Notater


Treff 20,151 til 20,173 av 20,173

      «Forrige «1 ... 400 401 402 403 404

 #   Notater   Linket til 
20151 {\rtf1\ansi\ansicpg1252\deff0\deflang1044{\fonttbl{\f0\fnil Arial;}{\f1\fnil\fcharset0 Arial;}}
{\colortbl ;\red0\green0\blue0;}\viewkind4\uc1\pard\cf1\f0\fs20 Gulaug Oluffsen Hamre var en rik og velholden odelsgodseier. Hans eiendommer omfattet b\f1\'e5de eget odelsgods og gods han fikk etter svigerforeldrene p\'e5 Eg i Torridal. Jordegodset til Gulaug bestod av f\'f8lgende eiendommer: 5 huder i g\'e5rden Hamre i Tveit sogn, 4 huder i g\'e5rden \'d8stre Foss i Tveit sogn, 4\'bd huder i g\'e5rden Vestre Foss i Tveit sogn og 4 huder i g\'e5rden Rosseland i Greipstad sogn. Videre var han eier av 2\'be
huder i g\'e5rden \'d8stre Mollestad i Birkenes sogn, 1 hud i g\'e5rden L\'f8kkedrang, samt 1 hud i g\'e5rden Eg i Oddernes sogn. Familien bodde p\'e5 g\'e5rden Hamre, gnr. 1, i Tveit sogn.\f0\fs16
\par } 
Hamre, Gudlaug Olufsen (I75219)
 
20152 {\rtf1\ansi\ansicpg1252\deff0\deflang1044{\fonttbl{\f0\fnil Arial;}{\f1\fnil\fcharset0 Arial;}}
{\colortbl ;\red0\green0\blue0;}\viewkind4\uc1\pard\cf1\f0\fs20 Gulaug Oluffsen Hamre var en rik og velholden odelsgodseier. Hans eiendommer omfattet b\f1\'e5de eget odelsgods og gods han fikk etter svigerforeldrene p\'e5 Eg i Torridal. Jordegodset til Gulaug bestod av f\'f8lgende eiendommer: 5 huder i g\'e5rden Hamre i Tveit sogn, 4 huder i g\'e5rden \'d8stre Foss i Tveit sogn, 4\'bd huder i g\'e5rden Vestre Foss i Tveit sogn og 4 huder i g\'e5rden Rosseland i Greipstad sogn. Videre var han eier av 2\'be
huder i g\'e5rden \'d8stre Mollestad i Birkenes sogn, 1 hud i g\'e5rden L\'f8kkedrang, samt 1 hud i g\'e5rden Eg i Oddernes sogn. Familien bodde p\'e5 g\'e5rden Hamre, gnr. 1, i Tveit sogn.\f0\fs16
\par } 
Hamre, Gudlaug Olufsen (I75219)
 
20153 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Det antas at hun d\'f8de som barn.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Jakobsdatter Falch, Anna (I47963)
 
20154 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de av pest hos sin s\'f8ster Anna.
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0\i
\par } 
Falkener, Jens Adriansøn (I90369)
 
20155 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falch, Petter Jacobssøn (I35484)
 
20156 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falch, Lorentz Jacobsen (I47962)
 
20157 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Jacobsen, Sævald (I47970)
 
20158 }

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han l\'f8ste borgerskap i Bergen i 1574.\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falkener, Michal Adriansen (I90364)
 
20159 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Ibsen, Jacob Preben Pedersen (I47960)
 
20160 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Adrian var gift 3 ganger, og hans tredje hustru var Margrete Pedersdtr. Da Adrian d\'f8de, kom hun opp i stridigheter med fogd Jakob Pedersen, som var gift med en s\'f8nnedatter av Adrian, og hans medarvingerom hennes anpart av de eiendommer mannen hadde etterlatt seg. Saken ble behandlet p\'e5 herredagen i 1597 , og for enken ble saken f\'f8rt av hennes s\'f8nn i tidligere ekteskap, Nils Olsen p\'e5 Steine.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10
2\plain\f5\fs24
\par Hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen.\par Herfra flyttet han til Trondheim i 1520-\'e5rene. Han var borgermester iTrondheim. Han ble utnevn ca. 1540. Byen hadde den gang 2 borgermestre, og da den andre d\'f8dei 1554, ble Adrian eldste borgermester og hadde embedet til 1594 dahan tok avskjed for "alders og skr\'f8belighets skyld." Borgermester Adrian hadde flere eiendommer i Trondheim og eide dessuten et par landsg\'e5rder. Under syv\'e5rskrigen st\'f8ttet han svenskene da de i 1564 inntok Steinviksholmen ogunderla seg Tr\'f8ndelag. Han var en god venn av den svenske kommandanten, Claude Collart. De sies at han sendte han vin i gave under beleiringen av Steinviksholmen. \'c5rsaken til at han st\'f8ttet svenskene ser ut til \'e5 v\'e6re kun
\'f8konomiske. Han hadde store fordeler av sitt vennskap med Claude. Han mottok bl.a. mye verdisaker som var beslaglagt fra rikfolk som var motstandere.\par Da Erik Munk igjen fordrev svenskene, forstod Adrian \'e5 man\'f8vrere slik at han fikk beholde ikke bare livet, men ogs\'e5 sine eiendommer og sin stilling. I 1567 var han Trondheims st\'f8rste skipsreder med bl.a. to skip som han
seilte p\'e5 Finnmarken med. Han hadde hus p\'e5 Bratt\'f8ra (eller nedre allmenning). Ved Skansen hadde han en stor tomt med stall. Denne ble kaldt Adriansl\'f8kken. Navnet har sendere endrets seg til Arildsl\'f8kken.\par .\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 3\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 4\plain\f5\fs24 Tradisjonen forteller at Adrien var borgermester og r\'e5dmann i Trondheim i tilsammen 70 \'e5r. Han skal ha etterlatt seg 18 s\'f8nner og 6
d\'f8dtre og levde til han var 120 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 5\plain\f5\fs24
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par Sakset fra B\'e5rd Victor Riibers anetavle (web)
\par } 
Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
 
20161 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han d\'f8de hos sin s\'f8ster Anne som f\'f8lge av skader han hadde f\'e5tt etter at han ble fengslet av lensherren Ludvig Munk. Hans mor saks\'f8kte lensherren fordi han hadde mishandlet Cornelius. Ludvig
Munk ble d\'f8mt til \'e5 betale erstatning.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10
\par \plain\f5\fs24
\par \plain\f5\fs18\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par } 
Falkener, Cornelius Adriansøn (I90363)
 
20162 }
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par } 
Falch, Melchior Jacobsen (I47965)
 
20163 ~ i Bergen 1565 Benkestok, Brynhild Trondsdatter (I52985)
 
20164 AXgot Steffensdtr ble gift i 1822 med Rasmus Knutsen UTHAUGEN, Fedje. Elvik, AXgot Steffensdtr (I13059)
 
20165 ”Høvdingen”, læremesteren og mennesket

John Andreas Froskeland.

Av Gudmund Hansen

Gjennom tidene har en rekke personer fra Hadsel gjort seg bemerket gjennom utførelse av gagnbart og samfunnsnyttig arbeid. Blant landsdelens innbyggere var det fram til midten av 1800-tallet så som så med undervisning og opplysning. Spesielt var det - etter Finnmarkskommisjonens rapport 1826 - skrekkelig hvor ”uopplyst og vankundig Mængden af Finnmarkens innvaanere ere.” I siste halvdel av århundret ble det mer skikk på skoleordningen i fylket. En av dem som valgte å vie sitt liv for å opplyse mennesker og å utvikle samfunnet for øvrig i Finnmark, var skolemannen John Andreas Froskeland.

Det er i år (1999) 150 år siden John Andreas Johansen ble født på gården Frøskeland i Eidsfjord i Hadsel, den 10. mars 1849 og døpt 15. juli samme år. Han var det fjerde barnet til gårdmann Johan Hansen og konen Hellene Serine Johandatter, begge fra Eidsfjord

John Andreas ble allerede som 6 åring stilt overfor livets harde realiteter. Han måtte, sammen med faren og sine fem søsken, overvinne sorgen over at moren døde. Det er å anta at også han hadde sine plikter å utføre på gården for å ivareta stellet av 2 hester, 9 kyr, 19 sauer, 11 geiter, 1 gris og 7 reinsdyr. Ettersom tapet av moren skjedde på sommeren, ble det ekstra belastning for dem også med å skaffe vinterfor til dyrene, sørge for de 11 tønner potet som skulle tas opp, samt at brenntorvet og strølompen skulle prekeveres før vinteren. Hans to år eldre søster, Pernille ble satt til å ”styre huset” og hun måtte også stelle de to minste søsknene som bare var 1 og 3 år.

Eidsfjorden fikk ry som sildefjord allerede på 1840-tallet. Livet på og ved fjorden var preget av silda og av fisk og kval som fulgte etter. Med slike muligheter for fortjeneste like utenfor støa ble også John Andreas tidlig kjent med båten, sjøen og livet i og på havet. Faren var opptatt av at sønnene skulle lære å behandle båten og redskapene så tidlig som mulig. ”Spiskammeret” lå jo nedenfor flomålet, så det var viktig å lære det som skulle til for å hente noe derfra. I sin ungdom drev John Andreas fiske på Lofoten sammen med sin far. Han lærte å behandle årer og seilføring på fembøringingen og ta værmessige hensyn. Han lærte også å garve og berede skinn for å lage sitt eget sjøhyre. Med sin sjømannskap og dyktighet innen fiskerifaget påtok han seg - allerede som 18-åring - det ansvar og de plikter en høvedsmann hadde, både på Lofothavet og langs Finnmarkskysten. Det var vanlig skikk og en trygghet for faren i at ”høvedsmannlotten” ble holdt innen familien. Oppgaven som høvedsmann har nok bidratt til å utvikle dømmekraften, selvstendigheten og ansvarsfølelsen til gutten - han vokste bokstavelig til en bredskuldret, kraftig og høyreist mann. Men - under følelsen av at han hadde andre evner enn å slite med årene, ble han tatt opp på ”Tromsø-seminaret” (lærerskolen) i 1869. Ved opptaket på lærerskolen, går det fram av Christian Wiik’s ”Tromsø-seminarister” at det var vanlig blant ”seminaristene” å benytte navnet på hjemgården som sitt nye etternavn, og i så måte var John Andreas ikke noe unntak. I 1871 ”dimiterte” John Andreas Froskeland fra seminaret som beste elev.

Etter ”sommerferie” - som nyutdannet lærer - hjalp han til hjemme på gården, men startet samme året sin karriere som lærer. Han underviste en kort tid i Finnkroken ved Tromsøysund, inntil han begynte som annenlærer ved Vardø Almueskole. Den lønnen han mottok som lærer, var ikke tilstrekkelig til blant annet å betale husleie der han bodde som ”logerende” hos Mads Johnsen i Kristian 4. Stræde 31. For å tjene de penger som manglet, drev han fiske i ”fritiden”.

Under oppholdet i Vardø, giftet han seg med Elise Hendriette Olsdatter, datter av maler Ole Iversen og Sara Larsdatter. Men skjebnen var nok en gang hard mot John Andreas idet at han ble enkemann etter at kona døde på barselseng da datteren Elise Johanna, oppkalt etter sine foreldre, ble født. For å skjøtte sin lærerpost måtte han ha hjelp til å passe barnet og stelle huset. Augusta Birgitte, hans svigerinne, tilbød seg å ta denne oppgaven. Ettersom tiden gikk og det ikke lenger var behov for barnepass, viste han sin takknemlighet med å koste utdanning som ”småskolelærerinne” på henne. Etter endt utdanning i Trondheim, kom hun tilbake og ble senere gift med ham. Sammen fikk de barna Helga , Gudrun, John jr, Astrid og Alf .

I følge boken ”Frå amtskole til fylkesskole” ble det på et møte i Bossekopp avgjort etablering av fylkesskole i Finnmark. Den første skolen ble startet i Alta året 1876, og som bestyrer og eneste lærer, ble den 27-årige ”Hr. Seminarist John Froskeland” tilsatt. Året etter ble skolen utvidet med et fire måneders kurs for piker, da ble håndgjernings lærerinnen Caroline Dishington ansatt. To år deretter ble Ivar Vartdal ansatt som ”annenlærer”. Amtskolen med lærere ambulerte mellom Alta og Vadsø med om lag fem års mellomrom, inntil skolen ble delt med egen skoler i Alta og Vadsø.

John Andreas hadde som bestyrer også i oppgave å utarbeide forslag til timeplan for elevene -”skolen skal gi nyttige kunnskaper”. Fra årsmeldingen for Finnmark Amtskole etter første året (1876) går det tydelig fram hva han mente var nyttig. Timeplanen omfattet 2 timer ukentlig med kristendomslære, 8 timer i morsmålet, 6 timer regning og utmålslære samt en del andre fag - tilsammen 31 timer pr. uke. Han skrev nemlig årsrapport etter hvert skoleår med blant annet beskrivelse av hver elev og hvilken familie de kom fra. I tillegg til ordinær undervisning holdt han timer i sløyd, og om sommeren var det ”Lægems- og Våbenøvelser”. (Legg merke til at alminnelig verneplikt først ble innført i Finnmark i 1898.) På lærerskolen var det lagt vekt på å undervise etter ”foredrag prinsippet”. John Andreas levendegjorde sin teoretiske undervisning med å dra fram eksempler fra dagliglivet for på den måten å gjøre undervisningen mer jordnær og lettfattelig. Timeplanen gir uttrykk for at det ble stilt store krav til elevene. John Andreas stilte store krav - ikke minst til seg selv og sine barn. Han var streng og konsekvent, men pinlig nøyaktig og rettferdig. Dette kommer tydelig fram i et brev han fikk fra sin annenlærer -en jevnaldrende som han hadde arbeidet sammen med i 16 år. Brevet gir uttrykk for en aldeles rørende hengivenhet. I et brev han fikk fra sin sønn John jr, som hadde vandret til Amerika, var det ikke sønnen som skrev til den strenge og refsende faren, men det var mannen som skrev til høvdingen. Sønnen takket faren, som gjennom sitt eksempel og sterke krav hadde gitt ham den styrke og hardhet - både åndelig og kroppslig- som måtte til for å mestre de mange utfordringer han sto overfor i det nye landet.

John Andreas var helt gjennom praktisk av natur. I sin undervisning i sløyd, forklarte han blant annet hensikten med linjene på et riktig formet økseskaft. Finsnekker må man også kunne si at han var. Møblene han smykket sitt hjem ”Engeset” i Alta med, var selvlaget - av bjørk selvfølgelig. Bjørka var hans yndlings tresort både på grunn av det solide, tettvokst materialet, men også for mønsteren og ”livet” i treverket. - Selv i dag, til tross for tyskernes brenning av Finnmark under krigen, finns det fortsatt møbler laget av ham, og som er i daglig bruk. Etter hans virke i Vadsø, finns det et skap med ikke mindre enn 20 skuffer av forskjellig størrelse i, som er beregnet for å oppbevare krydder og tørre matvarer i. Skuffene er skjult bak to dører, kanskje for ikke å bære preg av butikkutstyr. Det finns også en lenestol laget av bjørk med armlener og stoppet sete. Våningshuset på ”Engeset” hadde han smykket med to dragehoder som var rettet oppover, ett i hvert røst. Disse dragehodene var laget av en eikestokk. Etter eget utsagn kunne han tillate seg slik kostbar tresort, for han brukte jo ikke tobakk.

Våningshuset på ”Engeset” var en to etasjes tømmerbygning med inngang på midten. Huset var bygget på 1700-tallet og hadde vært lensmannsbolig. John kjøpte gården etter lensmann Nordsol som døde sammen med 12 andre i ei drukningsulykke utenfor Kåfjord. De var på vei hjem fra en bryllupsseremoni i Talvik kirke. Huset hadde, blant mange rom, to store stuer. I et av hjørnene i stuen i første etasje hadde John Andreas bygd opp gulvet, trolig med tanke på å plassere et kateter der. Stuen i andre etasje, kalt ”salen”, hadde hvelvet tak under åsene. Dette var trolig også ment som klasserom, her med mulighet for utvidelse gjennom en foldedør til et mindre rom. - Hans ide og ønske var at det skulle etableres landbruksskole på gården. Han hadde dyrket opp jorda og forbedret den blant annet med egenhendig å samle innholdet under en del av utedoene i nabolaget og spredd dette på engene. Han hadde samlet og plantet forskjellige trær som vokste villig både i hagen ved siden av huset, og på et område som ei øy ute på jordet. Ettersom forholdene på gården var lagt til rette for landbruksopplæring, ble det gjennomført kurs fra september fram til sommeren. For gjennomføring av ordinær landbruksskole var det ikke elevgrunnlag nok til.

John Andreas hadde spesiell kjærlighet for hester - kanskje noe han hadde med seg hjemme fra. I den første tiden på ”Engeset” måtte han selv være hest. Det sies om ham at når potetlandet skulle pløyes, og det ikke var hest å få tak i, dro han selv plogen mens annenlæreren styrte. - At John Andreas var kraftig, ble bekreftet med at han uten vansker kunne ta 9-vågs russemelmatter i fanget og bære. Etter noen år med gårdsdrift, kjøpte han en liten rød-brun vallak fra Øst-Finnmark. Hesten, som han kalte ”Flink”, var lært opp til at når det kom kjentfolk til gårds, løftet hesten høyre forben som til håndslag - kom det fremmende, var hesten uanfektet.

Hans personlige egenskaper i kombinasjon med sine faglige ferdigheter innen forskjellige områder, gjorde at han ble valgt til de mange verv han hadde i lokalsamfunnet. Blant annet var han formann i flere byggekomitéer under sitt opphold i Vadsø, i Alta var han mange år ordfører i forstanderskapet i ”Altens Sparebank”, samt bankens revisor i en årrekke. Han var medlem av kontrollkomitéen i Alta Sparebank i 1905 – 1920 og formann i tilsynskommisjonen for elveforbygningene på Aronnes. Han var initiativtaker til stiftelsen av Finnmarks første ungdomslag -UL ”Vårbrudd”- hvor han også var valgt inn i styret.

John Andreas var høyt respektert og ansett av de fleste, ikke bare av grunner som tidligere nevnt eller på grunn av sin ranke og store bygning, men også for den medmenneskelige omtanke han viste -spesielt for de fattige og trengende. Dette kom klart til syne da han i sin argumentasjon mot ordfører Christian Heitmann og presten fikk gjennomslag for at bidraget som var bestemt av ”fattigstyret” måtte forhøyes. Bidraget var riktig utregnet i følge loven, men likevel for knapt til det mest nødvendige for livsopphold til de trengende. ”Feiden” endte med at Heitmann gråt. Blant småbrukerne i bygda var han som en dyrlege og veileder i husdyrhold. Han ga råd og veiledning i riktig stell av dyrene for blant annet for å redusere faren for jurebetennelse, for riktig foring av kyr og sauer for å unngå mangelsykdommer og hvordan innredningen i fjøset kunne være for trivsel både for eiere og dyr. Videre var han behjelpelig med ”å føre pennen” til dem som ikke var tilstrekkelig lese- eller skrivekyndige.

I bladet ”Nordkapp” som kom ut i Hammerfest, sto det i april 1916 om avslutningen av årets kurs, der skoledirektør Thomassen-Overvik holdt tale og minnet om at, den 31. mars kunne John Andreas Froskeland feire 40 års jubileum som fylkeskolebestyrer. Han sa i sin tale blant annet: ”-Den lange vei har mangen gang vært tung og slitsom, men bestyreren har arbeidet med usedvanlig flid og en lysende energi, og han kan i dag glede seg ved en elevskare spredt over det hele land, som takker ham for de skatte av kunnskap og nyttig veiledning han i så rikt mål hadde gitt. Den sed som er sådd har alt båret rik grøde.” Under festen innløp det et stort antall telegrammer - mest fra de tidligere elever- med hilsener og gode ønsker for jubilanten. - John Andreas Froskeland gikk av med pensjon i 1918

Det ble etterhvert behov for å fornye skolebygningen. Da planene om å reise nytt bygg for fylkesskolen ikke førte fram, tilbød John Andreas fylket å overta ”Engeset” for 40.000 kroner. Han hadde bygd gården fra nytt av, med uthus og i 1903 bygde han nytt, og et heller stort våningshus. Fylket var interessert, men på grunn av vanskelige tider, ble det søkt om lokal støtte til kjøpet - John Andreas ga 5.000 kroner. (Hans årslønn i 1913 var 1.600 kroner)

I 1921 ble John Andreas første gang rammet av slag. Flere slag rammet ham i årene som fulgte og han mistet helt talevnen og ble totalt sengeliggende. Det måtte til 3 pleiere samtidig for å stelle den store og tunge mannen. Sofie -en av pleierne- lovte seg selv at hun ikke skulle gifte seg før han var død. John Andreas Froskeland sovnet stille inn natt til fredag 9. oktober 1925, 76 1/2 år gammel. Hesten ”Flink” gjorde sin siste tjeneste for sin herre og venn med å bringe ham til sitt endelige hvilested.

Kristofer Sætrum sa blant annet i sin minnetale disse meget vakre ord: ”Han var en dyktig lærer, og stor er den ungeflokk -i alt omkring 1600- som i disse 42 år har besøk skolen. Hans elever ikke alene respekterte ham, men var glad i ham. De beundret hans store kraftige og mandige skikkelse, hans helstøpte personlighet og den makt og myndighet han i all sin ferd viste.” Han sa videre: ”Det blir sagt at Finnmark Amtsskole har satt sitt preg på Finnmark, og der var ikke liten sannhet i det. For den dag i dag sitter der rundt i Finnmark menn i betydelige stillinger - som forretnings- eller bestillingsmenn - som har fått sin utdannelse hos Froskeland og delvis skylder ham for at de er blitt det de nu er.”

John Andreas Froskeland ble tildelt ”Borgerdådsmedaljen i sølv” for sitt lange og gagnlige arbeid i skolens og samfunnets tjeneste. Tidligere elever avduket 30. oktober 1938 en minnebauta i granitt over ham ved hans grav ved kirken i Bossekop.

Kilder: ”Frå Amtsskole til Folkehøgskole. 75-årskrift for fylkesskolen i Noreg”. Bind II (1954). Svein H. Sørensen (1996): ”Til bedste for Finnmarkens ungdom” Christian Wiik (1948): ”Tromsø-seminarister 1829 – 1879” Helge Dahl (1976): ”Tromsø offentlige lærerskole i 150 år- 1826-1976” Bladet ”Nordkapp” utgitt den 9. og 20. oktober 1925 Mikrofilm NT-85, Kirkebøker for Hadsel 1849 - 1869 Folketelling for Hadsel 1865 Folketelling for Vardø 1865 og 1875 Folketelling for Vadsø 1900 Lydkassett: Foredrag av Paul Kjelsberg, ifm 100-årsjubileet for folkehøgskolene i Finnmark Samtale med og brev fra Olaf Johansen, Alta Samtale med og brev fra Astrid Kjelsberg, Alta Samtale med Bjarne Ryeng, Pasvikdalen Samtale med Karstein Joakimsen, Hadsel 
Froskeland, John Andreas Johansen (I5431)
 
20166 Øen (g.nr.45), L.nr.101, Bruk 1 Vagstad, Endre Jonson (I67924)
 
20167 Øen (g.nr.45), L.nr.102a, Bruk 5 fra 1830 Fra Hovland, ytre Haugland, Hans Olson (I48804)
 
20168 ØKom til Norge rundt aXr 1500. Han var falkefanger hos kong Frederik II av Danmark/Norge. Derav navnet FALKENER. Senere borgermester i Trondheim. Det sies at han ble 120 aXr.
Borgemester i Trondhjem (? ca 1595). Hans sønnedatter, Margrete Petersdatter, var gift med lagmann i Trondhjem og Jemtland, Jacob Pedersøn (? 1633). De hadde 14 barn og en tallrik etterslekt som for en stor del fører navnet Falcheller Falck. Den mest utbredte gren utgaXr fra sogneprest i Hemne, Melchior Jacobsøn (ca 1590-1639). Litt.: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (1962). 
Falchener, Adrian Rochertsen (I90360)
 
20169 Øllegaard Hartvigsdatter er nevnt som fadder ved dåp av Hartvig Christensen Hveding

Hartvig Cristensen Hveding - Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen». 
Hartvigsdatter, Øllegaard (I49447)
 
20170 ØMerknad fra kirkeboken ved død ...Holdet Liig Prædicken ower disse eftter
skrevne... døde Søndagen eftter Kyndelmis om morgenen. 
Haugo, Ingebjørg Johsdotter (I84605)
 
20171 ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene. 
Dass, Petter Peiterssøn (I47979)
 
20172 Øvre Voll Rumohr Wangensteen Leyrdal, Petter Rumohr Jonassen (I20727)
 
20173 Øvre Voll Leyrdal, Maren Persdtr (I36707)
 

      «Forrige «1 ... 400 401 402 403 404