgårdene i eie av De Benckestocher heretter ble ansett som bondegods, og endret følgelig også eierne fra adel til bonde. (Innskrevet 6. sep. 2012 av Viggo Vatne).

--------------------------------------------------------------------------





Overtok alt jordgods på Helgeland. Giftet seg med den borgelige Birgitte Nielsdatter. De hadde 7 sønner og 2 døtre. På grunn av Jons ikke adelige ekteskap kan vi si at familien mistet sitt adelskap på slutten av 1500-tallet
--------------------
Født i Meløy, Nordland. Giftet seg med Birgitte Nilsdatter ca 1580.
--------------------
Til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599.

Gift med "en ufri (uadelig) kvinde" Birgitte Nielsdatter, der 1599 levede i Ægteskap med Hr. Jens Christensen "Læsemester" i Bergen.
--------------------
Data henta fra
http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516 
Benkestok, Jon 2 Trondssøn til Meløy (I52983)
 
20107 {geni:occupation} Væpner, fogd på Bergenhus festning, Sysselmann i Lærdal, skipsreder og væpner, Skibsreder, væpner, Fogd, Godseier og Fogd i Bergen, lensherre og fogd for Lærdal, Herjedalen og Sunnmøre, Væpnar, Lensherre og godseier, Adel. Til Melø og Jordanger

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

III. 1) Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hannanger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sundmøre Len 1).

1555 Foged paa Bergenhus, d. 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efdfter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570. Se bilag I.

* med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27/11 1569 og begravet i Domkirken, hun om tales ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen 1565, se senere herom.

6 Børn: 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord

---

Fotnote 1)

Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidssk. 5 B. 1896.

Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt.

Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Halli Dag (19. Oktober) 1541.

(Norske Rigsregistranter 1ste B., S. 63)



------------------------------

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

Name Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)



Spouses

1 Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)





Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter

Adelus Trondsdatter (1530-1607)

Kristine Trondsdatter (1530-1572)

Brynhilda Trondsdatter (-1569)

Tord Trondson (ca1530-1587)



Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

Herre til Meløygodset på Helgeland, herre til Jordangergodset i Hafslo prestegjeld, herre til Hanangergodset i Vanse prestegjeld og eiendommer helt vest på Færøyene. Lensherre over Lærdal i Sogn og flere skipsrederier i 1523. Lensherre over Herjedalen i 1529. Lensherre over Sunnmøre i 1541-47. Fogd på Bergenshus i 1555.

--------------------

Trond Torleivsson Benkestok (født 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væbner, ridder) og fogd på Bergenhus.

Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær.

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

BENKESTOK- RINGEN.

Benkestok familien har eget våpenskjold og det finnes også en egen ring, nedenfor er det litt mere info om ringen , skrevet av Solvår Hegge.

"Benkestok-ættens navnkundige ring"

Meget få av de gamle norske adelsætter overlevde middelalderen. En av disse få er Benkestokætten. Om denne forteller Wilhelmine Brandt i XSlægten BenkestokX, som utkom i 1904 og som er kalt et Xgenealogisk magasin for NordlandsslekterX (Finne-Grønn).

Slekten kan føres tilbake til Tord Benkestok, ca. 1400. Hans sønn, Trond Tordssøn Benkestok, Xtil TalgøX (Ryfylke), var norsk riksråd. Dennes sønnesønn, som også het Trond Tordssøn Benkestok, var utvilsomt slektens mektigste og rikeste representant. Han var født ca. 1490, og døde 1558 som foged på Bergenhus. Han var stor godseier, og kalles Trond Benkestok til Melø (Nordland), Jordanger (Sogn) og Hananger (Lista), ble i 1523 forlenet med Lærdal og flere skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sunnmør len.

Et malende bidrag til slektens sosiale posisjon på denne tiden, gir Absalon Pederssøn Beyer, (gift med Anne Pedersdotter) i en skildring av Tronds datter, Brynhildas flotte bryllup i Bergen, med foged Erik Hanssøn Schønnebøl (i 1565, etter farens død).

Bryllupet varte i 3 dager, og Absalon Pederssøn var selv til stede. Vielsen fant sted en søndag, men festlighetene begynte lørdag. Da holtes middag hos høvedsmann på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, med 8 retter. XBruden havde en guldkjæde kring Panden og oven for et Haalsband, fuldt av Eddel-Steene, og en Perlekrantz og Perlefjer udi en rød Damaskens Kjortel.X På bryllupsdagen Xvar Bruden udi en brun Fløgels Kjortel og herlig udstaffered med en Krone og mange Guldkjæder kring Halsen, Skuldrene og om Albuen havde hun Guldkjæder hængende ned mot Jorden, og hendes haar udslagetX. Bryllupet var nok en stor begivenhet i byen, og hadde samlet byens og distriktets fornemste menn og kvinner.

Wilhelmine Brandt fremholder at det er lite sannsynlig, som før antatt, at slekten døde ut på mannssiden omkring midten av det 17de århundre. Brynhildas eldste bror, Jon Benkestok, hadde ikke mindre enn 7 sønner, som alle nådde voksen alder, og en må anta at slekten gjennom en av disse er fortsatt ned i mannslinje ned til våre dager, selv om sporene har gått tapt. Før enevoldsmakten ble innført, 1660, tapte adelsskap ved giftermål med uadelige kvinner. Det gikk tilbake med slekten, den tapte sitt adelsskap og formue, og gikk etter hånden over i bondestanden. Men gjennom kvinneledd kan slekten med sikkerhet påvises til denne dag, og en mengde Nordlandsslekter regner seg for å høre til XBenkestok-adelenX, den gjengse betegnelse i Nordland for Benkestokkenes etterkommere.



Over: Benkestok-ringen, norges eldste bevarte signet ring (400 år gammel). Og første utgaven av boken om "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt fra 1904.

Slektens hovedsete var Meløy gård, på øya av samme navn, nordligst på Helgelands kysten. Fra 1500 til 1700 var eiendommen udelt i slektens besittelse, men ble så stykket ut. De fleste oppsittere er inngiftet med descendenter av Benkestok-slekten.

Og på Meløy finnes også bevart en eneste liten synlig levning av fordums storhet. Det er Trond Jonnsøn Benkestoks signetring (Benkestok-ringen).

Trond Benkestok til Meløy var den tredje av Jon Benkestok 7 sønner, og antagelig den mest fremtredende og mest velstående av dem. Han døde i 1626 og ble begravd i Meløy kirke. Ringen er altså fra før 1626. Mens en ikke kan påvisebrødrenes etterkommere, kan en følge Tronds tallrike etterslekt gjennom datteren Ermegaard, like frem til nåtiden, og i denne etterslekt er ringen bevart i over 400 år.

Vi hører om ringen i et skifte i 1721, i boet til Ermegaards eldste sønn, Trond Jonssøn. Under Pretosia er oppført; "1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj...5 Rdlr." Beløpet sier oss lite, før vi hører at i samme skifte var 18 "Malche-Kiør", verdsatt til 45 Rdlr., eller 2 Rdlr. 3 Ort pr.stk. Ringens verdi var altså ansatt som verdien av 2 melke-kjør. Den var da 100 år gammel, og hadde sikkert allerede dengang betydelig affeksjons-verdi i slekten, men denne takseres jo ikke i skifteoppgjør.

Biskop Eiler Hagerup omtaler Trond Jonsøn i opptegnelser fra en visitasreise i Nordland i 1734: "Udi Gaasvær paa Helgeland, 46 Mile nordenfor Trondhjem, boer en gammel Mand, Bondelehnsmand, som er 89 Aar gammel, ved Navn Tron Jonsen, som ved Brerver kan bevise sin Herkomst av gammel norsk Adel, Benkestok til Meløen. Meløens Gaard og Gods har været conserveret i hans Slægt og af ham til denne Dag." Skjønt det gjalt Trond Jonssøn Benkestoks dattersønn, altså bare tredje slektledd, var slektens fornemme opprinnelse allerede da blitt en tradisjon, som måtte bevises ved brev.

Da Benkestok-boken kom ut i 1904 eides ringen av en av Trond Jonssøns etterkommere, gårdbruker og viseordfører Peder Andreas Tostrup på Øren i Meløy (for øvrig også en etterkommer av Ludvig Holbergs søster, Sophia Holberg, gift med sogneprest Nicolai Jacobsen Tostrup). P.A. Tostrup var da enkemann uten barn. Han døde i 1926. Ringen vandret da videre gjennom hans søster Anne Elisabeth Tostrup, hennes datter Alberta Christine Døsvig (min oldemor). Videre fikk min bestefar Asmund Hegge ringen, som igjen gav den til sin sønn Asbjørn Hegge (min far).

Wilhelmine Brandt "forfatter av Slægten Benketok", nevner at ringen er omtalt av professor Ludvig Daae i "Norske Bygdesagn" og av Jonas Lie i "Tremasteren Fremtiden" Professor Daaes samling utkom i 1870. Han refererer et sagn om opprinnelsen til adels-navnet Benkestok, fra Tromsø Stiftstidende 1866, men tilføyer: "Fortællingen er øiensynlig fra først til sist oppdiktet." Det heter til innledning: Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland)skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden." Betegnelsen av seglet er altså uriktig, men passer til den derpå skildrede tildragelse, som mentes å være foranledning til Benkestokkenes adelsskap.

I innledningen til "Tremasteren Fremtiden", hvis undertitel også er "Livet nordpaa", nevner Jonas Lie som et trekk til belysning av forholdene der nord:" Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet - de er de siste av Ætten, og i flere Familier bevares endnu Traditioner om en eventyrlig Opprindelse. Den, som reiser deroppe, kan høre noksaa romantisk klingende Fortællinger, ogsaa fra dette Aarhundrede."

"Tremasteren Fremtiden" kom ut i 1872, to år etter Daaes Bygdesagn, som antagelig har vært Jonas Lies kilde, skjønt han vel også har hørt om Benkestoktradisjonen på sin Nordlandsreise i 1871. Senere har Wilhelmine Brandt påvist hvor tallrik Benkestok-slekten fremdeles er.

"Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at desn Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen paa Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhules til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, saa han slap fra det med Livet. For sin troskab og Aandsnærværelse blev Redningsmanden, heder det, ophøiet i Adelsstanden og fik til Minde om denne Begivenhed Tilnavnet Benkestok eller Benchestoch, som det skreves i fordums tider"



--------------------

Reference Book:

Lista II.434.

Trond Torleifsen Benkestokk Meløy was sysselmann. He was born circa 1490 at Meløy, Helgeland, Norway. He married Anna Jonsdtr

Haar, daughter of Jon Olufsen Haard and Elene Aslaksdtr. He 9.6.) Eiendommer som tilfalt ham etter arveoppgjøret i Bergen etter Magdalena Olufsdatter Hatteberg. Det var Trond Benkestokk til Meløy og Erik Ormsen til Vatne på Stordsom var blit uenige om delingen av det såkallte Smørs

godset.

Hananger 10 tønner korn

Grimsby 6 huder

Stokke 4 huder 1 tønne korn

Buland 3 huder

Fjellestad Austre 2 huder 5 meller korn

Fjellestad vestre 3 huder

Lunde 4 huder 5 meller korn

Lunde det andre 4 huder 5 meller korn

Nesheim 2 huder 5 meller korn

Austhassel 2 huder 10 meller korn

Langåker 2 huder 15 meller korn

Brekne 2 huder

Kalleberg 2 tønner korn

Elle 3 huder

Udal 2 meller korn

I tillegg til gardene på Lista kom 19 garder eller gardparter i Hidra, Spind, Kvinesdal, Lyngdal og andre bygder i Vest Agder. Og endelig en rekke garder i

Sunnhordaland og Hardanger.

----------------

Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 14 feb. 1558, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. Fornavnet ble normalt skrevet Trondh,

Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode

mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som «dend acteste och

forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls» 1541. At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig

og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn

væpnertittelen.21

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.22

Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539 og ennå i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Før

1537 bodde han sikkert på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han noensinne skrev seg til denne

setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582.23

Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut. Han kan ha vunnet Meløy ved de pågående

rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gården kan ha vært pantsatt eller solgt - og

funnet den bedre enn Joranger, eller han har måttet vike fra Joranger for søsken.23

Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523

med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5

Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].5

Gift _____med in 1557. He was buried on 14 1558 at fra Domkirken, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He nevnt Lista II.434.

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk . She Trond Benkestokk

Death February 14. 1558, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Slektens best known member is Trond Bench Log (Torleivsson). Trond mentioned from 1525 until his death 14. February 1558. First name was usually written Trondh, Trond or tRundt. Style of the arms 1534, armed 1532-1547, perhaps still in 1550-years, honest and fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, 1541 good man, poor riddersmandsmand of Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (no longer poor), of Mr. Claus Bille discussed that "DEND acteste och sense este noble man, that is where Noren fiæls" 1541. That noble titles have been awarded him, but inherited, present in the titulaturene velbyrdig man 1541, honest and velbyrdig man 1557 and velboren man (welgeboeren Monday) 1543. The titles that provide byrd, that rank and position gained by birth, was more negative than væpnertittelen.21 In 1555, he was a bailiff on Bergenhus, 1555-56 officers and men on Bergenhus in honest and velbyrdig man Christopher Huitfeldt fravær.22 Trond wrote to Meløy at Helgeland first time in 1539 and yet in 1557, where he may have lived from no later than 1537. In recent years he lived in Bergen. Prior to 1537 he lived securely in Joranger of Luster in Sogn, since the goods in which he collected in 1527, but it can not prove that he ever wrote for this seat farm. Son, Tord Bench Log (Trondsson), wrote the other hand to Joranger 1574-1582. We do not know why he moved from Joranger in Luster, where he was raised, to Meløy. Two reasons stand out. He may have won Meløy by the ongoing legal proceedings with Mr. Vincents Lunge and Mrs. Ingerd Ottesdotter to Austrått (in 1528-29 and 1539) - the farm may have been mortgaged or sold - and found it better than Joranger, or he has had to recede from Joranger for søsken.23 Trond (Tordsson) Benkestok to Melo (Rodó Prestegjeld, Nordlan Soil Anger (Hafslo Prestegjeld in Sogn) and Hanang in Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 with Lærdal and more Skibreder, 1529 with Herje Dalen, 1541 and 1547-58 with Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5 shift after him and Wife held in Bergen in 1570 [see the shift in Wilhelmina Brandt's book] .5 Gift _____5med in 1557. He was buried Wednesday at 14 1558 from the Cathedral, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He mentioned Lista II.434.

Født omkring 1490.

--------------------

Occupation Sysselmann i LAX?rdal, Skibsreder, vAX?pner

Alias/AKA Trond Benkestokk til MelAX?y og Hananger, Tordsson, Benkestok til MelAX?y og Jordanger

--------------------

Trond Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland),og Jordanger( Hafslo prestegjeld i Sogn),og Hananger i Vanse prestegjeld.Var født ca 1490, Han var i 1555 Foged på Bergenhus. Døde 14. februar 1558, begravet i Bergens domkirke.Skifte etter han og hans hustru holtes i Bergen i 1570. Anna Jonsdatter Haar hadde seks barn.

1) Jon

2) Berete

3) Adelus

4) Kirstine

5) Brynhilda

6)Tord

--------------------

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Også kalt: Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Hananger i Vest-Agder,

Jordanger i Sogn,

Meøy på Helgeland.

Han var den som grunnla familiestedet på Meløy

--------------------

Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok
--------------------
Født i Meløy, Nordland.
Døde i Vanse, Farsund, Vest-Agder.
Hadde 6 barn.
--------------------
Også kjent som; Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger
Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
I 1523-1525[1] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland.

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincent Lunge (DN IX nr 607)i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik.

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[5]

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og XRøddhenX.[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534[10] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.[11]

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn XetcX.[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - straffefritak - for sin oppstand mot kongen.

[rediger] Kongens tjener
I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som XRiddermenntsmennX.[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16]

[rediger] Familie og arvesaker
Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539.[17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og Xvil bli ved bogenX. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke. [21]

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

Kilde wikipedia; http://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok
--------------------
Til Melø, (Rødø Prestegjeld i Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hardanger i Vanse Prestegjeld; født omkring 1490, 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len.

1555 Foged paa Bergenhus, død 14. februar 1558, begravet i Bergen Domkirke.

Skiftet etter ham og Hustru holdest i Bergen 1570.

Gift med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27. november 1569 begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565.
--------------------
http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning

http://vestraat.net/rossfjord-o/p58.htm#i6884 
Benkestok, Trond 3 Torleivsson (I52980)
 
20108 {geni:occupation} war 1665 für kurze Zeit Herzog von Braunschweig-Lüneburg sowie von 1665 bis 1679 Herzog von Braunschweig-Calenberg mit der Residenz in Hannover

{geni:about_me} http://de.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_%28Braunschweig-L%C3%BCneburg%29

Johann Friedrich (Braunschweig-Calenberg)

aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie

(Weitergeleitet von Johann Friedrich (Braunschweig-Lüneburg))

Wechseln zu: Navigation, Suche

Herzog Johann Friedrich von Braunschweig-Calenberg

Johann Friedrich von Braunschweig-Calenberg

Johann Friedrich von Braunschweig-Calenberg (* 25. April 1625 auf Schloss Herzberg in Herzberg am Harz; X 28. Dezember 1679 in Augsburg) aus dem Haus der Welfen war 1665 für kurze Zeit Herzog von Braunschweig-Lüneburg sowie von 1665 bis 1679 Herzog von Braunschweig-Calenberg mit der Residenz in Hannover. Er machte Herrenhausen zu seiner Sommerresidenz und holte den Philosophen Gottfried Wilhelm Leibniz sowie Niels Stensen an seinen Hof nach Hannover.

Inhaltsverzeichnis

[Anzeigen]

* 1 Leben

* 2 Nachkommen

* 3 Literatur

* 4 Weblinks

Leben [Bearbeiten]

Als dritter Sohn von Herzog Georg von Calenberg geboren, unternahm Johann Friedrich zahlreiche Bildungsreisen durch Frankreich und Italien, wo er zuletzt 1651 in Assisi zum Katholizismus übertrat.

Als sein Bruder Christian Ludwig 1665 starb, versuchte er, in einem Handstreich die Regentschaft über das Fürstentum Lüneburg in Celle anzutreten, die eigentlich seinem älteren Bruder Georg Wilhelm zustand. Nach Verhandlungen, die ein halben Jahr dauerten, begnügte Johann Friedrich sich mit dem Fürstentum Calenberg, das um Grubenhagen und Göttingen erweitert wurde, und trat 1665 seine Regentschaft in Hannover an.

Er machte 1666 das Dorf Haringehusen unter dem Namen Herrenhausen zu seiner Sommerresidenz, sorgte für einen ersten einfachen Schlossbau und begann mit der Anlage des Großen Gartens. Auch die Anlage des Tiergartens in Hannover-Kirchrode geht auf seine Initiative zurück. Die Schlosskirche im Leineschloss ließ er nach katholischem Ritus weihen und holte für den Gottesdienst Kapuzinermönche nach Hannover. 1676 berief er den damals erst 30-jährigen Gelehrten und Philosophen Gottfried Wilhelm Leibniz als Hofhistoriographen und Bibliothekar an seinen Hof. Ebenso geht auf ihn die Gründung der späteren Königlichen Bibliothek, der heutigen Gottfried Wilhelm Leibniz Bibliothek, zurück. Seinen aufwändigen Regierungsstil finanzierte Johann Friedrich durch französische Unterstützungsgelder.

Auf dem Weg zu seinem fünften Italien-Aufenthalt starb Johann Friedrich in Augsburg und wurde 1680 in Hannover in einem pompösen Staatsbegräbnis beigesetzt. Damit trat sein jüngerer Bruder Ernst August die Herrschaft in Hannover an.

Nachkommen [Bearbeiten]

Seiner Ehe mit Benedicta Henrietta Philippina von der Pfalz, Tochter des Pfalzgrafen Eduard von der Pfalz entstammten vier Töchter:

1. Anne Sophie (1670X1672)

2. Charlotte Felicitas (1671X1710) X Rinaldo dXEste (1655X1737), Herzog von Modena und Reggio

3. Henriette Marie (1672X1757)

4. Amalia Wilhelmine (1673X1742) X Kaiser Joseph I. (1678X1711)

Literatur [Bearbeiten]

* Jill Bepler: Ansichten eines Staatsbegräbnisses. Funeralwerke und Diarien als Quelle zeremonieller Praxis. In: Jörg Jochen Berns, Thomas Rahn (Hrsg.): Zeremoniell als höfische Ästhetik in Spätmittelalter und Früher Neuzeit.Tübingen 1995, ISBN 3-484-36525-0, S. 183X197 (über die Beisetzung von Herzog Johann Friedrich 1680 in Hannover).

* Adolf Köcher: Johann Friedrich, Herzog zu Braunschweig-Lüneburg (Hannover). In: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Band 14. Duncker & Humblot, Leipzig 1881, S. 177X181.

* Klaus Mlynek. In: Hannoversches biographisches Lexikon. Von den Anfängen bis in die Gegenwart. Schlüter, Hannover 2002, S. 189.

* Waldemar R. Röhrbein: Die Schloßkirche wird katholisch. In: Hans Werner Dannowski, Waldemar R. Röhrbein (Hrsg.): Geschichten um Hannovers Kirchen. Studien, Bilder, Dokumente. Lutherhaus-Verlag, Hannover 1983, ISBN 3-87502-145-2, S. 166X169.

* Annette von Stieglitz: Landesherr und Stände zwischen Konfrontation und Kooperation. Die Innenpolitik Herzog Johann Friedrichs im Fürstentum Calenberg 1665X1679. Hahn, Hannover 1994, ISBN 3-7752-5895-7 (Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Niedersachsen und Bremen 24; Untersuchungen zur Ständegeschichte Niedersachsens 7).

Weblinks [Bearbeiten]

* Druckschriften von und über Johann Friedrich (Braunschweig-Calenberg) im VD 17

* Biografie auf welfen.de



Vorgänger Amt Nachfolger

Christian Ludwig Herzog zu Braunschweig-Lüneburg

Fürst von Lüneburg

1665 Georg Wilhelm

Georg Wilhelm Herzog zu Braunschweig-Lüneburg

Fürst von Calenberg

1665X1679 Ernst August

Normdaten: PND: 119218968 X weitere Informationen

Diese Seite wurde zuletzt am 6. März 2010 um 12:28 Uhr geändert. 
von Braunschweig-Lüneburg, Johann Friedrich Herzog, Fürst zu Calenberg (I96581)
 
20109 {geni:occupation} was the 37th Grand Master of the Teutonic Knights and, after converting to Lutheranism, the first duke of the Duchy of Prussia

{geni:about_me} ==Links:==
*[http://thepeerage.com/p11293.htm#i112930 The Peerage]
*[http://www.geneall.net/D/per_page.php?id=2513 Geneall]
*'''Wikipedia:''' [http://en.wikipedia.org/wiki/Albert,_Duke_of_Prussia English] [http://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_(Preu%C3%9Fen)_ Deutsch]
*'''Duke of Prussia''' reign 1525 - 1568
>'''Predecessor:''' First duke of Prussia '''Successor:''' [http://www.geni.com/profile/index/6000000006727757713 Albert Frederick] 
von Brandenburg-Ansbach, Albrecht I Herzog zu Preußen (I96214)
 
20110 {geni:occupation} Wheat Dealer

{geni:about_me} '''1880 U.S. Federal Population Census - Residence:''' Red Wing, Goodhue, MN 
Sandborg, Frederik Fritjof (I89660)
 
20111 {geni:occupation} wXaXciciel dóbr krasnosielskich, szambelan rosyjski KrasiXski h. Korwin, Karol Joachim hrabia (I95747)
 
20112 {geni:occupation} XK-uddannet, Administrationschef i A/S Det Xstasiatiske Kompagni ( EAC ), Generalsekretµr i Dansk Golf Union Wedell-Neergaard, Bent baron (I91846)
 
20113 {geni:occupation} Xresstiftsdame af Marie Theresia Ordenen Ahlefeldt-Laurvigen, Agnes comtesse (I95791)
 
20114 {geni:occupation} XSikt- og sakefallsforpakter i Heggen og Frøland

{geni:about_me} Sikt- og sakefallsforpakter i Heggen og Frøland

Død og begravelse for: Jacob Jørgensen Hersætter, 80 aar, 7 mndr., 3 uger og 5 dager:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 3 (1721-1749), Kronologisk liste 1723, side 9.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061018050559.jpg 
Jørgensen, Jakob (I38100)
 
20115 {geni:occupation} XXXXX XXXXXXXXX Barclay de Tolly, Heinrich (I37681)
 
20116 {geni:occupation} XXXXXXX-XXXXXXX-XXXXX Barclay de Tolly, Emil (Erik)Johann (I37679)
 
20117 {geni:occupation} XXXXXXXXXXX XX XXXXX, Herzogin zu Schleswig-Holstein, Gottorp

{geni:about_me} Grand Duchess Anna Petrovna of Russia, Tsesarevna of Russia (Anna Petrovna Romanova Russian: XXXX XXXXXXXX) Duchess of Schleswig-Holstein-Gottorp by marriage.

Born: 27 January 1708, Moscow

Died:4 March 1728, Kiel

Father: Peter I of Russia

Mother: Catherine I of Russia

Spouse: Charles Frederick, Duke of Schleswig-Holstein-Gottorp

Issue: Peter III of Russia

Grand Duchess Anna Petrovna was the elder daughter of Emperor Peter I of Russia and Catherine I of Russia. Her sister, Elizabeth of Russia, ruled as Empress between 1741 and 1762. Her son Peter ruled as Emperor in 1762 as Elizabeth's heir. She was the Duchess of Schleswig-Holstein-Gottorp by marriage.

http://en.wikipedia.org/wiki/Grand_Duchess_Anna_Petrovna_of_Russia

Anna was born out of wedlock and was legitimized on the wedding of her parents in 1712. Her perceived illegitimacy caused several projects of matrimonial alliances to be turned down. It was finally decided that Anna would marry Charles Frederick, Duke of Holstein-Gottorp, a nephew of childless Charles XII of Sweden.

On 17 March 1721, Karl Friedrich arrived in Imperial Russia to get acquainted with his future wife and father-in-law. He aspired to use the marriage in order to ensure Russia's support for his plans of retrieving Schleswig from Denmark. He also entertained hopes of being backed up by Russia in his claims to the Swedish throne. Under the terms of the Treaty of Nystad Russia promised not to interfere in the internal affairs of Sweden, so his hopes proved ill-founded.

Another possible candidate as a husband was a grandson of Louis XIV of France; Louis d'Orléans, Duke of Orléans - the son of the Regent of France for the infant Louis XV of France and also the grandson of Madame de Montespan. Themarriages proposal was later ignored due to a difference in style of address. Anne was addressed as Her Imperial Highness and Louis was as His Serene Highness.

On 22 November 1724, the marriage contract was signed. By this contract, Anna and Karl Friedrich renounced all rights and claims to the crown of the Russian Empire on behalf of themselves and their descendants. As a result of this clause, the Emperor secured the right to name any of his descendants as his successor on the Russian throne, while the Duke undertook to execute the imperial will without any preconditions.

A few months thereafter, by January 1725, Peter the Great fell mortally ill. As the story goes, on his deathbed he managed to spell the words: to give all..., but could not continue further and sent for Anna to dictate his last will to her. By the time the princess arrived, the Emperor could not pronounce a single word. Based on the story, some historians speculated that Peter's wish was to leave the throne to Anna, but this is not confirmed.

The Duke and Anna wed after Peter's death, on 21 May 1725, in Trinity Church, Saint Petersburg. The couple had one child:

Peter Feodorovich of Holstein-Gottorp (21 February 1728 X 17 July 1762)

In 1739, Peter's father died, and he became Duke of Holstein-Gottorp as Karl Peter Ulrich. He could thus be considered the heir to both thrones (Russia and Sweden);

Ruled over the Russian Empire as Peter III, Emperor and Autocrat of All the Russias and was the husband of Catherine the Great of Russia

The Duke was admitted into the newly-established Supreme Secret Council and exerted a moderate influence on Russian politics. Catherine I's death in 1727 made his position precarious, as the power shifted to the hands of Alexander Menshikov, who aspired to marry the young emperor, Peter II, to his own daughter. A quarrel between the Duke and Menshikov resulted in the former's withdrawing to Holstein on 25 July 1727.

It was here that Anna died on 4 March 1728, within several days after giving birth to Peter, the future Emperor of Russia and progenitor of all the 19th-century Romanovs. She had barely turned 20 years old. Before her death, Annaasked to be buried in Russia, near the tombs of her parents in the Peter and Paul Cathedral. Her last will was executed on 12 November the same year.

According to contemporaries, Anna strikingly resembled her famous father. She was clever and beautiful, well-educated, was fluent in French, German, Italian and Swedish. It is also known that Anna was devoted to children and tookcare of her nephew, Pyotr Alekseevich, when he was neglected during the reign of Catherine I.

Legacy

The Order of St. Anna (or "Order of Saint Ann"; Russian: XXXXX XXXXXX XXXX) was a Holstein and then Russian order of chivalry established by Anna's Husband on 14 February 1735, in honour of Anna. The motto of the Order was "Amantibus Justitiam, Pietatem, Fidem" ("To those who love justice, piety, and fidelity"). Its festival day was 3 February.

Through her son she is an ancestor of Grand Duke George Mikhailovich of Russia - a pretender to the throne of Russia via his mother Maria Vladimirovna, Grand Duchess of Russia; and also of Nicholas Romanov, Prince of Russia.

Links:

The Peerage: http://www.thepeerage.com/p10195.htm#i101945

Geneall: http://www.geneall.net/W/per_page.php?id=4902

Wikipedia:

English: http://en.wikipedia.org/wiki/Anna_Petrovna_of_Russia

--------------------

Grand Duchess Anna Petrovna of Russia

From Wikipedia, the free encyclopedia

Grand Duchess Anna Petrovna of Russia, Tsesarevna of Russia (Anna Petrovna Romanova Russian: XXXX XXXXXXXX; 27 January 1708, Moscow X 4 March 1728, Kiel) was the elder daughter of Emperor Peter I of Russia and Catherine I of Russia. Her sister, Elizabeth of Russia, ruled as Empress between 1741 and 1762. Her son Peter ruled as Emperor in 1762 as Elizabeth's heir. She was the Duchess of Schleswig-Holstein-Gottorp by marriage.

Life

Anna was born out of wedlock and was legitimized on the wedding of her parents in 1712. Her perceived illegitimacy caused several projects of matrimonial alliances to be turned down. It was finally decided that Anna would marry Charles Frederick, Duke of Holstein-Gottorp, a nephew of childless Charles XII of Sweden.

On 17 March 1721, Karl Friedrich arrived in Imperial Russia to get acquainted with his future wife and father-in-law. He aspired to use the marriage in order to ensure Russia's support for his plans of retrieving Schleswig from Denmark. He also entertained hopes of being backed up by Russia in his claims to the Swedish throne. Under the terms of the Treaty of Nystad Russia promised not to interfere in the internal affairs of Sweden, so his hopes proved ill-founded.

Another possible candidate as a husband was a grandson of Louis XIV of France; Louis d'Orléans, Duke of Orléans - the son of the Regent of France for the infant Louis XV of France and also the grandson of Madame de Montespan. Themarriages proposal was later ignored due to a difference in style of address. Anne was addressed as Her Imperial Highness and Louis was as His Serene Highness.

[edit]Marriage

On 22 November 1724, the marriage contract was signed. By this contract, Anna and Karl Friedrich renounced all rights and claims to the crown of the Russian Empire on behalf of themselves and their descendants. As a result of this clause, the Emperor secured the right to name any of his descendants as his successor on the Russian throne, while the Duke undertook to execute the imperial will without any preconditions.

A few months thereafter, by January 1725, Peter the Great fell mortally ill. As the story goes, on his deathbed he managed to spell the words: to give all..., but could not continue further and sent for Anna to dictate his last will to her. By the time the princess arrived, the Emperor could not pronounce a single word. Based on the story, some historians speculated that Peter's wish was to leave the throne to Anna, but this seems to be doubtful.

The Duke and Anna wed after Peter's death, on 21 May 1725, in Trinity Church, Saint Petersburg. The couple had one child:

Peter Feodorovich of Holstein-Gottorp (21 February 1728 X 17 July 1762)

In 1739, Peter's father died, and he became Duke of Holstein-Gottorp as Karl Peter Ulrich. He could thus be considered the heir to both thrones (Russia and Sweden);

Ruled over the Russian Empire as Peter III, Emperor and Autocrat of All the Russias and was the husband of Catherine the Great of Russia

The Duke was admitted into the newly-established Supreme Secret Council and exerted a moderate influence on Russian politics. Catherine I's death in 1727 made his position precarious, as the power shifted to the hands of Alexander Menshikov, who aspired to marry the young emperor, Peter II, to his own daughter. A quarrel between the Duke and Menshikov resulted in the former's withdrawing to Holstein on 25 July 1727.

It was here that Anna died on 4 March 1728, within several days after giving birth to Peter, the future Emperor of Russia and progenitor of all the 19th-century Romanovs. She had barely turned 20 years old. Before her death, Annaasked to be buried in Russia, near the tombs of her parents in the Peter and Paul Cathedral. Her last will was executed on 12 November the same year.

According to contemporaries, Anna strikingly resembled her famous father. She was clever and beautiful, well-educated, was fluent in French, German, Italian and Swedish. It is also known that Anna was devoted to children and tookcare of her nephew, Pyotr Alekseevich, when he was neglected during the reign of Catherine I.

[edit]Legacy

The Order of St. Anna (or "Order of Saint Ann"; Russian: XXXXX XXXXXX XXXX) was a Holstein and then Russian order of chivalry established by Anna's Husband on 14 February 1735, in honour of Anna. The motto of the Order was "Amantibus Justitiam, Pietatem, Fidem" ("To those who love justice, piety, and fidelity"). Its festival day was 3 February.

Through her son she is an ancestor of Grand Duke George Mikhailovich of Russia - a pretender to the throne of Russia via his mother Maria Vladimirovna, Grand Duchess of Russia; and also of Nicholas Romanov, Prince of Russia. 
XXXXXXXa, Anna XXXX Petrovna XXXXXXXX Herzogin zu Schleswig-Holstein-Gottorp (I68310)
 
20118 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Ynnesdal, Oddny Ynnesdal (I17420)
 
20119 {geni:occupation} Younger brother of Chalres and "Spare"

{geni:about_me} *Younger brother of Charles II, third son of Charles I
*Knight of the Garter, 20 April 1642

==Links:==
*[http://thepeerage.com/p10136.htm#i101351 The Peerage]
*[http://www.geneall.net/U/per_page.php?id=4028 Geneall]
*[http://www.britroyals.com/kings.asp?id=james2 Royal Family History]
*[http://www.nndb.com/people/553/000093274/ NNDB]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/James_II_of_England Wikipedia]
*'''King of England, Scotland and Ireland:''' Reign 6 February 1685X11 December 1688 Coronation 23 April 1685
>'''Predecessor:''' [http://www.geni.com/people/Charles-II-of-England/6000000002529545042 Charles II] '''Successor:''' [http://www.geni.com/people/Willem-III-van-Orange-Nassau-King-of-England-Ireland-William-II-of-Scotland/6000000003285553237 William III & II] and [http://www.geni.com/people/Mary-II-of-England/6000000003285472970 Mary II] 
Stuart, James II VII King of England, Scotland, and Ireland (I68591)
 
20120 {geni:occupation} Yrke i 1476:"Bürgermeister von Stolp". von Schulten, Claus (I95398)
 
20121 {geni:occupation} Yrke i 1517:"Ratherr in Kolberg". I 1548:"Bürgermeister zu Kolberg". Gottschalk, Peter (I48779)
 
20122 {geni:occupation} Yrke Offiser (sersjant) og gardbruker i Luster.

{geni:about_me} nermo.org: http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000023.html 
Schnell, Christian Hansson (I35962)
 
20123 {geni:occupation} Yrke: Ratskämmerer zu Kolberg. Braunschweig, Matthäus (I67857)
 
20124 {geni:occupation} Yrkesmilitær og senere lensmann i Solvorns og Marifjøra fra 1795 Bremer, Christen Jensson (I99361)
 
20125 {geni:occupation} Yrkesmilitær, sersjant Bremer, Jens Johansen (I99359)
 
20126 {geni:occupation} Ytre Fauske Carl, Ole (I62246)
 
20127 {geni:occupation} Zahlkasserer i Kristiania; justitsråd

{geni:about_me} 1801: "Enke efter afg. justits rd. og obr hofrets assessor juel " 
Rasch, Else Sophie Dorothea (I71326)
 
20128 {geni:occupation} zakonnica Dunin h. XabXdX, Józefa (I68275)
 
20129 {geni:occupation} Zoolog i Kristiania NO Heyerdal Rasch, Halvor (I14994)
 
20130 {geni:occupation} Zoologiprofessor. Sars, Michael (I70279)
 
20131 {geni:occupation} Ærkebiskop af Bremen Saxony, Heinrich, Prince Of (I96464)
 
20132 {geni:occupation} Ærkedegn, rektor, ærkediakon, Rektor og Æresdiakon, Rektor Stub, Ægidius Lauritzen (I68900)
 
20133 {geni:occupation} Ø. Gerndrup

{geni:about_me} Hans Pedersen f-1590- d.1646. Øster Gerndrup, Brønderslev. ~. (1) 1610, Karen Nielsdatter Kjærulf af Østbjerg, g.(2) Dorte Oluftdatter Munk, af Attrup., 4 børn.
--------------------
Hans Pedersen. f. -1590, g. (1) -1610, Karen Nielsdatter Kjærulf af Østbjerg, g. (2) Dorte Olufsdatter Munk, af

Attrup. Hans død - 1646. Øster Gerndrup, Brønderslev 1612 - 1646. 
Pedersen Mørk, Hans (I74929)
 
20134 {geni:occupation} Ø. Gerndrup, Øster Gjerndrup i Øster Brønderslev

{geni:about_me} Død omkring 1665.

Boede i 1612 i Østbjerg

Boede i 1627 i Ø. Gjerndrup i Ø. Brønderslev sogn

1630 -32 Nævnes han i Ø. Gjerndrup i Ø. Brønderslev Sogn i Ekstraskatmandtallene

1654 nævnes han i Mandtal til Penge- og Kornskatten i Ø. Gjerndrup

1657 samt til Havreskatten i Ø. Gjerndrup
--------------------
vii (Anne) ? Pedersdatter Mørk. gift med Jens Jørgensen Kjærulf i Øster Gjerndrup
fra Kjærulfske studier 
Kjærulf, Jens Jørgensen (I74985)
 
20135 {geni:occupation} Økonom Hamre Cranner, Alf (I99653)
 
20136 {geni:occupation} Økonom/speditør Ones, Einar J. (I7345)
 
20137 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Grotle, Hanne Petrine (I76598)
 
20138 {geni:occupation} Økonomisk direktør. Gehejmekonferensråd

{geni:about_me} Økonomisk direktør. Gehejmekonferensråd. 
Linde, Gabriel Arvesen (I92628)
 
20139 {geni:occupation} Ørum annexgaard

{geni:about_me} Jacob Pedersen Brøndlund vies sin stedmoders søster




124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen

--------------------
124 Peder Brøndlund, stempelpapirsforhandler i Lemvig. 17.11.1795, fol.360, 392B, 404B, 412B, 414B, 415, 417, 423, 424, 428, 429B, 438, 439.
Enkemand efter Mette Olufsdatter Kabbel, der døde 8.11.1795.
Testamente af 25.3.1781.
Hans A:
00) [farfar Peder Andersen Brøndlund, præst i Hellevad, [Hellum og Ørum, død 1733].
[Første ægteskab med Gunhild Andersdatter Hals, død ca. 1705]
[Andet ægteskab med Sofie Jacobsdatter Bruun, død 1723]
[Tredje ægteskab med Maren Gunnarsdatter Torup, død 1742]
0) far Jacob Pedersen Brøndlund, [forpagter af Ørum anneksgård, anneks til Hellevad]. 2B:
1) faster Birgitte [Sofie] Brøndlund.
Første ægteskab med Jens [Eriksen] Boller, købmand i Ålborg. 1B:
a Bente Boller g.m. Knud Bjerrum, præst [i Farsø og Vonsild]. 5B:
1 Jens Nikolaj Bjerrum
2 Jens Boller Bjerrum
3 Andreas Bjerrum
4 Kirsten Bjerrum g.m. Jørgen Kruse, købmand i Ålborg
5 Birgitte Sofie Bjerrum.
Andet ægteskab med Albert Deichmann. 2B:
b Cathrine Deichmann
c Anne Kirstine Deichmann
2) moster Dorthe [Gunnarsdatter] Torup g.m. Peder [Mathiasen] Stenfeldt [til Klavsholm i Hellevad sogn]. 7B:
a Elisabeth Cathrine Stenfeldt.
Første ægteskab med [Jens Jørgensen] Seidelin, præst [i Ulsted]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Seidelin
2 Oluf Nikolaj Seidelin
3 Jens Seidelin
4 Cathrine Dorthe Seidelin.
Andet ægteskab med [Sixtus Sixtussen] Aspach, præst [i Ålborg Hospital]. 4B:
5 Sixtus Aspach
6 Oluf Jacob Aspach
7 Christian Michael Aspach
8 Frederik William Aspach
b Gunnar Stenfeldt i Ålborg
c Mathias Stenfeldt i Hjørring
d Marie Stenfeldt g.m. Peder Svendsen, [købmand] i Sæby. 6B:
1 Else Marie Svendsen
2 Elisabeth [Bille] Svendsen
3 Anne Sofie Svendsen
4 Regitze Svendsen
5 Karen Svendsen
6 Marie Svendsen
e Anne Stenfeldt g.m. [Carl Frederik] Hagstrøm til Klavsholm [i Hellevad sogn]. 4B:
1 Peder Stenfeldt Hagstrøm
2 Hans Stenfeldt Hagstrøm
3 Gertrud Hagstrøm
4 Dorthe Hagstrøm
f Regitze [Dorthe] Stenfeldt g.m. [Thomas Pedersen] Tødslev, [præst i Mosbjerg og Hørmested]. 1B:
1 Dorthe [Torup] Tødslev g.m. [Jesper] Skovbo, præst i Dybe. 7B:
(a Regitze Dorthe Skovbo
(b Karen Margrethe Skovbo
(c Johann Marie Skovbo
(d Janus Nikolaj Skovbo
(e Thomas Tødslev Skovbo
(f Sofie Dorthe Skovbo
(g Peder Lundager Skovbo
g Karen Stenfeldt g.m. [Broder Brodersen] Brorson, [præst i Dronninglund].
Hendes A:
Første ægteskab med [Terkild Hansen, købmand i Lemvig, død 1772]. 5B:
1) Hans Hansen, købmand i Ålborg
2) Oluf Peder Hansen i Ålborg
3) Jeppe Kabbel Hansen
4) Anne Cathrine Hansen g.m. Jens Severin Havskov
5) Ingeborg Hansen.
Følgende arver ikke:
1) [Christian Adriansen] Brøndlund, by- og herredsskriver i Thisted i Thy
2) Peder Lauridsen Brøndlund, præst i Albæk og Voer g.m. Anne Adriansdatter von Horn. 2B:
a [Henriette Sofie Pedersdatter Brøndlund] g.m. Peder Bertelsen, præst i Vang i Thy
b [Mathilde Pedersdatter Brøndlund] g.m. Jens Jacob Asmussen 
Brøndlund, Jacob Pedersen (I97724)
 
20140 {geni:occupation} Østbjerg i Hammer Mogensen, Niels (I74953)
 
20141 {geni:occupation} Øster Hebbelstrup

{geni:about_me} Fra Kjærulfske studier:

Peder Nielsen Kjærulf, f. Ravnstrup 1603, begr. Hallund 5. Marts 1669 (65 Aar 8 Mdr.). Boede under Kejserkrigen (1627 X1629) i Østbjerg og blev lige som sin Broder Morten jaget derfra af Fjenderne (Kjær H. Tgb. 2/7 1633.)

1631 boede han derimod i Ø. Hæbbelstrup i Hallund Sogn (a. St. 22/11 1631.), og her boede han til sin Død.

1631 havde han Trætte angaaende en Levering af Stude til Fjenden.

Han var gift I med? Ane Jensdatter, Sønnedatter af Jens Sørensen i Hvilshøjgaard, og 10. Marts 1631 fik han Fuldmagt til at opkræve 200 Slettedaler og 100 Rigsdaler med paaløbende Renter, som Jomfru Lisbet Bille i Gl. Kjøgegaard skyldte Jens Sørensen i Hvilshøjgaard, og som nu skulde arves af Jens Sørensens Datter Johanne og Sønnedøtre Ane og Maren, hvis Fader Jens Jensen boede og døde i Sejnhusgaard i Stevns (Jerslev H. Tgb. 10/3 1631 og 8/3 1632).

Gift II med Vibeke Hansdatter, f. 16 . ., død . . . . . . . . . . . Datter af Præsten Hans Olsen Sæby i Øsløs og Søster til Bertel Laursen Kjærulfs Hustru i Aslund og til Niels Bertelsen Kjærulfs Hustru i N. Halne (se Aslundlinjen S. 169 og 170).

23. April og 7. Maj 1672 optraadte Peder Bertelsen Kjærulf i Gandrup paa sin Moster, Vibeke Hansdatters, Vegne paa Kjær H. Ting, og bl. a. »vedersagde« hun da Arv og Gæld efter sin Mand.

Ligeledes Vidnede Peder Bertelsen 14. Marts 1676 paa Kjær H. Ting, at han tillige med hans Broder Lars Bertelsen havde været i Hæbbelstrup 13. Decbr. 1669 og gjort Kontrakt mellem Vibeke Hansdatter og Peder Pedersen i Hæbbelstrupom, hvad han skulde give, fordi hun afstod, Gaarden til ham (Kjær H. Tgb. 14/3 1677). 
Kjærulf, Peder Nielsen (I74957)
 
20142 {geni:occupation} Østerrigsk Premierløjtnant Grevenkop-Castenschiold, Niels Juel Holger (I91852)
 
20143 {geni:occupation} Øverste renteskriver Friis, Sigfred (Sigvard) (I64833)
 
20144 {geni:occupation} Øyelege Elvemo, Hans Olav Johan (I63767)
 
20145 {geni:occupation} Øyenlege Anker, Morten Ulrik (I94303)
 
20146 {\rtf1\ansi\ansicpg1252\deff0\deflang1044{\fonttbl{\f0\fnil Arial;}{\f1\fnil\fcharset0 Arial;}}
{\colortbl ;\red0\green0\blue0;}\viewkind4\uc1\pard\cf1\f0\fs20 Gulaug Oluffsen Hamre var en rik og velholden odelsgodseier. Hans eiendommer omfattet b\f1\'e5de eget odelsgods og gods han fikk etter svigerforeldrene p\'e5 Eg i Torridal. Jordegodset til Gulaug bestod av f\'f8lgende eiendommer: 5 huder i g\'e5rden Hamre i Tveit sogn, 4 huder i g\'e5rden \'d8stre Foss i Tveit sogn, 4\'bd huder i g\'e5rden Vestre Foss i Tveit sogn og 4 huder i g\'e5rden Rosseland i Greipstad sogn. Videre var han eier av 2\'be
huder i g\'e5rden \'d8stre Mollestad i Birkenes sogn, 1 hud i g\'e5rden L\'f8kkedrang, samt 1 hud i g\'e5rden Eg i Oddernes sogn. Familien bodde p\'e5 g\'e5rden Hamre, gnr. 1, i Tveit sogn.\f0\fs16
\par } 
Hamre, Gudlaug Olufsen (I75219)
 
20147 {\rtf1\ansi\ansicpg1252\deff0\deflang1044{\fonttbl{\f0\fnil Arial;}{\f1\fnil\fcharset0 Arial;}}
{\colortbl ;\red0\green0\blue0;}\viewkind4\uc1\pard\cf1\f0\fs20 Gulaug Oluffsen Hamre var en rik og velholden odelsgodseier. Hans eiendommer omfattet b\f1\'e5de eget odelsgods og gods han fikk etter svigerforeldrene p\'e5 Eg i Torridal. Jordegodset til Gulaug bestod av f\'f8lgende eiendommer: 5 huder i g\'e5rden Hamre i Tveit sogn, 4 huder i g\'e5rden \'d8stre Foss i Tveit sogn, 4\'bd huder i g\'e5rden Vestre Foss i Tveit sogn og 4 huder i g\'e5rden Rosseland i Greipstad sogn. Videre var han eier av 2\'be
huder i g\'e5rden \'d8stre Mollestad i Birkenes sogn, 1 hud i g\'e5rden L\'f8kkedrang, samt 1 hud i g\'e5rden Eg i Oddernes sogn. Familien bodde p\'e5 g\'e5rden Hamre, gnr. 1, i Tveit sogn.\f0\fs16
\par } 
Hamre, Gudlaug Olufsen (I75219)
 
20148 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Det antas at hun d\'f8de som barn.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Jakobsdatter Falch, Anna (I47963)
 
20149 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de av pest hos sin s\'f8ster Anna.
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0\i
\par } 
Falkener, Jens Adriansøn (I90369)
 
20150 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falch, Petter Jacobssøn (I35484)
 

      «Forrige «1 ... 399 400 401 402 403 404 Neste»